Torleif Elgvin

4

Hvordan tenkte de bibelske forfattere selv?

De bibelske fortellerne bruker de gamle beretningene om storflommen som råmateriale til en symbolfortelling med et provoserende monoteistisk og etisk budskap i datidens religiøse univers

Publisert: 17. mar 2012

Tilsier Jesu eget bibelsyn at Noa må være en historisk person? Vi bør kanskje spørre hvordan forfatterne av Urhistorien selv tenkte om sine tekster. Bokklubbenes bind med de babylonske eposene Gilgamesh og Atrahasis (Verdens hellige skrifter, 2001) demonstrerer at flodfortellingen i 1. Mosebok har mesopotamiske ‘bestefedre’ som er inntil halvannet tusen år eldre enn de tidligste hebraiske tekster som finnes. I dette bindet setter Rolf Furuli (selv et Jehovas vitne) opp 22 litterære paralleller mellom Noa-fortellingen og de eldre kildene. Beretningen om Noa og storflommen er altså en yngre israelittisk gjenfortelling av en vandrende babylonsk fortellertradisjon, der mannen som bygget båten ikke heter Noa, men henholdsvis Ziusudra, Atrahasis og Utnapishti. Dette var de bibelske fortellere klar over, og derfor må 1. Mosebok 6–9 tolkes som en symbolfortelling mer enn en presis historisk dokumentar.

           Mange innlegg i Verdidebatt reflekterer en holdning til Skriften med mye iver og kjærlighet, men med mindre skjønnsomhet: En type ‘bibeltroskap’ som vil legge modernistiske kriterier for historisitet på Bibelens urtidsfortellinger. Kriterier som var fjernt fra de israelittiske teologer som under bønn og refleksjon skrev ned disse tekstene - tekster som Guds menighet valgte å anerkjenne som åpenbaring.

           Det gamle testamente er skrevet ned fra Salomos tid av (900-tallet f.Kr.). Først da er hebraisk fundert som skriftspråk. En muntlig tradisjon kan godt gå tilbake til Moses sin tid, 1200-tallet. Men de mesopotamiske fortellingene går tilbake til tiden før Abraham, til midten av det tredje årtusen, tiden for skrivekunstens begynnelse. Det er nok noe optimistisk å spørre om Judeas teologer i åttende og syvende århundre kunne ha tilgang til bedre kilder enn disse. Å lete etter Noas biografi blir neppe enklere enn det har vært å finne arken hans…

           Israels teologer i siste del av kongetiden intenderte ikke å skrive 1 Mosebok 1–11 som en dokumentarberetning. De kjente godt mesopotamiske fortellinger om flommen, og skrev sin versjon i lys av troen på Jahve, Israels Gud. De babylonske fortellingene kan bevare minnet om en storflom i prehistorisk tid. De bibelske fortellerne bruker de gamle beretningene som råmateriale til en symbolfortelling med et provoserende monoteistisk og etisk budskap i datidens religiøse univers: En slik flom kan ikke forklares ut fra de mange gudenes nykker og irritasjon over at menneskene bråker og forstyrrer dem. Har det vært en flom, må det ha vært Israels Jahve som holdt menneskene til ansvar for etisk svikt.

La oss ikke gjøre denne beretningen til noe annet enn forfatterne ville ha den til. Bibeltroskap er å ta Skriften på alvor som forpliktende veiledning for lære og liv. Men det er også å ta på alvor de ulike litterære genre bibelske forfattere tok i bruk da de ga sine skrifter til Israels folk, og kjempet for å ta alle samtidens tanker til fange i tro og lydighet til den nidkjære Jahve. Og det er å ta på alvor det lys arkeologi og skriftfunn fra nabokulturene kaster over gammeltestamentlige tekster.

1 Mosebok 1–11 er fortellinger av en annen karakter enn beretningene i Samuels- og Kongebøkene. Disse kapitlene formidler i symbolform sann åpenbaring om Gud og menneskeslekten. Å gjøre 1 Mosebok 1–11 til dokumentarberetninger er ikke bibeltroskap, det er å misforstå tekstene!

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #151

Geir Wigdel

31 innlegg  2088 kommentarer

Jesus sto opp

Publisert over 8 år siden

på den tredje dag, og til den tredje dag er det kun to netter. Jona var altså i fiskens buk i tre dager og tre netter. Ikke at det er særlig forskjell på dag og natt på de stedene det her refereres til. Å få det til at Jona og menneskesønnen er samme person, er helt ubegripelig ut fra nevnte skriftsted. Jesus henviser da heller ikke til Jona som person, men til "Jona-tegnet", dvs til fortellingen (myten) om Jona. Det er også å trekke fortellingene etter håret når en får dyrene og Arken til å bli et bilde på (den kristne)kirke og menigheten. Fordet første var en verdensomspennende kirke et fullstendig ukjent konsept da disse fortellingene oppsto, for det andre ville det være svært respektløst å la dyr representere mennesker. Når det gjøres i Bibelen, er det stort sett i nedsettende betydning. (perler for svin, ta brødet fra barna og gi til hundene m.m.).

Kommentar #152

Kjell G. Kristensen

120 innlegg  13843 kommentarer

Geir Wigdel

Publisert over 8 år siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.

Å få det til at Jona og menneskesønnen er samme person, er helt ubegripelig ut fra nevnte skriftsted. Jesus henviser da heller ikke til Jona som person, men til "Jona-tegnet", dvs til fortellingen (myten) om Jona.

Ja, du kan sikkert få vridd dette til alt mulig om du vil. Det var altså ikke om å gjøre å vri tekstene dit en vil, men å forstå tekstene slik de står skrevet. Slik tegnet var på Jona, slik skulle tegnet være på Menneskesønnen, men jeg kan sitere verset slik det står, så kan du selv bedømme hvordan du vil vri tekstene for å komme til en annen forståelse enn hva som står, Matt.12.40: For slik profeten Jona var i buken på den store fisken i tre dager og tre netter, slik skal Menneskesønnen være i jordens dyp i tre dager og tre netter.

Du ser vel at dette er en direkte sammenligning mellom disse to? Det står ikke at Jona var et tegn her, men en profet. Jeg har ikke trukket inn dyrene i Arken som et bilde på kirken, så denne påstanden gidder jeg ikke engang svare på, jeg bruker ikke trekk inn påstander jeg ikke kan svare for, så den ballen sender jeg videre til opphavet.

Kommentar #153

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Kjell Bjarne Sandvik. Gå til den siterte teksten.

Viser du miskunn? Du kaller Paulus;

Det er vel bare det at Langesæter følger jødenes Tora, og jødene fordømmer jo Paulus som en forræder.

Jødedommen har heller aldri erkjent Jesus som messias.  Mulig Langesæter erkjenner Jesus som messias.

Det kan han i så fall selv svare på.

Ha en fin kveld! 

Kommentar #154

Per Einar Sønnesyn

352 innlegg  1671 kommentarer

Les Naim Ateek!

Publisert over 8 år siden
Tor Dag Kjosavik. Gå til den siterte teksten.

Det gjelder Jona-boken. Her henviste jeg til en artikkel i desembernummeret av menighetsbladet på Askøy. Adressen er

Eg fekk ikkje fram artikkelen!

For sume vil det vera som ein raud klut, men eg har eit velmeint råd:

Leiaren i SABEEL, Naim Ateek skriv om Jona i "A Palestinian Christian Cry for Reconsoliation".

Les den!

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere