Linda Askeland

2

Barn dreper barn

Hva er det som gjør The Hunger Games så uhyggelig? Etter å ha sett filmen sitter den i ryggmargen. Lenge.

Publisert: 18. apr 2012

Voksne mennesker kreerer et fiktivt univers for barn, der de skal drepe hverandre, til en står igjen som vinner, mens de hele tiden blir overvåket og filmet. Og applaudert av begeistrede tv-seere.

The Hunger Games lanseres som neste store ungdomssuksess etter Harry Potter og Twilight. Kinoene melder om rekordhøye besøkstall, og bøkene i trilogien har solgt over 24 millioner i USA. Forfatteren Suzannah Collins fikk ideen til plottet da hun så på tv og zappet mellom Irak-krig og reality-tv. Hun ble skremt av den absurde overlappingen mellom krig og underholdning. Men hennes potensielle viktige budskap forsvant i en overfladisk film.   

Det at filmen The Hunger Games er godt laget, gjør den ikke mindre farlig. Plottet er fengslende og har absolutt kimen til viktig samfunnskritikk i seg. Men dessverre, den blir ikke utnyttet. Jeg er enig med Fredrik Wang Gierløff, medredaktør i Minerva som mener at filmen ironisk nok ender opp med å manifestere hva den vil kritisere. Den advarer mot en virkelighet der det blir underholdning at barn dreper barn, men advarselen kommer innpakket som et underholdningsprodukt der – nettopp – barn dreper barn. Filmen har 11 års aldersgrense i Norge.    

Om dette var en film som skulle vekke de voksne til ansvar, kunne den groteske handlingen kanskje forsvares. Istedenfor er målgruppen barn og tenåringer. Selv om vi ikke skal undervurdere deres evne til refleksjon, tror jeg mye av forfatterens budskap går langt over hodet på dem. De fleste identifiserer seg med heltene og manipuleres til å juble når “fiendebarnet” drepes.   

Filmen The Hunger Games føyer den seg inn i rekken som ett av mange produkt der vold bagatelliseres: dessverre måtte mennesker dø for at hovedpersonene skulle overleve. Det er vi voksne som styrer de kommersielle kreftene. Det er vi som har utviklet voldsspill og -filmer der en lærer seg å drepe flest mulig av sine fiender, følelsesløst og teknisk. Vi morer oss til døde og barna dras med i leken.  

Mennesker er skapt til kjærlighet, samspill og respekt. Hvert enkelt menneske har uendelig verdi i seg selv. Når denne kunnskapen går tapt, hvilket samfunn får vi da?  

Denne uka startet rettssaken mot Anders Behring Breivik. I forkant har det vært stor oppmerksomhet på hvordan vi skal beskytte barn mot skadelige inntrykk. Barnepsykologer og andre fagkyndige har kommet med viktige og gode innspill. Jeg er glad for at vi har en presse og en offentlighet som er seg bevisst sitt ansvar, og har gjort et grundig forarbeid i denne saken. Men jeg kan ikke hjelpe for at jeg synes det er en inkonsekvens i å vite at mange barn samtidig får gå på kino og se film der barn dreper barn.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Robert Jensen

0 innlegg  350 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Nå har jeg ikke sett filmen enda men har fått inntrykk av at den er i en post-apokalyptisk setting på linje med blant annet The Postman og Waterworld.

Det er ingenting som sier at folk blir mer voldelige av film og spill. De som blir påvirket av mediene er ofte syke fra før.

Om du ikke liker vold ala filmen The Hunger Games så burde du ikke la barn lese bibelen heller.

I bibelen er det skrevet om 2.500.000 ~ 25.000.000 mennesker som blir drept av gud. Også barn (Alle førstefødte egyptiske gutter blant annet) er ikke spart!

Kommentar #2

x x

1 innlegg  138 kommentarer

Det er nesten så det er beundringsverdig..

Publisert over 7 år siden
Robert Jensen. Gå til den siterte teksten.

Om du ikke liker vold ala filmen The Hunger Games så burde du ikke la barn lese bibelen heller.

..at noen greier å bomme så totalt på poenget, 

i et lesverdig åpningsinnlegg. Et innlegg som maner til både ettertanke og refleksjon rundt så mangt, herunder påtatt etikk i produkter som presenteres under kunstfanen.

Her: The Hunger Games - som jeg lenge har mistenkt for at, bak all filmens liksom-dype staffasje, dessverre kun viser seg å være enda en forretningsidè med profitt som sitt helt sikkert uuttalte, dog likevel så altoverskyggende primærmål.

Og der denne staffasjen aktivt blir benyttet til å tilsløre det faktum at forretningsideen selvfølgelig vil generere mest profitt om man, med påtatt liksom-etikk som bakteppe, sørger for at flest mulig får ta del i den. Og i filmverdenen betyr dette at man arbeider aktivt for at produktet - filmen - skal få så lav aldersgrense som mulig.

Større marked gir større profitt, easy as that. Og ungene tåler det sikkert, de ser jo så mye annet også nå tildags. Er fikenbladet vi bruker som argument for oss selv når vi, etter mye mas gir etter og lar dem gå for å se på noe vi nok innerst inne aner at vi burde holdt dem unna.

Å tro at barna ikke påvirkes av de inntrykk de får gjennom filmmediet, er minst like lurt som å tro at lungene ikke påvirkes når man lar dem innhalere sigarettrøyk.

mvh

Kommentar #3

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Over vår forstand.

Publisert over 7 år siden
Robert Jensen. Gå til den siterte teksten.

I bibelen er det skrevet om 2.500.000 ~ 25.000.000 mennesker som blir drept av gud. Også barn (Alle førstefødte egyptiske gutter blant annet) er ikke spart!

Å ha et kristent syn på Bibelen er vanlig, men vi er i utvikling og en del av den er media.

Moderne kommunikasjonskanaler, fx filmen trådstarter nevner, avdekker det onde i livene våre og slik styrer oss mot målet for vår utvikling, vi avslører hva som bor i oss, hva vi er kapabel til og kan da se hvem vi egentlig er. Om du ganske enkelt begynner å utslette et medium fordi det “ikke er godt for noe”, hvordan skal folk da kunne oppdage sin ondskap?

Vi har med to motsetninger innenfor et fenomen å gjøre. I virkeligheten bruker skaperen denne ondskapen for å lede oss mot godhet, men mot en ekte godhet og ikke denne falske idyllen med gode medier som oppfostrer gode gutter og jenter. 
Fra vårt standpunkt må vi styre mot korrigering. Vår korrigering ligger i å oppnå kjærlighet for andre som for oss selv. Media produserer kun det som trigger oss for på den måten stjele pengene våre, etterhevert, ved god hjelp av ondskapen vil vi avsløre dette og "drepe" alle 2.500.000 - 25.000.000 - 7.000.000.000 onde tilbøyeligheter som bor i oss. Dette er den eneste måten å nå målet på. Å bare titte på “gode” TV-programmer vil ikke hjelpe oss.

Bibelen handler ikke om drap på mennesker men de udyriske egenskaper vi mennesket sliter med, de vil vi ikke oppdage uten hjelp fra bla.media.

Tusen takk til alle filmer som avslører sannheten for oss ;-)

Kommentar #4

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Dette er

Publisert over 7 år siden
Robert Jensen. Gå til den siterte teksten.

Det er ingenting som sier at folk blir mer voldelige av film og spill. De som blir påvirket av mediene er ofte syke fra før.

En helt typisk reaksjon fra folk som ikke er villige til å ta virkeligheten inn over seg.

Hva slags underholdning hadde ABB i ett helt år i strekk..?

Jo...skytespill og world of warcraft som handler om det samme.Så du tar helt feil.

Kommentar #5

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Linda Askeland. Gå til den siterte teksten.

Filmen The Hunger Games føyer den seg inn i rekken som ett av mange produkt der vold bagatelliseres: dessverre måtte mennesker dø for at hovedpersonene skulle overleve. Det er vi voksne som styrer de kommersielle kreftene. Det er vi som har utviklet voldsspill og -filmer der en lærer seg å drepe flest mulig av sine fiender, følelsesløst og teknisk. Vi morer oss til døde og barna dras med i leken.

Ja, enig og jeg vurderer å hive ut TV`n, jeg sitter å ser 11 års grense på film og man presterer å vise fullbyrdet samleie på tre meters avstand. Jeg tenker på Løvenes Konge hvor man rettferdigjør drap av taperen. Den foranledende historie til den "onde" løve er at denne tapte en annen kamp, hvor den tapende part forsøker å vinne tilbake posisjon. Man viser ett ondt bilde av denne og til slutt drepes denne "onde" og alle barna jubler og nesten gråter av glede. Pokemon.., trenger man å si mere? Ondskap, og våre barn læres opp til at det bare er rett og rimelig. Sånn skal det være!

Samme med Venner for livet.., jo, venner? Alle ligger med alle? Venner? Frustererte fruer da? I prinsipp har jeg ikke sett en eneste hel episode. Samme med Hotell Cæsar. Når det gjelder serien 24 så boikottet jeg også denne, det fordi den rettferdigjør tortur av ens fiende.

Hvorfor har vi fiender egentlig? Mon tro om det egentlig er ett svært enkelt spørsmål å svare på.  

Hvilke eksempler er vi og hvilke eksempler vil man være for våre barn som vokser opp? Skal vi lære de opp til å dolke hverandre i ryggen kjappest mulig? Mest mulig egoistisk og mest mulig stolt over deg selv og eget? 

Kommentar #6

Robert Jensen

0 innlegg  350 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.

Hva slags underholdning hadde ABB i ett helt år i strekk..?

Det er det mange andre som har.... som ikke blir noe mer voldelig av den grunn.

Det blir som å skylde på bibelen fordi han leste den i en periode før gjerningsøyeblikket eller at han spiste for mye E stoff holdig mat...

Er mange grunner utenfor spillverden som kan få folk til å gjøre gale handlinger.

Når en person er engasjert i et spill kan det øke adrenalinet. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare spill (interaktiv underholdning) men også kort/brettspill/alle typer spill, TV/film, idrett og sport osv, osv.

Noen er også dårligere tapere enn andre.

I dag er det inn å beskylde spill for alt mulig. Før var det TVen som var synden, men det er nå glemt.

Vold som underholdning har eksistert før TV og film vet dere...

Lykke til i deres amiske samfunn.

Kommentar #7

Øyvind Woie

72 innlegg  64 kommentarer

Barn spiller Breivik-spillene

Publisert over 7 år siden

"The hunger games" er interessant, både som film og bøker. Historien har svært stor appell og trigger både lese- og kikkelyst. Det fortelles at unge leser Suzanne Collins bøker i friminuttene på skolen.16-åringen Katniss Everdeen har stor appell til barn og unge.

I seg selv er det svært interessant. Hovedpersonen Katniss er en tøff jentehelt som klarer å skape engasjement.

Barn dreper ikke bare i "The hunger games" - de gjør det også i de klassiske Narnia-bøkene. Her er barna heltene som havner i brutale slag og kamper med fienden. På samme måte som i "The hunger games" er blodet så godt som fraværende. Vi ser at de svinger sverd og skyter piler, men blodet flyter ikke. Narnia ligger i samme sjanger som "The hunger games" - fantasy og fiksjonslitteratur.

Jeg synes "The hunger games" er problematisk. Vi har ikke sett barn kjempe mot barn på samme måte, men jeg er litt usikker på hva Linda Askeland mener dette gjør med barna.

Jeg tror vi skal gå i nærkamp med fiksjonsvolden og skjerme barn så langt som mulig. Filmen burde ikke vært tillatt for barn under 11 år, den burde hatt 15 års grense - og selv da burde foreldre og foresatte tatt turen inn i "den mørke skogen" sammen med barna sine.

Det farligste som skjer er trolig at de får "gå der inne så ofte alene" - uten voksne å holde i hånda. I forbindelse med ABB saken dukker verdens mest populære voldsspill opp - Call of duty - at dette er har påvirke ABB er det ikke tvil om - hvordan det påvirker de millioner av barn som spiller det vet vi lite om. Men at det er konstruktiv og oppbyggeli bruk av vår tilmålte tid og spille 2-5 timer ekstremgladsprutevold hver dag sier seg selv.

I Norge har Call of duty solgt i bøtter og spann - og svært mange foreldre har kjøpt spillet til sine små for å sikre freden i heimen. Barn har begått bestialske drap i kjellerstuene, siktet og skutt, jaktet langs de samme rutene som ABB, funnet de samme målene.

Anledningen for samtale er god, når de små spillerne spør om ABB så spør dem om "Call of duty" og andre voldelige herligheter - det er desverre mange av dem - for disse spillene er mest populære.

Hva spillerne tenker om det selv? Les her - interessant fra "Joelspeanutsblog" på spillnettstedet Gamereactor:

http://www.gamereactor.no/blog/Joelspeanuts/36501/

Kommentar #8

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Jeg har sett den - vi var noen voksne og noen barn - og vi syntes den var veldig bra!!

Ikke bare barn dreper barn, nei..

Jeg synes faktisk sammenligningen med bibelen ikke er så dum. For når det gjelder bibelen så tilhører den en `beskyttet` tro. Dette er jo bare en film! Og bra var den og!!

Kommentar #9

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Jeg skjønner ikke hva det er som er så bra ved at man lever seg inn i at barn dreper barn. Jeg blir kvalm. 

Denne verden lar seg underholde av å drepe hverandre og man finner det bra i denne verden, i film dyrker man det. Hvorfor synes man slike verdier gir livet mening og smakfullt? Vil vi ha det slik i det virkelige liv, er det derfor man søker dette?

Er verdens befolkning egentlig i en psykose?

