Eirik Flikke

70    377

Rørt-til-tårer-TV

Med den ene hånden i seigmannposen tørker vi bort tårene med den andre, tørrlagte tårekanaler vekkes til live.

Publisert: 18. mar 2012 / 805 visninger.

Takk til VL-redaksjonen for den nye spalten på fredager - "REFLEKSJONER" - der Paul Otto Brunstad er en av flere tankevekkende bidragsytere.

Og etter å ha lest Brunstad sitt innspill 16.mars kom jeg til å tenke på en tekst av Erik Hillestad, tonesatt av Sigvart Dagsland:

"Du som tror du vokser uten tap, du som aldri tar en sjanse, men må holde hver en skanse, mens din livslyst tørker ut."

Er det et slikt fundament for levd liv Brunstad har i tankene, en slags uforløst tilstand som imøte med tåre-tv-skjermen bare forblir på stedet hvil? Når våre ukentlige anstrengelser blir selve livet og gråten havner i en lukket trommel, en selvoppnevnt "skammekrok" i tråd med effektivitets-karusellens veibeskrivelser, en tilstand der hverken sorgen eller tårene slippes fri.

"Du som vil ha nærhet uten sår, du som stenger alle dører når en skarp kant berører, dine lengslers ømme hud."

Fokuset på 6 år gamle Nathan fra Bergen, en utkastningstruet skolegutt imens resten av kongeriket sover, har også på et vis en tåre-tv-funksjon, men den når derimot frem og MOBILISERER, nærmest uten grenser.

Mon tro om ikke programmet "INGEN GRENSER" innehar noe av det samme grensesprengende potensialet, kraften og den faktiske rekkevidden - selve "grunnflaten" i serien - når det gjelder å innta en mer hjelpsom og tjenende holdning/handling overfor andre mennesker. Kanskje den konstruktive påminnelsen som kan føre til handling fremfor føleri likevel er å finne med Lars Monsen som guide og motivator i ulendt terreng?

"Vi berøres, men uten og forløses" - skriver og tildels konkluderer Brunstad og for min del er det berikende å bli utfordret av refleksjons-stoff fra Brunstads penn (der hver setning ofte kan være en hard nøtt å knekke), men når det gjelder akkurat dette NRK-programmet, vipper jeg nok mer i retning av Lars Gilbergs kommentar i VL, 9.februar:

"Heder til NRK og Lars Monsen for å lage programmer av denne typen. Her er ingen intriger, spill og utstemming. Derimot: Lagarbeid av den mest rørende sorten. Det er utrolig hvor sterk man kan føle seg dersom man kan hjelpe andre."

 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Paul Otto Brunstad

8 innlegg  11 kommentarer

Rørt-til tårer-TV

Publisert nesten 6 år siden

Takk til Eirik Flikke for respons og videre refleksjoner. Ser poenget i en mer nyansert forståelse av NRK og Lars Monsen. Det var også noe av grunnen til at jeg stilte dette spørsmålet i en åpen form. For om programmet kan tjene til det Flikke antyder, at vi her på en konstruktiv måte får en påminner om å handle, så vil det være av det gode. God og handlingsdrivende film og litteratur vil jo også kunne berøre følelser, klart det, men knekkpunktet er da om det ender i føleri eller i handling. Det å "se og se uten å se, det å høre og høre uten å høre" er jo et gammelt fenomen som selv Jesus og profetene påpeker. Kanskje trenger vi å oppøve vår åndelige dømmekraft på dette feltet, en dømmekraft som gjør at vi kan skjelne mellom følelsesødende og handlingsforsterkende krefter i film, litteratur og ellers i den mediestrømmen vi møter. Spørsmålet blir da hvordan en slik dømmekraft eller åndelig teft oppøves?

Svar
Kommentar #2

Eirik Flikke

70 innlegg  377 kommentarer

Et "knekkpunkt" i kjerka

Publisert nesten 6 år siden

Takk for tilbakemelding fra deg, Paul Otto Brunstad.

Du bruker formuleringen "knekkpunkt", det ordet liker jeg, et refleksjonsord med ringvirkninger.

