Mons Henrik Slagsvold

153    2340

Påskemorgenmøtet.

Er vår forestilling om Jesus mest å betrakte som en idé, en person vi har forestillinger om, eller kan han tre frem for oss som levende, sansbart objekt vi kan samhandle med?

Publisert: 8. apr 2012 / 816 visninger.

I Johannes’ skildring av Marias møte med Mesteren 1. påskedag står: «Jesus sier til henne: Rør ikke ved mig! for jeg er ennu ikke faret op til Faderen; - - -»

«- -for jeg er ennu ikke faret op til Faderen.» Underforstått: Etterat jeg er faret opp til Faderen kan du røre ved meg. 

Er dette slik å forstå at etter hans himmelfart er det mulig å erfare ham med sine sanser, møte ham hud mot hud? I et menneskes skikkelse? Kanskje i en slags transcendent virkelighet bak eller over vår materielle virkelighet?

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

God Påske :-)

Publisert over 5 år siden

Jesus er en for oss en oppnåelig tilstand, et spirituelt «sted» vi utvikler oss mot, det er selvsagt umulig å berøre et kommende sted før man er der. Vi er intelligente og snakkende dyriske skapninger som gjennom evolusjon er bestemt til å bli åndelig bevisste og kommuniserende mennesker, komme til en såkalt messiastilstand -en egenskap definert med det hebraiske ordet «Mâshîyach».

«Å fare opp» - «to ascend» - «‛âlâh», på norsk allah (sorry til den som vil holde noen religioner utenfor :-)

«Ikke rør meg» betyr at det er forbudt fordi det er umulig å være ett med en tilstand vi enda ikke har oppnådd.
Oppstigningen består av 125 trinn (jmfr. den stigen Jacob klatret), hvert trinn er en oppstigning til et nytt nivå og en kan ikke berøre neste før en er der og har forlatt det forutgående.

Vi vantrives etter hvert så sterkt i denne verden (nåværende tilstand i egypt) at vi drar ut og opp mot den nye verden (den kommende jerusalem i israel).

Jesus er ingen ide, men en drivkraft beskrevet som en indre/ øvre ild (iysh) som har kraft til å utvikle oss identisk den evig selveksisterende eksistens (JHVH - hua).

Begrepet «faret opp» er benyttet minst 200 g i HOT (det hebraiske GT), bla. i Jos 10:7.
“So Joshua (iysh-hua -jesus) ascended from Gilgal, he, and all the people of war with him, and all the mighty men of valour.
“Gilgal” - wheel, dvs. tiden/ verden ruller og går med oss hengende i stroppen uten evne til å stanse og hoppe av. Opp fra en slik snurrende, forvirrende og formålsløs tilstand er det mulig å komme; «Gå og fortell det til mine brødre», alle som ønsker det har muligheten (krever litt målrettet egeninnsats) til å oppnå enhet med Faderen/ Skaperen og skape et evig selveksiterende liv, over det snurrende verdenshjulet.

De som stiger på denne måten (og det vil vi alle etterhvert) vil selvsagt ha intim kontakt med alle sine sanser Hud mot hud, vi er alle Ett. Kanskje ;-) bak/ over/ i vår fysiske tilstand, med begge beina på jorda (som av leire) og hodet i himmelen (som av gull), en stigende glidende overgang.

Svar
Kommentar #2

Knut Nygaard

483 innlegg  6641 kommentarer

Jeg melder meg på morgenmøtet, Mons Henrik!

Publisert over 5 år siden

Hvis vi går til Mat. 28:9 så finner vi at Jesus noen minutter senere lot andre kvinner røre ved sine føtter og en uke senere fikk Thomas røre ved ham (Joh. 20:27).

Når deg gjelder Thomas er det verdt å merke seg følgende - i Joh. 20:27 leser vi: "Men han (Thomas) sa til dem:  "Dersom jeg ikke får se naglemerket i hans hender og stikke mine fingre i naglegapet, og legge min hånd i hans side, vil jeg ikke tro."

Dette ble sagt etter at de andre disiplene sa de hadde sett Jesus - og - Jesus var ikke synlig til stede i det ordskifte som her foregikk - et ordskifte der Thomas ikke ville godta alle disiplenes vitnespyrd og gikk imot dette ved å stille helt meningsløse krav.

Så leser vi fra v. 26 at åtte dager deretter var hans disipler inne, og Thomas var med dem.  Da kom Jesus mens dørene var lukket.  (Dette er jo å forstå som at for Jesus var det å være til stede uavhengig av dører og vinduer.)  Han sto midt iblant dem og sa:  Fred være med dere!

Deretter sa han til Thomas:  Rekk din finger hit, og se mine hender.  Og rekk din hånd hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende.  ( Her leser mellom linjene at Jesus og var til stede i ordskiftet som pågikk åtte dager tidligere uten at disiplene visste om hans nærvær. Altså - selv om Jesus ikke var synlig til stede, så hadde han hørt alt Thomas hadde sagt.)

Thomas svarte og sa til ham:  Min Herre og min Gud!  Den tvilende Thomas bekjenner her intet mindre enn at Jesus er Gud!

Jesus sier til ham:  Fordi du har sett meg, tror du.  Salige er de som ikke ser, og allikevel tror.

Vil og ta med fra v. 21 :  "Jesus sa igjen til dem:  Fred være med dere.  Liksom Faderen har utsendt meg, sender jeg også dere."  Dette er Johannes-evangeliets misjonsbefaling.

"Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem:  Ta imot Den Hellige Ånd!"  Det Jesus gjorde her var både profetisk og symbolsk.  Jesus skulle ved Den Hellige Ånd utruste dem for den store gjerningen som de var i ferd med å gå inn i.

"Dersom dere forlater noen deres synder, da er de forlatt.  Dersom dere fastholder dem for noen så er de fastholdt."  Den apostoliske misjons hovedoppgave var å formidle syndsforlatelse.  Til denne gjerningen fikk disiplene fullmakt av den oppstandne Jesus til å forlate eller fastholde synd ved hjelp av nådebudskapet i evangeliet.  

Der hvor evangeliet møter vantro og ubotferdighet, har Herrens vitner fullmakt til å fastholde synder - utelukke nåden - der de møter tro og omvendelse - bot fra syndige gjerninger - har de fullmakt til syndeforlatelse i Jesu navn.  

Den fullmakt som apostlene fikk, gjelder for alle Herrens sanne vitner.

Så - tilbake til Maria - King James oversetter dette verset slik:  "Hold ikke fast ved meg!"  Hun kunne ikke holde på ham, for han skulle gå til Faderen.  Hans verk, iberegnet oppstandelsen, var ikke fullstendig før han hadde båret sitt blod inn i den himmelske helligdommen.

Dette leser vi i Heb. 9:12:  "Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen en gang for alle, og fant evig forløsning."

Den nye tidsalder består av tilbedelse av Gud i den himmelske helligdom.  Der er Kristus gått inn som en forløper.  Den kristne menighet står likeledes i ferd med å gå inn i Det aller helligste, under hans ledelse.

Dette leser vi og i Heb. 10:19 :  Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen."

Forhenget mellom den ytre og den indre helligdom har i Jesu sønderrevne kropp og i hans blod en vei for han til å gå inn og åpne Guds nærvær for oss....

Legger inn en snutt der Tim Reimherr synger "You're beautiful"

http://www.youtube.com/watch?v=82FipFAuskE

med følgende tekst:


I see Your face in every sunrise
The colors of the morning are inside Your eyes
The world awakens in the light of the day
I look up to the sky and say
Youre beautiful

I see Your power in the moonlit night
Where planets are in motion and galaxies are bright
We are amazed in the light of the stars
Its all proclaiming who You are
Youre beautiful, You're beautiful

I see you there hanging on a tree
You bled and then you died and then you rose again for me
Now you are sitting on Your heavenly throne
Soon you will be coming home
Youre beautiful, you're beautiful

When we arrive at eternitys shore
Where death is just a memory and tears are no more
Well enter in as the wedding bells ring
Your bride will come together and well sing
Youre beautiful, You're beautiful, You're beautiful

Svar
Kommentar #3

Mons Henrik Slagsvold

153 innlegg  2340 kommentarer

Svein.

Publisert over 5 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

alle som ønsker det har muligheten (krever litt målrettet egeninnsats) til å oppnå enhet med Faderen/ Skaperen og skape et evig selveksiterende liv, over det snurrende verdenshjulet.

Begynner så smått å få tak i dine begreper. Kunne du utdype og konkretisere det du skriver i sitatet? Hva består "egeninnsatsen" rent konkret i? Hva vil du råde meg til å gjøre rent konkret, i handlingsspråk? Snakker du om bønn? Askese? Kontemplasjon? Meditasjon? Tilbaketrekning? Osv. (Andre ganger snakker du om dette som "hardt arbeide" hvilket stemmer med mine erfaringer.)

Meister Eckhart sier: "Vær på din post overfor deg selv. Der du finner deg, oppgi det" Er du enig i det? Er det dette du sikter til når du snakker om "Å døde sitt ego"?

Svar
Kommentar #4

Mons Henrik Slagsvold

153 innlegg  2340 kommentarer

Knut.

Publisert over 5 år siden

Takk for fyldig og berikende respons Knut. Jeg legger også merke til dine sitater fra hendelser etter oppstandelsen. Forsåvidt kan det virke en smule forvirrende at Jesus forbyr Maria å røre ved ham mens Thomas oppfordres til det samme. Men jeg har tenkt det slik at i mitt sitat setter Jesus et skille ved sin himmelfart. Konkret: At etterat han har faret opp kan han berøres, hud mot hud. Av Maria. At han kan sanses på mange måter før dette er det som du skriver mange eksempler på.

Din sangtekst er usedvanilg vakker og en nydelig skildring av en "tenkt" Jesus. Men den er vel mer på et metaforisk plan enn som et møte med den personlige Jesus?

Sitatet fra King James sier noe. Hvordan tenker du deg forholdet mellom "holde fast ved" og "rør ikke ved mig"? Begge sitatene antyder jo fysisk kontakt og berøring mellom Jesus og Maria? Og han sier at det kan skje først når han er "faret opp". Kan du tenke deg for å bli konkret, at mennesker i år 2012 kan møte den åpenbarte Jesus på en slik måte at han kan berøres og selv bli berørt av ham? Han lover jo Maria dette. Hvorfor da ikke oss alle? Det er min enkle nøtt. Skjønner du?

Tror jeg forstår hva Svein N vil si til dette. 

Svar
Kommentar #5

Knut Nygaard

483 innlegg  6641 kommentarer

Berøring

Publisert over 5 år siden

Vi lever nå i en tid der Kristi kropp istandsettes og gjør seg klar til brylupp.  Vi, som tror, er på vei gjennom forhenget og inn i det aller helligste.  

Verden over er det mennesker som er åndelig bevisst på den kollektive og individuelle forberedelse og istandsettelse til det kommende brylupp.

Denne bevisstheten gir de troende en hunger etter å søke han og være i hans nærvær - noe av det samme som skjer ved .... forelskelse ....

Noe mer enn overfladisk utlevelse av religiøsitet - en har en søken etter og lengsel etter mer av hans nærvær og hans komme.... som gjerne fører til en livsførsel der en er seg bevisst sine valg og prioritertinger ... der det å avstå det som ikke gavner kommer uten noen form for påkrav, men som et gjensvar på vårt nærvær med det guddomlige...

Noen mer enn andre lever i denne åndelige bevisstheten.  Ashley Prior har en nydelig sang, "Draw me away" som uttrykker nettopp dette hjerteforholdet mellom - og her kan en velge - ta teksten enten som hele Kristi kropp - eller ditt individuelle - til Jesus - den kommende brudgom.