Bokmålsordboka

OppslagsordOrdbokartikkel

psykosepsyko`se m1 (se II* -ose) 1 alvorlig psykisk forstyrrelse med gjennomgripende forandring av personligheten 2 opprørt sinnstilstand som gjør en sterkt mottakelig for suggesjon massep-, krigsp-

personlighet~het f1 el. m11 summen av de (verdifulle) egenskaper som særmerker en person; særpreget menneskeen historisk p-2 enkeltmenneske som helhet sett fra psykologisk synsvinkel, jeg (I)ha en splittet p-3 fornærmende uttrykkkomme med p-er

 

Kommentar #10

Karoline Aastrup

0 innlegg  1 kommentarer

Unges refleksjonsevne

Publisert rundt 7 år siden
Linda Askeland. Gå til den siterte teksten.

Selv om vi ikke skal undervurdere deres evne til refleksjon, tror jeg mye av forfatterens budskap går langt over hodet på dem. De fleste identifiserer seg med heltene og manipuleres til å juble når “fiendebarnet” drepes.

Her tror jeg faktisk du undervurderer unges refleksjonsevne. Jeg er såvidt over 20 selv, og som fan av bøkene har jeg snakket med mange yngre lesere/seere som er fullt klar over at de 'slemme' barna er blitt manipulert til å bli blodtørstige drapsmenn, at de er ofre for myndighenes propaganda, og at deres død er like tragisk som 'de snilles'. Dette synes jeg kom spesielt tydelig frem rett før Cato (lederen for 'de slemme') sin død, da vi fikk innblikk i hans motivasjon og bakgrunn. Jeg hørte i hvert fall ingen jubel i kinosalen da noen av 'fiendebarna' døde. 

'The Hunger Games' er, som du sier, en ubehagelig film, som sitter lenge i en. Barn dreper barn, og det som grusom underholdning for en priveligert overklasse som aldri har kjent på sult eller vært i livsfare. Dette tror jeg publikum, også unge tenåringer, forstår; det kan til og med starte refleksjon rundt deres eget forhold til voldelig underholdning: det som er underholdning for dem, er blodig virkelighet for dem som utsettes for vold. 

Jeg siterer Britt Sørensens anmeldelse i Bergens Tidende 23. Mars 2012:

Paradokset er at filmen gjør oss til åndeløse tilskuere av nøyaktig det den kritiserer. Det kjennes tidvis svært ubehagelig. Samtidig kjennes det helt riktig. Det er et ubehag vi skal og bør kjenne på.

Til slutt vil jeg påpeke at filmen i USA har 13 års aldersgrense, og som kommentar til den norske 11-års-grensen står det at filmen frarådes barn under 13 år. Det er et råd jeg tror foreldre bør ta, og jeg tror også foreldre til unge tenåringer gjør lurt i å bli med dem på 'The Hunger Games', for så å reflektere over den sammen med dem.

Kommentar #11

Øystein Fuglestad

0 innlegg  1 kommentarer

Mine tanker

Publisert rundt 7 år siden

Jeg ble fanget av historien gjennom min 12 år gamle sønns interesse for bok-serien. Dette er første roman han har lest der handlingen i seg selv motiverte ham til å fullføre og gi seg i kast med neste bok. Vi måtte ut og kjøpe boka siden alle eksemplar var utlånt fra bibliotekene i nærheten.

Etter jeg hadde fullført første bok som nå er filmatisert var jeg veldig usikker på om historien kunne bidra med noe positivt. Jeg følte som de fleste filmanmeldere at historien ble det den kritiserte, underholdning med ekstreme virkemidler.

Etter tredje og siste bok i serien er jeg likevel overbevist om at dette er en viktig historie for ungdommen i vår tid. Tilstanden vi settes i etter første historie forsterker budskapet i oppfølgerne.

Jeg tror at for barna blir historien om at barn dreper barn en anvendelig metafor på det enorme medietrykket som det er rundt voksne som dreper voksne i krig, undertrykkelse og terrorisme.

Sjangeren har i dagens unges virkelighet samme funksjon som eventyrene i gamle dager. Historien tar sjangeren et skritt videre fra Ringenes herre og Narnia ved å inkludere underholdningsindustrien som et sentralt element i universet.

Historien og filmen er etter min mening en kilde vi voksne kan bruke for å reflektere sammen med barna våre om hvor lett dårlige ytre rammer kan skyve oss inn i en situasjon der vi utøver vold på hverandre og håpet som ligger i enkeltmenneskers evne til å reise seg mot uvitenhet, ondskap og likegyldighet.

Jeg oppfatter filmen som veldig tro mot boka, det lover godt for oppfølgerne.

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
24 dager siden / 8329 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
25 dager siden / 6288 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
19 dager siden / 3358 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
14 dager siden / 2626 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
22 dager siden / 2154 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
10 dager siden / 1958 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
8 dager siden / 1704 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
12 dager siden / 1702 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
8 dager siden / 1555 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere