Verdidebatt

Høyt i sky med Aril Edvardsen?

Deler av kristenfolket vil ha Aril Edvardsens navn og bilde i halepartiet på nye Norwegian-fly. Vil dette samsvare med vår tids kunnskap og moralske idealer?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Noen ganger lurer jeg på om religiøs praksis er fristilt i forhold til vanlige normer for adferd og anstendighet. Hvordan kan det norske samfunn hylle og prise en mann som beviselig fører samtaler med demoner, ja faktisk gjør det til et levebrød? Dette har jo vært en sentral og velkjent del av Aril Edvardsens virke i alle år, ikke diskret som i Den katolske kirke, men brettet ut med fotodekning i dagspressen så vel som i nummer etter nummer av Troens Bevis. Her er noen eksempler:

"Det koker rundt scenen. Noen hyler, noen rister, skjelver, hviner. En kvinne med et barn på armen bryter sammen i krampetrekninger. Edvardsen kneler foran henne. – Djevel kom ut! Kom ut djevel! Det er djevelen som kommer ut! Pris Herren! Halleluja!"

Reportasje fra Kenya, signert av Vetle Lid Larssen i Aftenposten, 5.11.88.

"Halleluja! Der er en djevel! Han (A.E. forf. anm.) ropte mens han sprang frem mot en kvinne med et fordreid og ondskapsfullt ansikt. Mens hun viste tenner mot ham, tok han hodet hennes mellom hendene sine og ristet i henne…Hun falt i gulvet og hver gang måtte en ond ånd vike fra henne."

Reportasje fra New Dehli i Troens Bevis 2/70. 

Siste eksempel er hentet fra Aril Edvardsens eget dagboksnotat fra et møte i India. Notatet er udatert, men er gjengitt likelydende i både Arvid Møllers og Håvard Rems biografier om Edvardsen. Jeg tar her med bare noen avsnitt:

"Ved møtets avslutning er bønnekøen stor. Plutselig får jeg øye på en ung kvinne som begynner å svaie fra side til side. Hele den spinkle kroppen skjelver. Hun uler.

-       Ti stille, besatte kvinne, roper jeg fra plattformen jeg står på.

-       Nei, nei, svarer kvinnen på sin egen dialekt. – Hun tilhører ikke Gud, hun tilhører meg og mørket.

-       Satan, kom ut av henne i Jesus navn, roper jeg. Den indiske tolken oversetter i rasende fart.

-       Nei, jeg kommer ikke ut av henne. Hun skal være min for alltid.

-       Det er løgn, Satan, det er blank løgn, for Jesus Kristus kjøpte også denne unge kvinnen da han betalte med sitt blod.

-       Nei, nei.

-       Nå er det slutt, Satan, nå skal du ut av henne.

Kvinnen kaster seg over ende, skriker og uler.

Så med ett faller hun til ro. Reiser seg opp, kommer stille fram til meg på talerstolen. Folder hendene i bønn …"

I sin kontakt med norske myndigheter og den sekulære presse kalte Aril Edvardsen sine kampanjer i den tredje verden for ”vennskapskorstog”, og han ble av et sekulært norsk publikum oppfattet nærmest som en diplomat i dialog med fremmede kulturer på vegne av vårt fredselskende og tolerante land. I 2006 var aktiviteteten høy i Tanzania, og følgende rapport ble sendt til leserne av Troens Bevis (1/06):

"I mange av Aril Edvardsens vennskapskorstog i Tanzania har hundrevis av demonbesatte blitt satt fri i det mektige Jesu navn. Det vises spesielt til kampanjen i Kigoma noen år tilbake, hvor de nasjonale kristne hadde sin fulle hyre med å ta hånd om de mange besatte som ble slått i bakken på grunn av Guds kraft."

Teksten er illustrert med foto av en av de besatte menn, som ligger og spreller på bakken.  (Flere eksempler i min bok Vi som elsket Jesus.)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt