Kjell Arne Norum

60

Jesu påske. Langfredag: korset

I Norge kaller vi dagen langfredag. Det er fordi det ble en lang og vond dag for Jesus.

Publisert: 6. apr 2012

På engelsk heter dagen ”Good Friday” – den gode fredagen. Det er fordi Jesus gjorde det til en god dag for oss.

Jesus går nå sammen med sine disipler ut av byen, til Getsemane-hagen. Der finner de et rolig sted mellom oliventrærne. Jesus ber sin inderlige bønn mens angsten river i ham: ”Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.” Gjennom bønnen får han avklaring og ro. Når de jødiske tempelvaktene og de romerske soldatene kommer med sine fakler, sverd og stokker, da er han klar. Kort etter flykter disiplene. Jesus står alene igjen.

Det er enda natt. Jesus blir nå ført til øverstepresten, der en del av det høye råd er sammenkalt til rådslagning. De forhører Jesus. Tydeligere enn noen gang før forteller Jesus hvem han er. Øverstepresten spør: ”Si oss: Er du Messias, Den høylovedes Sønn?” Jesus svarer: ”Jeg er det. Og dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.” Øverstepresten flerrer kappen sin i harme over det han mener er gudsbespottelse, og forsamlingen istemmer: ”Han er skyldig til å dø.”

Bare romerne har myndighet til å idømme dødsstraff. Ferden går til Pilatus, den kyniske og brutale maktpolitikeren. Pilatus forstår at Jesus ikke har fortjent døden, men gir etter for ropene om korsfestelse. Men først lar han Jesus piske. Det er en brutal form for tortur. Soldatene spotter og slår, spytter på Jesus og hyller ham på liksom med purpurkappe og tornekrone. Så må Jesus bære tverrbjelken på korset mot retterstedet. Da segner han under byrden. En tilfeldig forbipasserende tvinges til å overta. Korset reises utenfor bymuren, som et ekstra tegn på utstøtelse. Som en ussel forbryter må Jesus lide den smertefulle og utmattende korsdøden. Men til det siste lever han som han lærte. Han ber for sine fiender: ”Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.” Midt i smerten ser han i omsorg til sin mor og sin disippel Johannes: ”Kvinne, der er din sønn. - Der er din mor.”

Han gjennomlever fortapelsens gru ved å bære verdens synd for Guds ansikt. Slik opplever han gudsforlatthetens mørke: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” Men han kjenner også slutten på den salmen han siterer fra, der håpets toner lyder på nytt.

Like før Jesus dør, sier han: ”Det er fullbragt!” Nå har han gjort alt han skulle. Så ber han til slutt tillitsfullt med ord fra Salmene: ”Far, i dine hender overgir jeg min ånd.” Han bøyer hodet og ånder ut.

To av Jesu venner får tillatelse til å ta Jesus ned av korset og legge ham i en grav i nærheten. De ruller en tung stein i et spor og ned i et lite søkk foran inngangen, så den blir vanskelig å rulle vekk igjen.

Kvinnene som har stått trofaste og vært vitner til Jesu død, ser hvor de legger ham. Kvelden nærmer seg. Sabbaten tar til.

                                               * * *

I Kviteseid, hvor jeg bor, har vi en gammel middelalderkirke. Til denne kirken hører det en nøkkel. Ytterst på nøkkelen, i selve nøkkelskjegget, er det smidd inn et kors. Når kirketjeneren kommer, setter han nøkkelen med korset inn i låsen, og døren åpner seg – døren til vår Fars hus.

Meningen er sterk og klar. Det Jesus gjorde for oss på korset, har åpnet døren inn til Guds rike. Døren inn til vår Fars hus.                                 

   Det ligg eit berg ved byens mur ein stad i framandt land.                                         Der var det Jesus såg den kross dei reiste opp for han.

   Det Jesus måtte lide der, kan ingen heilt forstå.                                                      Men at han leid for all min synd, det får eg lite på.

   Han døydde så eg skulle bli Guds eigen, glad og god                                              og vinne himmelen til sist på grunn av Jesu blod.

   Ja, sone alle våre brot, det kunne berre han.                                                          Og einast han kan låse opp ein port til livsens land.

   Kor mykje Jesus elskar oss, kan ingen heilt forstå,                                                men eg vil alltid ha han kjær, han vil eg lite på.

                            (Cecil F. Alexander. Overs. Arve Brunvoll)

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Torstein Langesæter

177 innlegg  5570 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Kjell Arne Norum. Gå til den siterte teksten.

Like før Jesus dør, sier han: ”Det er fullbragt!” Nå har han gjort alt han skulle. Så ber han til slutt tillitsfullt med ord fra Salmene: ”Far, i dine hender overgir jeg min ånd.” Han bøyer hodet og ånder ut.

Ja , dette er kjernen i det heile.

Guds Lam har sona for våre synder.

14.Nisan vart påskelammet slakta.

"Dette er Herrens høgtider, dei fastsette tidene då de skal kalla inn til heilage samlingar.5Den fjortande dagen i den første månaden, i skumringa, er det påske for Herren"

Han stod opp 16.Nisan.

"Dagen etter sabbaten skal presten svinga kornbandet.12Den dagen de svingar kornbandet",...3 Mosebok 23

Pinsen  kom 50 dagar etterpå.

"Frå dagen etter sabbaten, frå den dagen de kjem med kornbandet som skal svingast, skal de telja sju fulle veker.16De skal telja femti dagar, til dagen etter den sjuande sabbaten. Då skal de bera fram for Herren eit grødeoffer av den nye grøda"

Spørsmålet mitt vert slik:

Kvifor fokuserer de ikkje  på desse 3 siste dagane/høgtidene som sjølvsagt må oppfyllast på same måten som vårhøgtidene vart det ved Yeshuas død og oppståe?

Dei står i 3 Mosebok 23.

YOM TERUAH/VARSLINGSDAGEN:

"Herren sa til Moses:24Tal til israelittane og sei: Den første dagen i den sjuande månaden skal de halda kviledag. Då skal de blåsa i horn og minna om den heilage samlinga"..

YOM KIPPUR/DOMMENS DAG :

"Herren sa til Moses:27Merk dykk den tiande dagen i denne sjuande månaden, soningsdagen. Det skal vera ei heilag samling for dykk, de skal audmjuka dykk og bera fram gåveoffer for Herren."

SUKKOT/LAUVHYTTEFESTEN :

 "Herren sa til Moses:34Tal til israelittane og sei: Frå den femtande dagen i denne sjuande månaden skal de halda lauvhyttefest for Herren i sju dagar"

Kommentar #2

Rolv Bruun

0 innlegg  2 kommentarer

Sabbatsbudet er oppfylt.

Publisert over 8 år siden

Fint at du fortsatt er i gang, Kjell Arne.

På den første Langfredag ble sabbatsbudet oppfylt; da hvilte Herren i graven på den syvende dag etter å ha fullbragt sitt frelsesverk.

Det er også grunnen til at Luther i forklaringen til budet ikke nevner hverken dag eller hvile, men bruker fra nu av budet til å mane til kirkegang og Guds ord: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke forakter prekenen eller Guds ord, men holder det hellig og gjerne hører og lærer det. 

Joh. 5, 46 Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er meg han har skrevet om.

Jeg husker en av lærerne på menighetsfakultetet som sa at vi bare kunne henvise til oppfyllelse av Det gamle testamente, der Det nye testamente uttrykkelig  gjorde oppmerksom på det. Litt for forsiktig?

Kanskje vi kunne ta Jesu ord i Joh 5 på alvor og begynne letingen i GT. Det kan bli en spennende lesning.

Hilsen

Rolv Bruun, seniorprest i Senja prosti. 

Kommentar #3

Torstein Langesæter

177 innlegg  5570 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Rolv Bruun. Gå til den siterte teksten.

På den første Langfredag ble sabbatsbudet oppfylt; da hvilte Herren i graven på den syvende dag etter å ha fullbragt sitt frelsesverk.

Sabbatsbodet er til minne om skapelsen fyrst og fremst.

"Hugs på sabbatsdagen og hald han heilag.9Seks dagar skal du arbeida og gjera all di gjerning,10men den sjuande dagen er sabbat for Herren din Gud. Då skal du ikkje gjera noko arbeid, korkje du eller son din eller dotter di, korkje slaven din eller slavekvinna di, korkje buskapen din eller innflyttaren som bur i byane dine.11For på seks dagar laga Herren himmelen og jorda, havet og alt som er i dei; men den sjuande dagen kvilte han. Difor velsigna Herren sabbatsdagen og helga han. " 2 Mosebok 20

Gud skapte på 6 dagar og kvilte på den sjuande.

Diverre er det ikkje så mange prestar som trur på Guds enkle skapingsberetning lenger.

Guds ord viser at me no er komne til 5984 år etter Adam og Eva,

Desse 6 dagane skal minna oss om desse 6000 åra som snart er slutt .Då skal sabbatskvila  endeleg koma ved Yeshuas gjenkomst og tusenårsriket kome.

Dei 6000 åra er snart slutt - år 2028. Då kjem 1000-årsriket og Messias kjem igjen til det bokstavlege Israel eller Oljeberget.

http://www.earlychristianwritings.com/text/barnabas-lightfoot.html

Barnabas 15:4

”Legg merke til kva dette betyr, born , Han gjorde seg ferdig på 6 dagar. Han meiner at etter 6000 år skal Herren bringa alle ting til ein slutt. For ein dag for Han er som 1000 år. Han ber meg sjølv vitna ,ved å seia at ”ein dag for Herren er som 1000 år. Difor born,etter 6 dagar som betyr 6000 år skal alt koma til ein slutt.

Barnabas 15:5
Og Han kvilte på den sjuende dagen og med dette meiner Han å seia at Sonen Hans skal koma og tilintetgjera DEN LOVLAUSE (ANTIKRIST)”

Antikrist skal stå fram på slutten av desse 6000 åra .

Sabbaten er viktig og sabbatskvila kjem når jorda til slutt skal få ro .

http://alef.no/shabbat.htm

I den gamle, jødiske endetidslæren trodde de at tiden var en sjutusenårig periode, som begynte med skapelsen av himmel og jord i 1. Mosebok, og sluttet med det Messianske riket i årene 6000 - 7000 (Åp.21.). Tiden var, oppdelt i tre trinn på 2000 år hver.

Årene 1- 2000 (etter syndefallet), ble kalt TOHU eller adskillelsen.
Årene 2000 - 4000 ble kalt TORAH eller opplysning (etter at loven ble gitt)
Årene 4000 - 6000 ble kalt Y'MOT MASHIACH, Messias' dager (begynte ved Jesu DÅP i det 4000. år).
Vi er fremdeles i denne tidsperiode.
I det 6000. år er det forventet at det Messianske riket skal komme, og det skal vare inntil år 7000. Da begynner OLAM HABA eller evigheten.
Oldtidens rabbinere så 7 dagers uken som et mønster for 7000 års planen fra Gud. De trodde at sabbaten var et bilde på det Messianske riket, som vi kaller for tusenårsriket.

Kommentar #4

Kjell Arne Norum

60 innlegg  670 kommentarer

Noen svar

Publisert over 8 år siden

Torstein Langesæter: Du spør hvorfor vi ikke fokuserer på de tre høytidene/dagene du nevner - varslingsdagen, den store forsoningsdagen og løvhyttefesten. Du mener det er en selvfølge at vi skal markere eller feire dem. Det kan jeg ikke se. De første kristne var jo jøder, så jeg regner med at de feiret disse dagene, selv om de må ha fylt dem med et delvis nytt innhold. For eksempel hadde Jesus allerede fullført offeret som hørte forsoningsdagen til. Jeg kjenner ikke til at markeringen av disse dagene ble videreført i den kristne kirke forøvrig, uten at jeg har oversikt over hele kristenheten til alle tider.

Ved apostelmøtet i Jerusalem, omtalt i Apg 15, ble det klargjort at vi ikke har noen forpliktelse til å følge opp den jødiske loven om disse tingene.

Om dine utregninger av tidsperioder, med bakgrunn i rabbinske skrifter, må jeg bare si at dem kan jeg ikke noe med. Jeg mener at du kommer i konflikt med Jesu ord: "Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt." (Apg 1, 7) Du har sikkert diskutert dette med andre i tidens løp, og kjenner argumentene, og jeg tar ikke opp noen videre diskusjon om dette her.

Rolv Bruun: Læreren du viser til var nok altfor forsiktig, ja. Oldkirken kan lære oss mer om det.

I morgen er det påskedag. Jeg ønsker god påske til dere begge, både til organisten og presten!

Kommentar #5

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

? Lang vei å gå.. .

Publisert over 8 år siden
Rolv Bruun. Gå til den siterte teksten.

Jeg husker en av lærerne på menighetsfakultetet som sa at vi bare kunne henvise til oppfyllelse av Det gamle testamente, der Det nye testamente uttrykkelig

Rom 8,4 forat lovens krav skulde bli opfylt i oss, vi som ikke vandrer efter kjødet, men efter Ånden.

 

Ja, Jesus oppfylte loven og med det kan også vi som tror Ham også det. Uten denne tro, ingen opstandelse. Med andre ord om man ikke også holder Sabbat, ingen oppstandelse. Det fordi:

 

Joh 5,46-47 For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet; 47 men tror I ikke hans skrifter, hvorledes kan I da tro mine ord?

Hebr 3,18-19 Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro? 19 Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.

Hebr 4,2 For det glade budskap er og forkynt oss, likesom for hine; men ordet som de hørte, blev dem til ingen nytte, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det.

Hebr 4,6 Eftersom det altså står tilbake at nogen skal komme inn til den, og de som først fikk det glade budskap, ikke kom inn for vantros skyld,

Hebr 4,11-12 La oss derfor gjøre oss umak for å komme inn til den hvile, forat ikke nogen skal falle efter samme eksempel på vantro. 12 For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noget tveegget sverd og trenger igjennem, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd,  

 

Det er ingen opphevelse av budene ved en oppfyllelse. Om man oppfyller så vil det si at man er omvendt, da Gud lydig.

 

Kommentar #6

Torstein Langesæter

177 innlegg  5570 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Kjell Arne Norum. Gå til den siterte teksten.

varslingsdagen, den store forsoningsdagen og løvhyttefesten. Du mener det er en selvfølge at vi skal markere eller feire dem. Det kan jeg ikke se

Takk for svar.

Dersom desse 4 fyrste dagane/høgtidene (appointed time) som me no minnest i påsken og deretter i pinsen vart oppfyllt nøyaktig

http://www.youtube.com/watch?v=xaxhGlSF-yk

 slik Gud hadde gitt dei er  i 3 Mosesbok 23 og 25,

er det då ikkje logisk at dei 3 siste hausthøgtidene (Yeshuas gjenkomst) og skal oppfyllast nøyaktig.

http://www.youtube.com/watch?v=fiLbV5OgKFA&feature=related

For meg er det klart at her er noko som ikkje stemmer.

Skulle Gud avskaffa desse festane eller høgtidene ?

Sjølvsagt ikkje.

Det som har skjedd er diverre eit stort bedrag. Ein har fjerna seg frå dei hebraiske røtene og innført ein heidensk kristendom etter Yeshua sin død.

Paulus (Apollonius av Tyana) var spesielt aktiv med dette at høgtidene ikkje var viktige lenger.

Det går tydeleg fram av Sakarja 14 at lauvhyttefesten skal haldast etter Yeshuas gjenkomst.

"Då skal dei som blir att av alle folkeslaga som kom mot Jerusalem, år etter år fara opp for å tilbe kongen, Herren over hærskarane, og feira lauvhyttefesten.17Om nokon av slektene på jorda ikkje fer opp til Jerusalem for å tilbe kongen, Herren over hærskarane, skal regnet ikkje falla over dei.18Det skal heller ikkje falla over egyptarane om dei ikkje fer opp og ikkje kjem."

Esaias 66 fortel at sabbaten skal haldast frå helg til helg og likeeins gjeld nymånedagar.

"For slik den nye himmel
og den nye jord som eg skaper,
alltid skal stå for mitt andlet, seier Herren,
slik skal dykkar ætt og namnet dykkar stå seg.

23 Og det skal skje:
frå nymånedag til nymånedag,
frå sabbat til sabbat,
skal alle menneske koma
og tilbe for mitt andlet,
seier Herren."

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere