Per Midteide

3

bibelsk begrepsforvirring

Er "historisk" og "Sant" identiske begreper?

Publisert: 14. mar 2012

Bibelsk begrepsforvirring

Henrik Syse skal ha takk for synspunktene han presenterte i VL 15.mars. Han reflekterer over spørsmål om historisiteten i Bibelens første fortellinger.

Diskusjonen er gammel, og det brukes mange ulike begreper: ”sant/ikke sant, myter, etymologiske beretninger” – og i dette bildet kastes det inn spørsmål om bibeltroskap. Kan man ikke stole på Bibelen??

Oftest settes det likhetstegn mellom ”historisk” og ”sant”. Videre gir man inntrykk av at om man forstår disse beretningene som historiske, da er man ”bilbeltro”. Ved en slik sammenblanding står man i fare for å gå glipp av budskapet i tekstene.

Spørmålet bør være:  hvilken sannhet vil disse fortellingene formidle til oss? Da blir spørsmålet om historisitet underordnet. Da blir beretningene en stadig kilde til undring og fordypelse.

Slik blir Bibelen ”sann” i presentasjonen både til barn og voksne på en måte som ikke fører til at troen i møtet med skole og naturvitenskap tapes. Slik blir bibeltroskap en stadig søken etter Bibelens formidling av sannheten om Gud og om oss.

Per Midteide

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Peder M.I. Liland

8 innlegg  385 kommentarer

Sann historie ?

Publisert over 7 år siden

Ja, både her og der og nesten over alt finner vi flotte eksempler på forvirring, som vi ikke kan klandre Bibelen for. Den snakker enkelt og klart om det vitenskapen fortsatt er usikker på. Hvordan kan det være mulig ? Hva er det dette budskapet virkelig dreier seg om ? Gjelder det universet ? Ja, og det gjelder tydeligvis også oss. Alt dette mister null relevans, selv om vitenskapen med rette har gitt oss større forståelse om så mangt, og det har for troende ikke redusert vår opplevelse og vår forståelse av Gud, tvert om. 

Forvirring kan delvis skyldes oss selv, hvis vi starter opp med en form for  problemstilling, eksempelvis den voteringen VL nå tilbyr, uten å ha definert begrepene. Hva slags vett VL trekker ut av denslags, får vi vel servert i neste omgang.

Per Midteide er inne på dette i sin kommentar om bibelsk begrepsforvirring.

Historie og historisitet er selvsagt ikke det samme som sannhet. Hvis noe virkelig har hendt og som derfor må regnes som sant, er ikke dermed et historisk faktum. Det kan bli det, så snart vi har klare vitneutsagn og andre former for historisk bevisførsel på plass.

Historien om Noa og arken har levd i vår forestillingsverden så lenge vi har tatt imot impulser fra det bibelske materialet. Det er i likhet med skapelsesberetningene en del av vår egen urhistorie. Hva skal til for å gjøre den til historie i moderne forstand av ordet ? Er det mulig ? Er det viktig å ha dette på plass, før vi leser den og reflekterer ? Har den et budskap også til oss, om det å forutse farer og handle deretter ? Blir vi sinna på folk som søker etter vrakrester av arken eller spor i naturformasjoner for å finne bekreftelse på noe de allerede regner som en verdensvid flomkatastrofe ? Har de rett til å nærme seg denne historien også på den måten, eller må de bare tåle å bli hengt ut som tullinger sammen med alle, som bruker Bibelen ?  Kanskje tar de "vitenskapsovertroiske" sikte på å skremme oss bort fra Bibelen ? Det går neppe, spesielt ikke med den nye oversettelsen. Vi elsker den.  

Her i Lillesand har vi til og med et kulturhus som kaller seg "arken". Eieren heter ikke Noa, akkurat, men han er det du kan kalle kristen, for han er jo prest, og veldig opptatt av klima og naturvern, og snakker om noe han kaller "slow city". Jeg stemmer for at han har godtatt Noa-historien - i alle fall på sin måte, uten å ramle i den omtalte VL-fella.

 

Kommentar #2

Geir Wigdel

27 innlegg  2088 kommentarer

Her pekes det

Publisert over 7 år siden

på selve kjernepunktet i bibelforståelsen. Om en leser for å få åndelig opplysning, innsikt i menneskenes livsvilkår og forståelse av Gud, vil en finne at Bibelen er en uuttømmelig kilde. Om en leser Bibelens fortellinger for å få et alternativ til vitenskapens beskrivelse av verden, vil en kun få steiner for brød. Historien om Noah og den store vannflommen er et godt eksempel på dette med sannhet og historisitet. Det er overveiende sannsynlig at historien har en reell bakgrunn i mange store flomkatastrofer de tidlige sivilisasjoner opplevde. Fortellingen er slik sett ikke fritt oppspinn. Bibelens versjon av myten "den store flommen" er derimot ikke troverdig som historisk hendelse. Det er nok å spørre seg hvor alt vannet ble av etterpå eller hvordan isbjørnene kunne rekke fram til arken. Men bibelens fortelling er i første rekke fortellingen om Noah og hans gudfryktighet, og slik sett har den fortsatt sin verdi. Forsøkene på å "bevise" at vannflommen var slik GT beskriver den, kan aldri bli annet enn (tragi)komiske.

Kommentar #3

Peder M.I. Liland

8 innlegg  385 kommentarer

Noah-historien har en plass

Publisert over 7 år siden

Geir Wigdel gjør vel i å avvise en form for rasjonalistisk bibellesning, der budskapet i historien blir avhengig av hvorvidt vi selv kan "bevise" dette historisk.

Slike forsøk er jo ikke bare tragi-komiske sett fra historikerens side, for det er en umulig oppgave. Den formen for bibellesning er langt mer tragisk sett fra troens synsvinkel, der mennesker lar seg forlede til å søke et mildt sagt usikkert rasjonelt ståsted før de kan forholde seg positivt til et budskap, som burde treffe mennesker hjemme, ikke bare jøder og kristne, men ethvert menneske - uansett tro. Noah-historien står på egne bein.

Geir Wigdel minner om den erfaring av naturkatastrofer som uten tvil ligger bak de gamle historiene fra områder med store elver . Bibelens framstilling har selvsagt ikke med Geir Wigdels isbjørner eller utallige andre skapninger, som umulig kunne komme med i en jødiske framstilling fra den tiden -  av hvordan den Allmektige og Noah samarbeider om å redde verden - og greier det. Budskapet gir håp og inspirerer og advarer, og historien er ytterst barnevennlig. Diskusjonen om problemet med å oppnå forståelse og ikke forvirring, burde gi leselyst og ingen redsel for bli ført på villspor av GT eller av egne forutsetninger i møte med GT. Å komme til teksten og stille usaklige krav uten å lytte til hva den kan ha sagt tidligere generasjoner og hva den kan si oss, er fånyttig. 

 

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 5403 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
17 dager siden / 3733 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
18 dager siden / 1304 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1190 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
4 dager siden / 1075 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
14 dager siden / 1025 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
6 dager siden / 950 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere