Jesus og multikulturalismen

Jeg vet ikke om ordet "multikulturell" ble brukt på Jesu tid, heller ikke er jeg sikker på at jeg fullt ut kan begripe alle de bibelske tekstenes beskrivelse av kulturen og hvordan menneskene tenkte og levde sine daglige liv på den tiden.

Avstanden til vår tid er så formidabel at jeg tenker at menneskets opplevelse av hvordan livene leves har endret seg så mye at enhver bibelleser bør stille seg seg selv spørsmålet;

Forstår jeg det jeg leser?

Når jeg leser tekstene fra evangeliene har det undret meg hva det var ved Jesus som gjorde at så mange i hans samtid lot seg provosere så sterkt av ham. Det kan virke som selv hans nærmeste lot seg provosere, antakelig var det sånn at hans søsken tok avstand fra ham, og selv disiplene forstod ham ikke fult ut.

Fortellingen om hans møte med en samaritansk kvinne (palestiner?) i Johannes evangelium kap 4 er et godt eksempel på hans multikulturelle holdning. Samaritanere var ikke blant dem jødene nedlot seg til å snakke med, men Jesus ikke bare snakket til henne, han ble i følge teksten hennes nære fortrolige og de fikk en dyp relasjon. Ikke vet jeg om disiplene etterpå denne hendelsen endret sin holdning til samaritanere flest, mye kan tyde på at det ennå måtte gå en stund før de forstod at alle mennesker har samme verdi og er like innfor Gud. Spennende er det at dette kapitlet i bibelen avsluttes med at Jesus møter en kongelig embetsmann i nød, og Jesus møter denne mannen på sammen måte, og forandrer omstendighetene i denne mannens liv.

Det vil føre for langt dersom jeg skal fortsette å nevne eksempler på Jesu multikulturalisme, jeg vil bare kort oppsummere at slik jeg leser tekstene lot han seg ikke styre inn inn i vedtatte normer eller hva som var akseptert atferd for hvem man snakket med. Denne mannen åt og drakk sammen med folk fra alle samfunnets klasser og stammer. Dette ser ut til å ha provosert hans samtid så sterkt at han endte sine dager naglet til et kors.

Siden ser vi at på pinsedagen ble budskapet om ham presentert i multiradikalismens ånd. Det som skjedde var at budskapet ble formildlet slik at folk av alle folkeslag forstod det, og i tiden etterpå skulle dette budskapet formidles til alle folk og nasjoner. Gud gjør ikke forskjell på folk, forkynte Paulus.

Og siden da har bibeltroende sendt misjonærer til fremmede kulturer for å fortelle om den multikulturelle mannen som ved troen kan endre måten å tenke og å leve på både i eget og andres liv. Og essensen i budskapet er Guds kjærlighet til alle mennesker. Men når de fremmede kulturene kommer til dem som har mottatt verdens mest inkluderende og forvandlende budskapet, er det ikke kjærligheten som er det mest påfallende hos de bibeltroende, men frykten.

Står det ikke skrevet at kjærligheten driver frykten ut?

For meg er det underlig å obsevere at mange bibellesere er så sterke motstandere av multikulturelle samfunn, og jeg undrer meg over om de har forstått den boken de selv leser?