Verdidebatt

Jesu påske. Tirsdag: undervisning og samtaler.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Enda en gang finner vi Jesus på den store tempelplassen. Her bruker forskjellige lærere å samle sine elever, og andre kan også lytte til undervisningen. Den foregår ikke som lange forelesninger. Ofte har den form av spørsmål og svar. Jesus følger samme metode.  Nå blir han oppsøkt av ulike grupper i tur og orden. Noen vil sette ham fast. Andre har en oppriktig interesse av å høre hva han har å si. Først ute er noen overprester og eldste. Fra de forutgående to dagene, med inntoget i Jerusalem og renselsen av tempelet, er det et spørsmål som nå henger i luften: Er Jesus virkelig Messias? Han har ikke sagt det med rene ord, men hele hans opptreden vitner om det. Nå spør de ham om hvem som har gitt ham fullmakt til å rense tempelet. Jesus svarer med et motspørsmål om døperen Johannes. Var dåpen hans fra Gud eller mennesker? Dermed sitter de i klemma. På grunn av folkemengden tør de ikke svare ”fra mennesker”. Men hvis de svarer ”fra Gud”, så bekrefter de døperens vitnesbyrd om Jesus. Og det er nettopp det de ikke vil! Dermed svarer de med et tamt ”vet ikke”, og Jesus har vunnet første runde.

Så forteller Jesus to lignelser. Først lignelsen om de to sønnene, så om vinbøndene og arvingen. Begge lignelsene vitner om at Jesus er den Messias som skal komme. De har dessuten en tydelig og spiss brodd mot dem som står foran Jesus – lederne i folket, som forkaster ham. De skulle gjerne ha grepet Jesus på flekken, men er redde for folket og må gå sin vei med uforrettet sak.

Når de ikke klarer å fange Jesus i ord, sender de i stedet noen andre for å sette ham på prøve. Denne gangen gjelder det det følsomme temaet om skattebetaling til den romerske okkupasjonsmakten. Også disse må gå slukøret av sted etter Jesu kloke svar: ”Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud!”

Deretter kommer saddukeerne. De tror ikke på noen oppstandelse og noe evig liv. Nå stiller de et snedig spørsmål for å sette Jesus fast. Jesus konfronterer dem med skriftene og bebreider dem for at de verken kjenner dem eller Guds makt. Han minner dem om hvordan Gud talte til Moses og sa: ”Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.” Så føyer han til: ”Han er ikke en Gud for døde, men for levende. Dere er helt på villspor.”

En av de skriftlærde legger merke til hvor godt Jesus svarer, går bort til ham og spør: ”Hvilket bud er det første av alle?” Dette er et spørsmål som ofte er blitt drøftet mellom de skriftlærde, og Jesus har svaret klart. Han svarer med det dobbelte kjærlighetsbudet: ”Hør Israel! Herren vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft. Det andre er dette: Du skal elske din neste som deg selv.” Den skriftlærde sier da ærlig og likefrem at Jesus svarte godt. Etter dette våger ingen å spørre ham mer.

Nå tar Jesus over initiativet. Han retter beske anklager mot de skriftlærde og fariseerne. ”Ve dere hyklere!” Den lange anklagen munner ut i en klage over Jerusalem. ”Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke.”

Deretter forlater Jesus tempelet og byen sammen med disiplene sine. På Oljeberget underviser han så disiplene om de siste tider og om sin gjenkomst. Han tar her opp et av de viktigste temaene i den jødiske påskefeiringen ved å si til disiplene at de må vente og våke. Den fulle betydningen av Jesu ord trenger ikke inn i disiplene enda. De har ikke engang forstått på alvor at Jesu skal dø. Senere skal ordene om gjenkomsten fylle dem både med alvor og håp. Når verden går av hengslene, skal Jesus komme tilbake. Da skal han dømme dem som gjorde urett. Han skal opprette rettferdigheten på jorden og gjøre alle ting nye.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt