Roy Vega

59    468

Er vi snart alle høyreekstremister?

I et farlig innsnevret toleransebegrep i forhold til det frie ord - i møte med vår hjemlig, ideologisk ladede multikultur-doktrine, minner det utvidede ekstremist-bergep klart om totalitær og doktrinær toleranse.

Publisert: 20. apr 2012 / 4254 visninger.

I en tid da "holdninger" bak ideologier er i skuddet, lar jeg dette bilde av Norges medieguru, professor Sigurd Allern, stå som eksempel. Bildet er tatt i 1975, da Sigurd Allern som AKP-leder drev skyteøvelser sammen med sine partikamerater i dype norske skoger og i lukkede leire i Midtøsten. Man hadde et forpliktende manifest - for væpna revolusjon.

Noen har i kjølvannet av Breivik-saken tilranet seg mye definisjonsmakt i en eiendommelig medie-tid. Midt oppe i Breivik-saken kjøres en ny runde med assosiasjons-teknikker og begrepsbruk som gjør toneangivende deler av den politiske opposisjonen i Norge til høyreekstremister på løpende bånd. Jo mer skolert du er til å stille saklige, kritiske spørsmål, jo større er faren for at du med ett befinner deg i nedslagsfeltet for den politiske kampanjen som nå pågår for å bane ytterligere vei for ideologier som strever med overlevelse etter Berlinmurens fall og Pol Pots død.

Nå er med ett en hel serie meninger gjort direkte illegitime, langt ut over det som har med rasisme å gjøre. Og dette gjelder særlig de mer ideologisk bevisste delene av opposisjonen, og kanskje spesielt bloggerne som er spesielt utsatte - fordi de ikke har noe stort politisk apparat å støtte seg på, annet enn folket selv.

Regjeringens multikultur-doktrine, slik den nå slynges ut, ferdig pakket - med rå definisjonmakt også gjennom kirkens organisasjoner –minner stadig sterkere om en politisk makerade for å videreføre en noe revidert, men forslitt ideologi som kom i klem under Berlinmuren i 1989.Jeg mener å se en doktrinær variabel med sterke islett fra Marx, opplysningstidens Jean Jaques Rousseau og den franske humanisten Jean Bodin oppe i dette. Rousseau er lånt inn, fordi han pekte på at individets uavhengighet og samfunnet krav skal forenes i en prosess der individet har å underordne seg samfunnets fellesvilje. Omsatt i politisk praksis blir dette komplisert, da det avhenger så radikalt av den til enhver tids eksisterende statsmakt, foran et mer eller mindre sterkt statsbærende parti - som i Norge.

Vi finner igjen den totalitære toleransen hos Hegel, his keisere i Tyskland, i nasjonalsosialismen (nazismen) og enda mer eksplisitt hos Marx, Lenin og Stalin. Det er nok helst de siste som bærer inn ekko bak Arbeiderpartiet i Norge, i ideologisk, historisk modus.

Men hvordan uttrykke dette uten å bli gjort til en potensiell massemorder i en nyfortolkning av fenomenet «holdninger» - i våre medier?Jeg ser den ene etter den andre fra den ytterste, politiske venstreside i Norge tramper fra studio til studio og blir til eksperter i våre medier. Og de sier alle det samme, de utvider fortolkningsrammen om det som er "ekstremisme", som gjennom sinnrik assosiasjons-psykologi og retorikk blir klebret til fellestrekk med en massemorder. At denne oppstillingen savner enhver logisk substans er underordnet. Vi som befinner oss i nedslagsfeltet for NRK-eksperter som Lars Gule har intet mikrofonstativ å svare med. Annet gjennom neste blogg-artikkel om det kniper.

I sin konsekvens er det nemlig i ferd med å bli illegitimt å advare mot en tilsynelatende verdinøytal multikultur-doktrine som nå lanseres like massivt som kynisk, på alle nivå gjennom byråkratiet og ut til folk. Myten om nøytalitet i dette bildet er egentlig litt skummel isolert sett, all den tid det faktisk dreier seg om en ideologi. Som man på død og liv ikke vil diskutere! Kritikere blir nesten uten unntak forsøkt stemplet som ekstremister, og nå sannelig beslektet med en massemorder som sitter på tiltalebenken i Oslo! Igjen: Dette er i sannhet en doktrine som klart ligger innenfor det som heter totalitær toleranse i etikken.

Breivik representerer det stikk motsatte av alt det kristendommen og fundamentale vestlige verdier representerer, og som faktisk går som levedyktig livsnerve i vår kulturhistorie, men hva gjør vel det når terroristen og hans gjerninge rkan brukes mot den store andelen av folk som nå setter stadig mer synlige spørsmål ved multikulturalismen som også frontes doktrinært i samfunnet vårt? Av opphavsmenn som er ansiktsløse, og som slett ikke vil diskutere noe som helst. Man introduserer en ny form for logikk der Arbeiderpartiet kan prise seg lykkelig over at terroristen ikke var medlem av dette partiet, eller hadde blogget på partiets websider. Da hadde alle i Arbeiderpartiet i dag formodentlig vært gjort til potensielle massemordere med slektsskap til tankegodset hos terroristen? Eller hva med AKP og SV unde de samme røde fanene?

Mulitkultur-doktrinen som retorisk slegge?

Det hele pakkes inn som en kompakt, politisk formel – landet med betydelig definisjonsmakt , med røtter i en noe forslitt kritisk samfunnsteori fra tider da Arbeiderpartiets ideologiske føringer var mer uttalte, oppriktige og salgbare for arbeidere som ikke var spesielt pene i tøyet. De hadde rett og slett Arbeiderpartiet som sitt parti.

Men etter hvert som tiden går oppstår et ideologisk kompleks: I land etter land har marxismen blitt avslørt som en eneste stor maskerade, der folk stadig ble mer kneblet under et statsbærende parti, et statsmerke og en doktrinær ideologi som ikke gav særlig aksept og toleranse for politisk opposisjon med alternative opplegg for samfunnsstyring. I sin nasjonalsosialistiske variant ble det hele enda mer plumpt og menneskefientlig, stadig under en sterk stat, ettpartisystem, jødehat og så videre. Slik er den internasjonale sosialismen og den nasjonale sosialismen beslektet, ikke minst dersom vi ser dette som variabler i en totalitær familie, som nå har fått et tilskudd gjennom islamistiske kalifat-doktriner.

Marx falmet - kritisk behov for fornyelse

Marx, Lenin og Stalin kom liksom litt bakpå i historien, men idealene og oppskriften levde videre som en slags religion, men tempoet og formen ble mer avdempet, om ikke annet så for å få de store masser med seg. Hele tiden med planøkonomien, kollektivet, sosialdarwinismen og kulturmarxismen voksende ut av støvet etter Berlinmurens fall - en fornyet kulturmarxisme med ekko til Franfurterskolen i politisk maskerade bak multikultur-begrepet ble bekvemt. Jeg er blant dem som tviler sterkt på at dette ideologiske innsalget aldri ville gitt fotfeste i et nytt årtusen om det ikke hadde vært for de store doser likegyldighet og historieløshet som ligger i befolkningen, i kombinasjon med en direkte skummel naivitet. Det siste er trolig en funksjon av det første.

Den tilsynelatende nøytrale og gudløse Stat lar seg kjøre ut et godt stykke merket «multikulturalisme», fordi det gudløse i et startpunkt parerer liberalkonservative som lever i den tro at hver mann og kvinne kan ha sin gud og sin tro bak hver en vegg, hulpet av universelle menneskerettigheter – dog hempet ned fra et nærmest intergalaktisk NGO-apparat  (egentlig i maktpolitisk perspektiv håndplukket fra Arbeiderpartiets hjemlige stjernehimmel), som lynder så fjongt og uskyldig om du ikke tenker samtidig som du hører det. «Humanisme» heter det. Hvem kan være i mot det? Men denne er aldri nøytral! Det er og blir en ren mye.

Hitlers arkitekter bak Holocaust oppfant gasskamrene for å skåne sine soldater fra den brutale opplevelsen det var å skyte en og en med nakkeskudd! Altså et humanistisk streif, som riktignok ikke gjaldt ofrene, men likevel. Jeg nevner det også for å minne om at alle de tusener som direkte og indirekte var engasjerte for å effektuere Holocaust var skoleflinke fagekseperter, som arbeidet med den aller største presisjon. Helt til oppgaven var fullført. Soldatene hadde slagordet “Gud med oss” på beltespenna. I forlengelsen av dette er det også viktig å ha en kritisk tilnærming til tilstanden fred. Det var enorme mengder fred i tyske konsentrasjonsleire og nesten helt tilsvarende leire i det russiske Gulag-systemet, der et sted mellom 20 og 80 millioner mennsker mistet livet, uten at det synes røre noen som helst i landet vårt. Det bare ble slik. 

Et alt - og et ingenting!

En glemmer så lett formidlingsperspektivet der du og jeg skal snu oss til oppvoksende slekter med en alt – som er et ingenting. Derfor er RLE-faget i norsk skole så innhult. Kjære medmenneske, er det virkelig dette – ingenting - våre barn behøver i dag? Siden vår kulturhistorie er så spekket med veimerker og fotavtrykk fra kristendommen, med så mange salmer og sanger vi har sammen, har arbeidet med å fjerne slike veimerker forlengst begynt, elegant turnert gjennom semiotiske evolusjoner som multikultur og nå «interreligiøs dialog». Eller som en funksjon av «integrering» av innvandrere, mens det egentlig er plassering. «Dialog» er nå et begrep som kommer allerede på innpust etter at multikulturen er tatt kledelig med, sammen med en grenseløs toleranse, for tiden aller mest for det muslimske brorskap i Egypt nå om dagen; men dog aldri for Israel der det bor så mange jøder? Israel er det landet i verden som er eksplisitt mest kritisert av våre biskoper de senere år, ofte samkjørt med store internasjonale kampanjer.

Nå har det pågått regulær menneskeslakting i Syria i akkurat ett år, uten at våre biskoper har gitt lyd. Da var alt så mye verre med Israel, må vite. Skal vi fortsette og lytte til slike veiledere, eller skal vi rett og slett sette Hans Nielsen Hauge i full resirkulasjon? Jeg er etter hvert blant dem som tror langt mer på Hauge enn på biskopene, også når de i sin stadig mer sekulariserte hverdag fronter Stiklestad som multikulturelt senter, med Trondheim som politisk gravitasjonsfelt.

Den store gode Stat?

Hvem har bestemt at vi hele tiden må ha tro på den store, gode Stat under det ene store statsbærende partiet – som lenge har forsynt arbeidere og arbeiderbevegelsen (fellesbetegnelse på Arbeiderpartiet og LO) med postulater om enhet og om lojalitet til partiet og altså denne ene bevegelsen, mot det ene målet drappert under faner med blodets farge. «Bevegelse» - mot hva? Vel, fremover må vi forutsette, der staten stadig fikk og får mer makt, der byråkratiet, sentraliseringen, urbaniseringen og den doktrinære ensretting av holdninger og folk – stadig blir det som vokser seg stort, der nasjonalstaten og den nasjonale identiteten har en klar underordnet betydning i det internasjonale, sosialistiske bildet, tidvis masker som «globalisme» der det passer å blende av for kritiske blikk fra de liberalkonservative. Den uttalte fienden har vært kapitalismen, eller rettere: Tilstanden som ligger bak kapitalismebegrepet er prinsippet om grunnleggende, privat eiendomsrett, koblet – i denne forståelsesrammen - mot demokratiet som system. Det siste representerer egentlig de klart mest betenkelige sider ved Arbeiderpartiets ideer og ideologiske tradisjon. En er ikke helt klar på demokratiet som system, som preferanse betraktet – i sin egen støpeform. Og det er en rekke utviklingstrekk i vårt eget samfunn som bekrefter den ekle egenskapen om å kveste demokratiet. Statskringkastingen NRK har i dag mer enn 3500 (stats)ansatte, opprettholdt gjennom tvungen avgift. Som system og etermedia betraktet er dette en anakronisme, og det blir slett ikke bedre av at det etableres «Norgespakker» og annet ekskluderende teknokrati rundt dette som fanger opp konkurrenten TV2 i kartell-lignende settinger, og sannelig fortsatt med en inngått Arbeiderparti-mann på toppen der også. Stiller du med en ny TV-stasjon i Norge, så vit at du avkreves over 12 millioner kroner for å komme med i den forgjettede «Norgespakken» fra første dag. Det har kartellet bestemt, under Statens merke og NRKs hegemoni.