Det finnes knekkpunkter i eget liv - hvor mye krefter har jeg egentlig, tåler jeg virkelig en motbakke til - kan nok mange dra kjensel på.

Kjerka slipper heller ikke unna, den har også sine knekkpunkter og i kjernen av en annen heftig besøkt tråd her på VD, knaker det i de kirkelige/bibelske knekkpunktene:

" Er det viktig for troen at alle fortellingene i Bibelen er historisk korrekte?"

Da jeg på midten av 70-tallet satt på søndagsskole-benken - (tenkte igrunnen mest på fotballen som lå og ventet utenfor) - ruvet fortellingene om skapelsen på 7 dager, Jona som definitivt havnet i feil mage, men vi var for små til at det skapte rasjonelt hodebry, Noa som var prisgitt kreftene i Storflommen, osv.

Søndagsskolelæreren var en begavelse i fortellerteknikk så den bokstavelige bibelske dramaturgien fortsatte på forunderlig vis å surre rundt i guttekroppen, før den noen år senere ble forlatt som historisk sannsynlige, nærmest like umerkelig som at troen på julenissen også en gang ble "spyttet ut."

Likevel står vi her overfor et bibelsk råmateriale i en knekkpunkt situasjon, og vil de kanskje om noen få ti-år være på vikende og utviskende front også som vesentlige "myter"? Andre historier som "bedre" speiler vår tid, mer nestekjærlighetsorientert bibelstoff (ingenting galt ved det) vil muligens være suverent toneangivende fremfor historier som ryster og skaper URO.

"Den tiltakende SENTIMENTALISERINGEN, som også gradvis spiser seg inn i kirken bør vekke ettertanke", skriver du Paul Otto Brunstad, i VL's refleksjonsspalte.

Er det et bibelsk råmateriale - slik du ser det (full forståelse for at arbeid somewhere else gir manglende tidsrom og svar-kapasitet)/ og refleksjonstråden går naturligvis også videre til alle dere andre her inne på VD - som i tiltakende grad er i ferd med å forlate kirkens rom og som derigjennom etterlater seg et TOMROM, og at "sentimentaliseringen" slik Brunstad omtaler den, finner sin kirkelige tilhørighet og hovedterminal ved å fylle dette tomrommet..?

(Et praktisk spørsmål ved kommentarslutt, til debattleder Johannes Morken: Er litt i stuss på hvordan VD-redaksjonen ser for seg "håndteringen" og den mest praktiske/hensiktsmessige gjennomføringen av det gode diskusjon/refleksjonsstoffet som fredagsspalten i VL etterlater seg. Siden en skriftelig invitasjon til ordskifte fra debattleder allerede foreligger - jfr. "Takk for idag", fredag 16.mars - hadde det kanskje vært best å poste spaltistenes innlegg på VD slik at de som ikke har tilgang på avisutgaven også får innblikk i sakens kjerne. Så får heller de ulike fredagsskribentene selv avgjøre om sidelinja eller videre banespill er å foretrekke - eller kanskje Vårt Land har noen rike Røkke-onkler med klingende overtidsmynt i lomma - til Syse, Brunstad,Breistein, Oftestad og Haram:-) 

Hilsen laaavtlønnet bushsjåfør fra Asker.

 

 

 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
11 minutter siden / 340 visninger
Christian Jebsen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
35 minutter siden / 340 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
42 minutter siden / 340 visninger
Rune Holt kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 1 time siden / 1614 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 340 visninger
Robin Tande kommenterte på
Straff som fortjent
rundt 2 timer siden / 987 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Livets to utgangar og Jesu definisjon av fortapinga.
rundt 2 timer siden / 387 visninger
Per Søetorp kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 2 timer siden / 340 visninger
Torgeir H. Persett kommenterte på
Ernas lukkede kultur
rundt 2 timer siden / 2061 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 2 timer siden / 340 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Livets to utgangar og Jesu definisjon av fortapinga.
rundt 3 timer siden / 387 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 3 timer siden / 340 visninger
Les flere