Jakob Anfindsen

9

En kirke i streik - et teologisk problem

Presteforeningen har vedtatt at prester i framtiden kan komme til å bli tatt ut i streik. Dette truer etter min mening med å undergrave kirkens oppdrag i verden og evangeliets vesen. Hvor ble det av den teologiske debatten? Hvor er kirkens biskoper?

Publisert: 14. apr 2012

Presteforeningens vedtak om å oppheve sin selvpålagte reservasjon mot å streike er teologisk problematisk av en rekke ulike grunner. Allerede språket som brukes for å diskutere saken vitner om manglende teologisk refleksjon, fordi det impliserer en forståelse av kirken som en slags etat bestående av arbeidsgiver, arbeidstakere og brukere av kirkens tjenester. Denne forståelsen kommer til uttrykk når Presteforeningen bedyrer at en eventuell prestestreik hovedsakelig er ment å skulle ”ramme” arbeidsgiver. Hva skal det bety? Kirken er jo ikke i noen posisjon til å skulle ”ramme” noen som helst med noe annet enn evangeliets ord. Det er det eneste vi har å gi som kirke, og det eneste vi eventuelt kunne finne på å holde tilbake.

Den dagen kirken tror at den besitter noe annet enn evangeliet som den kan bruke som pressmiddel mot staten eller arbeidsgivere – uansett hvilken ”ytelse” dette skulle dreie seg om – har den derfor i realiteten forlatt det eneste grunnlag som er blitt gitt den. En slik kirke har falt for fristelsen som Jesus avviste, å gjøre steiner til brød i håp om å kunne gjøre mennesker avhengig av det den har å gi. En slik kirke binder mennesker til seg selv og de goder den innbiller seg at den er herre over, mens den var kalt til å binde mennesker til Jesus gjennom ordets og sakramentets frie gaver. En slik kirke har derfor sviktet sitt oppdrag.

Det er vel og bra at en prestestreik ikke skal gå ut over omsorg og sjelesorg for alvorlig syke. Men det er tydeligvis til å leve med at det går ut over kirkens misjonsoppdrag i verden. Dersom prester streiker fra deltakelse i vielser, dersom sykehjemsandakter bortfall, dersom konfirmantundervisning avlyses, eller høymessen bortfaller, er det ikke bare visse ytelser som holdes tilbake, men selve evangeliet. Men da er jo evangeliet blitt gjort til pressmiddel i en arbeidskonflikt. Men evangeliets karakter av å være gave gjør at det per definisjon ikke kan inngå som pressmiddel i en konflikt. Gi som gave det som dere fikk som gave, sa Jesus da han sendte ut sine disipler (Matt 10:8). Det er en ting at kirken selv gjør ære på de som er innsatt til en særlig tjeneste for evangeliet ved å underholde disse med lønn – en arbeider er som kjent sinn lønn verd. Noe ganske annet er det når kirken nekter å forkynne evangeliet med mindre staten spar opp mer penger, eller legger arbeidsforholdene bedre til rette.

Kirken gjør rett i å lønne sine heltidsmedarbeidere, og jeg unner alle medarbeidere i kirken den lønn de får. Likevel kan aldri denne lønnen gjøres til en betingelse for at evangeliet blir forkynt. Dersom det hefter økonomiske betingelser ved kirkens forkynnelse av evangeliet, slik en prestestreik impliserer at det gjør, er ikke evangeliet lenger noen gave, og dermed heller ikke lenger noe evangelium.

Evangeliets karakter av å være gave, henger uløselig sammen med evangelits utfordring til verden: den korsfestede og oppstandne Jesus er Herre. Det hører med til evangeliets kjerne at Jesus er blitt gitt all makt i himmel og på jord (Matt 28:18), og at alle verdens maktstrukturer, herskere og troner derfor er underordnet Jesu kongsmakt (Ef 1:20–23). Flere av de titlene som brukes om Jesus i NT – Guds sønn, frelser og Herre – er titler som implisitt utfordrer, relativiserer og undergraver Caesars herredømme. Tro ikke at evangeliet mangler politisk brodd!

En kirke som forkynner evangeliet om at Jesus er Herre, kan derfor aldri akseptere at dette herredømme underordnes eller betinges av verdens maktstrukturer. Men det er jo nettopp det som skjer ved en eventuell prestestreik. Hvorvidt evangeliet vil bli forkynt eller ikke på en gitt søndag, hvorvidt Jesus proklameres som den eneste sanne Herre, er nå prinsipielt betinget av den norske stats velvilje.

Evangeliets modige proklamasjon av Jesu kongsmakt, evangeliets freidige utfordring til alle verdens herskere, må alltid være korsmerket. Det er vel verdt å merke seg at det er den tilsynelatende maktesløse Jesus, på vei mot sitt kors, som stod ansikt til ansikt med Pilatus og forklarte ham at Pilatus sin makt var blitt gitt ham av Gud (Joh 19:8–11). Han hadde ingen pressmidler. Han hadde ingen ting å true med. Og nettopp dette viste hva slags kongsmakt han hadde. Det var kongsmakten til en korsfestet konge. 

Også vi som regner oss som Jesus etterfølgere, vi som vil følge en korsfestet konge, har derfor blitt fortalt at vi må regne med trengsel, forfølgelse og motgang i verden. Hvilket skrift i NT er det som ikke betoner dette? Det er ikke bare slik det tilfeldigvis forholder seg, det hører til kirkens vesenskjennetegn. Det betyr ikke at vi skal idyllisere lidelse eller trakte etter det. Men det betyr at vi som kristne ikke har noen grunn til å forvente at vi staten vil like oss, langt mindre at vi skal være lønnsledende blant statens ansatte. Dersom man ikke finner seg i å tjene evangeliet under de forhold som Dnk i dag befinner seg i, er det grunn til å spørre om det overhode finnes noen kontekst hvor våre bekvemlighetsbehov som kristne er dekket.

Dette handler ikke bare om hvorvidt vi tar Jesus på alvor når han forteller oss om den pris man må regne med å betale for å følge ham, det handler også om hvorvidt vi vil være i stand til å være troverdige vitner om herredømmet til en korsfestet konge. En kirke i streik er en kirke som takker høflig nei når Jesus inviterer oss til å dele hans kall, hans sendelse, hans lidelse, hans ære og hans kors i denne verden.