I det ideologiske bunnpanna ligger postulater om at proletarer i alle land som skulle forenes i det overklassen endelig var nedkjempet, inn i en ny grenseløs ateistisk stat, i et diktatur - og i en uhyre ensrettet tilværelse, i en kontekst der elver av blod ikke lå som et spesielt moralsk forkastelig resultat; langt mindre konsentrasjonsleire på rekke og rad der sosialismen var mer rendyrket i møte med annerledes tenkende.

Altså: Det dreier seg om en sterkt doktrinær ideologi, der den er og var i virkelig prosess. Man tåler ikke opponenter. Det er dens kjennetegn. Og i sine tydeligste og mest rendyrkede former stod man igjen med diktaturets proletariat, og ikke omvendt – slik teoriene til Marx, Engels, Lenin og Stalin så elegant skapte sitt politiske bedrag, sitt utopia, der mer enn 100 millioner mennesker mistet livet under de røde fanene. De har «Internasjonalen» som nasjonalsang. Deres tro er i bokstavelig grenseløs, med sterke innslag av religiøsitet. Og den er doktrinær. Nå merker vi den totalitære toleransen introdusert gjennom sentrale medier. Jeg lar bildet av medie-professor Sigurd Allern stå som et eksempel på selve rotfestet i denne tradisjonen.

Jeg advarer på det sterkeste mot å utnytte 22. juli-tragedien og Breivik-saken forøvrig til å kneble politisk opposisjon i Norge. Det er entydige tegn på en regulær politisk kampanje fra den samme politiske venstresiden som langt på vei har lykkes i å introdusere en multikultur-doktrine under statens merke i dette landet. Etter at Arbeiderpartiet nesten gikk tom for ideologi i en ny tid, har mer stringente ideologiske kannestøpere fra den politiske venstresiden igjen kjent sin besøkelsestid. Ut gikk Martin Kolberg og inn kom Raymond Johansen som generalsekretær, nå i fusjon med ytterste venstre. Nå har vi symtomatisk nok ikke noe som kalles venstreekstremister lenger. Det er vel fordi de kaller seg journalister, redaktører, medie-professorer og forlagssjefer?

Roy Vega

20. april 2012

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Men kjære deg!

Publisert over 5 år siden

Roy Vega skrev :

 

Regjeringens multikultur-doktrine, slik den nå slynges ut, ferdig pakket - med rå definisjonmakt også gjennom kirkens organisasjoner –minner stadig sterkere om en politisk makerade for å videreføre en noe revidert, men forslitt ideologi som kom i klem under Berlinmuren i 1989.Jeg mener å se en doktrinær variabel med sterke islett fra Marx, opplysningstidens Jean Jaques Rousseau og den franske humanisten Jean Bodin oppe i dette. Rousseau er lånt inn, fordi han pekte på at individets uavhengighet og samfunnet krav skal forenes i en prosess der individet har å underordne segsamfunnets fellesvilje. Omsatt i politisk praksis blir dette komplisert, da det avhenger så radikalt av den til enhver tids eksisterende statsmakt, foran et mer eller mindre sterkt statsbærende parti - som i Norge.

 

Men kjære deg Vega du har jo mye til felles med disse karakterene. De var jo alle Romantikere, du er også Romantiker, nasjonal-romantiker.

Svar
Kommentar #2

Oddbjørn Johannessen

146 innlegg  12078 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Roy Vega. Gå til den siterte teksten.

Det er entydige tegn på en regulær politisk kampanje fra den samme politiske venstresiden som langt på vei har lykkes i å introdusere en multikultur-doktrine under statens merke i dette landet. Etter at Arbeiderpartiet nesten gikk tom for ideologi i en ny tid, har mer stringente ideologiske kannestøpere fra den politiske venstresiden igjen kjent sin besøkelsestid. Ut gikk Martin Kolberg og inn kom Raymond Johansen som generalsekretær, nå i fusjon med ytterste venstre. Nå har vi symtomatisk nok ikke noe som kalles venstreekstremister lenger. Det er vel fordi de kaller seg journalister, redaktører, medie-professorer og forlagssjefer?

Kanskje vi kan lese disse bevingede ord fra Vega som et utslag av "PK-fobi"?

Svar
Kommentar #3

Tove S. J Magnussen

478 innlegg  1913 kommentarer

Ideologi eller sinnssykdom?

Publisert over 5 år siden

De gamle personlighetstrekkene som psykopaten står for holder ikke når man skal beskrive A Be Br; Infantil, spaltet, avflatet følelsesliv, manglende empati, narsissistisk, voldelig og kriminell.

Denne rettsaken er som å lese psykiatriske lærebøker fra 1970- tallet. De udiagnostiserte uoppdage, isolerte og skjulte menneskene man fant innesperret på gårder, blant dyrene.

Mennesker som ingen hadde våget og "vise" frem til legen.

Det går ikke an, og det er heller ikke fornuftig å ta slike beskrivelser innover seg. Man må ta avstand til ham og det han sier. Han er ikke fra vår virkelighet. 

Er person som har fått utvikle seg uhemmet, uten innblandinger fra helsevesenet.

Å gi ham en sykelig rolle, er viktig for fremtiden. Ondskap er sykdomsfremkallende.

Take care.

Klem Tove S

Svar
Kommentar #4

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Roy Vega. Gå til den siterte teksten.

Nå har vi symtomatisk nok ikke noe som kalles venstreekstremister lenger. Det er vel fordi de kaller seg journalister, redaktører, medie-professorer og forlagssjefer?

Jeg vet du har mange i befolkningen med deg i denne oppfatningen, men de fleste kvier seg nok for å si det høyt. Da beskyldes man raskt for å fare med konspirasjonsteorier. Personlig finner jeg det skremmende at det drives såpass lav grad av virkelig undersøkende journalistikk og at de som prøver seg, ofte får problemer i ettertid.

Når man så tenker videre - på hvem som influeres mest av disse som nå utgjør venstreekstremistene, så blir jo nettverket ganske omfattende. Og det er slett ikke vanskelig å forstå at mange ikke slipper til med sine meninger. For de som styrer hva som skal opp og frem, velger selvsagt folk med "de rette meningene". Dette preger også skolevesenet i høyeste grad. Mange studenter gir uttrykk for at de ikke føler seg frie til å uttrykke motstand mot det som regnes som allment akseptert. Det kan influere på deres karakterer, som igjen enten stenger eller åpner arbedsmarkedet.

