Olav Brennsæter

2    16

En narsissist blant mange

Arrogant, selvopptatt og uempatisk. Det passer på Breivik. Passer det på flere?

Publisert: 19. apr 2012 / 2014 visninger.

Jeg har ikke klart å unngå å følge med på rettssaken som fyller mye av tv og aviser om dagen. Det som preger nyhetsbildet er blant annet karakteristikkene av Anders Behring Breivik; narsissisten. Han er «arrogant, selvopptatt og eier ikke empati». Filmen han har laget er følgelig på «barnehagenivå». Ideologien hans er «virkelighetsfjern», og det sies at han slett ikke er gal, bare «skrudd, med et godt norsk ord». Det jeg reagerer på er at så få til nå har satt ord på hva som faktisk gjør tankegangen til Breivik så «skrudd», så «virkelighetsfjern». Selvfølgelig må man være skrudd for å skyte uskyldige tenåringer, men jeg har aldri hatt sansen for såkalte «selvfølgeligheter». Så jeg bestemmer meg for å tenke og grave videre.

Når jeg hører Breiviks tanker rundt det som har hendt, oppdager jeg at vi har to viktige ting til felles. Det første er at ingen av oss liker tanken på et Norge preget av islamisme. Når jeg tenker meg om, tror jeg faktisk at alle jeg kjenner ville være imot en eventuell islamisering av Norge. Det er den første tingen vi er enige om. Og det andre er at vi begge synes at massakre av ungdommer på leir er en grusom handling. Så langt er faktisk jeg og terroristen enige med hverandre. Vi har samme mål, og vi synes begge at middelet som ble brukt er grusomt i seg selv. Likevel ender vi opp med drastisk forskjellige konklusjoner. Det er nemlig bare en av oss som går til angrep på Utøya. Hva er det så som virkelig skiller oss?

Det som skiller oss er noen enkle etiske vurderinger.

1. Vi er grunnleggende uenige om prioriteringer, om hva som er viktigst. Jeg mener nemlig at ytringsfrihet, trosfrihet og meningsfrihet er ting som er prinsipielt viktigere enn å unngå islamisering. Muligheten for islamisering er en konsekvens av friheten til å mene og si det en vil. Selv om jeg ikke er for islamisering, er jeg for de prinsippene som gjør det mulig. Det vil alltid være demokratiets rett å kunne nedlegge seg selv (dersom flertallet vil det). Breivik, derimot, vil mene at kampen mot islamisme er viktigere enn menneskelig frihet. Legg merke til at hvis vi godtar islamisering som det største ondet som eksisterer, så vil mye av Breiviks «skrudde» tankegang følge med på kjøpet.

2. Vi er uenige om hvordan vi kan redde Europa. Jeg mener at det eneste som kan redde en kultur i det lange løp, er at folk blir kristne. Men dette utgangspunktet har ikke Breivik. Derfor ender han opp med et desperat forsøk på å forsvare menneskelig frihet ved å gå til angrep på den. Han ser ingen annen utvei. Og jeg merker meg også at her skiller vi oss begge fra den vanligste oppfatningen; nemlig at kulturen vår ikke står overfor noen krise i det hele tatt.

Slik jeg ser det, kan veldig mange av forskjellene mellom Breiviks meninger og mine egne, forklares ut fra disse to premissene. De er viktige, men de er bare to.

Likevel blir det bråk og rabalder når Breivik sier at han ikke anerkjenner retten, når han ønsker nødrett, når han forklarer ideologi, og når han blir rørt av det han tror på. Det blir store overskrifter og mennesker med mange følelsesladde ord og merkelapper som de vil klistre på Breivik. Folk virker overrasket. «Hvordan kan han si...?» Det synes jeg på én måte er rart, for denne rettssaken har gått for seg akkurat slik en kunne regne med. Vi visste allerede en uke etter 22. juli at Breivik ikke ville anerkjenne det norske rettssystemet. I løpet av få dager var hele hans virkelighetsforståelse brettet ut i media. Breivik tar ganske enkelt konsekvensene av sin egen filosofi, og derfor er han også veldig forutsigbar. Likevel blir det stadig framstilt som utrolig at han gjør det han gjør, og sier det han sier.

Burde det være så sjokkerende for oss at noen mener noe, og så velger å handle på grunnlag av det? Har vi så liten forståelse for at det andre mener, faktisk betyr noe for dem, og at de faktisk kan holde det for sant og velge å handle ut fra det? Det ser ut som om dette ikke går opp for oss. Det ser faktisk ut som om vi tror at den eneste måten noen kan se på verden, er slik vi gjør det. Og dersom noen har en alternativ filosofi, så er det en kuriositet, en tankebygning, og sannsynligvis en fantasi. Og det er i hvert fall ikke noe man baserer handlingene sine på.

Men her er faktisk den moderne, relativistiske kulturen vår på kollisjonskurs med de fleste mennesker i hele verden gjennom hele historien. Det er faktisk vanlig at tingene man tror på er med på å styre hvordan man handler. Det er faktisk den naturlige konsekvensen av de fleste tankesystemer, at de styrer livene til folk. Det er faktisk vår kultur som er enestående, når man kan tro hva man vil, bare man oppfører seg som alle andre. Det er nemlig ikke bare Breivik som tror på noe, på en slik måte at det får konsekvenser.

Det er heller ikke bare Breivik som får vist narsissistiske sider disse dagene under rettsoppgjøret. Den norske kultur er i krise. Den har møtt noen som tenker annerledes, og som velger å handle annerledes. Vi forstår det ikke. Vi skriker i frustrasjon. Vi lager merkelapper. Vi sier «virkelighetsfjernt» i stedet for å prøve å forstå. Vi vil ikke forstå. Vi benekter at det er mulig å forstå. Vi vil at alle skal tenke som oss. Derfor sier alle høyt i kor at det er Breivik som er skrudd, for vi er jo enige vi andre. Da må vi jo ha rett. Eller er vi bare utrolig narsissistiske som kultur, og evner ikke å se at det finnes andre enn oss?

Vi sier det så ofte, - at vi har rett og Breivik tar feil, - at vi er nødt til å tro det selv. Og for alle del, jeg betviler ikke at det er vi som har rett! Jeg mener selv at det er store rasjonelle problemer med Breiviks verdensbilde. Det går ikke opp logisk. Vi kan ikke unngå et totalitært regime ved å innføre et totalitært regime. Hvis terror er forsvaret mot terror, hvordan skal vi skjelne mellom de ondsinnede, totalitære terroristene, og de gode, velmenende terroristene som skal tvinge oss til å ha de rette meningene gjennom frykt? Det høres vanskelig ut å ivareta vår egen frihet ved å gå til angrep på den. Det går altså helt fint an å plukke fra hverandre Breiviks ide. Den er ingen løsning, den er snarere full av problemer.

Men dette er ikke grunnen media gir meg til at Breivik må være den som tar feil. Media forklarer at denne mannen er skrudd, fordi meningene hans avviker så mye fra «alle oss normale menneskers oppfatning». Om det han står for er rasjonelt, ser ikke ut til å være av betydning; det er overhodet ikke en aktuell problemstilling.

Det virker på meg som et sykdomstegn når en kultur tilsynelatende ønsker å behandle bort avvikende meninger.

- Er mannen syk?

- Nei, men han er så trangsynt at vi må behandle ham!

Dersom dette noen gang blir rettspraksis i vår narsissistiske kultur, vil vi ha lagt bak oss det meste av menneskelig verdighet, frihet og rettferdighet. Da er det flere enn Breivik som har grunn til å frykte forfølgelse av staten. Hvordan skal vi bestemme hvem som har så store meningsavvik at de må behandles? Det vil til slutt ikke være nødvendig å ha gjort noe galt, bare man er tilstrekkelig «skrudd». Rettferdighetsaspektet er jo ikke en del av vurderingen når du tvangsinnlegges. Det er jo til ditt eget beste!

Hvis Anders Behring Breivik dømmes som utilregnelig, må det ikke skje på grunnlag av meningene hans. Så narsissistiske trenger ikke vi å være.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

Bra-knapp

Publisert over 5 år siden

for et innlegg med mange interessante og gjenkjennelige refleksjoner!

Svar
Kommentar #2

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Ved den andre ytterligheten kanskje?

Publisert over 5 år siden
Olav Brennsæter. Gå til den siterte teksten.

Det vil til slutt ikke være nødvendig å ha gjort noe galt, bare man er tilstrekkelig «skrudd».

Vi har en historisk praksis for å korsfeste den ene som ikke handler som oss, og dèt gjør vi lett uten å dømme oss selv. 

Svar
Kommentar #3

Kjell Haugen

6 innlegg  1185 kommentarer

Hva er islam ?

Publisert over 5 år siden
Olav Brennsæter. Gå til den siterte teksten.

ting til felles. Det første er at ingen av oss liker tanken på et Norge preget av islamisme. Når jeg tenker meg om, t

I Italia anser man ikke Islam som en religion. Men mer et styresett hvor trosfrihet og demokrati ikke er tilstede , men et felles styresett for et samfunn.

Hvordan kan man da argumentere for et multikulturelt samfunn  med trosargumenter og demokratiske argumenter når Islam ikke aksepterer slike begreper?

Svar
Kommentar #4

Olav Brennsæter

2 innlegg  16 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Islamisme - politisk islam (som motsetning til sekularisert islam) - er ganske riktig ikke tilhenger av den menneskelige friheten. Men jeg er heller ikke tilhenger av islamisme. Derfor kan jeg rett og slett ikke svare med samme mynt; nemlig begrensning av menneskelig frihet. Det ville bli en selvmotsigelse.

Som kristen er det eneste jeg har evangeliet. Og det er til gjengjeld helt enestående. Det forteller at jeg skal vende det andre kinnet til, og det kan være farlig. Men det forteller også at jeg skal gjøre alle mennesker til disipler. Og det tror jeg er den eneste løsningen; om utfordringen er islamisering eller sekularisering og forfall.

Svar
Kommentar #5

Kjell Haugen

6 innlegg  1185 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Olav Brennsæter. Gå til den siterte teksten.

Det forteller at jeg skal vende det andre kinnet til, og det kan være farlig.

Ganske morsom logikk det der vi finner i Bergprekene i Lukas 6:29 : "Om noen slår deg på det ene kinnet, så by også det andre fram. Om en tar fra deg kappen, så nekt ham heller ikke skjorten."  

Vi skal elske våre fiender - det er hovedbudskapet.

Men når det gjelder våre brødre og søstre i ånden er det noe helt annet. Der følger vi mest Lukas 11:23 "Den som ikke er med meg, er mot meg, den som ikke samler med meg, han sprer."  Derfor har vi ca 30.000 forskjellige krikesamfunn som slår hverandre i hjel med bibelvers.  Men forstår noen at det måtte være en grunn til at Jesus så fortvilte bad i Joh. 17:20-21 "Men jeg beder ikke for disse alene, men også for dem som ved deres ord kommer til å tro på mig, at de alle må være ett, likesom du, Fader, i mig, og jeg i dig, at også de må være ett i oss, forat verden skal tro at du har utsendt mig.".

Så mens vi internt krangler om "comma johannum" i 1900 år og vender det andre kinn til for angrep utenfra fjernes fundamentet for vår mulighet til å tro fra samfunnet vi lever i.

Svar
Kommentar #6

Olav Brennsæter

2 innlegg  16 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Det er mye sant i det du sier. Men hvis jeg skal gi et forenklet svar må jeg si: Vi skal fortsette å vende det andre kinnet til, men slutte med interne stridigheter. Om vi feiler på ett område, kan vi ikke kompensere med å bli tilsvarende dårligere på et annet.

Splittelse og partier er noe bl.a. Paulus går hardt ut mot. Jesus sier selv at vi skal kjennes på at vi elsker hverandre. Men samtidig er bibelen klar på vårt ansvar for å irettesette våre søsken når det er nødvendig. Det er en vanskelig balansegang her, der vi må øve oss i å skille mellom det som er omsorg gjennom irettesettelse, og det som bunner i motvilje og egen stolthet. En viktig ting her er nettopp å øves i ydmykhet og kjærlighet til hverandre.

Svar
Kommentar #7

Kjell Haugen

6 innlegg  1185 kommentarer

Burde ha byttet plass..

Publisert over 5 år siden
Olav Brennsæter. Gå til den siterte teksten.

Vi skal fortsette å vende det andre kinnet til

Kristenhenten har drept hverandre som kjettere basert på kommaplasering i et bibelvers.  Slike diskusjoner burde vært unngått med å vende kinnet til.. Men eksterne stridigheter burde vi stått samlet utad mer i trå med "med meg/mot meg" tanken. 

Men gammel vane er vond å vende.. så det vil vel ta noen generasjoner til før vi innser at faren utenfra er større en interne komma diskusjoner.

Svar
Kommentar #8

Georg Bye-Pedersen

17 innlegg  4405 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Olav Brennsæter. Gå til den siterte teksten.

Islamisme - politisk islam (som motsetning til sekularisert islam) -

Tror du skal være noe forsiktig med å si at det er forskjellige måter å se Islam på. Koranen er deres leveveg og imamene styrer deres forhold til koranen. Islam fremstår for meg som svært konservativ og bindene.

Svar
Kommentar #9

Olav Brennsæter

2 innlegg  16 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Det er riktig, tror jeg, å kalle islam en "konservativ og bindende religion". Men jeg tror likevel man må kunne skille mellom islamister og sekulære muslimer. Det jeg derimot kan gå med på, er at en "konservativ og bindende" tenkning (så vidt jeg kan skjønne ender man da gjerne i nærheten av islamistisk tenkning) ville være den mest rasjonelle, helhetlige og troverdige formen for islam. Men det betyr ikke at alle muslimer er islamister. Tvert imot, et stort antall, ikke minst blant norske muslimer, er fremmed for islamistisk tankegang.

Du vil finne akkurat det samme i f.eks. kristendom. Jeg er overbevist om at en "konservativ og bindende" forståelse av kristendommen er det som gir mest mening. Likevel vet vi at et stort antall likevel velger å kalle seg kristne, men er det vi kan kalle sekulariserte eller kanskje relativistiske kristne. Det vil si at sannhetsaspektet ved religionen har mindre å si, og religionens plass i hverdagslivet får mindre å si. Samtidig ønsker man de rammene som religion gir for livet i form av tradisjon og kulturarv. Dette kan sammenlignes med det som skjer med mange muslimer.

Å si at den sekulariserte muslimen ikke finnes, bare fordi religionen krever full overgivelse, blir for enkelt. På samme måte som den sekulariserte kristne faktisk finnes, til tross for at Jesus krevde at vi skulle følge Ham.

Svar
Kommentar #10

Lena Irene Kornbråten

0 innlegg  2 kommentarer

Om angst, empati og noe å styre etter

Publisert rundt 5 år siden

Jeg fikk mange tanker etter det som skjedde 22. juli. Min første reaksjon var overhode ikke et sjokk. Fordi jeg nærmest har ventet på at noe slikt skulle skje. Ikke nøyaktig slik, men at noe ville skje i Norge, i Oslo. Noe lignende det vi ser i andre land. Nettopp pga. det jeg vil kalle angst. Jeg synes å se en redsel blant folk. Vi er usikre i mange settinger. Dette har jeg sett og tenkt i flere år. Jeg vet at terroristens idè var å spre angst, så jeg antar at det jeg nå skriver vil mange prøve å dysse ned. Men man kan kanskje tenke at det å føle en angst ikke nødvendigvis er synonymt med å la angsten ta styringa. Jeg tenker etter rettssaken at Norge huser et stort antall reflekterte mennesker. Jeg er stolt over hvordan mange velger å håndtere det som på en eller annen måte må ha sådd angstens frø. Det er flott å se hvordan så mange prøver å holde angsten på avstand, analysere den i stykker, gi den lite næring. For det er hva vi må. Vi må tenke at angsten tar feil.

Jeg er glad vi har et mer åpent samfunn og kan diskutere stadig flere temaer som i altfor lang tid har vært tabubelagt, hysjet ned. For min erfaring er at det som er farligst er nettopp å hysje ned, feie under teppet, late som noe annet.

Jeg var tidlig ute med å mene noe om gjerningsmannen. Noe om hans bakgrunn, tanker og følelser. Jeg ønsket så gjerne en debatt der jeg kunne si hva jeg tenkte uten at noen skulle mene at jeg var "skrudd". Jeg ser med lettelse at flere personer nå sier noe av det jeg tenkte. Jeg ønsker meg en bredere debatt omkring temaet narsissisme og hvordan denne gjør seg gjeldende i dag. Er narsissismen i ferd med å bli det normale i vår kultur, og hva blir ytterste konsekvens av dette? Og er det slik at for å motarbeide narsissistiske tendenser trenger vi noe som er større enn oss selv, altså å lene oss på en religion? Eller kan vi klare det med mer humanistiske metoder? Hva skal styre oss? Er vi i ferd med å bli en nasjon av enkeltindivider på fri flyt - inn i fortvilelsen og meningsløsheten? Og hvem kan egentlig stå inne for den ekte empatien, når definisjonen av empati er å føle med mennesker som tenker og handler ulikt ut fra våre egne verdier? Dette gir, slik jeg ser det, en indirekte definisjon av emptai som betingelsesløs kjærlighet, og hvorvidt er dette en idealisert eller reell beskrivelse av alminnelige menneskers følelsesliv og -evner? Hvem av oss tør å erkjenne: Jeg er ikke fullkommen? Hvis vi må lære oss å fremstå som empatiske (å vende det døve øret til), er vi det egentlig ikke, ut ifra definisjonen. Det er hva vi innerst inne føler som teller i den egentlige definisjonen. Så hvor mye oppriktig empati finnes i vårt samfunn?

