Regjeringen på kollisjonskurs med menneskerettighetene

Artikkel 18 i FNs menneskerettighetserklæring slår klart fast at alle har rett til samvittighetsfrihet. Europarådets resolusjon 1763, World Medical Association 2003 og Etiske regler for leger drar alle i samme retning. Derfor er regjeringens handlemåte i saken om reservasjonsrett for fastleger både merkelig og kritikkverdig.

Det mange kanskje ikke er klar over, er at regjeringen også er på kollisjonskurs med Stortingets menneskerettighetsutvalg. Utvalget har jobbet i to og et halvt år, og har hatt som mandat å se på de sentrale menneskerettighetene og foreslå dem inntatt i Grunnloven.

En rekke erfarne politikere og eksperter har vært med i Menneskerettighetsutvalget: Carl I. Hagen, Høyres Inge Lønning, professor Janne Haaland Matlary, fylkesmann i Telemark Kari Nordheim-Larsen, høyesterettsdommer Hilde Indreberg, advokat Pål W. Lorentzen og førsteamanuensis Jan Erik Helgesen ved Senter for Menneskerettigheter. Grete Faremo satt i utvalget til hun gikk inn i regjeringen.

Stortingets Menneskerettighetsutvalg har utarbeidet forslag til et helt nytt kapittel E om menneskerettigheter som omfatter paragrafene fra og med 92 til 116. Om det går som de vil, kommer § 99 til å lyde slik:

”Enhver har Frihed for Tanke, Samvittighed, Religion og Livsanskuelse. Denne Frihed omfatter Ret til at ændre Religion eller Livssyn efter eget Valg og til at praktisere sin Religion eller sit Livssyn alene eller i Fellesskab med Andre”.

Denne paragrafen tar opp i seg artikkel 18 i Menneskerettighetserklæringen som FN vedtok i 1948.

Dette er godt nytt for alle som er opptatt av menneskeverd og menneskerettigheter. Om menneskerettighetene tydeliggjøres i Norges høyeste rettskilde, vil det få klare konsekvenser for hvordan Høyesterett vil behandle saker som går på grunnleggende menneskerettigheter.

Norge sliter juridisk på dette området, og har i 2011 tapt flere viktige saker om menneskerettigheter i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Det er derfor et klart behov for tydeliggjøring og presisering av grunnleggende menneskerettigheter i Grunnloven. De internasjonale konvensjonene tydeliggjør minstestandarder. Å ta inn menneskerettighetene i Grunnloven vil styrke rettsvernet i Norge.

Kirkeforliket slår allerede fast at Grunnlovens nye paragraf 2 skal ha en bestemmelse om at "denne lov skal sikre demokratiet, velferdsstaten og menneskerettighetene". Regjeringen har denne uken gitt klare signaler om at de står ved kirkeforliket. Derfor er det både viktig og riktig at menneskerettighetene blir presisert landets høyeste rettskilde.

I det øyeblikk samvittighetsfrihet kommer inn i Grunnloven, kan fastlegene som fram til nå har benyttet seg av reservasjonsretten gå til Høyesterett for å få vurdert lovligheten i det nye rundskrivet 1-4/2011. En kan også om nødvendig ta saken videre til Strasbourg.

Dette er en så fundamental og viktig sak for menneskeverd og menneskerettigheter at den helt klart bør prøves for retten.

Regjeringens arroganse, hastverk og mangelfulle helhetstenking i saken om reservasjonsrett tjener den meget dårlig. Det riktige ville klart være å vente med en beslutning til Stortinget har tatt stilling til om Grunnloven skal endres og menneskerettighetene tas inn.

Når regjeringen i stedet kjører dette igjennom uten å ta inn over seg de mange sterke motforestillingene som har kommet, så bryter den både god skikk og bruk – og til syvende og sist også grunnleggende menneskerettigheter slik de har blitt forstått og anvendt siden 1948.

Jeg vil på det sterkeste oppfordre regjeringen til å snu i saken og avvente konklusjonene om den nye Grunnloven som etter planen skal være ferdig til Grunnlovens jubileum i 2014. Om ikke viser regjeringen manglende respekt for landets lovgivende forsamling.