Teksten er som følger:

Behold, You are fair
You’re fairer than the sons of men
Behold, You are fair, my Love

Chorus:

Draw me away
Draw me away to You
For I long for it to be me and You

Bridge:

For I am Your beloved and You are mine
I’ve ravished Your heart and You’ve ravished mine

Tags:

Draw me away, my Beloved One
Draw me away, my Love

Let us run together
Let us run together

http://www.youtube.com/watch?v=09RWGJoy5wE&feature=relmfu

Svar
Kommentar #6

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Hånd i hånd, kinn mot kinn.

Publisert over 5 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

Der du finner deg, oppgi det

For meg oppleves det som du forstår, samtidig vet jeg jo ikke hvor mye el. dypt du forstår meg, men dèt er heller ikke så viktig. Det at du strekker ut hånden og vender det andre kinnet til er godt og godt nok.

«Litt målrettet egeninnsats» er et forsiktig uttrykk for blodslitet som ligger bak arbeidet på sin egen frelse.

Vi er mottagere av Giverens underhold, som mottakere får vi aldri nok; ikke nok hverken oppmerksomhet el. medlidenhet, ikke nok til å skape morgendagen av, ikke nok av noe av alt vi ønsker oss, vi eksisterer kun ut fra det vi mottar, som eksisterende ut av fravær (av Giveren og Hans egenskap til å skape liv og en morgendag).

Bibelen er en verktøy bok for hvordan bli bevisst Giveren, endre vårt mottakerønske/ kvalitet til å motta hans giveregenskap/ kvalitet, -en evne til å eksistere ut av selveksistens, oppnå Skaperens egenskap og kunne skape en ny himmel og en ny jord. «Gud» finnes ikke før vi har skapt Han, og Torah (Lyset) sier hvordan, og gjør vi den jobben som kreves kommer Lyset oss i møte og vi finner Skaperen.
Det er ikke snakk om å hekle grytekluter til bedehusbasaren, male kirkebenkene på dugnad, sitte i menighetsrådet uten vederlag el. vie livet sitt på misjonsmarken, men det arbeidet det er å korrigere mottakerønsket til et ønske om å gi uten så mye som en takk el et håndtrykk fra et annet menneske. (Bare kritikk for at vi ikke gjør noe synlig og verdifullt som er målbart for andre.)

«Jesus» er en oppnåelig menneskelig tilstand.
Vi, bruden Maria, klynger oss til denne tilstanden og vil så gjerne motta alt det den innebærer, kun til eget bruk, for egen frelses skyld uten den prisen det koster, da kan vi ha noe som hever oss over andre fortapte, vi har noe å brife med og i kraft av frelsen kan vi da fortsette å leve som egoistiske mottakere.
Som Maria - merâyâh = rebell/ opprører/ motstander av Jahve, vil vi berøre og holde fast ved en opphøyet tilstand uten å svette blod for den oppløftede kongelige kvaliteten det kreves arbeid for å finne.
«Finne» fordi det ikke utbetales lønn, takk el ære for arbeidet, men den som gjør jobben sin vil finne resultatet (det er til alle tider fritt tilgjengelig for alle).

Det er så mye lettere å «bare tro» uten det arbeidet det medfører å klatre opp Jacob`s stige; år etter år som en hardt arbeidende tjener, for en utakknemlig Laban og hans sønner, korrigere og odle fram spraglete, stripete og flekkete funksjonelle og sterke altruistiske ønsker, for så til slutt, på feil side av elva, alene, gjennom hele natten kjempe for å overvinne Skaperen.

Eckhart hadde nok gjort hjemmeleksa for å bli så årvåken at han så at alt var verdiløst; «Kast dritten, gi slipp!!, korsfest skiten og du vil finne», da stiger du opp til Faderen, løftes av Lyset.

noa var en familie på 8, jacob var en slekt på 70, israel var et folk. I dag er dette umulig for oss som enkeltindivid, vi er tvunget til å ta hverandres hender, legge armene omkring hverandre og kinn mot kinn vise at vi mener alvor med vår innsats, vi er En verden og En enhetlig menneskehet og oppnår ingenting uten at vi oppfører oss som en En.

Rent konkret; Studer Abrahams lære som Jesus anbefaler oss å følge, kast garnet på andre siden av båten, rens fisken og spytt ut de beina du overser -gransk den autentiske vitenskapelige teorien Kabbala om hvordan stige.
Loven vil religionen ha, men lyset i Torah vil ingen ha.
Bønn er ditt stadig voksende ønske om å oppnå Skaperen, det vokser og vokser fordi det hjelper jo ingen ting samme hva du gjør, til slutt er du så tom og sugen på Lyset at du i din mørke fortvilelse ser det :-) - det er der og har vært der hele tiden :-)))

Takk for din tid.

Svar
Kommentar #7

Toril Søland

109 innlegg  1428 kommentarer

Tro...

Publisert over 5 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Rent konkret; Studer Abrahams lære

Det er to tilsynelatende motsatte prinsipper for veien til Gud i Gt.

Den første var Abrams tro som ble regnet ham til rettferdighet! Denne rettferdighet kom som et resultat av tro på Guds løfter, og kan gjerne sammenlignes med nåde og kjærlighet.

Den andre veien var loven. Den som holdt loven og var rettferdig ved den, fikk rettferdigheten som fortjent, som lønn.

Disse to veier kan virke forskjellige, men de må ikke bekjempe hverandre. For begge er mulige og Gudgitte.

Likevel kan man argumentere for at det er samme vei, for den som tror gjør det han tror. Han viser i sine gjerninger hva han tror.

Den som er lovlydig  og arbeider av all sin kraft for å holde lovens bud, gjør det av tro, ellers ville han ikke holdt ut.

Når Jesus oppfyller loven gir han oss ett nytt bud: Elsk hverandre.

Kjærligheten er lovens oppfyllelse og er et større krav, eller helheten sagt på en ny måte.

I denne streben viser ordene "for mennesker er det umulig, men for Gud er alt mulig","Abrams tro.

Guds løfter" er avgjørende, Jesu løfte :"Eders hjerte forferdes ikke og reddes ikke! Tro på Gud og tro på meg!... Jeg er veien....

Svar
Kommentar #8

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Vi erfarer nok hver vår vei,

Publisert over 5 år siden
Toril Søland. Gå til den siterte teksten.

Det er to tilsynelatende motsatte prinsipper for veien til Gud i Gt.

det blir omtrent 7 milliarder tilsynelatende ulike veier. Det er En vei, men vandringen oppleves høyst ulikt -og vil selvsagt bli beskrevet ulikt. Adam opplevde sin, Noa en "annen" variant, Abraham og Lot gjorde en tredje erfaring, så har vi Josef og brødrene, Saul, Jonatan og David, Peter og Judas gikk på hver sin måte over floden. Lucifer og Jesus er En og samme kvalitet sett fra to høyst ulike utsiktspunkt, "veien til Gud" er En slik som Han er En og hans navn Ett.

T:Det er to tilsynelatende motsatte prinsipper for veien til Gud i Gt.

Loven og Lyset er to høyst fungerende prinsipper med totalt ulik egeninnsats, Loven gir liv gjennom døden mens Lyset gir nytt liv gjennom forløsning.    

T:Den første var Abrams tro som ble regnet ham til rettferdighet! Denne rettferdighet kom som et resultat av tro på Guds løfter, og kan gjerne sammenlignes med nåde og kjærlighet.

Den første var Adam, han spiste kunnskap og ble etter hvert ikledd det nye som har utviklingspotensial (Klærne av fikenblad visnet etter en tid).

T: Den andre veien var loven. Den som holdt loven og var rettferdig ved den, fikk rettferdigheten som fortjent, som lønn.