Dette handler derfor om kirkens selvforståelse og identitet. Et sentralt argument for prestestreik synes å være solidariteten med fagforeningsbrødrene som nå streiker på kirkens vegne. Det sier ikke så lite om hvordan kirken forstår seg selv og hvem de føler seg forpliktet til å vise solidaritet ovenfor. Vi må jo stå sammen med andre fagorganiserte i kampen om bedre lønn. Må vi virkelig det? Hvor ble det av solidariteten med den lidende kirke? De man som kristne skulle være spesielt knyttet til (Hebr 13:3). Dersom prester i Dnk ikke finner seg i å tjene evangeliet selv om de betales mangfoldige hundretusener – hvilket signal sender dette til de mange som lider for Jesu skyld? Burde de også gå ut i streik kanskje? Kreve overtidsbetalt og flere frihelger? Hva skal vi si til misjonærer som lever på minimalt med lønn og som med fare for sine liv utbrer evangeliet? Skal vi be dem om å kommeseg hjem for å skaffe seg en trygg jobb i det offentlige? Og hva planlegger egentlig presteforeningen å gjøre den dagen staten ikke bare nekter å innfri kirkens lønnskrav, men vender seg imot den på alle mulige måter? Nøyaktig hvilke krav er det da vi skal stå på? Nøyaktig hvilke tjenester er det da vi skal true med å holde tilbake?

Dersom konteksten er den verdensvide kirke, virker prestestreik blant godt betalte nordmenn ganske absurd. Men man trenger ikke engang å se utenfor landets grenser for å se at prestestreik er dårlig lederskap. Det er mulig prester tjener mindre enn andre yrkesgrupper som det kunne vært relevant å sammenligne prester med, men prester i Dnk tjener definitivt mer enn alle de som man som prest samarbeider med som medarbeidere for evangeliet. Også i Norge. Og er det ikke disse presten skulle følt seg spesielt knyttet til og solidarisk med? Dette gjelder vel så å si alle kolleger i Dnk, for ikke å snakke om de som er ansatt i frikirker eller misjonsorganisasjoner. Mange lever på givertjeneste og har ikke garanti for jobb i mer enn et halvt år om gangen. Burde de også gå ut i streik kanskje? Dersom presteri Dnk tjener for lite til at jobben er verdt å gjøre, burde vel absolutt alle andre kirkelige medarbeidere si opp sin stilling i indignert protest. Dersom kirkens best betalte menn og kvinner nekter å tjene evangeliet under de forhold de er blitt til del, og dersom disse setter eksempelet for tjeneste og lederskap i kirken, blir det ikke mange igjen.

Og hvilket signal sender prestene til alle kirkens frivillige, dersom de klager på lønna eller nekter å jobbe overtid? Vi som er frivillige i kirken jobber jo gratis. Vi gjør vår tjeneste i kirken ved siden av vår ”vanlige” jobb, altså på toppen av 37,5 timers arbeidsdag. Mange av oss jobber dessuten vesentlig mer enn dette. Vi jobber med andre ord bare "overtid" i kirken, og det er slik det må være. Medarbeiderskap i en kirke vil alltid ha karakter av å være tjeneste – og denne vilje til tjeneste må modelleres av kirkens lederskap. Er det noe begrep i NT som mer presist uttrykker hva kirkelig lederskap dreier seg om, enn ordet tjeneste? Finnes det noen aksjon som i større grad undergraver dette tjenesteidealet enn streik?

Streikende prester vil bane vei for en stabsdrevet servicemenighet, hvor kravet om lønn for innsats vil bre seg hos alle medarbeidere som en lammende gift. Den sikreste veien å gå for å nedbemanne kirkens viktigste ressurs, nemlig alle de frivillige som tjenestegjøruten å få betalt, er ledere som modellerer motvilje til tjeneste, og som teller timer og penger. 

Krav om mer penger er ikke bare et uttrykk for slett lederskap når man befinner seg midt i et tjenende fellesskap, det kommer også i klar konflikt med NT sine mange formaninger om å være tilfreds med det man har dersom man har nok til mat og klær (1 Tim 6:8; Hebr 13:5–6). Disse formaningene burde rope høyt, ikke bare til kirkens ansatte, men til alle kristne i Norge. I en tid hvor velstandsjaget er nesten grenseløst, hvor forventningene om lønnsvekst ikke kjenner noe tak, vil en prestestreik effektivt bidra til å undergrave kirkens potensial som motkultur. Ekstra spesielt blir dette når Dnk virker å være såpass opptatt av miljøsaken – vi får vel regne med at prestens ekstralønn ikke vil bidra til å finansiere økt forbruk? Når prestene blander sin stemme med folkets krav om bedre lønn, mister kirken sin mulighet til å tale med profetisk røst om at det finnes en annen måte å leve livet på. Nøysomhetsidealet burde være mer relevant enn noensinne i dagens Norge, og kirkens lederskap burde vise vei.

Ekstra umusikalsk var det at prestene proklamerte sin vilje til streik midt i fastetiden, i tiden da vi på en særlig måte innvier oss til å ta del i påskens mysterium ved å gi avkall på vårt eget. Er det mulig å tenke seg en symbolhandling som i større grad enn prestestreik ville bidratt til å undergrave kirkens kall til å følge ham som gav avkall på sitt eget på vei mot lidelse og kors? Er det mulig å tenke seg en symbolhandling som i større grad bidrar til å undergrave kirkens forkynnelse av at han som ble korsfestet – og som fortsatt bærer korsets merke på sin kropp – er oppstått som Herre over alt og alle? 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kjell Arne Norum

60 innlegg  670 kommentarer

Enig

Publisert over 8 år siden

Dette var grundig og godt skrevet, og jeg er helt på linje med deg. Jeg har prøvd å tenke etter hva slags oppgaver jeg som prest skulle ha nektet å utføre under en streik, og jeg klarer knapt å komme på en eneste oppgave som ikke er knyttet til forkynnelsen av evangeliet. Vel - jeg kunne jo nektet å arrangere bordkonkurranse på en konfirmantfest, eller jeg kunne latt være å delta på dugnaden med å rydde i kirkekjelleren. Men utover slike ting? Skulle jeg sagt nei til å holde andakt i barnekoret? Skulle jeg ha ventet med sjelesorg til dem som bare er litt nedfor? Du har allerede svart godt på dette. Takk skal du ha!

En tilføyelse må jeg likevel gjøre: Som ungkar og etablert mann med god økonomi skal jeg være forsiktig med å rette formaninger om måtehold til yngre prester. De kommer ut i tjeneste med stort studielån, både for seg selv og ektefellen, og det finnes faktisk stillinger de kanskje ikke har råd til å søke på, for eksempel på grunn av høye omkostninger til bolig. Det kan være gode grunner til å løfte lønna, iallfall for enkelte grupper av prester, og de skal ikke beskyldes for grådighet når de kjemper for dette. Men her snakker vi altså om streik som virkemiddel. Presteforeningen bør endre sitt vedtak.

 

Kommentar #2

Jakob Anfindsen

9 innlegg  108 kommentarer

Replikk og spørsmål

Publisert over 8 år siden

Takk for din respons, Norum. Det er et veldig godt tegn at hele din prestegjerning er så nært knyttet til å forkynne evangeliet. Synes også du skal se veldig stort på de bordkonkurransene du arrangerer for konfirmanter, og på fellesdugnad i kirkekjelleren. 

Jeg har et spørsmål til den tilføyelsen du kom med. Når du snakker om unge prester med studielån som ikke har råd til boligomkostningene knyttet til en stilling - da snakker vi vel om prestestillinger i byområder med høy boligpris? Og hvor bolig ikke følger med stillingen, slik det ofte gjør for prester? I så fall er vel unge prester i akkurat samme situasjon som nesten alle andre unge mennesker, i den forstand at det ikke er gitt at de kan gå rett ut fra studiet og bosette seg nøyaktig hvor i landet de ønsker det. Hvis det er dette du mente, har jeg vanskelig for å se at det burde være slik at prester, i motsetning til de fleste andre, skal ligge på et lønnsnivå som gjør at de kan bosette seg nøyaktig hvor som helst rett etter studiet. Er du uenig i dette? Eller var det kanskje noe annet du siktet til?

Takk igjen for hyggelig respons, og alt godt til deg i prestetjenesten.

Mvh

Kommentar #3

Kjell Arne Norum

60 innlegg  670 kommentarer

Publisert over 8 år siden

Du har rett i at det var dette jeg siktet til. Og du har også rett i at det var et dårlig argument!

Når jeg i det hele tatt laget denne tilføyelsen, var det fordi jeg som sagt er i en gunstig stilling selv. Jeg kjenner derfor et visst ubehag ved å moralisere over kolleger som har større behov og som derfor er mer frempå med hensyn til lønnskrav. Nå har fagforeningsarbeid aldri vært min sterke side - til det har jeg nok vært altfor fornøyd. Jeg har hatt lite studielån, gode boligforhold og ingen familie å ta meg av. Så heretter skal jeg la andre få overta, dersom de ønsker å skrive om den siden av saken!

Kommentar #4

Jakob Anfindsen

9 innlegg  108 kommentarer

Moralisme og vanskeligstilte studenter

Publisert over 8 år siden

Det er selvsagt et meget sympatisk trekk at man kvier seg for å moralisere, og at man forsøker å ta høyde for at andre prestekolleger kan være i en mer trang økomonisk situasjon enn en selv. Jeg ser at jeg med min påpekning av nøysomhetsidealet står i fare for virke moraliserende. Samtidig må det være lov å spørre om det å streike for høyere lønn i dagens Norge, og da snakker jeg ikke bare om prester, er forenelig med bibelens formaninger angående penger. Eller med kirkens ønske om å være en troverdig stemme når den taler om å moderere forbruk, og å verne om miljøet.

Når jeg snakker med mennesker i min foreldregenerasjon har jeg inntrykk av at studietiden var økonimisk trang, men det er den faktisk ikke lenger. Studenter idag har god råd, høyt forbruk og dyre vaner. Som teologistudent har man moderat arbeidspress i studietiden sammenlignet med mange andre (dette vet jeg endel om siden jeg både har gått på MF og jobber på MF), man trenger i liten grad å bekymre seg for karakterer, og man har derfor god anledning til å jobbe ved siden av studiet (noe de aller fleste også gjør). Med et litt moderat forbruk trenger man faktisk ikke bruke en krone av studielånet i og med at man også mottar et solid beløp hver måned i stipend. Da lider man, for å si det forsiktig, ingen nød med over 400.000 i startlønn. Særlig om bolig hører til stillingen. For å sette presters lønn i perspektiv: man har i mange tilfeller bedre startlønn som prest i Dnk enn som jurist i det private næringsliv.

 

  

  

Kommentar #5

Jakob Anfindsen

9 innlegg  108 kommentarer

Tilbake til hovedpoenget

Publisert over 8 år siden

Om prester i Dnk har god nok lønn er egentlig litt på siden av hva jeg ønsket å få frem. Beklager hvis jeg brukte for mye plass på din lille kommentar, Norum. 

Mitt hovedpoeng er at streik som virkemiddel er uforenelig med evangeliet forstått som gave, og prestetjeneste forstått som tjeneste. Man kan per definisjon ikke streike fra en tjeneste, og man kan per definisjon ikke bruke en gave som et pressmiddel i rammen av en forhandling. Da er tjenesten opphørt å være tjeneste og gaven opphørt å være gave.

Dermed reiser en eventuel prestestreik viktige teologiske spørsmål som krever teologiske svar, helt uavhengig av hva man måtte mene om presters lønnsnivå. Her ser det for meg ut til at man har tatt en avgjørelse basert på ren fagforeningslogikk, uten noen dypere teologisk drøftelse. Det eneste spørsmålet man stiller seg er om alvorlige syke rammes, og om det vil gå ut over presteryrkets rykte.

Det er derfor problematisk at det kan se ut som om presteforeningen handler helt suverent i dette spørsmålet, uten at kirkens lærere er på banen. For dette er i høyeste grad et spørsmål kirkens biskoper burde forholde seg til, i og med at det vedrører helt sentrale spørsmål knyttet til kirkens selvforståelse, kirkens oppdrag, prestetjenestens karakter og forkynnelsen av evangeliet. 

Forkynnes evangeliet rett når det brukes som pressmiddel i rammen av en konflikt? Kan kirken leve med at kirkens prester holder evangeliet tilbake i håp om å øke egen lønn, eller bedre egne arbeidsbetingelser? Kan kirken leve med at gudstjenesten ikke feires med mindre staten føyer seg etter kirkens krav? 

Kommentar #6

Kjell Arne Norum

60 innlegg  670 kommentarer

Publisert over 8 år siden

Ja dette var hovedpoenget ditt, og det oppfattet jeg. Du har skrevet godt om det, og jeg håper at det også blir hovedpoenget videre på denne tråden. For du bør få flere svar.

Kommentar #7

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Eller omvendt ?

Publisert over 8 år siden
Jakob Anfindsen. Gå til den siterte teksten.

Kan kirken leve med at gudstjenesten ikke feires med mindre staten føyer seg etter kirkens krav?

En dilletant udi teologiens verden burde vel være forsiktig med å uttale seg i saker som denne. Men sett sånn  i fra sidelinjen mener jeg at det må være mere tvilsomt  at kirken er pålagt å føye seg etter statens krav.

Kommentar #8

Jakob Anfindsen

9 innlegg  108 kommentarer

Kirke og stat - hvem styrer hvem?

Publisert over 8 år siden

Til Nisi:

I utgangspunktet ønsker vi som kristne, og som kirke, å være lovlydige borgere som gjør det staten pålegger oss. Likevel er jeg enig med deg i at dette ikke kan være en absolutt regel - dersom staten pålegger kirken ting som strider mot dens lære skal kirken være tro mot seg selv og ulydig mot staten.

Likevel, her var mitt poeng et annet. I det øyeblikk kirken gir staten et ultimatum, og sier at den vil streike med mindre staten øker presters lønninger, har kirken gitt staten uforholdsmessig mye makt over seg. Man føler kanskje at man "viser muskler" når man stiller et slikt ultimatum, men resultatet blir da at kirkens oppdrag i verden betinges av statens velvilje. Ved å stille krav og ultimatum til staten og ved å true med streik, gir kirken staten makt over seg som staten aldri skulle hatt. Kirkens misjonsoppdrag bindes til en økomomisk interessekonflikt, og betinges av utfallet av denne. Men dette kan ikke en kristen kirke leve med.

Gudstjeneste skal vi feire og evangeliet skal vi forkynne, enten staten innfrir våre ønsker eller den forsøker å forfølge oss. Å holde tilbake evangeliet er ikke noe vi kan true med, fordi det aldri kan være et alternativ for oss å tie om Jesu oppstandelse.

Takk for ditt innspill.

Kommentar #9

Kathrine Tallaksen Skjerdal

11 innlegg  34 kommentarer

Vitnesbyrd fra "ung prest"

Publisert over 8 år siden

Det var en fryd å lese innlegget ditt, Jakob! Jeg er så hjertens enig. Jeg tror jeg fortsatt kan regne meg som "ung prest", og mitt "vitnesbyrd" er at min familie og jeg klarer oss aldeles utmerket. Jeg er for tiden i ulønnet permisjon (er et ekstra år hjemme med tredjemann), og det går sannelig helt fint, det også.

Norske prester har viktigere ting å engasjere seg i enn kamp for egen lommebok. Og hvis noen velger bort prestetjeneste i Den norske kirke fordi det er for dårlig betalt, så vet jeg ikke om jeg synes tapet er så stort.

Dette kunne jeg skrive mye om, men du har vel sagt det meste. Spre gjerne ditt glade budskap blant vordende prester på MF!

Kommentar #10

Jakob Anfindsen

9 innlegg  108 kommentarer

Til Skjerdal

Publisert over 8 år siden

Takk for veldig hyggelig respons. 

Da får vel jeg utfordre deg til å spre dette blant dine prestekolleger. Streikevedtaket er av en slik art at kirken etter min mening ikke kan leve med det. Da er det helt avgjørende at dere som er prester bidrar til å snu saken.

Alt godt i prestetjenesten! 

Kommentar #11

Jakob Anfindsen

9 innlegg  108 kommentarer

Svar fra Mindestrømmen

Publisert over 8 år siden

Gunnar Mindestrømmen har nå republisert et tidligere innlegg om begrunnelsen for prestestreik.

Og jeg har gitt ham noen utfordringer.

Merk dere at hele hans begrunnelse er mer eller mindre blottet for teologisk refleksjon og begrunnelse.

Jeg blir noe offline de nærmeste dagene og har sannsynligvis begrenset adgang til å delta i debatten. Men håper enda flere kaster seg på, det er litt ensomt. :-)

Det må da vel være flere enn meg som reagerer på dette? Et par utmeldinger av presteforeningen er altfor forsiktig respons, dette burde engasjere langt flere.

Selv om man kanskje ikke har noe spesielt å tilføye er det viktig at flere synliggjør at dette er problematisk, dersom man mener at det er det da. Takk igjen til Norum og Skjerdal som har bidratt med sine innspill!

Kommentar #12

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert over 8 år siden

Eg vart særs skuffa når presteforeininga gjekk inn for dette. Som eventuelt kommande prest (er no på siste året av master i teologi, skal levere i november) var presteforeininga den foreininga eg hadde tenkt å melde meg inn i, om eg skulle bli prest. Dette kan eg ikkje gjere lenger, sidan ein no har opna opp for ukristelege pressmiddel som uteukkande rammar kyrkjelyden og folket. Ein streikande prest er eit oxymoron. Eg ser at TeoLOgene ikkje opnar for streik, men eg vil helst ikkje ha noko som helst med LO å gjere.

Men kva er det eigentleg ein skal streike ifrå? Ein har sagt at ein ikkje skal streike frå gravferder og sjelesorg. Nokre har sagt at ein ikkje heller skal streike frå vigsler* eller konfirmasjonar.** Kva står då att? Eit par gudstenester no og då? Altså berre endå ein gudsteneste som kan ‘sparast inn’ på budsjettet. Men ein kyrkjelyd som vert frårøva evangeliet. Skulle det skje, kunne eg som evt. prest gjerne tatt den gudstenesta. Den utskjellinga eg evt. ville fått av folk som ville kalla meg ‘streikebrytar’ skulle eg fint klart å leve med. Å nekte folk evangeliet, derimot, kan ikkje kyrkja leve med.

* Som evt. framtidig prest vil eg ALDRI streika frå ein vigsel. Dette ville utelukkande gått ut over paret, som hadde fått dagen sin øydelagd, og som kanskje hadde tapt økonomisk. (Og eg har i tilllegg eit meir sakramentalt syn på ekteskapet, og ville ikkje holdt tilbake dette for eit par.)

** Som evt. framtidig prest vil eg ALDRI streika frå ein konfirmasjon. Igjen ville ikkje dette gått ut over nokon andre enn dei som skulle verte konfirmert (og evt. familiane deira). Og sidan konfirmasjonen er ein gudsteneste ville dette stått i strid med Kristi befaling som å fokynna evangeliet. Og sidan desse gudstenestane i tillegg har stort besøk av folk som elles ikkje går til gudsteneste, ville ein streik stått i strid med vårt misjonskall. (Og eg har i tilllegg eit meir sakramentalt syn på konfirmasjonen, og ville ikkje holdt tilbake dette.)

Kommentar #13

Jarle Veland

14 innlegg  92 kommentarer

Gi som gave?

Publisert over 8 år siden

Gi som gave det som dere fikk som gave, sa Jesus da han sendte ut sine disipler (Matt 10:8).

Skal vi radikalt ta konsekvensen av dette må vi gå over til teltmakervirksomhet. Det vil si å ha et annet yrke som skaffer det daglige brød, for så å være prester på vår fritid. Det vil kankje bli en løsning i fremtiden.

Skal vi ha prester på heltid , og ikke innføre sølibat, så må forholdene legges til rette for at både prest og familie kan leve med forhold som tilsvarer det andre i samfunnet har.

Jeg kan godt leve på et minimum, men jeg har ansvar også for min familie, noe som jeg ikke ser tatt med i ditt regnestykke. 

Min drøm er et regnestykke som tilsier at når vi er ferdige med vår  tjeneste at vi kan ha hatt en livslønn som andre i samfunnet. Nå er den nok adskillig lavere for oss prester når vi tar hensyn til faktorer som studielån, boplikt og lønn.

Jeg tror ikke streik er gjennomførbart, men mitt dilemma er at de som ikke setter makt bak sine krav utnyttes. Skal vi si at det er greit?

Kommentar #14

Kjersti Aspheim

66 innlegg  895 kommentarer

Å skille mellom gud og byrokrati

Publisert over 8 år siden
Jakob Anfindsen. Gå til den siterte teksten.

Presteforeningen har vedtatt at prester i framtiden kan komme til å bli tatt ut i streik. Dette truer etter min mening med å undergrave kirkens oppdrag i verden og evangeliets vesen.

Jeg syns overhode ikke streik undergraver kirkens oppdrag om streiken blir gjennomført mot papirarbeid og ikke overfor gud.

Jeg synes ikke det er ok om kirkedøra er stengt, men at presten f.eks ikke gjør papirarbeidet som henger sammen med bryllup, konfirmasjonsundervisning etc syns jeg er helt ok.

F.eks kan prestene i steden for å farte rundt på avtaler som er gjort og ha på tlf, slå av mobiltelefonen og bruke dagen til bønn i kirken . Det kan være en fin måte å streike på som i tillegg er åndelig oppbyggende, for det er neppe ofte en prest har tid til.

Kommentar #15

Jakob Anfindsen

9 innlegg  108 kommentarer

Evangeliet som gave - noen dilemma

Publisert over 8 år siden

Takk til Jarle Veland for konstruktive og ikke minst realistiske innspill til debatten.

Ja, vi er noedt til aa forholde oss realistisk til dette, og en prest maa kunne tjene slik at han paa en forsvarlig maate kan forsoerge sin egen familie. Med en loenn paa 400.000-600.000 (eller enda mer) mener jeg dette kriteriet er oppfylt med god margin, uten at man trenger aa gaa i soelibat. Men det er en litt annen diskusjon. Jeg oensker primaert aa fokusere paa det prinsipielle teologiske spoersmalet. Om man faar det paa plass kan vi gjerne diskutere loennsnivaa, hva en prest boer tjene, hvilke muligheter og begrensninger som ligger i boplikten, i hvilken grad man som kristen skal vaere opptatt av hvor mye andre tjener osv.

Og Veland reiser da ogsaa et teologisk spoersmaal, og hevder at formaningen om aa gi videre budskapet om Guds rike som gave i sin ytterste konsekvens fordrer at man ikke loenner kirkelige medarbeidere.

Det er aapenbart at det aa loenne kirkelige ansatte reiser noen store dilemma og jeg blir gjerne med paa aa diskutere disse. Som en start vil jeg si at man kanskje maa forsoeke aa loesrive loennen fra kirkelige enkelthandlinger. Man kan ikke ta stykkpris for nattverdsoblater, for absolusjon, eller inngangsbillett til gudstjeneste. Loennen maa sikres via midler som kommer og gis paa en maate som ikke knytter disse direkte til tjenestene. Det er i prinsippet frie gaver, ikke betaling for tjenester. Selv om det i praksis bidrar til aa finansiere disse tjenestene. Jeg tror dette er et viktig og helt reelt prinsipielt skille, og mer enn bare lek med ord.

Videre finner vi advarsler mot folk som soeker urett vinning ved sin kirkelige tjeneste (1 Tim 3,8; Tit 1,7) samtidig er det ogsaa helt klart at NT loerer at man kan loennes for tjeneste for evangeliet (1 Kor 9,14). Her dreier det seg altsaa om aa ha to tanker i hodet samtidig, noe jeg tror er mulig selv om det er vanskelig. Det finnes tydligvis baade "rett" og "urett" vinning som kirkelig medarbeidere og vi maa jobbe med aa definere hva som er hva.

En eventuell prestestreik dreier seg imidlertid om noe annet. Her dreier det seg ikke om hvorvidt eller hvor mye man skal tjene paa aa forkynne evangeliet, men om man kan holde evangeliet tilbake i den hensikt aa oeke egen loenn. Da er vi plutselig over i en helt annen diskusjon. Ikke bare knytter man da et tydelig baand mellom konkrete tjeneste og penger, slik jeg tror er uheldig og advarte mot ovenfor. I tillegg gjoer man seg ogsaa til herre over evangeliet, man opptrer som om man forfoyer over og disponerer det som ble gitt en i gave og som skulle gis videre som gave. Man er gaatt fra aa voere ordets tjener til aa bli dets herre (Luk 1,2) Da blir med en gang sitatet fra Matt 10,8 relevant og aktuelt paa en annen maate enn ved generell loenning av kirkelige medarbeidere.

Jeg synes altsaa innspillet er relevant og viktig. Men jeg blir ikke med paa en logikk av typen: i sin ytterste konsekvens er dette uansett ikke mulig i praksis, derfor er prestestreik legetimt (jeg oppfattet heller ikke at det var det du sa, Veland).

Prestestreik dreier seg ikke bare om aa gaa et skritt videre langs samme vei, det dreier seg om aa bevege seg inn paa en teologisk blindspor som man raskest mulig maa komme seg bort fra. Det er ikke "samme spoersmaal" i spissformulert versjon, det er et annet spoersmaal som krever et prinsipielt teologisk svar. Og svaret er etter min mening: prestestreik er ikke et alternativ for en kristen kirke.

(Som allerede annonsert befinner jeg meg i utlandet med begrenset tilgang til internett. Jeg har derfor bare i begrenset grad mulighet til aa foelge med)

Mvh

Kommentar #16

Andreas Johansson

1 innlegg  14 kommentarer

Stå på Jakob!

Publisert over 8 år siden

Jeg tilhører en av de som en gang var medlem i presteforeningen og som meldte meg ut fordi jeg ikke kan stå inne for vedtaket de gjorde om å oppheve reservasjon mot at prester kan gå ut i streik. Jeg får dyrere forsikringer som konsekvens ser det ut til, men det er viktig for meg ikke å legge ut verken teologi på billigsalg og heller ikke la penger være overdrevent viktig i livet. Takk skal du ha for innlegget ditt!

Kommentar #17

Gunnar Nesse

3 innlegg  2 kommentarer

En kirke uten prester ..

Publisert over 8 år siden

Det største teologiske problemet er ikke streik, men at prestenes arbeidsforhold blir så dårlige at ingen vil bli prester. Den norske kirke står foran en truende prestemangel. At prester kan bli tatt ut i streik noen dager, er et langt mindre teologisk problem enn at menigheter kan stå uten prester i lang tid. 

Kommentar #18

Kjell Arne Norum

60 innlegg  670 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Gunnar Nesse. Gå til den siterte teksten.

Det største teologiske problemet er ikke streik, men at prestenes arbeidsforhold blir så dårlige at ingen vil bli prester.

Dersom "ingen vil bli prester" på grunn av arbeidsforholdene i kirken vår, da ligger nok problemet på et annet plan. Da hjelper det heller ikke å streike, snarere tvert imot.

Kommentar #19

Lasse Thorvaldsen

0 innlegg  28 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Gunnar Nesse. Gå til den siterte teksten.

Det største teologiske problemet er ikke streik, men at prestenes arbeidsforhold blir så dårlige at ingen vil bli prester. Den norske kirke står foran en truende prestemangel. At prester kan bli tatt ut i streik noen dager, er et langt mindre teologisk problem enn at menigheter kan stå uten prester i lang tid.

Jeg har sett det argumentet før, og jeg synes det blir feil.

Dersom det er fare for prestemangel, er det ikke arbeidstakerne som må ta grep, men arbeidsgiverne som må passe på å bedre rekrutteringen (f.eks. ved å passe på at arbeidsforhold og lønn holder mål).

Og dersom lønna er så god at den blir et argument for å velge presteyrket, er jeg redd vi har større "teologiske problemer" enn dersom det skulle bli prestemangel..

Kommentar #20

Andreas Johansson

1 innlegg  14 kommentarer

Sette makt bak kravene?

Publisert over 8 år siden
Jarle Veland. Gå til den siterte teksten.

Jeg tror ikke streik er gjennomførbart, men mitt dilemma er at de som ikke setter makt bak sine krav utnyttes. Skal vi si at det er greit?

Flott at du skriver at du ikke tror streik er gjennomførbart for prester. Det er jeg enig med deg i, og derfor meldte jeg meg ut at presteforeningen etter vedtaket om streik. Dilemmaet ditt med at om man ikke setter makt bak kravene, så blr man utnyttet. Ja, slik er det veldig ofte i denne verdenen. Veldig store deler av verdens presterskap blir nok utnyttet vesentlig mer på disse tingene enn det som er tilfelle for deg eller meg. Men ok, det kan oppleves ille nok - rent subjektivt - også for prester i Norge. Når du da stiller spørsmålet og sier "skal vi bare si at det er greit?" så tror jeg at du aldri skal si at det er greit at andre utnytter verken deg eller noen andre, men det betyr heller ikke nødvendigvis at du skal kjempe for kravene, og det av to grunner:

1) Selv medregnet at konsumentprisindeks i Norge er høyt, og de økonomiske ulempene med tjenestebolig, så er likevel prestelønningene i Dnk så høye at prester i Norge p.t. har en kjøpekraft og levestandard langt over hva de flertallet av kollegaene våre rundt om i verdenen har, som heller ikke lever i sølibat."For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg." (1 Kor 12,26) Det store problemet og det som burde oppta presteskapet i Norge er at dette streikevedtaket retter søkelyset mot det som for mesteparten av verdens befolkning må fortone seg som et "luksusproblem innenfor oljepengebingen" for så ikke å si noe om levestandarden til alle kollegaene våre i den verdensvide kirka. Jeg er altså med på at lønnen skal tilpasses prisindeksen for samfunnet man lever i, men streikevedtaket i presteforeningen er et forsøk på å lage enda større forskjeller i levestandard mellom norske prester og andre rundt forbi verdenen. Skal vi synes det er greit? Mitt svar er nei.

2)Våre kår som kristne (jeg regner da med at prester er kristne, selv om vi lever i et samfunn med tariffsystem) i denne verdenen er preget av "allerede - enda ikke". Jeg er med deg på at det ikke er bra å bli utnyttet (selv om den utnyttelsen prester blir utsatt for i Norge ikke er veldig stor), og Jesus sier at vi skal lengte etter rettferdighet:"Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes." (Matt 5,5) Blir det skikkelig ille er det bra å kunne gjøre ropet fra martyrene i Åp 6,10 til sitt eget: "Herre, du hellige og troverdige, hvor lenge vil du vente før du holder dom og lar straffen for vårt blod komme over dem som bor på jorden?" Det handler om å rope og å lengte, men jeg sliter med å finne belegg fra NT som sier at "kristne skal sette makt bak kravene når de møter urett". Vet du om slike vers i NT? Nå vet jeg ikke helt hvor ille det er for deg i din tjeneste i Den norske kirke, men jeg personlig vil absolutt mene at tjenesten koster. Det koster nå, når jeg tjener i Israel og det kostet da jeg var ungdomsprest i Sørum. Høyere lønn verken hadde løst eller vil løse de omkostningene jeg har møtt eller møter. Men jeg hørte i går på gudstjenesten her (i Israel er den på lørdager) fra et ektepar som bor og arbeider i Nigeria om en menighet som nylig i angrep hadde mistet både pastor, kirkerom, mange medlemmer og dessuten fått ødelagt mange av hjemmene de bodde i. Skal vi si til dem: "Elsk dere fiender og lønn vondt med godt", slik vår Frelser Jesus sa det, for så å gå hjem til fagforeningskampen og si at vi har så stor dilemma i at noen i Norge utnytter oss?Hvilken kampmåte er det som virkelig kan revolusjonere denne verden?

De steder kirken har vokst, så er jeg sikker på at det ikke fresmt har skjedd der presteskapet er mest opptatt av lønnskamp og streik. Hadde prestene i Oldkirka under den diokletianske forfølgelsen tenkt mest på egen lønnskamp så hadde kanskje du og jeg ikke fått budskapet om Jesus Kristus heller? Hva vil jeg da gi videre til neste generasjon(er)?

Kommentar #21

Andreas Johansson

1 innlegg  14 kommentarer

Det største problemet med prestestreik er at det er kontraproduktivt.

Publisert over 8 år siden
Gunnar Nesse. Gå til den siterte teksten.

Det største teologiske problemet er ikke streik, men at prestenes arbeidsforhold blir så dårlige at ingen vil bli prester. Den norske kirke står foran en truende prestemangel. At prester kan bli tatt ut i streik noen dager, er et langt mindre teologisk problem enn at menigheter kan stå uten prester i lang tid.

Flott Gunnar at du er opptatt av å motvirke prestemangelen. Ja, Dnk løper risiko for en rimelig stor prestemangel, men spørsmålet er hva som gjør den prestemangelen større og hva som gjør den mindre.

I det korte innlegget ditt mener jeg det finnes minst to svært problematiske premiss: 1) At prestestreik skulle kunne virke rekrutterende og 2) at arbeidsforholdene for prester i Dnk er dårlige.

Premiss 1: Jeg er helt enig med deg i at det er er teologisk problem når menigheter står uten prester i lang tid, og slikt skjer av og til allerede i dag. Men problemet med prestestreik er at det fører først til at menighetene vil stå uten prest under streik og dessuten vil flere menigheter oftere stå uten prest i lang tid fordi prestestreik virker derekrutterende på lang sikt. Prester som er i tjenesten sin pga pengene er dårlige på å spre glede og entusiasme på vegne av evangeliet. Det finnes det eksempel på fra kirkehistorien og jeg har eksempel fra egen erfaring fra høyfjellet i Peru der lønningene for prestene på landsbygda var satt for høyt i forhold til hva menigheten ellers hadde av kontanter i naturalhusholdningssystemet sitt (men alle norske prester tjener skyhøyt over dem likevel). Det spredde så mye misunnelse og konflikter i menighetene at selv om mange veldig gjerne bli ansatte for lønna, så ble mange av de ærlig søkende bortskremt av at de ansatte tenkte mer på egne kår og forhold enn menighetens behov for åndelig føde.

Vi kan ta et tenkt eksempel fra norsk kontekst: Dersom det blir utlyst streik på konfirmasjonsdagen, hva tenker da en konfirmant med spirende tro som kunne tenke seg å fortsette i ungdomsarbeidet, og med tid og stunder kanskje bli vigslet til en kirkelig tjeneste? Ut fra slik jeg kjenner norsk ungdom etter fem å som ungdomsprest på Østlandet ville den tilliten presten og konfirmantlederene har klart å bygge opp i løpet av konfirmasjonstiden bli rasert av en prestestreik på konfirmasjonsdagen - og dermed rekrutteringsgrunnlaget for alle kirkelige tjenester. Frivilligheten til en gang å gjøre en lang og tro tjenese i menighetsrådet vil også bli svekket av noe slikt. Folk ser etter autensitet i troen hos dem som forteller dem om Gud. En konfirmant - denne gang fra Sverige - som hadde begynt å tro på Jesus og stod opp for det sa en gang til meg med skuffelse i stemmen "Det er mange prester som ikke tror på det de snakker om." Slik skuffelse vil det bli mer av med prestestreik. Liknende reaksjoner er å vente i slekta til de som møter en lukket kirkedør pga prestestreik til vielsesdagen sin eller på dagen for dåpen til barnet sitt.

Den konfirmant som bare er ute etter penger vil kanskje om prestetjenesten blir lønnsledende søke å bli prest på grunn av pengene. Men ut fra eksempelet til den streikende konfirmasjonspresten vil vedkommende gå inn i yrket uten å være godt nok forberedt på å bære omkostningene et presteliv har uavhengig av lønnsnivået. De største utfordringene som prest - for meg i alle fall - er ikke noe man kan gjøre noe med via lønnsslippen.

Kirkehistorisk er det ofte slik at de situasjonene der kirkene er er fulle på gudstjenestene og kirka har en reell innflytelse i samfunnet, så er forhistoria at det kom en forfølgelse, de menighetslemmer og prester som var med "pga pengene" trakk seg tilbake, de som ikke var der for pengene ble fornyet (ikke så få ganger i fengsel) og da de etterpå levde livet som kristne hadde troen blitt smittsom. Oldkirka i Romerriket, Kina fra 1949 og framover, Etiopia fra 1974 og framover er noen eksempel på dette. For Norges del lever kirka fortsatt delvis på fruktene av fornyelsen til Hans Nilsen Hauge (som også satt i fengsel pga sin tro).

Forholdet med at penger fort ødelegger ektheten i troen er en gammel psykologisk innsikt. Derfor står det i 1 Tim 3,4 at ett av kriteriene for å få en tilsynstjeneste (prest) er at vedkommende ikke skal være "glad i penger". Det å forklare for en konfirmant - som kanskje kan bli en framtidig ansatt eller frivillig i en eller annen kirkeligtjeneste at du som prest "egentlig ikke er glad  i penger", men at du bare streiker "fordi du må ha mer lønn for å overleve" er en umulig oppgave, særlig hvis du har vært frimodig nok til å snakke med dem om vern av skaperverket, ressursforbruk, solidaritet med de fattige og om apostlenes martyrdød fordi de heller ville dø enn gå bort fra vitnesbyrdet om at de hadde sett Jesus levende. Hvis ikke troen vår klarer å "smitte over" til neste generasjon fordi prester streiker eller fordi de på andre måter ikke lever troen sin på autentisk måte, da har vi gjort mulighetene for rekruttering til kirkelig tjeneste dårligere, og menighetene vil på lang sikt lide mer av dette enn de gjorde før prester begynte å streike. Prestestreik er kontraproduktivt.

Premiss 2: Det andre premisset du ser ut til å ha er at betingelsene for prester i Dnk er dårlige. Jeg er enig i at det er mange belastende faktorer i en prestetjeneste. Så lenge Dnk ikke flytter gudstjenestetida til mandag formiddag så vil prester ha tjenestetid når andre (og familien) har fri. Omsorg for mennesker i sorg og sjelesorg og åndelig veiledning overfor menighetslemmer i alle aldre kan være veldig belastende. Men det mest krevende i prestelivet mitt er gang på gang å formidle utfordrende bibeltekster til mennesker vel vitende at budbæreren blir oppfattet som en del av budskapet. Visst er prestetjenesten både krevende og belastende, men jeg har vanskelig for å se at noen kan forandre ved disse trekkene ved prestetjenesten uten å gjøre kirka til noe helt annet enn det Kirkens Herre mente den skulle være.

Så er der noen betingelser for arbeid og tjeneste man kan justere og gjøre noe med for å gjøre prestetjenesten så lite belastende som mulig: Fleksibel nok fritid til å både hente seg inn og kunne delta i familie og storfamilie, mulighet for åndelig fordypning og tilstrekkelig antall ansatte til at prester får til til å bygge menighet.

Men er da arbeids- og tjenestebetingelsene dårlige i Dnk for prester? De som er ansatt i frikirkene i Norge og som må kjøpe mat på butikken til samme pris som prester i Dnk tjener vesentlig mindre og har dårligere fritids- og vikarordninger på flere punkt.

Går vi litt videre utenfor Norge, i overbevisningen om at vi virkelig mener det vi sier hver gang i trosbekjennelsen "Jeg tror på ... én hellig allmenn kirke", så skal vi ikke lenger enn til Sverige før sykepengene ved sykemelding blir dårligere og kjøpekrafta ikke like stor. Går vi enda litt lenger i troen på at ordene som sier "For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg." (1 Kor 12,26), ikke bare gjelder i et isolert teologisk univers, men har med virkelige mennesker å gjøre, så er det mange menighetsledere i Israel som må leve med at barna blir traumatiserte av stadige bombealarm, langt dårligere ferie- og sykepengeordninger enn i Norge. Når dessuten prisnivået er ca 90 % av det norske mens lønningene er ca en tredel av det norske nivået sier det seg selv at man må veilede mange menighetslemmer i hvordan de kan skaffe seg små nok leiligheter for å ha råd til å bo. På palestinsk side er det ikke enklere, for hva gjør en menighetsprest når store deler av menigheten er arbeidsledig? Og de stadige reiserestriksjonene gjør ikke hverdagen enklere. For ikke mange år siden ble en av det palestinske bibelselskapets ansatte drept for sin tro i Gaza.

Jeg har møtt menighetsledere i Kenya som ikke hadde fått utbetalt lønn på lenge fordi finansieringssystemet hadde falt sammen pga nedskjæringer og en del korrupsjon, men de prekte og de drev diakonal virksomhet overfor mennesker som hadde blitt overfalt.

På høyfjellet i Peru har jeg samarbeidet med mennesker som må gå i timesvis før de kommer fram til kirka de skal preke i. I Kina er det mange som har sittet i fengsel fordi at de prekte frimodig om Jesus. Når biskop Haik Hovsepian kjempet kampen sin i Iran for å løslate vennen hans Mehdi Dibaj i 90-årene, så inngikk det i arbeidsbetingelsene at han kunne bli drept, og det ble han. Så langt jeg vet var ikke lønnskamp et prioritert område for ham, og slettens ikke streik. Nigeria, Burma og Nord-Korea. Lista kunne blitt lang.

Hvis vi sier at arbeidsbetingelsene i for prester i Dnk er "dårlige", hvilke uttrykk skal vi bruke om arbeidsbetingelsene og "kjøpekraften" på lønnsutbetalingene man har rundt forbi i verden? Vil prester flest i den verdensvide kirka kjenne seg oppmuntret og trøstet av å høre at prestene i Norge har bestemt seg for å streike, siden de mener de har så dårlige arbeidsbetingelser?

Kan vi si at "én hellig allmenn kirke" og "når et lem lider så lider alle" bare er teologiske uttrykk som fritar oss for å tenke  globalt diakonalt og solidarisk? Eller er det slik at når vi sier at prester i Dnk har "dårlige" arbeidsbetingelser så er det er et utslag av at man har vant seg med å isolere seg inne i ei boble, inne i "oljepengebingebobla", og derfor klarer å si helt oppriktig at "vi prester har det dårlig", mens man sammenligner seg utelukkende med andre på det norske arbeidsmarkedet? Er det troverdig når mennesker som allerede tilhører den rikeste prosenten på kloden, gjør seg klare til lønnskamp og streik fordi de heller vil tilhøre den rikeste promillen på kloden?

Hvordan skal vi forstå hva som står i pastoralbrevet 1 Tim 6,9-10: "Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser." Er dette ment som en "teologisk sannhet" som lever sitt liv for seg selv uavhengig av tariffssytemene i det lovregulerte norske arbeidsmarkedet? Kan man bruke en slik hermeneutikk uten å ødelegge hele troen vår? Eller er det slik at "handling og bønn må bli ett"?

Det er sant at Dnk både har prestemangel og kan vente seg en enda større prestemangel, men grunnen til det handler om helt andre ting enn at lønnsnivået skulle være altfor lavt.

Kommentar #22

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert over 8 år siden

@Kjersti Aspheim,

Jeg syns overhode ikke streik undergraver kirkens oppdrag om streiken blir gjennomført mot papirarbeid og ikke overfor gud.

Kan du kanskje forklare kva du meiner med dette? ‘Papirarbeidet’ er ein viktig del av mange kyrkjelege handlingar, inkludert vigsel.

Jeg synes ikke det er ok om kirkedøra er stengt, men at presten f.eks ikke gjør papirarbeidet som henger sammen med bryllup, konfirmasjonsundervisning etc syns jeg er helt ok.

Men kva får deg til å tru at det er det, det er snakk om? Ein streik er ein streik, ein kan ikkje streike frå delar av stillinga, med mindre desse delane vert definerte som særs viktige av styresmaktene (det ville nok vore gravferd, sjelesorg, etc.). Eg tviler på at styresmaktene vill sett på ‘vanleg’ forkynning som så viktig. Men det gjer eg. Og fordi ein streik kunne gått ut over det, kunne eg aldri som prest hatt samvit til å streike. Og eg håpar at dei prestane som er del av presteforeininga anten melder seg ut, eller vert streikebrytarar. For ingenting er viktigare enn å forkynne evangeliet.

Og fordi giftarmål ikkje berre er ei kyrkjeleg sak, men også ei sivilrettsleg sak vil eit bryllaup utan papirarbeid ikkje vere eit bryllaup. Hadde eg gifta meg ville eg fyrst funne ut om presten var fagorganisert i ein organisasjon som godtok streik. Viss han var det, ville eg prøvd å fått ein annan. Å ikkje utføre papirarbeidet ville i prinsippet ført til at han ikkje kunne utført vigselen.

F.eks kan prestene i steden for å farte rundt på avtaler som er gjort og ha på tlf, slå av mobiltelefonen og bruke dagen til bønn i kirken . Det kan være en fin måte å streike på som i tillegg er åndelig oppbyggende, for det er neppe ofte en prest har tid til.

Men er dette dette folk gjer i ein streik? Sit streikande Hydro-folk heime og slappar av? Nei, dei er aktivt med i streiken og demonstrerer. Eg kan ikkje sjå for meg at presten kunne brukt streiken til å sitte å be. Like lite som ein bussjåfør kunne brukt ein streik til å sitte heime å sjå på TV.

Eg ser gjerne også at du byggjer under påstanden din om at prestar aldri får tid til personleg bøn. Eg kjenner til ein god del prestar, og eg kjenner ingen av dei som ikkje har tid til personleg bøn.

Til slutt vil eg berre seie at innlegget til Andreas Johansson treff spikeren rett på hovudet, spesielt det om forholdet til norske frikyrkjeprestar og prestar i andre land. Bra!

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere