Spaltist Emil André Erstad

Ei politisk kyrkje?

I dag er det på dagen 70 år sidan Den norske kyrkja braut med det dåverande naziregimet. Diverre fungerer kyrkja framleis som statens forlenga arm.

Publisert: 5. apr 2012 / 692 visninger.

Dette innlegget er òg publisert på bloggen min som du kan sjå ved å trykke på lenka her.

24. februar 1942 la samtlege norske biskopar ned embeta sine, og 5. april same år publiserte motstandskyrkja dokumentet Kirkens grunn - en bekjennelse og en erklæring. Over 90 prosent av prestane følgde biskopane sitt eksempel, og la ned embeta sine i protest mot nazismen. Fram til krigens slutt var Den norske kyrkja skilt frå den nazifiserte staten. Avisa Dagen skreiv om det i går, og sjefredaktør Vebjørn Selbekk konkluderte: "I Norge ble ikke statskirken det gisselet for okkupasjonsstyret og nazimyndighetene som nasjonale kirker ble i andre land." Eg forstår rett og slett ikkje kvifor kyrkja vende tilbake til staten etter krigen.

Ein treng ikkje vere verken kunnskapsrik eller fantasifull for å skjøne at slike opprørske handlingar satt motstandsprestane- og biskopane i ein utsett og vanskeleg posisjon. Mange av dei vart fengsla eller sett i husarrest av det berykta Gestapo. Den aktive motstanden mot undertrykkinga, menneskeforakten og jødehatet fekk store personlege omkostningar for dei som motsette seg. Likevel var det det einaste alternativet for den kristne kyrkja. Burde norske prestar spørre seg om dei ville gjere det same i dag, dersom dei vart utfordra på ein liknande måte? I dag er dei fleste samde om at dette var det einaste rette, sjølv om vi veit at kyrkja i andre land fungerte som lydige tenarar for nazistane. Vi veit at statskyrkjer i mange land framleis fungerer som autoritære regime sin forlenga arm. 

For veldig mange er det ei opplese og vedtatt sanning at kyrkja ikkje skal drive med politikk. Seinast i går proklamerte Civita-leiar Kristin Clemet på Twitter at"vi ikkje treng ei statskyrkje som legitimerer sine politiske standpunkt med Gud". Frustrasjonen hennar går på at DNK gong etter gong tar standpunkt i konkrete politiske sakar, slik som oljeboring i Lofoten eller Noreg sitt engasjement i Afghanistan. Slik hevar kyrkja seg over dei eigentlege politiske partia og definerer kva som er "riktig standpunkt" i dei enkelte sakane. Ein kan setja det litt på spissen og sei at DNK på mange måtar dermed fungerer som eit statleg departement eller direktorat. Det er nok diverre ikkje langt unna verkelegheita. 

Kva med kyrkjene i autoritære regime - slik som Russland eller Kviterussland? Skal dei ikkje ytre kva dei meiner om regimet sin politikk, slik Den norske kyrkja gjorde i okkupasjonsåra? Er det gale av ei kristen kyrkje å i det heile tatt ytre politiske standpunkt?

Eg trur nok problemet ligg i at Den norske kyrkja er tilknytta staten. Det gode som skjedde i okkupasjonsåra var at prestane og biskopane i DNK lausreiv seg frå staten - den gongen representert ved nazistyret. Sjølv om dei styresmaktene vi har i dag ikkje på nokon som helst måte kan samanliknast med nazistane, burde DNK absolutt vore ei sjølvstendig kyrkje. Då ville den sluppe å ta stilling til konkrete politiske sakar på den måten den gjer i dag, og heller rettleie korleis folk på åndeleg vis skal forhalde seg til staten og politiske spørsmål. Med ei statskyrkje vil det bli vanskeleg, då den alltid vil måtte representere staten.

Kva meiner du om statskyrkja?

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kjell Haugen

6 innlegg  1185 kommentarer

Kirkens lobyister...

Publisert over 5 år siden
Emil André Erstad. Gå til den siterte teksten.

Då ville den sluppe å ta stilling til konkrete politiske sakar på den måten den gjer i dag, og heller rettleie korleis folk på åndeleg vis skal forhalde seg til staten og politiske spørsmål.

I uminnelige tider har religiøse og politiske lederskap gått hånd i hånd i de fleste kulturere.  Kirken har salvet og innsatt konger og herskere i de fleste kulturer.   Kirkens oppgaver - som oppbrinnelig var allt annet enn militæret -  gradvis blitt overført til det politiske lederskapt. 

I Norge har kirken misten all sin virkelige politiske innflytelse.  De må kjempe med nebb å klør for å holde julene i gang i sine mange sosiale tiltak - i konkuranse med andre humanitære og foretningsmessige tiltak innen samme bransje. Flere og flere kirkelige samfunnsmessige engasjement blir borte.

Religiøst er den norske kirke helt uten ambisjoner.  Selv med en medlemmsmasse på ca 60% av befolkningen har den ingen synelig strategi på å vokse eller skape noe religiøst angesement.    Kirkens rolle er idag redusert til en statlig sermonimester for de store hendelser i livet.  Noe mer er det egentlig ikke. 

Personlig har jeg ingen religiøs tilknyttning til den norske kirke.  For en tid siden valgte den norske kirke å innlemme alle som ikke var med i et annet kirkesamfunn med i sine medlemslister.  På den måte ble jeg medlem av den norske kirken. Idag er jeg hjelpemann i deres sermonier ved dåp, nattverd og annet.   Men dette synes jeg må være med på for at lokallasamfunnet skal rulle vidre med sin sermoni-kirke.   Skal man oppleve noe med Kristus og få mat for sjelen må man gå helt andre steder.

Statistisk sett vet vi at de ansatte i kirken har et sosialistisk flertall. Og kariærestigen er da enklere for de med politisk riktig sandpungt.  På denne måte kan kirken på en måte bli en poltiske "motstander" av "borgelig" side av politikken.  Dette er ikke ulikt ansatt utviklingen i departement , fylkes og kommune administrasjoner ellers.   Det man selvsagt kan diskutere er  uttale retten / plikten til offentlige ansatte - deriblandt prester.   Er det greit at en prest er i kommunestyret ? Er det greit at sjefen på sykehjemmet sitter i kommunestyret ? Er det greit at rektor sitter i kommunestyret ?  Svaret bør være det samme på alle spørsmål.  Men skal en prest, sykehjemsjef eller rektor få uttale seg om sin jobbs behov i det offentlige rom ?   Er det greit at en prest sier fra at veier legges inntil kirken så den forstyrrer roen og helheten i området ? 

Dersom Kirken ikke en gang får lov til å være lobbist  og komme med sine synspungter i et åpent samfunn har demokratiet utspillt sin rolle.

Svar
Kommentar #2

Olav Rune Ekeland Bastrup

91 innlegg  2603 kommentarer

Feil historisk faktum

Publisert over 5 år siden

Du stiller noen interessante spørsmål, men premissene dine bygger på feil historisk faktum. Du spør hvorfor DNK ikke like godt forble løsrevet fra staten etter 1945. Svaret på det er enkelt. Om så hadde skjedd, ville det være å gi legitimitet til at Quislings styre hadde en rettskraft med konsekvens utover seg selv. Ved freden i 1945 var det av overordnet viktighet å tilbakestille rettstilstanden til det som var situasjonen før 9. april 1940. Det er også feil å si at DNK løsrev seg fra staten i årene 1942-45. Den løsrev seg fra rettsløsheten, hvilket er noe ganske annet. Biskoper og det store flertall av prester opprettholdt fullt ut sin lojalitet til kongen, og det er dette lojalitetsbåndet som rettslig sett konstituerer DNK som en statskirke.

Svar
Kommentar #3

Erling Rimehaug

531 innlegg  589 kommentarer

Faktum og faktum

Publisert over 5 år siden

Tror nok Ekeland Bastrup bommer litt her. Den norske kirke rev seg ikke løs fra nazistyret i lojalitet til kongen og London-regjeringen. Biskopene og prestene aksepterte å være underordnet de tyske myndighetene i 1940, og selv da Quisling ble ministerpresident 1. februar 1942, forholdt de seg til ham og hans kirkeminister.

Begrunnelsen de ga for å bryte med staten 4. april 1942 var ikke fordi de ikke aksepterte okkupasjonsstyrets rett til å styre kirken i  og for seg, men fordi staten hadde satt seg ut over de forutsetningene som statskirken bygget på.

I "Kirkens Grunn" sier de at staten har brutt forutsetningene ved å ikke holde seg til Skrift og bekjennelse, ved å blande seg inn i kirkens forkynnelse og i foreldrenes rett til selv å bestemme oppdragelse for barna sine. Dette er begrunnelser som peker ut over okkupasjonssituasjonen.

Det  var da også en bred erkjennelse av at det hadde skjedd noe nytt med Kirkens Grunn, og som gjorde at man i 1945 nedsatte en kommisjon for å utrede en friere stilling for kirken i forhold til staten.

Svar
Kommentar #4

Erling Rimehaug

531 innlegg  589 kommentarer

Politisk mandat for kirken

Publisert over 5 år siden

Det virker underlig malplassert når Erstad bruker "Kirkens Grunn" og det som skjedde i april 1942 til å begrunne at kirken ikke skal ta politiske standpunkter. Hyrdebrevet er jo en klar argumentasjon for at kirken har en rett til å blande seg inn i politikken.

«Vi forlanger at kirkens tjenere holder seg til sin oppgave og at de ikke misbruker kirken og kristendommen i partipolitiske og fordervelige øyemed», skrev Quisling i 1942 - og lignende ting sier alltid politikere når kirken sier noe de ikke liker.

Men "Kirkens Grunn" er også klar på at kirkens politiske engasjement må være begrunnet i Skrift og bekjennelse. Det er det eneste grunnlaget man kan kritisere konkrete utspill ut fra - og ikke hvorvidt de passer eller provoserer ulike politiske partier.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Daniel Krussand kommenterte på
Nå har vi det gående...
5 minutter siden / 37 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Polariseringens pris
6 minutter siden / 392 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Polariseringens pris
7 minutter siden / 392 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
11 minutter siden / 1060 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
13 minutter siden / 456 visninger
Johan Velten kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
35 minutter siden / 1060 visninger
Oddvar Moi kommenterte på
Hvetekornets lov
43 minutter siden / 476 visninger
Arne Kristiansen kommenterte på
Hvetekornets lov
rundt 1 time siden / 476 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 1 time siden / 392 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 2 timer siden / 392 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Enslige asylbarn må ikke sendes ut av Norge
rundt 3 timer siden / 670 visninger
Les flere