Dette er den brede veien med en altomfattende dom i ett nu (alt blir dømt nord og ned i samme «øyeblikk»), dette nuet kan vare i et 10èndels sek, 10 dager, 10 år, du selv bestemmer lengden på nuet :-)

T: Disse to veier kan virke forskjellige, men de må ikke bekjempe hverandre. For begge er mulige og Gudgitte.

Det er En vei, intet enhetlig rike kjemper med seg selv, det kalles kaos.

T:Likevel kan man argumentere for at det er samme vei, for den som tror gjør det han tror. Han viser i sine gjerninger hva han tror.

Den loviske følger fornuften og praktiserer en blind tro, den som mottar lyset tror over fornuften fordi har ser (noe).

T: Den som er lovlydig og arbeider av all sin kraft for å holde lovens bud, gjør det av tro, ellers ville han ikke holdt ut.

Ikke ved den tro Bibelen underviser om.

T:Når Jesus oppfyller loven gir han oss ett nytt bud: Elsk hverandre.

«Jesus» er satan som har valgt å ofre sitt lave liv i lydighet mot det høye han forlot.

T:Kjærligheten er lovens oppfyllelse og er et større krav, eller helheten sagt på en ny måte.

Den som har kjærlighet overvinner hva det skal være, de som ikke har forventer gaver.

T: I denne streben viser ordene "for mennesker er det umulig, men for Gud er alt mulig","Abrams tro.

Skapningen, oss, blir ikke skapt som menneske før vi evner å forstå og benytte Skaperens kraft til i fellesskap å skape det bildet Bibelen viser av et ferdig menneske.

T: Guds løfter" er avgjørende, Jesu løfte :"Eders hjerte forferdes ikke og reddes ikke! Tro på Gud og tro på meg!... Jeg er veien....

Dette kan være en effektiv bedøvende sovepute og et superviktig opplysende arbeidsverktøy.

Svar
Kommentar #9

Toril Søland

109 innlegg  1428 kommentarer

Kjærlighet

Publisert over 5 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Den som har kjærlighet overvinner hva det skal være, de som ikke har forventer gaver.

Kjærlighet er vårt svar på Guds kjærlighet. Vi elsker fordi han elsket først.

Vi er skyldige å vise det kjærlighetens lys vi selv har mottatt. Ikke fordi vi har det i oss selv, men fordi vi har mottatt det.

Svar
Kommentar #10

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Uskyldig dømt.

Publisert over 5 år siden

Kjærlighet er en ikke-eksisterende kraft om den ikke benyttes til å gå ut av forestillingen om at vi er skyldig noen noe :-)

Svar
Kommentar #11

Henrikke Wilhelmsen

0 innlegg  70 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Jeg kan oppleve å få en forestilling av Jesus når jeg henvender meg til Gud. Det kan være et stille bilde eller et bilde i bevegelse. Det medfølger et budskap. Og det medfølger en følelse av nærvær, utstråling.Når forestillingen er stille er han fjernere enn om jeg ser bildet som levende. Jeg vet det fordi jeg føler ikke utstrålingen så sterkt.  Det er kun 1 gang jeg kan huske en profet har kommet for å gjøre noe med meg. Det skjedde en gang at jeg fikk en krone på hodet. Vanligvis forblir bildet i oven og kommer ikke ned til kroppen min. Vanligvis har jeg spurt om noe og får bare et svar og så er det over.

Det er bare 2 ganger jeg har opplevd et direkte møte med en profet. Jeg har hatt direkte møter med engler men det er en annen sak. Det første var da jeg desperat ba for første gang skikkelig som 18-åring. Da kom det en lyssøyle som var like høy som et lavt menneske. Inni der visste jeg at det fantes en som representerte Jesus. Jeg så det for mitt indre blikk. Det var ikke Jesus i egen person men en som lignet og var kommet i hans sted. Jeg fikk snakke med han telepatisk. Han gav meg noen setninger med råd som forandret livet mitt totalt da jeg fulgte dem.

Det andre møtet skjedde etter en 1,5 times meditasjon. Først kom en kraft inn i kroppen som fjernet en stor blokkering i en energibane i kroppen på venstre side. Jeg gikk så kraften i møte fordi den var så interessant. Interessant fordi den var sterkere enn noen annen kraft jeg hadde merket komme til meg. Det var en verden av mørke som åpnet seg og som innebar en så sterk kraft at jeg ble følelsesmessig blåst overende og det var så sterkt at jeg gråt svært heftig, lenge. Jeg var ikke redd for noe ondt, det var bare så sterk kraft.

Det var Muhammed som viste seg. Den verdenen han var i hadde for sterke krefter til at jeg kunne ha kontakt uten å gråte veldig. Det var ikke som en storm bare, det var en fylde der som ble for mye for meg å ta innover meg. Jeg var svak som et gresstrå i forhold til han og den verdenen han sto i.  Det var ikke noe mellom min og hans verden. Sløret var dratt bort idet jeg henvendte meg, og jeg så på han ansikt til ansikt. Den mørke mannen. Han var ikke ond, han utstrålte ikke noen spesiell godhet heller, det var en nøytral sterk kraft. Jeg likte kraften.

Jeg tror Muhammed er en profet og ikke ond, så det er sagt:) Jeg hadde sett en film om hans liv rette før og min interesse for han som person tror jeg var grunnen til at han lot meg få kjenne han via et møte. Jeg er takknemlig for det møtet, at jeg fikk vite hvor mektig en kraft profetene har. At de ikke kommer oss direkte i møte men via forestilinger har en grunn:)

Svar

Siste innlegg

Ingen bestillingsvare
av
Olaug Bollestad
30 minutter siden / 15 visninger
0 kommentarer
Når politikken blir grå
av
Emil André Erstad
rundt 1 time siden / 47 visninger
1 kommentarer
Snakk om Gud
av
Ingvild Hellenes
rundt 2 timer siden / 44 visninger
0 kommentarer
Tøv om logikk
av
Gunnar Ree
rundt 4 timer siden / 67 visninger
1 kommentarer
Nå har vi det gående...
av
Tore Olsen
rundt 5 timer siden / 90 visninger
1 kommentarer
Skolen og radikalisering
av
Thor-Andre Skrefsrud
rundt 9 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Å praktisere egne formaninger
av
Vårt Land
rundt 9 timer siden / 2142 visninger
3 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Ingen bestillingsvare
av
Olaug Bollestad
30 minutter siden / 15 visninger
0 kommentarer
Når politikken blir grå
av
Emil André Erstad
rundt 1 time siden / 47 visninger
1 kommentarer
Snakk om Gud
av
Ingvild Hellenes
rundt 2 timer siden / 44 visninger
0 kommentarer
Tøv om logikk
av
Gunnar Ree
rundt 4 timer siden / 67 visninger
1 kommentarer
Nå har vi det gående...
av
Tore Olsen
rundt 5 timer siden / 90 visninger
1 kommentarer
Skolen og radikalisering
av
Thor-Andre Skrefsrud
rundt 9 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Å praktisere egne formaninger
av
Vårt Land
rundt 9 timer siden / 2142 visninger
3 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Bråtveit kommenterte på
Hellig krutt-tønne
18 minutter siden / 2974 visninger
Bjørn Bråtveit kommenterte på
Mdg har vokst fra ensidig fokusering på "oljen"
30 minutter siden / 64 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Når politikken blir grå
37 minutter siden / 47 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 1 time siden / 2974 visninger
Hans Torvaldsen kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 1 time siden / 2142 visninger
Egil Andre Gjerde kommenterte på
Hjertet trumfer fornuften
rundt 1 time siden / 661 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 1 time siden / 67 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 1 time siden / 2974 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2974 visninger
Levi Fragell kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 4 timer siden / 2142 visninger
Les flere