Jeg traff en gang en mann som etter å ha hørt om mine bekymringer i livet sa med en stoisk ro: Bli kristen. Jeg kunne ikke bli mer provosert, samtidig som jeg forsto så altfor godt.

Svar
Kommentar #11

Olav Brennsæter

2 innlegg  16 kommentarer

Lene seg på religion?

Publisert rundt 5 år siden

Jeg synes ingen skal lene seg på religion. Veldig mange tenker at religion er et bra sted å hente mening, verdier og moral fra. Det synes jeg virker litt søkt. Så jeg vil oppfordre alle til å undersøke hva som faktisk er sant. Ikke hva som føles bra eller er nyttig. Det er det som er sant som er verdt å tro på, og som gjør oss bedre i stand til å leve. Å lene seg på en religion uten tanke for om det en tror på er sant, synes jeg virker farlig.

Og når det er sagt, så synes også jeg at det fornuftigste er å bli en kristen (fordi det er det eneste jeg synes passer til alle filosofiske, historiske og vitenskapelige hensyn). Men jeg vil ikke anbefale noen å bli kristne fordi det er samfunnsnyttig. Kristendom er samfunnsnyttig hvis, og bare hvis, den er sann.

Svar
Kommentar #12

Lena Irene Kornbråten

0 innlegg  2 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Jeg tenker at det nettopp er sannhetsbegrepet som er problematisk med religion: Vi kan strengt tatt ikke vite hva som er sant. Sannhet er i grunn et vanskelig tema generelt. Mannen jeg refererer til i slutten av forrige innlegg sa at han hadde valgt å bli kristen for å løse sine problemer. Han sa det hjalp ham.

Svar

Siste innlegg

Ingen bestillingsvare
av
Olaug Bollestad
39 minutter siden / 18 visninger
0 kommentarer
Når politikken blir grå
av
Emil André Erstad
rundt 2 timer siden / 48 visninger
1 kommentarer
Snakk om Gud
av
Ingvild Hellenes
rundt 3 timer siden / 45 visninger
0 kommentarer
Tøv om logikk
av
Gunnar Ree
rundt 4 timer siden / 68 visninger
1 kommentarer
Nå har vi det gående...
av
Tore Olsen
rundt 5 timer siden / 92 visninger
1 kommentarer
Skolen og radikalisering
av
Thor-Andre Skrefsrud
rundt 9 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Å praktisere egne formaninger
av
Vårt Land
rundt 9 timer siden / 2183 visninger
3 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Ingen bestillingsvare
av
Olaug Bollestad
39 minutter siden / 18 visninger
0 kommentarer
Når politikken blir grå
av
Emil André Erstad
rundt 2 timer siden / 48 visninger
1 kommentarer
Snakk om Gud
av
Ingvild Hellenes
rundt 3 timer siden / 45 visninger
0 kommentarer
Tøv om logikk
av
Gunnar Ree
rundt 4 timer siden / 68 visninger
1 kommentarer
Nå har vi det gående...
av
Tore Olsen
rundt 5 timer siden / 92 visninger
1 kommentarer
Skolen og radikalisering
av
Thor-Andre Skrefsrud
rundt 9 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Å praktisere egne formaninger
av
Vårt Land
rundt 9 timer siden / 2183 visninger
3 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Bråtveit kommenterte på
Hellig krutt-tønne
27 minutter siden / 2977 visninger
Bjørn Bråtveit kommenterte på
Mdg har vokst fra ensidig fokusering på "oljen"
39 minutter siden / 67 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Når politikken blir grå
rundt 1 time siden / 48 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 1 time siden / 2977 visninger
Hans Torvaldsen kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 1 time siden / 2183 visninger
Egil Andre Gjerde kommenterte på
Hjertet trumfer fornuften
rundt 1 time siden / 663 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 68 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 2 timer siden / 2977 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2977 visninger
Levi Fragell kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 4 timer siden / 2183 visninger
Les flere