Svar
Kommentar #5

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Snart ?

Publisert over 5 år siden

Snart høyreekstremister ? Men kjære Roy Vega, jeg har lenge ansett deg som en.

Svar
Kommentar #6

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Godt mulig

Publisert over 5 år siden

For de fleste som betegnes som høyreekstreme er stort sett innholdsløse i den forstand at de mener mye om de de ser som motstandere men ellers gir de veldig lite konkret når det kommer til alternativer eller ideologisk tankegods.

Selv Anders ideologi består mest av mot det som er og for noe annet men stort sett uten særlig mange løsninger på hvordan etablere dette andre.

Det eneste som har endret seg siden Anders gjerninger er at man ikke like lett slipper unna med klagingen og sytingen. Man blir i større grad konfrontert med sine meninger og bedt om å forklare hvordan man ser sitt syn gjennomført og hva det innebærer.

Jeg har lest noen innlegg trådstarter har skrevet og så langt har jeg ikke funnet noe konkret å debattere om jeg da ikke ønsker å gå inn i trådstarters virklighetsoppfattning som nok ligger langt unna min egen.

Klaging og syting over at man ikke blir hørt, sett, tatt på alvor eller hva det nå skulle være er så sin sak, det gjelder vel for de fleste av oss som ikke har jobb som rikssynsere eller ordskiftere i det offentlige.

Dog kan jeg forstå at enkelte finner det utidig at ikke hele landet stopper opp og lytter når de åpner munnen eller kaster seg over tastaturet, men det må man nok rett og slett lære seg å leve med om man da ikke trives i rollen som den misoppfattede som har kapasitet til å redde verden om noen bare lyttet.

Svar
Kommentar #7

Toril Søland

109 innlegg  1428 kommentarer

Ja, selv

Publisert over 5 år siden
Roy Vega. Gå til den siterte teksten.

Den uttalte fienden har vært kapitalismen, eller rettere: Tilstanden som ligger bak kapitalismebegrepet er prinsippet om grunnleggende, privat eiendomsrett, koblet – i denne forståelsesrammen - mot demokratiet som system.

Jeg setter stor pris på dine kunnskapsrike innlegg! Og jeg deler mange av dine analyser, men i akkurat dette punktet syns jeg du definerer kapitalisme noe ensidig.

Jeg tror jeg har sagt det før, men altså: antagelsen av EU innebar å innføre den form for kapitalisme som råder der.

Dette har Arbeiderpartiet gått i spissen for å melde oss inn i. Da det ikke gikk, koblet de oss likevel til "de fire friheter", ved Gro den gangen.

Men før det het det Fellesmarkedet. Og det var nettopp det det var! Et felles marked.

Husker Trygve Bratteli snakket varmt for dette markedet. Han sa riktignok ikke at det var vi som kom til å bli kjøpere i dette markedet, vi hadde ikke stort å selge selv, og nå har vi nesten ikke vareproduserende industri igjen.

EU er Fagforeningenes marked! Når det produserers noe, er man avhengi av at noen kjøper.

Kull og stålunionen var det som så dette og som skapte og tok makten i fellesmarkedet.

De har igjen inngått avtaler med multinasjonale selskaper om å tilrettelegge forholdene for dem.

Denne siden av historien bør også høyrefolk kunne snakke om.

I Eu og EØS er selv de røde blitt blå.

Svar
Kommentar #8

Roy Vega

59 innlegg  468 kommentarer

Kapitalismen refortolkes inn i et konfliktbilde

Publisert over 5 år siden
Toril Søland. Gå til den siterte teksten.

Jeg setter stor pris på dine kunnskapsrike innlegg! Og jeg deler mange av dine analyser, men i akkurat dette punktet syns jeg du definerer kapitalisme noe ensidig.

Kapitalisme-begrepet har en primær definisjon forbundet med et økonomisk system som baseres på privat eiendomsrett over produksjonsmidlene, og tilstreber rasjonell produksjon basert på tilgang av kapital.

Teoretikere i dette bildet er bl.a. John Stuart Mill, Thomas Robert Malthus, Adam Smith og David Richardo.

EU er et vestlig samarbeidsorgan, primært for å redusere tollsatser og tilsvarende barrierer over landegrensene, men etter hvert utviklet til en svulstig ide om en føderasjon som er uhistorisk og som nok vil bli betydelig revidert i årene som kommer. Den økonomiske krisen var en vekker, for bl.a. Tyskland. (NB: EU er ikke synonymt med kapitalisme).

Men i Arbeiderpartiets ideologiske kampanjer er kapitalismen som tilstand ofte fortolket mer vidt, slik at begrepet også favner demokratiet som system, i nyere tid - dog mer maskert. Arbeiderpartiets ideologi og historikk har et anstrengt forhold til demokratiet, da den tidligere syndikalisme (fagforeningsmakt) som marxisten Benito Mussolini også favoriserte sterkt - før han gikk av som redaktør i en sosialistisk avis i Italia og ble fascist på heltid, - forvitret. Det dreier seg om kontinuerlig vekst i Statens makt, primært under ett statsbærende parti som favoriserer dette over et voksende byråkrati/maktapparat. Så langt mulig søker man også å få bukt med media, direkte eller indirekte. (Jfr. dagens Russland).

Nå har jeg kritisert Arbeiderpartiet sterkt, og det er ikke helt rettferdig rent historisk, da det alltid har vært en gruppe i Arbeiderpartiet i etterkrigstiden som har stått klippefast på demokratiets grunn, og motarbeidet alle autoritære krefter som har vært riddere av den rene sosialistiske ideologi om den store sterke stat. Det er m.a.o flere nyanser i dette bildet dersom vi ser bakover. Men i dag har følgende situasjon oppstått:

Arbeiderpartiets venstreside vokste seg stor, og med Gro Harlem Brundtlandt som en overgangsfigur kom NATO-motstandere som Thorbjørn Jagland, Sissel Rønbeck, Godal, Jens Stoltenberg, Bjørn Tore Godal og flere andre inn i dominerende posisjoner gjennom 1990-årene. Einar Førde rakk å bidra på det ideologiske feltet, og man forstod at det å holde de røde fanene for høyt hevet ikke lenger var salgbart etter Berlinmurens fall. Først ble det hempet inn miljø-metaforer og stimulert til rødgrønne-allianser (speiler seg i en hel serie internasjonale NGO-kampanjer fra ca. 1995).

Så kom multikultur-doktrinen opp som en beleielig metafor og som retorisk hjelpemiddel i en maskerade for å videreføre Arbeiderpartiets stadig mer slitne ideologi, i elendighetsperspektiv under stadig mangel på gode eksempler fra verden der ute.

Gjennom begrep som "globalisme", "internasjonal solidaritet", "inkludering", "kulturelt mangfold", "fargerikt fellesskap" og stadig mer eksplisitt - multikultur, hadde man endelig et konkret redskap (en hel begrepsverden) egnet til å angripe det man betraktet som reaksjonær og konservativ ideologi knyttet til kristendommen og dens plass i kultur og historie. Lojalitetsrekkene i våre medier er så eiendommelig at det knapt lar beskrive. Vi kan bare konstatere at dagens medier ikke gjør jobben sin i forhold til maktfyrstene.

Idenitietsmerker, utdanning, kirke og alle nasjonale symboler kunne nå tones kraftig ned, under henvisning til den forgjettede "multikultur". Så slapp man å fortelle at det egentlig dreier seg om å fortsette der Arbeiderpartiet slapp for få år siden, for å redusere kristendommen der det er mulig. Så grenseløst naivt og historieløst dette landet er, ble kirkens organisasjoner et nytt aktivum. Gjennom en målstyrt sekulariseringsprosess brukes strategisk utvalgte bispeseter som brekkstang for å introdusere multikultur og "interreligiøs dialog". Dette ble dobbelt kraftfullt fordi en konsekvent omgår folkevaqlgte organer. Altså: Her introduseres en ny ideologi uten at det realitetsprøves eller drøftes i åpne fora eller i de politiske partiene. Fordi man er for naiv, og kanskje føler at det er en belstning å utfordre multikultur-begrepet fordi det er så nært beslektet med integreringsspørsmål og innvandringspolitikk generelt. Og from, underdanig og vaffelspisende kristen som man er - dropper man like gjerne ut, og overlater til andre å kjøre løpet. Ikke sant?

Selv på Stiklestad er man nå kommet langt i å institusjonalisere stedet som internasjonalt, multikulturelt senter. Om det er aldri så umusikalsk ser vi hvordan kristne sitter og trykker, uten å gi lyd. Ikke en eneste journlist har stilt ett kritisk spørsmål til maktens fyrster i sakens anledning, og saken har rullet i media jevnt siden i fjor sommer. Det samme gjelder de meget konkrete utkastene til grunnlovsendringer som behandles i Stortinget 21. mai. Er dette også helt likegyldig? Hvor er konsekvensanalysene? Hvor er prinsippdebattene. Igjen: Biskopene svikter! De kristne svikter. Hva ville Hans Nielsen Hauge ha gjort? Ville han si: "Fortsett å sov"?

Roy V


Svar
Kommentar #9

Toril Søland

109 innlegg  1428 kommentarer

Dette lyder kjent

Publisert over 5 år siden
Roy Vega. Gå til den siterte teksten.

Her introduseres en ny ideologi uten at det realitetsprøves eller drøftes i åpne fora eller i de politiske partiene.

Nettopp dette er stratgien!

Jeg så den første gangen tidlig på 70 tallet i håndteringen av den første arbeidsinnvandringen.

Alle fagforeninger nektet å ta det opp, alle demokratiske organer lukket seg, og selv saker på storinget som angikk fremmedarbeideren var notert som "ikke behandlet"

De debattene Ragnar Kvam etterlyste den gangen, ble konsekvent nedkjempet med beskyldningen: Er du rasist?

Tåpelig og effektivt!

EU er et slikt forsøk på en langsiktig støpeform for de sentrale verdiene i "internasjonalen".

Når du viser til:

"Det dreier seg om kontinuerlig vekst i Statens makt, primært under ett statsbærende parti som favoriserer dette over et voksende byråkrati/maktapparat."

så vil jeg spør deg om dette:

Statens makt? Staten er visket ut til å være deladministrasjon i Eus fellesskap, og dens makt ligger i EUs gigantiske byråkrati.

Dette er samme prinsipp som du nevner, men med internasjonale organer istedenfor statlige. 

Vi har i vår langtidspolitikk tilrettelagt for Internasjonalens visjoner.

Demokratiske prosesser er nå blitt ledelse:

En høringsmodell hvor alle kan komme til ordet, men siste avgjørelse ligger hos ledelsen!

Man ser dette eksemplarisk gjennomført av f. eks Jonas Gar Støre i "Europautredningen". På det nettstedet kan man følge alle de avholdte debattene gjennom et år, som munner opp i en offentlig utredning. Man henter inn alle forestillinger i en uforpliktende debatt, og har dermed alle muligheter til å forme utredningen i etterkant.

Sikrere resultat, raskere, enklere og mindre turbulent enn når man følger demokratiske prosesser, og svært likt demokratiet, bare at folket nå har uttalelsesrett og ikke reell politisk makt.

Så spørs det hvem lederne er, de som har den reelle makten.

I EU kan det se ut som om det er statene,  på overflaten.

Men de grunnleggende traktatene har "kull-og stålunionens" merke. Det er derfra arkitektene kommer og går, det er fra denne esse paragrafene smies til byråkratenes mange lenker.

Deres geniale markedsplan lenker både høyre og venstre.

Ved desinformasjon og propagandalignende forenklinger av nyhetssaker, er langsiktige endringer en sakte tilvenning slik at man ikke skal legge merke til endringene før de er på plass!

Og da kan det med rett hevdes at: Dette er ikke noe nytt, underforstått: hvorfor har dere ikke protestert før, nå er det for sent.

Langtidsplanlegging er mer effektivt, mer i tråd med det brukne gevær, enn revolusjon! det er deres adelsmerke.

Revolusjon i Europa er ikke rød og blodig, men den ruller sakte frem som en endeløs hær av paragrafer.

Den største svekkelsen av staten, staten Norge, skapte man da man innførte privat regnskapsførsel i norsk offentlig forvaltning. Det statlige instrumentet for en sterk statsforvaltning var vekk.

Men slik kan man fortsette å gremmes over enhver endring, jeg ville bare peke på den upåaktede makt, Europas fagbevegelse. Når den gjør felles sak med "Multikapitalen", er det vel ikke mer igjen å gjøre?

Det betyr lite hvem som tar på seg regjeringens lusekofter og legger planer foran peisen!

Svar
Kommentar #10

Bjørn Erik Fjerdingen

98 innlegg  5619 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Ifølge Gule er alle som ikke deler Gules syn - ekstremister.  Han er nok forsiktigere med uttalelsene sine på TV enn her inne på VD.  På VD har han jo skrevet at alle som tror på Gud er ekstremister.

Er det Gule som skal definere begrepet ekstremist.  Ekstremist brukes som et skjellsord mot noen som har andre oppfatninger enn hva en selv har.  Da alle, bortsett fra de som deler Gules oppfatning, er ekstremister, mister ordet etterhvert sin betydning.

Det positive er at stempling av andres meninger/oppfatninger, sjelden fører til annet enn at den som i utide benytter ordet selv blir stemplet for livet.

NRKs bruk av Lars Gule som ekspert kommentator sier mye om NRK.  Han kan jo ikke tas alvorlig, særlig hensynstatt hans fortid som ekstrem terrorist.

Svar
Kommentar #11

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

NRKs bruk av Lars Gule som ekspert kommentator sier mye om NRK.

Enig, det er svært ensidig når det gjelder bruken av ekspert-kommentatorer i Nrk.

Men selvsagt skal Gule kunne tas alvorlig, dersom han har noe seriøst å komme med og fremstår som et ærlig individ. På lik linje med alle andre, skal han det. Om man velger å være enig eller uenig med han, bestemmer man selv. Men da bør det jo være argumentene og metoden man kritiserer, ikke personen, og aller minst en fortid man har lagt bak seg. Den kan kun brukes i en sammenheng som gjelder det å lære av de feil som er begått.

Svar
Kommentar #12

Bjørn Erik Fjerdingen

98 innlegg  5619 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

Men da bør det jo være argumentene og metoden man kritiserer, ikke personen, og aller minst en fortid man har lagt bak seg.

Jeg er enig med deg Sissel.  Problemet til Gule er jo at høyre og venstrekstemisme er akkurat det samme. 

Det har jo ABB fortalt med tydelighet.  Han har jo al-Qaida, den røde arme fraksjon og Bader Meinhof som noen av forbildene sine.

Der har jo Breivik hentet idealene sine fra.

Jeg oppfatter at Gule skylder på høyreekstemisme alltid, selv om ekstemisme er ekstremisme.  Ikke høyre og ikke venstre.

At diskusjon om innvandring er høyre eller venstre ekstemisme er jo bare tull.  For folk flest er jo fornuftige og har sine forskjellige oppfatninger.  Debatt er ikke ekstremisme.  

Hva er demokratiet uten debatt?

Da det gjelder ABB er han en sadistisk, gal massemorder.  Utrolig at noen skal benytte han og hans ondskap som et argument mot alle som er mot en for stor innvandring.   

Svar
Kommentar #13

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Utrolig at noen skal benytte han og hans ondskap

Enig! Det er en virkelig stor utidighet, men desverre er den nok ikke av ny dato. Slik har nok mennesker vært til alle tider. Det handler vel i bunn og grunn mest om å vise hvor bra jeg og mine meningsfeller er - i forhold til alle de andre ondskapsfulle. På den måten har man kunnet legitimere både det ene og det andre. Både mobbing, vold og krig.

Det er jo interessant med psykologi i denne sammenheng, for hvis man har endel med barn å gjøre, så finner man jo dette veldig godt representert; "de andre er mye verre enn meg... du skulle tross alt være fornøyd som har en såpass snill sønn/datter" osv. osv. ) Det blir jo ikke fullt så mye å hverken smile eller le av når godt voksne argumenterer ut fra slike holdninger.

Når nå Gule og flere andre kommer sterkt på banen med sine fordømmelser av dem som måtte mene noe i samme gate om innvandring som Breivik, ligner dette til forveksling på: se meg - se hvor rettferdig og god jeg er! Så glemmer de tilsynelatende egne svin på skogen - men desverre husker andre...

Svar
Kommentar #14

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4794 kommentarer

Innholdsløse

Publisert over 5 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

For de fleste som betegnes som høyreekstreme er stort sett innholdsløse i den forstand at de mener mye om de de ser som motstandere men ellers gir de veldig lite konkret når det kommer til alternativer eller ideologisk tankegods.

Du har mye rett i dette, Lars.  For det er trist at frykten for islam og muslimer har fått en så dominerende plass på høyre side i norsk politikk. Det hadde vært så mange andre mer aktuelle saker og grepet fatt i, innenfor en forsvarlig politikk for både land og folk i denne verden. Og denne frykten deler jeg ikke.

Men med de kommentarene jeg har skrevet i dag, begynner det å gå klarere opp for meg, at vi lever i et gedigent iscenesatt skuespill, som det vil kreve stor styrke og bevissthet å virkelig bryte med? Men løsningen ligger ferdig utarbeidet og må bare finne tilhengere.

Dette skuespillet mener jeg i dag, at har sine røtter fra sent på 1800-tallet, og ligger til grunn for både vår kultur og vår trosforståelse. - Vi er nærmest bevisst villedet! - Det trenger ikke stå mange sjeler bak en slik villedning en gang? - Vi er mer uskyldige ofre, som nå blir spillt ut mot hverandre, tilsynelatende uten fri vilje -  om vi ikke søker svar fra vår egen kunnskap og den ånd vi alle finner i alle religionenes røtter. "Religionskrig" er en oppfinnelse! Det hersker IKKE dype grøfter mellom verdens ulike store religioner, er min påstand. De tjener Alle samme kilde, den ène Gud, - menneskehetens største bevissthet.

Skillene mellom oss går ikke så mye på livssyn, men på stormaktspolitikken. Og den har virkelig hatt langsiktige perspektiv. Nå nærmer vi oss et veiskille, - der veiene igjen møtes, og vi skal dele våre erfaringer!

Kan Breiviks handlinger  sånn sett åpne oss for en større bessthet i vår egen forståelse?

vennlig hilsen mette

Svar
Kommentar #15

Roy Vega

59 innlegg  468 kommentarer

Toleranse - ja, naivitet - nei

Publisert over 5 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.

Det hersker IKKE dype grøfter mellom verdens ulike store religioner, er min påstand. De tjener Alle samme kilde, den ène Gud, - menneskehetens største bevissthet.

Skillene mellom oss går ikke så mye på livssyn, men på stormaktspolitikken. Og den har virkelig hatt langsiktige perspektiv. Nå nærmer vi oss et veiskille, - der veiene igjen møtes, og vi skal dele våre erfaringer!

Norge har en heller tvilsom historikk rent maktpolitisk i møte med Stalin og Hitler, og jeg tror ikke det går stort bedre i møte med den militante islamismen.

Poenget er at en har bygd seg inn i en ideologisk osteklokke, som tidvis har preg av noe jeg vil kalle ideologisk autisme; man nekter å se, man nekter å ta inn over seg at det de siste ti år er gjennomført 9 000 terrorhandlinger under Islams merke, og at multikulturalismen i Storbritannia, Frankrike og Tyskland er forlatt som politisk konsept. Det funker ikke, og det er og blir de ideologiske sidene av islam som skaper de største utfordringene.

Hadde det vært så enkelt at vi alle kunne gå rundt og si at vi alle hadde den samme gud og guddom hadde verden kanskje vært enklere. Men slik er det ikke, og da er vi med ett ned på jorda igjen. Noen drømmer seg bort i et startpunkt, fordi de underkjenner de sterke ideologiske føringer i islam. I Italia har de en langt enklere angrepsvinkel i og med at islam er erklært som ideologi, først og fremst. Med de har over 50 millioner mennesker, og de fleste innvandrere kommer fra Nord-Afrika, som er mer sekularisert enn det vi får inn til Norge fra ikke-vestlige land.

Altså: Det skapes konflikter og ghetto-dannelser der ute. I dag er over 70 000 nordmenn inne på islam-kritiske nettsider, og jeg kan forsikre at det bobler og koker under overflaten, langt utenpå den en kan drodle bort som "rasisme", "ekstremisme" eller "kristenfundandamentalisme". Det styres mot konflikter.

Midt oppe i dette kjører Arbeiderparti-regjeringen opp en rigid multikultur-doktrine som egentlig er en maskerade for egen ideologi, som kom i klem etter Berlinmurens fall. Dette genererer konflikter man knapt aner rekkevidden av i dag. Det er like før en ny bondehær stiller på Stiklestad, med kordstaur og det de ellers måtte ha for hånden. Men nå med den forskjell at også bondehæren stillers på Olav den Helliges side.

Naiviteten i dette landet har dype røtter, og bladet med en forslitt Arbeiderparti-ideologi, ispedd store doser historieløshet, kunnskapsløshet og likegyldighet er jeg redd dette bærer like galt avgårde som det gikk i møte med Stalin og Hitler. Naivteten er i sin konsekvens faktisk dødelig.

Norge er veldig sårbart. Vi kan ikke lukke øynene for de problemene som nå har oppstått i en rekke andre land.

R Vega

Svar
Kommentar #16

Toril Søland

109 innlegg  1428 kommentarer

Foruroligende.

Publisert over 5 år siden
Roy Vega. Gå til den siterte teksten.

Det skapes konflikter og ghetto-dannelser der ute. I dag er over 70 000 nordmenn inne på islam-kritiske nettsider, og jeg kan forsikre at det bobler og koker under overflaten, langt utenpå den en kan drodle bort som "rasisme", "ekstremisme" eller "kristenfundandamentalisme". Det styres mot konflikter.

Jeg visste ikke at dette var så utbredt, for nettstedene er vel bare toppen av "isfjellet".

Følger du med på dette vil vi gjerne informeres!

Svar
Kommentar #17

Olav Nisi

145 innlegg  4830 kommentarer

Peace in our time

Publisert over 5 år siden

Det er ingen fare for Norge, isolert sett,  de nærmeste 50 år.  Vi  er søkkrike og det er mere gull der det kommer fra.  Vi kan kjøpe oss fred  med støtte, tilskudd og trygd til  alt som kan krype og gå i lang tid enda.  Selv om vårt lønns- og kostnadsnivå  er uten sammenlikning med andre land.

Det er dagen vi når bunnen jeg frykter.  Dette med bakgrunn i historie, geografi og demografi.   Det er den dagen ingen politikere bryr seg om.  Ellers  peace in our time,  hvis det ikke skjer vonde ting andre steder på kloden som berører oss.  Personlig er jeg av den mening at vi skulle bruke vår økonomi til å dempe slike  muligheter,   i stedet for å absorbere en tusendels promille av problemene.

Svar
Kommentar #18

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4794 kommentarer

Dannelse og kunnskap

Publisert over 5 år siden
Roy Vega. Gå til den siterte teksten.

Altså: Det skapes konflikter og ghetto-dannelser der ute. I dag er over 70 000 nordmenn inne på islam-kritiske nettsider, og jeg kan forsikre at det bobler og koker under overflaten, langt utenpå den en kan drodle bort som "rasisme", "ekstremisme" eller "kristenfundandamentalisme". Det styres mot konflikter.

Jeg har faktisk stor forståelse for at du også ser på meg som en naiv eldre dame ;-)

La meg skynde meg å tilføye, at jeg absolutt ser store kulturelle utfordringer! - Men jeg tror det er viktigere å fokusere på løsningene og ikke konfliktene. Der finner du meg.

Muslimske land, har som  jeg nettopp har skrevet i en annen tråd, hengt bakpå i utviklingen, mens vi har stormet fram med en enorm vekst etter den industrielle revolusjon fra 1850, med skole for alle etc etc.

Min forståelse i dag, ligger ikke i dette at koranen opprinnelig  lærer noe "feil", men at de store konflikter læra opplevde allerede rett etter Muhammeds død til ca. år 850 (islams mørke historie) aldri har blitt skikkelig løst. Derfor har det vært lett å falle tilbake til klankulturer og indre konflikter i meget stor grad. Det er i lys av dette jeg ser mitt eget livssyn, som utgått fra islam, men der jeg gjenkjenner  Jesu lære i muslimsk forståelse ;-)

Tenker vi på vår egen kultur, så startet vi og med "religionsskoler" for dannelsen av individet. All god kultur bygger vel på dette prinsippet? Så kommer annen kunnskap til etter hvert som kunnskapshungeren overtar.

Så hvis du holder opp ismene, så er vel islamisme den eneste ismen som har bevart troen på den ene Gud som forener oss? At muslimer som mennesker skulle ønske seg tilbake til år 600 må være en gedigen misforståelse! - Men de ønsker seg nok mer fram til et utviklet samfunn der vi kan leve fredelig side om side.- Det er en vei å gå, som vi kan være med på.

Derfor er utordringen å evne å inkludere de nye borgere vi har fått. Vi burde, som et lite land, ha de beste forutsetninger. - Men jeg tror faktisk dette er lettere om vi finner fram den kultur vi hadde, der vår egen dannelse også sto sterkt. - (Eller aller helst leter opp det som i dag forener islam og kristendom :-)))

vennlig hilsen mette

Svar
Kommentar #19

robert ommundsen

80 innlegg  4869 kommentarer

nå lyver du

Publisert over 5 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Ifølge Gule er alle som ikke deler Gules syn -

igjen.jeg tror på gud-bare ikke din variant.mange kristne her er vettuge folk,og ikke ekstreme.noen få er.du klarer ikke å skille ser jeg.

Svar
Kommentar #20

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4794 kommentarer

PS

Publisert over 5 år siden
Roy Vega. Gå til den siterte teksten.

Hadde det vært så enkelt at vi alle kunne gå rundt og si at vi alle hadde den samme gud og guddom hadde verden kanskje vært enklere

For å gjøre en lang historie kort, så tok jeg med det følgende i min første kommentar:

"Religionskrig" er en oppfinnelse! Det hersker IKKE dype grøfter mellom verdens ulike store religioner, er min påstand. De tjener Alle samme kilde, den ène Gud, - menneskehetens største bevissthet.

.........

Dette var for å vise til, at veien går gjennom kunnnskap og dannelse og ikke gjennom motstand og krig. Religionene følger etter hverandre og bidrar gjennom dette nettopp til sivilisasjonenes utvikling. Å opprettholde "en Sannhet" slik vi forsto den for flere hundre år siden, vil nettopp hindre sivilisasjonens utvikling og og bidra til manglende respekt for religion som individets egen hjelp til kunnskap og dannelse.

Det tror jeg kan bli vår kulturs tap. Vi trenger faktisk å anerkjenne islam FØR vi kan bevege oss inn i en mer moderne trosforståelse. -

Islams inntog i vesten etter korstogene, var faktisk årsaken til at vår egen kultur fikk en sterk rennesanse! Mens forfallet startet hos dem.

vennlig hilsen mette

        

Svar
Kommentar #21

Arild Holta

104 innlegg  3886 kommentarer

INTERESSANT INNLEGG

Publisert rundt 5 år siden

Roy Vega skriver mye tankevekkende og bra. Så også her.

Etter masakren på ungdommer så har demoniseringen av høyresiden økt kraftig. Det er også massemorderens uttalte hensikt.

Venstresiden har altså gått rett i fella til en massemorder. Det er intellektuelt på et lavmål. Dermed er de med på å reise høyresiden, på samme måte som de har reist FrP med spott og arroganse. Det må være et uendelig hovmot som hindrer dem i å lære av sine feil. Hvordan er det mulig å utvikle en slik tro på egen fortreffelighet at de stenger både ører og øyne til fordel for "virkligheten" de har oppkonstruert i sine hoder.

Jaja. Fra en liberalistisk eller libertariansk synsvinkel så blir det ikke så mye bedre med en sterkere høyreside. Maktfordelingen vil vel bedres noe de neste 20 årene?

Historien er alltid full av overraskelser, så man skal vel være forsiktig med å "spå" framtiden.

Svar
Kommentar #22

Jon Klouman

0 innlegg  27 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

For de fleste som betegnes som høyreekstreme er stort sett innholdsløse i den forstand at de mener mye om de de ser som motstandere men ellers gir de veldig lite konkret når det kommer til alternativer eller ideologisk tankegods.

Selv Anders ideologi består mest av mot det som er og for noe annet men stort sett uten særlig mange løsninger på hvordan etablere dette andre.

Det eneste som har endret seg siden Anders gjerninger er at man ikke like lett slipper unna med klagingen og sytingen. Man blir i større grad konfrontert med sine meninger og bedt om å forklare hvordan man ser sitt syn gjennomført og hva det innebærer.

Jeg har lest noen innlegg trådstarter har skrevet og så langt har jeg ikke funnet noe konkret å debattere om jeg da ikke ønsker å gå inn i trådstarters virklighetsoppfattning som nok ligger langt unna min egen.

Klaging og syting over at man ikke blir hørt, sett, tatt på alvor eller hva det nå skulle være er så sin sak, det gjelder vel for de fleste av oss som ikke har jobb som rikssynsere eller ordskiftere i det offentlige.

Dog kan jeg forstå at enkelte finner det utidig at ikke hele landet stopper opp og lytter når de åpner munnen eller kaster seg over tastaturet, men det må man nok rett og slett lære seg å leve med om man da ikke trives i rollen som den misoppfattede som har kapasitet til å redde verden om noen bare lyttet.

Amen

Svar
Kommentar #23

Arild Holta

104 innlegg  3886 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

de fleste som betegnes som høyreekstreme er stort sett innholdsløse i den forstand at de mener mye om de de ser som motstandere men ellers gir de veldig lite konkret når det kommer til alternativer

Kan det skyldes at mange på høyresiden ser på voksne mennesker som noen som løser problemer selv? Hvorfor komme med alternativ når man er mot å lage dem?

Det høres ut som om LR tenker fullstendig ut fra en sosialdemokratisk kontekst.

En like styringsgal stat på høyresiden, som man finner i Ap's tenkning på venstresiden, ville lignet like mye på fascisme som Ap's sentralstyring ligner kommunisme. De fleste på høyresiden vil ikke ha slikt. Normalt heller ikke de som kalles ekstreme.

Svar

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 5 timer siden / 53 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 15 timer siden / 232 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 19 timer siden / 507 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 19 timer siden / 103 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 22 timer siden / 209 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 147 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 5 timer siden / 53 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 15 timer siden / 232 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 19 timer siden / 507 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 19 timer siden / 103 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 22 timer siden / 209 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 147 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
10 minutter siden / 2645 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
15 minutter siden / 2645 visninger
Haakon Omejer Sørlie kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 1 time siden / 234 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 2 timer siden / 2645 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2645 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Boken er alltid bedre
rundt 3 timer siden / 232 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 4 timer siden / 2645 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 4 timer siden / 2645 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 4 timer siden / 231 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 6 timer siden / 234 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 6 timer siden / 2645 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 6 timer siden / 231 visninger
Les flere