Peter Svet

8

Hvorfor er det så vanskelig å elske?

Hvorfor er det så vanskelig å elske en person? En person som man egentlig er veldig glad i, men som samtidig har såret en så mange ganger? Hvorfor er det ikke bare å glemme all smerte og bestemme seg for å elske? Hvorfor må denne fordømte erfaringen

Publisert: 3. apr 2012
Ett sår. To sår. Tre sår. 

Noen ganger bare et blikk. Andre ganger høylydt krangel. Noen ganger bare en sår kommentar. 

Det er ikke sikkert det er ment vondt. Men det smerter. Smerten som kjennes så godt. Ikke som et skarpt ord fra en fremmed, det er som å bli pisket med beskyttelse. Men ordene fra den man er glad i. Det er som å bli pisket naken. Ikke utvendig, men innvendig. Ett sted mellom magen og lungene knyter det seg. 

Og når piskeslagene har kommet mange nok ganger, begynner man å beskytte seg. Stenansikt, spydige kommentarer, harske blikk. Pisken sendes i retur.

Kjære, det er ikke for å ta hevn. Det er fordi jeg er så redd for flere sår. Jeg er så redd for å bli såret på nytt. Enda en gang.

Men det blir jo bare verre. Mine sår blir min elskedes sår. Og så sårer vi hverandre. 

Men nå har jeg bestemt meg. Jeg vil sette en stopper. En stopper for den onde sirkelen. Jeg vil begynne å elske istedenfor å frykte. Jeg vil vise tillitt istedenfor mistillitt. Jeg vil vise tålmodighet. Overbærenhet. 

Det er iallfall det jeg har lyst til. For jeg orker ikke å krype lenger ned. Jeg orker ikke sloss mot den jeg er glad i.

Men det er så vanskelig. Så fordømt vanskelig. 

For plutselig hører jeg det toneleie som jeg kjenner igjen før de brennende pilene bruker å komme. Eller jeg ser blikket jeg er så vant til. Eller spørreordene jeg så lett forbinder med forakten. 

Alt knyter seg på innsiden. Igjen. I øvre del av magen, litt under lungene.

Og tilbake kommer forsvaret. Stenansiktet. Det harske blikket. De små kommentarene. 

Men det er jo ikke dette jeg vil. Jeg vil jo bare svare det med mykhet og kjærlighet. For jeg vet jo egentlig at du også elsker meg, og at du også vil bryte denne onde sirkelen. Men at du heller ikke klarer. 

Hvorfor? Hvorfor skal det være så vanskelig å kaste følelsenes historikk i glemselens hav?

Hvorfor kan jeg ikke bare elske, når det er det jeg egentlig vil?

Hvorfor?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden

Ta vare på deg selv.

Kommentar #2

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
Peter Svet. Gå til den siterte teksten.

Hvorfor? Hvorfor skal det være så vanskelig å kaste følelsenes historikk i glemselens hav?

I motsetning til forrige kommentator, har jeg valgt å tolke at du slett ikke beskriver din helt konkrete personlige erfaring, men mer har lagt deg på et generelt nivå som de aller fleste mennesker kan kjenne seg igjen på.

Setningen jeg har valgt å sitere er en jeg ihvertfall selv har spurt meg om, inntil flere ganger i livet.

Jeg synes du setter dyktig ord på det mange av oss sliter med i våre relasjoner. Det være seg i forhold til den aller nærmeste (livspartner) eller våre barn, foreldre, kolleger osv.

Hvorfor kan jeg ikke bare elske, når det er det jeg egentlig vil, spør du. Du er garantert ikke alene om å tenke dette! Men kanskje må vi omdefinere litt på hva det innebærer "å elske"? For kanskje hører dette vanskelige og smertefulle også med? Kanskje kommer vi ganske enkelt ikke utenom at det også skal gjøre vondt?

For meg er det å elske mer og mer blitt et bilde på det å stå ved et annet menneskes side i gode og onde dager. Det er noe mange av oss har lovet engang - uten i det hele tatt å vite hva det kunne innebære i praksis. Men selv om vi ikke greide å leve sammen, kan vi likevel fortsette å elske. Støtte og hjelpe, være der for hverandre. Det er der mange feiler totalt, mener jeg.

Kommentar #3

Kjell Bjarne Sandvik

19 innlegg  667 kommentarer

Hvorfor er det så vanskelig å elske?

Publisert nesten 8 år siden

Det første som datt ned i mitt hode da jeg las dette Spørsmålet var: Forde vi ikke egentlig har oppdaget hvor høyt vi selv er elsket, las innlegget men kom ikke lengre. Noen timer senere ser jeg den samme overskriften igjen og de samme tankene kommer igjen så jeg tenkte meg om. Den måten jeg møtte min Frelser på var så spektaktulær at spørsmålet om Hans eksistens har alldri vært noe spørsmål, igjennom selvopplevelser har jeg også erfart at Ordet er det det sier seg å være. Selv om jeg har erfart Jesu Ord kast dine bekymringer på meg og at de holer så er det igjennom min FB venn og bibelskolelærer Tore Johannessen jeg virkelig har lært om Guds kjerlighet er. Når vi virkelig får tak på essensen av Guds kjærlighet, det offer Han la ned for hver enkelt av oss at det ikke er en eneste ting Han ikke  vil gjøre for oss innenfor normene av sitt eget ord. Når vi lærer å stole på Hans kjærlighet til fulle blir det lettere å tilgi dem som har såret oss også for når du først virkelig stoler på Herren blir det mye enklere å legge all bekymring på Han.

Fortsatt God Påske. 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere