Tragedier, tabu, tro

Jo, følelser, arroganse, sure oppstøt, og ikke et fakta- og forskningsbassert svar.

Årsaken er åpenbar: Barnevernets forsvarere har ikke annet å komme med enn overbevisning, tro og ideologi. Ingen skal få kritisere deres dogmatiske tro på barnevernets fortreffelighet. Det er tabu.

Det er tankevekkende og trist å se en så innholdsløs debatt om barnevern som etter Nina Witoszek kronikk Godhetens tyranni. Barnevern er overbevisningens arena hvor man proklamerer sin tro.

Første gang jeg så begrepet «godhetens tyranni» relatert til barnevernet, var når de rødegrønne regjeringenes venn Magne Raundalen ville ha barnevernet inn i alle norske hjem. Det ville vert en grov overtredelse av artikkel 8 i den europeiske menneskerettighetskonvensjon. En leder i Bergen Tidende kalte det Godhetens tyranni. Regjeringen trykket imidlertid Raundalen tettere til brystet.

Nå har Raundalen levert sin anbefaling til regjeringen om å oppheve det biologiske prinsipp. Dette kommer selvsagt ikke som en bombe på det såkalte fagmiljøet. De tror på dette. Også barnevernets faglig ansvarlige skulle vert med i serien Hjernevask. Hos dem lever miljødeterminismen i beste velgående: Foreldrene har skylden. Punktum.

Kan familier blø?

FN skrev i 2005: «Komiteen anbefaler at staten undersøker hvorfor antallet barn som fjernes øker så kraftig, og sørge for at det ytes hjelp til biologisk familie. Komiteen oppfordrer staten til å beskytte biologisk familie, (…)»

Norge er i opposisjon til verdenssamfunnets forståelse av biologisk familie som en naturlig enhet.

Vi har glemt antropologien, historien, biologien, evolusjonspsykologien og evolusjonssosiologien som taler familiens sak. Mer enn noe taler det mor og barn sin sak. I Norge er det andre ting som er viktige. Vi tror ikke lengre på slikt som kan ligne «den kristne familie». Så får heller vitenskap være vitenskap.

Troen har regien

Virker barnevernet, var leder for fagutvikling i Bufetat, Are Karlsen, retoriske overskrift til en kronikk. «Vi mangler kunnskap om hvordan barnevernets tilbud virker på ulike barn. Det er et etisk problem.» Slik summerte Forskning.no hans budskap, i ingressen.

Det samme kom frem i NIBR-rapport 2006:7: Hjelpetiltak i barnevernet – virker de? «Det synes som norsk barnevern sliter med et paradoks: Barnevernet bruker i stor grad tiltak som vi har lite systematisk, forskningsbasert kunnskap om og som vi "er usikre på" eller "tror på" mye ut fra tradisjoner. Disse tiltakene har vært brukt i årtier, og man har verken klart å finne ut nøyaktig hvordan de virker eller klart å sette noe annet i stedet ("nye tiltaksformer").»

Når denne troen skal testes ut på familier og barn, så går det galt. Dels er det undertrykkende med innblanding i den private sfære. Barnevernet arbeider heller ikke myndiggjørende. Norge er også dømt for manglende respekt for privatlivet, i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Ikke bare mht barnevernet. Trosbaserte tiltak i andres liv fungerer dårlig. Tross glorifiseringen av barnevernet hos et utall forkynnere ansatt som byråkrater, ledere i offentlig forvaltning, fosterforeldre, etc.

Bohman & Sigvardsson fulgte gjennom mange år ca 600 barn fra før de var fylt ett år. Det var fosterbarn med maksimal stabilitet. Ikke den skadelige flyttingen mellom fosterfamilier og institusjoner som er vanlig. 168 av barna ble til og med adoptert. Prognosene var imidlertid bedre for barna i familiene de ble hentet fra. De dogmatiske har mange underlige forklaringer.

I 2011 studerte danske forskere over 6000 barnevernsbarn. Barn i tilsvarende situasjon som disse, men uten omsorgsovertakelse, gikk det bedre med.

Forskerne bak begge disse undersøkelsene sliter med å bortforklare de uønskede resultatene. Kan vi bl.a. derav tro situasjonen er verre, og undre over om vi har å gjøre med flere typer bias. både mht forskning og forklaring?

- Jeg er klar over at Barnevernet i de fleste tilfeller gjør en god jobb, ytret Nina Witoszek.

Forskningen over, av barnevernets forsvarere, sier faktisk at barnevernet er skadelig for barn. «Confirmation bias» er verstingen blant tankefellene, påstås det på psykologibloggen.no. Jonas Jonassen Hoksnes forklarer at «confirmation bias» handler om fornektelse av uønskede fakta.

Tårene forties

Mange barnevernsoffer truer med å ta saken til media. De opplever nærmest som journaliststudenten som skrev Barnevernet i media bevitnet, at sakene deres havner i søpla. I troens tjeneste tar ikke media sitt ansvar for de som opplever undertrykkelse og overgrep. Det er tabu. Foreldrene barnevernet har pekt på dehumaniseres. De skal være en ikke-røst. Filosofen Jürgen Habermas formaning om dialog skal visst ikke gjelde dem.

Politikere blir også kontaktet. De gjør normalt ingenting. Unntakene ligger gjerne ytterst til venstre eller i Fr.P. Politikere tror så inderlig godt om barnevernsbyråkratiet. Dessuten har man latt inhabile byråkrater og systemets folk utrede ditt og datt. Så da så.

Før eller siden vil boblen sprekke.

Bitende talekunst

Barneombudet snakker om vulgarisering. Jan Storø skyter fra hoften og beskylder Witoszek for å agere hatefullt, med eder og galle som er for dumt til å bruke tid på. Var det ikke fagmiljøets arroganse som traff henne – som ukulturen traff de hun forsvarte?

Er det ikke veldig galt av barnevernet å ikke ta selvkritikk? Er det ikke veldig galt at familier splittes unødig? Hvorfor er slikt betydningsløst i anderledeslandet? Når ble det galt å til og med bli sint når man møter grov urett?

Er det ikke nettopp en slik «debatteknikk» vi er blitt enige om å unngå her i landet i de siste månedene, tordnet Jan Storø.

Jens Stoltenberg sa at nå skulle vi satse på mer ytringsfrihet? Offentlig ansatte går altså for noe annet? Norge er forøvrig dømt for brudd på ytringsfriheten gjentatte ganger i Strasbourg. For oss som kjenner forholdene i barnevernet, er det ikke overraskende at det miljøet forsøker å få skarpe kritikere til å tie. Det har mange av oss opplevet.

Tåkefyrstenes tema?

Keisere er kledd i de vakreste klær. I eventyret ropte barnet at keiseren var naken. Barna hører imidlertid ikke barnevernet på. I følge Berit Skauges masteroppgave (2010). Hvem hører på barn og unge som roper ut sin frustrasjon på Ung.no i kommentarfeltet under informasjonen om barnevern? Halvparten flykter fra barnevernet, skrev Nettavisen. Er slike fakta dårlig behandling av glansbildene?

Kjenner debattantene til begrep som «slektskapsseleksjon hos mennesker» eller «Askepott-effekten». Kjenner man til de skadevirkninger israelsk forskning av høy kvalitet, dokumenterte fulgte adskillelse foreldre og barn? Spesielt der foreldre fremdeles levde. Alt jeg har henvist til ligger på internett, tilgjengelig for alle.

I den grad forskning blir brukt i barnevernet, så er den gjerne funnet på nederste hylle. Dette brukes som elendig evidens for å beholde overbevisningen, eller for å bortforklare forskning av høy kvalitet. Likt det vi så i Hjernevask, så kjenner de imidlertid ikke til forskningen til de som ikke er en del av samme miljø, ideologi eller trend.

.

.

.

Noen referanser:

Godhetens tyranni
http://www.bt.no/meninger/leder/article364727.ece

Bohman & Sigvardsson:
et prospektivt longitudinelt studie av barn registrert for adopsjon
http://www.barnasrett.no/Forskning/bohman.htm

Are Karlsen
Virker barnevernet?
http://www.forskning.no/artikler/2009/november/235541

FNs kritikk og krav om tilbakeføring
http://www.unhchr.ch/tbs/doc.nsf/385c2add1632f4a8c12565a9004dc311/1a35ad6 034bde2a4c12570 18002e091e/$FILE/G0544025.pdf

EMK art 8
http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-19990521-030.html#EMKE-A8
Norsk utgave: http://lov.r-b-v.net/#art8

Askepott-effekten
Professor Marianne Haslev Skånland sin lange artikkel om evolusjonspsykologene Martin Daly & Margo Wilson sin sosiologiske forskning.
http://www.mhskanland.net/page64/page65/page5/page5.html

NIBR-rapport 2006:7
Hjelpetiltak i barnevernet – virker de?
http://www.fritidforalle.no/media/15553/61ccb60c197ae701e47ecf620a0c7562.pdf

Ung.no, Hva er barnevernet?
http://www.ung.no/barnevern/921_Hva_er__barnevernet.html

Halvparten flykter fra barnevernet
http://www.nettavisen.no/ioslo/article888891.ece

Environment and vulnerability to major psychiatric illness: a case control study of early parental loss in major depression, bipolar disorder and schizophrenia.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10208448
http://www.nature.com/mp/journal/v4/n2/abs/4000473a.html
På norsk er dette kommentert i Advokat Sverre Kvilhaugs bok Atskillelse barn og foreldre.

Barnevernet i media –
Fra personfokusert til temaorientert
http://dokument.r-b-v.net/barnevernet_i_media_kandidat_820.pdf

Confirmation bias: Verstingen blant tankefellene
http://www.psykologibloggen.no/?p=2006

.

Debatten i Aftenposten:

Godhetens tyranni
Nina Witoszek
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Godhetens-tyranni-6764286.html

Vulgariserer en viktig debatt
Barneombud Reidar Hjermann
http://www.aftenposten.no/meninger/Vulgariserer-en-viktig-debatt-6768163.html

Barnevernet gjør en viktig jobb
Sara Azmeh Rasmussen
http://www.aftenposten.no/meninger/Barnevernet-gjor-en-viktig-jobb-6772344.html

Hellige kuer i Norge
Journalist Henryk E. Malinowski
http://www.aftenposten.no/meninger/Hellige-kuer-i-Norge-6772996.html

Debattantenes ansvar
Førstelektor ved HiOA, Jan Storø
http://www.aftenposten.no/meninger/Debattantenes-ansvar-6769255.html

Familien og den allmektige staten
Nina Witoszek
http://www.aftenposten.no/meninger/Familien-og-den-allmektige-staten-6773988.html

Det gjelder barnet!
Geir Kjell Andersland
http://www.aftenposten.no/meninger/Det-gjelder-barnet-6776875.html

Barnevernet forsvarer egne feil
frustrerte naboer
http://www.aftenposten.no/meninger/Barnevernet-forsvarer-egne-feil-6768099.html

Barn fortjener god omsorg
Johannes Bangum
http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Barn-fortjener-god-omsorg-6777880.html

.

.

.