Sissel Johansen

58    6437

Hvor viktig er "min neste"?

Du skal elske din neste som deg selv, kan vi lese i Bibelen. Hva vil det egentlig si - i praksis?

Publisert: 10. apr 2012 / 1766 visninger.

Å elske seg seg selv... det er ikke noe som høres spesielt kristelig ut i mine ører.

Likevel er det av betydning hvor høyt jeg faktisk elsker meg selv. For høyt skal jeg altså også elske min neste. Sier Gud.

Mange av oss sliter med å akseptere oss selv. Langt verre er det å skulle elske...

Desto verre å skulle elske en annen?

Å elske er et stort begrep. Vanskelig å nå opp til! Nesten litt håpløst bare å forsøke...

Hva betyr det å elske sin neste som seg selv?

Betyr det å gi andre den samme tabbekvoten som en gir seg selv?

Betyr det at en velger å forstå i beste mening - der hvor det ligger en mulighet for begge deler?

Betyr det at en åpner for at en annen kan ha en minst like stor og viktig overbevisning som en selv?

At en annen kan mene godt, det jeg forstår som vranghet?

At en annen kan ha sett noe jeg selv ikke har fått øye på?

At en annen kan ha noe å tilføre i mitt liv?

At Gud kanskje til og med kan bruke denne andre - til å tilføre meg noe viktig?

Hvorfor nevnes i det hele tatt "min neste" i Guds ord? Og min relasjon til denne?

Hvorfor holder det ikke med det jeg selv presterer?

Hva betyr det for deg å elske din neste - som deg selv?

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

140 innlegg  18003 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Jeg er din neste Sissel.

Slik du er min.

Når vi trenger det.

Svar
Kommentar #2

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.

Jeg er din neste Sissel.

Slik du er min.

Når vi trenger det.

Ja, og når trenger vi det, Njål?

Jeg undrer meg på om vi ikke har en tendens til å skyve dette med vår neste litt unna vei.

Ihvertfall så lenge det går sånn noenlunde greit med oss selv.

Men spørsmålet mitt er: kan vi tillate oss å ha en slik tilnærming til vår neste?

Hvor viktig bør vår neste egentlig være i det daglige?

Svar
Kommentar #3

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

Hvor viktig bør vår neste egentlig være i det daglige?

Som å slikke din katt på snuten. Meget viktig.

Svar
Kommentar #4

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

;)

Publisert over 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Som å slikke din katt på snuten. Meget viktig

Nå er jeg riktignok katteeier, men har enda til gode å slikke den på snuten :)

Derimot har vi en egen seremoni, som nok bidrar til samspillet mellom oss.

Og jeg tror ikke det ville være likegyldig om denne seremonien vedlikeholdes eller ei. ;)

Svar
Kommentar #5

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

Derimot har vi en egen seremoni, som nok bidrar til samspillet mellom oss.

Du kommer med gode og store spørsmål. Alle til ettertanke. Alle en utfordring. 

Men kunne ikke Gud like godt ha sagt "din neste" like så meget som, eller kanskje mer enn, "min neste"? Bare for å unngå den mulige misforståelse i at "min" neste allerede er for lik meg selv?

Jeg opplever at du taler om den absolutt Andre. Og at det er dér kjærligheten våker. (Hvis så er, tillat meg å nevne denne filosof: Emmanuel Levinas, forøvrig en kristen tenker. Som jeg tror du kanskje ville hatt stor glede av.) 

Svar
Kommentar #6

Robin Tande

12 innlegg  3333 kommentarer

Så flott

Publisert over 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.

Jeg er din neste Sissel.

Slik du er min.

Får jeg være med? Men husk: Jeg er en vantroende. Og "vantroen er den mest kvalifiserte form for ondskap".

God natt!

Svar
Kommentar #7

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

kjærlighet som våker...

Publisert over 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Jeg opplever at du taler om den absolutt Andre. Og at det er dér kjærligheten våker

Det har du helt rett i, det er dèr kjærligheten virkelig settes på sine hardeste prøver - i praksis. Og ganske riktig; der den våker eller ihvertfall burde våke (vakkert uttrykt, forresten!)

Takk for lesetips! :)

Svar
Kommentar #8

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

en vantro neste

Publisert over 5 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.

Får jeg være med? Men husk: Jeg er en vantroende.

Får du være med, spør du? I fellesskapet mellom de troende, mener du?

Joda, det er nok lite som gleder de troende mer enn en vantro som vil være med ;)

Men så er da spørsmålet igjen det som Haug er inne på: dreier vår nestekjærlighet seg om å elske den nesten som ligner oss selv - eller om "den absolutte andre"?

Apropo det å være vantro; tror ikke de fleste på noe eller noen?

Og gjelder ikke det samme tvilen? Kommer ikke den også til de fleste?

Jeg har selv strevet en hel del med tvil. Gjør det fortsatt.

Synes Helen Sjöholm synger så vakkert og uttrykksfullt om denne tvilen som også mange kristne har, i sangen "Du måste finnas!"

Svar
Kommentar #9

Njål Kristiansen

140 innlegg  18003 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.

Får jeg være med? Men husk: Jeg er en vantroende. Og "vantroen er den mest kvalifiserte form for ondskap".

Seffli. Det spørres ikke om jøde eller hellener, syrer eller amerikaner. De som trenger det er min neste. Eller jeg gjør dem til min neste ved min oppførsel overfor andre.

Svar
Kommentar #10

Per Søetorp

98 innlegg  1906 kommentarer

Betimelige spørsmålstegn

Publisert over 5 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

At en annen kan ha sett noe jeg selv ikke har fått øye på?

Hei Sissel, viktige og lett gjenkjennelige refleksjoner du gjør deg her. 

I psykologi-fagspråket verserer et begrep jeg har lært å bli glad i:  Mentalisering.  Ifølge forståsegpåerne skal dette i korthet bety den sjeldne kunst å forstå seg selv utenfra og forstå andre innenfra.  Jeg tror dette er en forutsetning både for å kunne akseptere seg selv og elske andre i like stor grad.

Ellers setter jeg veldig stor pris på din formuleringsevne rundt ditt valgte tema, og særlig din bruk av det stadig mindre brukte ?-tegnet.  Det inviterer til en mer moden debatt og kollektiv refleksjon, som kan berike og utvikle oss alle gjensidig. 

Jeg synes du er velsignet fri fra monologiens forbannelse og utropstegnenes hårdnakkede påståelighet.  Tenk om vi andre kunne lære noe, uten å være belærende?  Og som du sier: Er det mulig at en annen kan ha sett noe jeg selv ikke har fått øye på?

Noen gamle linjer fra en tidligere tråd her på VD rant meg også i hu i sakens anledning. 

Svar
Kommentar #11

Kjell Haugen

6 innlegg  1185 kommentarer

Flere betydninger - alle personlig..

Publisert over 5 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

Du skal elske din neste som deg selv, kan vi lese i Bibelen. Hva vil det egentlig si - i praksis?

Her er det rom for flere tolkninger..

Seriemonogami..

Ser vi på bibelens ekteskapsrådgiving er den litt forvirrende.  Med flerkoneri i GamleTestamentet og antydning til sølibat i Nytestamentet.  Drar man inn dette argumente i den forståelsen får man det man kan kalle serie-monogami..  Det vil si at man skal elske sin neste - ikke sin nåværende.  Det ser ut til at det er den tolkningen som over 50% av alle samboer/ekteskap i Norge praktiserer. Så i et demokratisk samfunn er det nok det som gjelder.

Agapekjerlighet...

Ser man på Grunnteksten så brukes det her det greske ordet Agape. Det må skilles mellom Eros (erotikk), Filia (vennskap) og Agape (oppofrende kjærlighet). Agapekjærlighet er fullstendig uselvisk, og er i stand til å gi og fortsette å gi uten å forvente noe til gjengjeld.  Er man på denne måte selvoppofrende - vil man ikke unngå å skade andre. Dermed unngå det man kaller å synde.

Tro - troshandlinger..

Nye testamenter snakker mye om tro. Gjennom hele NT ser vi eksempler på at folk handlet i henhold sin tro.  Følg meg sa Jesus - og de fulgte ham. Stå opp å ta din seng å gå, og de gikk, Gå og vask dine øyne - og de gikk..  Alle måtte gjøre noe. Noen bare rørte ved Jesus eller satte seg i Peters skygge eller andre egendefinerte handlinger og noe skjedde.  Nå er det vår tur - gjøre noe for andre.  Gå bort til naboen din.  Si ett vennlig ord fra hjerte.  Det hjerte ditt er fyllt av vil du plumpe ut med.  Hjelp gjerne naboen med vårstellet i hagen. Det koster bare noe tid - med du får en venn du kan ta med til evigheten.  Si noen gode ord fra hjerte - eller gjør noe uoppfordret for andre. Det er en form for nestekjærlighet.

Svar
Kommentar #12

Knut Nygaard

483 innlegg  6633 kommentarer

Forvandlingens under

Publisert over 5 år siden

tror jeg, Sissel, kommer gjennom handlinger som er ledet ut fra en overbevisning ut over ens egen omsatt i handling.

Vi, som tror, har alle en fortid.  Noen, riktignok, mer på vei mot forderv enn andre - men gjennom en kjærlighet fra oven omsatt i jordiske personer ledet oss inn i en forståelse av at her var det noe mer og noe annet som ledet an enn det vi tidligere i livet har forbundet med kjærlighet gjennom mor og far...

Forvandlingens under ... Det største under av alle - forvandlingens under - er det som skjer når vi tar imot Jesus.  

På denne snutten ser vi en gjengleder som deler et vitnespyrd, som fortsatt har litt Black Mafia språk, men med påfølgende kjærlighet som jeg knapt har sett og vanskelig kan beskrive - vi, som tror er jo alltid hos ham, sier Jesus - hvor mye mer skal vi da ikke glede oss over denne ene som er kommet hjem - kjærligheten her er både til å ta og føle på og denne menigheten har en pastor med et sant farshjerte...

http://www.youtube.com/watch?v=Qj5nx6Uc3kE

Denne mannen har møtt noen som har hatt fokus på han - at han er viktig - og rommes av nåde og kjærlighet - uansett fortid og handlinger.

Jesus ville og at vi skulle ha omtanke for de av våre medmennesker som sitter i fengel - legger inn en herlig snutt filmet under en anledning fanger hadde til å komme sammen for å ta imot det evangeliske budskapet og møte en nådens kjærlighet som ledet de vider i Den Hellige Ånds kraft - vakkert filmet -

http://www.youtube.com/watch?v=O9uDM8jwXi8

Uten virksomme praktiske handlinger fra vår neste så kunne nok mangen av oss fortsatt på en vei som ville ha inneholdt alt annet enn det liv som nå ligger i våre spor - og det som var før der - ligger under Hans dekke...

Svar
Kommentar #13

Per Søetorp

98 innlegg  1906 kommentarer

Uten en tråd..

Publisert over 5 år siden

Av for meg ukjente årsaker ble det referert til feil tråd i min kommentar #10.

Den var kanskje grei nok. Men denne skal ihvertfall være den rette!  Bon appetite.

Svar
Kommentar #14

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4794 kommentarer

Spennende tema :-)

Publisert over 5 år siden

Selv har jeg slitt voldsomt med dårlig selvbilde, men fikk en aha-opplevelse når jeg skjønte at også Jeg var en liten bit av dette fullkomne skaperverket. Og hvem kan kritisere Gud for hva Han har skapt?

To små vers som har fått uhørt stor betydning for meg er disse:

O MENNESKEBARN!

Jeg elsket ditt vesens tilblivelse, derfor skapte Jeg deg. Elsk da Meg, så at Jeg kan nevne ditt navn og fylle din sjel med livets ånd.

Elsk Meg så at Jeg kan elske deg. Hvis du ikke elsker Meg, kan Min kjærlighet på ingen måte nå deg. Vit dette, o tjener.

I de siste linjene leser jeg en forståelse av begrepet NÅDE = Guds kjærlighet

Disse ordene utfyller det doble kjærlighetsbudskapet i bibelen, opplever jeg. Det som blir stående ubesvart er nettopp ordet "Elsk da meg", og forståelsen av hva det innebærer? - Hvis jeg er en del av skaperverket, så er alle mine medmennesker det også (også R. Tande ;-))) , tilllike med alt annet i naturen? Hva kan jeg gi andre om jeg ikke akseptere hvem jeg selv er?

Jeg har havnet på dette å se etter "det gode", det som er av Gud i mine medmennesker. Og funnet ut at dette samsvarer med de nyeste pedagogiske prinsipper. Da det er det vi fokuserer på som vil vokse, og det som ikke får fokus vil avta."Vokt mine øyne fra å se noe som ikke er av Deg", sier jeg i en aftenbønn.

Det blir liksom slik vi deltar i skapelsen selv og? Og det gjelder ikke bare i de nære relasjoner, da Gud er tilstede i hele sitt skaperverk på jord! - Dette bringer meg inn i en holistisk forståelse av hele utviklingen på jord - men det blir likevel for stort for min hjerne. Men ligger det ikke en slags politisk forståelse også i dette? - Er det ikke derfor vi i kirken ba bønnen om å gi våre statsledere visdom og forstand i forhold til oppgaven de forvaltet?

Vel, dette ble mine tanker - fra et litt annet ståsted :-)

masse hilsen mette

Svar
Kommentar #15

Bjørn Erik Fjerdingen

97 innlegg  5617 kommentarer

Er alle min/vår neste?

Publisert over 5 år siden

I lignelsen om den barmhjertige samaritan viser Jesus oss nestekjærligheten.

Men er alle mennesker på jorden vår neste?  Vi skal elske våre fiender - oss selv - og vår neste.

Det kan gjøres på mange måter.  Å be for vår fiende - å be for vår neste - å be for oss selv.

Den barmhjertige samaritan hjelper sin neste, som han finner/møter på sin vei.  Jesus hjelper ved å helbrede, reise opp fra de døde - eller drive ut onde onder.  De han møter på sin vei.

Er alle vi møter på vei vår neste vi skal hjelpe, eller er vår neste alle mennesker? 

Svar
Kommentar #16

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.

Av for meg ukjente årsaker ble det referert til feil tråd i min kommentar #10.

Den var kanskje grei nok. Men

Hei Per S., og takk for at du deler dine interessante tanker om denne tematikken, fra tidligere tråd. Jeg har lest igjennom den nå og fant veldig mye av det som stod der interessant. Det er ikke første gangen vi to har sammenfallende tanker, har jeg merket. Dvs. at du har skrevet om det før, det jeg forsøker meg på. Det blir litt som å hoppe etter Wirkola, men men...

Mentalisering, ja... et interessant begrep! Jeg undrer meg på om alle mennesker egentlig har forutsetning til å mestre det å se seg selv utenfra? Men jeg regner med det i det minste foreligger et krav om en viss vilje. Den finnes jo ikke alltid, den heller.

Jeg har jobbet tett på mennesker i veldig mange år. Av alle slag. I ofte sårbare faser av livet. Jeg har ofte tenkt på hvor godt det gjør å møte disse som antagelig har lykkes til en viss grad i å se seg selv utenfra. De har noe over seg, som gjør det så befriende lett å omgås dem. Når jeg møter slike mennesker - særlig gamle - kjenner jeg ikke på den uviljen jeg ofte har mot å eldes.

Jeg ser at du skriver om dette å være glad nok i mennesker, i ditt eget innlegg. Det er nok heller ikke like lett for alle, tror jeg. Det kan så absolutt virke som om noen er mer utadvendte og menneskekjærlige helt fra barnsben av. Jeg så nylig en dokumentar om Sonia Henie, der en bekjent av henne uttalte at hun muligens ikke hadde hatt evnen til å elske andre. At det kanskje også var derfor mye av hennes liv ble ulykkelig, til tross for stor grad av suksess.

Svar
Kommentar #17

Njål Kristiansen

140 innlegg  18003 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Er alle vi møter på vei vår neste vi skal hjelpe, eller er vår neste

Ja

Svar
Kommentar #18

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

Har motivet betydning?

Publisert over 5 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.

Denne mannen har møtt noen som har hatt fokus på han - at han er viktig - og rommes av nåde og kjærlighet - uansett fortid og handlinger

Det er jo dette siterte det i stor grad handler om, Knut! Ingen tvil om det! Det ser vi masse klare eksempler på, særlig vi som jobber med mennesker i gråsonen eller på skyggesiden av livet.

En FB-venn la nylig ut et spørsmål på sin status: hva er det som motiverer deg til å hjelpe andre?

Det kan være verdt å tenke over, selv om jeg først tenkte at det ikke har så mye å si, så lenge andre får hjelp. Men det har nok betydning for den som hjelper. Sitter man igjen med en selvrettferdig tanke; du verden så flink og snill jeg er!, eller er det oppriktig glede over at man er istand til å være noe for noen? Hvilke motiver er styrende?

Svar
Kommentar #19

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.

Det vil si at man skal elske sin neste - ikke sin nåværende

Interessant tolkning, den siterte! Joda, du har nok rett i at man skulle tro store deler av dagens befolkning praktiserte denne.

Når man snakker om å elske sin neste, er det jo også dem som mener dette handler om seksuelle relasjoner - det har jeg fått med meg. Noen drar det til og med inn i debatten rundt prostitusjon osv.

Jeg drar det absolutt ikke langt! Skulle jeg det, ville nok vinklingen bli en helt annen. Det å elske sin neste, i Bibelsk betydning, tror jeg dreier seg lite om seksuelle følelser og adferd. Og en slik form for "å elske" er veldig ofte egoistisk i sin tilnærming. Jeg elsker deg fordi... osv. Da kommer det like lett en god grunn til å ikke elske deg lenger.

Svar
Kommentar #20

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.

Jeg har havnet på dette å se etter "det gode", det som er av Gud i mine medmennesker. Og funnet ut at dette samsvarer med de nyeste pedagogiske prinsipper. Da det er det vi fokuserer på som vil vokse, og det som ikke får fokus vil avta

Dette er nok et godt prinsipp å leve etter, for alle. Og som du også skriver; det blir mer og mer vanlig å bruke slike metoder, fremfor skyld og straff.

Jeg har tenkt en hel del på hvorfor det er blitt slik at man har så vanskelig for å se noe positivt og bra ved seg selv - og dermed også hos andre. For det er mange som sier de har det slik, nemlig.

Da fikk jeg en tanke om hvor mange formanende sanger vi sang, både som barn selv, og for egne barn. De var nok godt ment, men hva slags preg satte disse formanende tekstene på den som fikk dem inn med teskje? "Vær forsiktig lille fot hvor du går!"  Det er èn av dem. "Du har en fader over der, som ser ned på jorden her..." Så, altså; vær forsiktig hva du sier, gjør og hvor du går! Nesten litt form av trussel i den der ;) Og den var bare èn blant mange, med samme hensikt.

Hensikten var kanskje ikke egentlig å sette fokus på det negative, men ble nok ofte resultatet. Og når man er opptatt av å ikke trå feil selv, er det ganske så menneskelig å skjele til sin neste. Kanskje er h*n til og med ørlite granne verre? Forhåpentligvis!

Svar
Kommentar #21

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

hvordan trene opp empati?

Publisert over 5 år siden

Anbefaler alle å lese interessant kronikk av Kathrine Aspaas.

Hun skriver bl.a. følgende:

"Vi beveger oss raskt mot en ny 
tid, sier Bill Drayton, mannen bak begrepet «sosialt entreprenørskap», og som nylig gjestet konferansen Partnership for Change 
i Oslo.

Vi forlater et samfunn som er bygget rundt effektivitet og gjentagelse, og går mot en tid som vil preges av unike relasjoner og forandring. En sårbarhetens tid, bygget rundt fire grunnpilarer: Empati, samarbeid, klokt lederskap og evne til å takle endringer. Men størst av dem er empatien – innlevelsesevnen – medfølelsen.

Men hvordan trener vi empati, ville en av journalistene vite.

Gjennom å lytte oppmerksomt, svarte Drayton – og avstå fra å dømme." (min utheving)

Svar
Kommentar #22

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4794 kommentarer

...som deg selv

Publisert over 5 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

Jeg har tenkt en hel del på hvorfor det er blitt slik at man har så vanskelig for å se noe positivt og bra ved seg selv - og dermed også hos andre. For det er mange som sier de har det slik, nemlig.

Du har virkelig tatt poenget med det du svarer meg, Sissel :-) Og som du sier, det kan nesten gi en tilfredshet og se at de andre kanskje til og med er litt verre når man sliter med selvfølelsen?

Denne "frykten" vi ble innpodet handlet ikke om "sann Gudsfrykt". Den vil jeg mer beskrive som en "årvåkenhet". Den var mer egnet til å få oss til "å stille vårt lys under en skjeppe"(riktig sitert?), tenker jeg. Og du fant holdningene ofte like så sterke utenfor de religiøse miljøene i vår kultur: "Du skal ikke tro at du er noe"

Men det underlige er, at når jeg tillater meg selv å være bare akkurat den jeg er, fordi Gud ville at jeg skulle være akkurat den jeg er, - Ja så blir det også lettere å erkjenne mine feil og mangler, og bearbeide disse bedre ;-) Når disse sidene ved vår personlighet ikke er tillatt, så kan det faktisk få  farlige konsekvenser?

Ser jeg meg selv i et ærligere bilde, har jeg også muligheter for å se mine medmennesker bedre vil jeg tro? Dette kan være særs nyttig i forhold til dette å gi den riktige hjelpen, iht empati og innlevelse. Var det ikke dette, at Jesus virkelig SÅ det enkelte mennesket, som medførte at Han ga dem akkurat den hjelpen de trengte?

Jeg arbeidet i mange år med syke og eldre mennesker i konstruktive samtaler. Ofte ble de forbauset, når jeg la vekten på siste del av setningen: "Du skal elske din neste som deg selv". For det var jo bare første stavelsen de hadde fått med seg?

mange hilsen mette

Svar
Kommentar #23

Tove S. J Magnussen

478 innlegg  1913 kommentarer

Du skal elske din neste som deg selv

Publisert over 5 år siden

Jeg tenker at mange vil la være å elske seg selv. De skammer seg over å ha gode følelser for seg selv.

I et slikt bilde fremstår en neste som den andre. Vi har lover og regler og en plikt til å stille opp når det skjer uforutsette hendelser i trafikken, i naturen, hjemme eller på jobb.

Jeg oppfatter en neste som en venn vi ikke har møtt.

Det utfordrer oss mer og virkelig gå inn i en ukjent sin verden enn å sørge for goder til nær familie.

Enda vanskeligere blir det når man snakker om  mennesker i sultkatastrofer, i Afrika.

Å elske seg selv kan også være å gjøre alt godt for den andre (altruisme).

Kunnskap om mennesket, kristendommen og samfunnet kan hjelpe på veien.

Man skal også bruke budskapet til å bygge broer mellom mennesker, ikke murer.

Av og til blir man satt på prøve for å stå sterkere i andre sammenhenher, uten at man ser helheten der og da.

Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det som spiller inn på utviklingen og mestringen om opplevelsen skal bli god og overførbar.

En neste er ikke alltid din nærmeste.

Det er vanskelig å være en god neste.

Det er viktig å ikke viske ut grensene mellom deg og din neste.

Mye i samfunnet er sosialpornografisk.

Det er lettere å betale for striptease og menneskehandel enn å gi en neste omsorgsfull behandling.

"Den nye tiden" er etterlengtet for sykepleietjenesten. De har hatt fokus på dette siden faget ble etablert. Bedre sent enn aldri. At man våkner og forstår mennesket i den store sammenhengen.

Skyld og skam skal ikke dominere tilværelsen.

Svar
Kommentar #24

Jarl Hanni Afsar

47 innlegg  2196 kommentarer

Bra knappen aktivert!

Publisert over 5 år siden

Stå på Sissel!

Du virker å være en veldig OK dame/jente/pike/kvinne - he he he ;-)

Hilsen Hanni

Svar
Kommentar #25

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Jarl Hanni Afsar. Gå til den siterte teksten.

Du virker å være en veldig OK dame/jente/pike/kvinne - he he he

Tusen takk, Hanni, det var hyggelige ord! Jeg føler meg nok egentlig litt hjemme i alle de betegnelsene du bruker her, for det er litt av dem alle i meg. Alt til sin tid ;)

Jeg hadde forøvrig både alder og bilde i min profil - pluss endel opplysninger om meg selv, til å begynne med. Jeg hadde overhodet ingen annen nettfora-erfaring.  Valgte imidlertid å slette alt annet enn navnet, da jeg fikk endel uønskede henvendelser.

Kanskje føler man seg litt mer sårbar som kvinne, ikke vet jeg. Men jeg har skrevet så mye her at jeg får si som Are Karlsen: de som vil vite noe om meg, får rett og slett følge med ;))

Stå på, du også, du gjør en bra jobb!!!

Svar
Kommentar #26

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Tove S. J Magnussen. Gå til den siterte teksten.

Skyld og skam skal ikke dominere tilværelsen

Du har endel gode poeng i det du skriver. Jeg velger å sitere den siste setningen, fordi den nok koker ned til å være aller viktigst, i denne sammenheng. Jeg tror det handler veldig mye om skyld og skamfølelser når vi ikke greier å elske oss selv. Som Mette skriver: det finnes gamle som har levd et langt liv - uten å ha fått med seg annet enn den første delen av budet. Det har nok ikke vært særlig stort fokus på akkurat dette å skulle elske seg selv også. Men det er viktig - uhyre viktig! Ikke minst som fagpersoner og med den enorme utfordring det faktisk er å skulle leve kjærligheten til nesten ut, i form av profesjonalitet.

Svar
Kommentar #27

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.

Ser jeg meg selv i et ærligere bilde, har jeg også muligheter for å se mine medmennesker bedre vil jeg tro? Dette kan være særs nyttig i forhold til dette å gi den riktige hjelpen, iht empati og innlevelse. Var det ikke dette, at Jesus virkelig SÅ det enkelte mennesket, som medførte at Han ga dem akkurat den hjelpen de trengte?

Her tror jeg du peker på noe vesentlig når det gjelder Jesu liv og virke, Mette. Den innsikt han virket å ha, var helt sikkert i nær sammenheng med den interesse han også hadde for enkeltindivider. Og da fikk de den hjelpen de faktisk trengte - kanskje ikke alltid den de etterspurte.

Svar
Kommentar #28

Asbjørn Bergs1g

61 innlegg  1513 kommentarer

å elske

Publisert over 5 år siden

Sissel innleder med ordene...å elske din neste som deg selv....Jeg tror det er et nøkkelord...SOM SEG SELV....å elske andre står i forhold til hvor mye du har akseptert deg selv, blitt glad i deg selv på en sunn måte, på tross av feil og mangler. At det får gjennomsyre meg og se seg selv (slik mesteren ser meg)....elsket og akseptert. Der ligger også  potensialene til å elske nesten, tenker jeg.

Svar
Kommentar #29

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4794 kommentarer

:-)

Publisert over 5 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

Og da fikk de den hjelpen de faktisk trengte - kanskje ikke alltid den de etterspurte.

 Nei, han var nok ingen "snillist" i så måte :-)  Han krevde nok også en viss oppførsel fra dem han hjalp, mens han til gjengjeld garanterte Han dem visse velsignelser :-)

Er det ikke dette som er Guds pakt med menneskene? - Så vi kan se oss selv slik Han ser oss, og forvalte Guds gaver til oss slik som Han ønsker?

Jeg må bare gjenta, at min største sorg er at jeg ikke skjønte noe av dette før jeg begynte å bli eldre.

masse hilsen mette

Svar
Kommentar #30

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

Nettopp!

Publisert over 5 år siden
Asbjørn Bergs1g. Gå til den siterte teksten.

.å elske andre står i forhold til hvor mye du har akseptert deg selv, blitt glad i deg selv på en sunn måte, på

Det blir jeg også mer og mer sikker på at det dreier seg om. Men jeg ser du også bruker ordet "akseptere", men du bruker også "bli glad i". Innledningsvis skrev jeg at det kan være hardt nok bare å akseptere seg selv, som man er. Desto verre å elske! Men å være glad i seg selv er ikke så dumt. Det er en veldig god start. ;)

Jeg kan godt være såpass fri at jeg kan innrømme å være langt mer glad i dem rundt meg når jeg selv har det bra (med meg selv). Da opplever jeg det mye lettere å være raus også. Det er så lett å mistenkeliggjøre sin neste når man selv ikke har det greit. De som er hyggelige - mener de det egentlig oppriktig? Osv. Endel miljøer har vært flinke til å ta fra mennesker troen på sin egenverdi. Jeg så senest et program i går kveld som handlet om lukkede miljøer som setter sitt preg på mennesker fra vugge til grav. Ikke like enkelt for alle å frigjøre seg fra slike vuggegaver...

Kjekt å se deg Asbjørn!!! :)

Svar
Kommentar #31

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.

Jeg må bare gjenta, at min største sorg er at jeg ikke skjønte noe av dette før jeg begynte å bli eldre

Sant nok, Mette, jeg ble også ganske voksen før jeg virkelig innså dette. Jeg jobber stadig med å hanskes med gamle overbevisninger ;)

Heldigvis er det håp så lenge det er liv.

Svar
Kommentar #32

Asbjørn Bergs1g

61 innlegg  1513 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Viktig emne du tar opp Sissel...og kjekt å se deg å :)  :)

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
14 minutter siden / 5957 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
21 minutter siden / 3920 visninger
Anders Helge Myhren kommenterte på
Det evige livet og fortapelsen
37 minutter siden / 706 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 1 time siden / 3920 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Den uutryddelige synden
rundt 3 timer siden / 609 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 3 timer siden / 3920 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 3 timer siden / 5957 visninger
Roald Øye kommenterte på
Det er makt i de foldede hender.
rundt 4 timer siden / 1251 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 4 timer siden / 3920 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 4 timer siden / 3920 visninger
Rune Holt kommenterte på
Tjukke i huet som makrell
rundt 5 timer siden / 436 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 5 timer siden / 285 visninger
Les flere