Litt tidligere på kvelden har jeg hørt om apokalypsen og de høyreekstreme. Det er tydeligvis ingen ende på svart/hvitt- tenkningen. Jeg sitter ved mitt radioapparat og er en middelaldrende prest i den norske folkekirken og jeg tenker følgende:
Er verden virkelig ikke kommet videre enn dette ? Hele kulturfeltet tygger jo vitterlig drøv på den kristne tradisjonen! De er ikke kommet et skritt videre. De ser bakover. De prosesserer kun the highlights of the western civilisation. Det kan tydeligvis gi arbeidsplasser in infinitum. Det er apokalypse nå og apokalypse da. Det er kirkemusikk i stadig nye varianter. In facto har det ikke skjedd noe nytt siden Kristi himmelfart; og den var vel strengt tatt, heller ikke noen ny oppfinnelse. Jeg holder muligheten åpen for at det har skjedd nye ting i matematikken. Men det er bare så vidt.
I dette moment av sannhets erkjennelse er det at jeg spør meg selv: Er det egentlig noe rart at jeg vier mitt liv til å forkynne Jesus ? Etter hans himmelfart er det jo tydeligvis ikke skjedd stort. Han er m.a.o. den siste. Han er historiens slutt. Det har bare tatt 2000 år for menneskeheten å innse det. Fra nå av har vi bare en ting å gjøre: Vente i tro og tillit på hans gjenkomst. (og for øvrig oppføre oss som folk) og kanskje få opp noen ny/gamle ideer. Mens vi likevel venter.