Torkild Masvie

19

Jesus med munnkurv i kirke og søndagsskole?

Vi trenger søndagsskolelærere, pastorer, forsamlingsledere, prester og biskoper som frimodig kan stå for samme bibelsyn som Jesus.

Publisert: 14. mar 2012

I 1979 var jeg på de evangeliske kirkedagene i Nürnberg. Der var det sånn omtrent 5000 tilstede på en utendørsgudstjeneste for barn der prekenteksten var om Jesus som metter 5000. Predikanten forklarte hvordan folk manglet mat, og at en gutt kom med nistepakka si til Jesus, og så ble folk rundt Jesus så inspirert av dette at de kjente etter i lommene sine og hentet opp de små nistepakkene som mange av dem hadde med seg. Så delte de, og ble mette. Moralen var: del det du har med andre, så går det bra. Fra scenen ble det så delt ut store mengder kjeks som ble fordelt til alle på gudstjenesten. Slik løste disse tyskerne "problemet" om Jesu brødunder. Og barna som ikke ville ha problem med å tro at Jesus kunne gjøre 5 brød til en hel masse mat, fikk nå undergravet sin tro på Jesu makt å gjøre under.

Om Vårt Land gjengir filosofen Syse og biskop Nordhaug rett tar de tar avstand fra Jesu eget bibelsyn når de fornekter bibelens fortelling om Noah som historisk. Jesus tar hendelsen om Noah som en historisk hendelse. "Og som det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager.De spiste og drakk, giftet seg og ble giftet bort, helt til den dagen Noah gikk inn i arken. Så kom storflommen og gjorde ende på dem alle." Luk 16:26-27

LES I VÅRT LANDS NETTUTGAVE: – Ikke lurt å lære barna at Noah var en historisk figur

I følge Jesus var også Jona en historisk person som virkelig var 3 dager inni en fisk: "En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet. For slik profeten Jona var i buken på den store fisken i tre dager og tre netter, slik skal Menneskesønnen være i jordens dyp i tre dager og tre netter.Folk fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og dømme den. For de vendte om da Jona forkynte sitt budskap – og her er mer enn Jona!" Matt 12:39-41.

Dette er tre måter å forklare den tilsynelatende motsetning mellom bibelen og dagens naturvitenskap: 1) Naturvitenskapen har rett og bibelen har feil. 2) Bibelen har rett og naturvitenskapen har feil. 3) Bibelen har rett og den spenning vi ser i forhold til naturvitenskapen har ennå ikke fått sin løsning. Dette siste er den posisjon som tar bibelens eget bibelsyn på alvor og er ærlig i forhold til det naturvitenskapen mener seg å vite i dag.

Det er mer enn noen gang behov for å fastholder de under og fortellinger som bibelen selv presenterer som historiske. Våre læremestere å forstå GT rett er Jesus og hans apostler. Tar de Noah og Jona som historiske personer, og historien om dem som historiske, så er det det som er klassisk bibelsk kristendom.

SE OGSÅ MITT INNLEGG: Tilgivelsen og fysikkens lover

Vi trenger pastoropplæring med dette bibelsyn så vi kan få pastorer/prester/forsamlingsledere og biskoper som på nytt med frimodighet kan preke og undervise dette.
Vi trenger menigheter og kirker som står for dette bibelsynet,
med søndagsskoler som frimodig underviser dette til våre barn.

Torkild Masvie

Pastor Messiaskirken Oslo/Bergen
Lærer på Ad-Fontes pastorutdanning

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Egil Sæbø

0 innlegg  26 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Isak BK Aasvestad. Gå til den siterte teksten.

Det er faktisk ikke fysisk mulig å få plass til alle verdens arter i en båt av de dimensjonene som Bibelen gir på arken, noe som utelukker en bokstavelig lesning av Noafortellingen.

Dette er vel et av de beste og enkleste motargumentene i forhold til en bokstavelig lesning. Man må tro på Guds underfulle allmakt for å få historien til å gå opp.

Kommentar #52

Geir Wigdel

26 innlegg  2088 kommentarer

I en lignende debatt

Publisert over 7 år siden

var det en som indignert uttalte: "Skal vi ikke lenger tro på den barmhjertige sameritan heller nå". Men dette illustrerer et viktig poeng. Alle vet, når de får tenkt seg om, at "den barmhjertige sameritan" finnes i en lignelse Jesus fortalte. Han ga den ikke ut for å være en historisk sannferdig fortelling. Likevel er denne fortellingen sannere enn en nøyaktig skildring av virkeligheten. Den er sann nettopp fordi den får fram selve hovedpoenget uten forstyrrende elementer. Slik er det også med de gammeltestamentlige fortellinger, de er sanne som fortellinger. Når Jesus selv refererer til disse, går han ikke god for en historisk/vitenskapelig lesning av dem. Han går god for at fortellingene er sanne i forhold til det de skal formidle. På tilsvarende måte ser vi ofte romanfigurer brukt som eksempler innen psykologi. Alle vet at figurene er fantasifostre, men de kan likevel formidle viktige poeng.

Kommentar #53

John Røst

6 innlegg  454 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Litt på siden, er det slik at tro er en form for kunnskap? At hvis man tror så er det et hakk over å ikke vite liksom? 

Min opplevelse er jo at tro og anta betyr det samme, men jeg tror/antar at min opplevelse på dette er ganske annerledes enn mange andres. 

Har noen lyst til å si noe om hvordan de opplever tro? 

(Her etterlyser jeg synsing og jeg kommer ikke til å kritisere eller stille spørsmål ved noens opplevelser.)

Jeg spør for å bedre kunne forstå. 

Kommentar #54

Egil Wold

2 innlegg  1814 kommentarer

Det er helt riktig...

Publisert over 7 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

Spora etter ei slik enorm naturkatastrofe, vilde vere lette å finne på jordoverflata den dag i dag.

Og det kalles sedimentære strata og fossiler.

Når det gjelder artene på Noahs tid vil de smmenfalle mer med "famile/genus" enn spesifikke arter. Disse ville blitt tatt i alderen før kjønnsmodning for å sikre klang levetid og gode muligheter for å senere befolke jorden.

Og, ja, katastrofen ville være katastrofal; det er jo noe av budskapet.

Overalt rundt i verden har man museer med fossil-utstillinger.

Dateringene er gjort av mennesker, ofte utifra hvilke sedimentære lag de har blitt gravd ut fra. Disse går inn i et system som har sine tidsperioder. Dette er altså et fortolknings-apparat. Som igjen avgjør alderen på fossilene.

Som står på små plakater ved sine av skjelettene.

Som egentlig oftest ikke er skjeletter, men fossilerte skjeletter (altså det biologiske er erstattet med mineraler).

Og hvor ofte ser du dette skje i naturen rundt i dag?

Ser man også på de store fossil-gravene er de nesten alltid katastrofale i sitt vesen: de er massegraver som ofte gjør at forskere må lage kompliserte scenarioer for at funnene skal gi mening.

Syndefloden forklarer alt dette, med at vi ser i fossilene (størsteparten ihvertfall) spor etter en massiv global flom.

Og, det finnes fossiler av 700 nålevende plante og dyrearter.     

Kommentar #55

Torstein Langesæter

177 innlegg  5570 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Det er fint du tek opp desse tinga.

Eg starta tråd om det tidlegare med mange bilete.

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat14/thread158234/

Det er så enkelt å sjå korleis flommen sine herjingar ligg der. Det er trass alt berre 2317 + 2012 = 4329 år sidan det skjedde.

http://bki.net/6000/clip_image014.jpg

No er det snart neste stoppestad etter 120 jubileum eller 6000 år.

Kommentar #56

Egil Sæbø

0 innlegg  26 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Andreas Ose Marthinussen. Gå til den siterte teksten.

dannelsen av fossiler tar adskillig flere årtusener med år enn tiden siden ung-jordkreasjonistene postulerer at ting fant sted. Men da får i så fall Sæbø et nytt problem med å forklare hvorifra de fossilene vi faktisk har funnet stammer ifra, når de da teknisk sett ikke har fått nok tid til å bli "skapt" enda.

Du bygger din argumentasjon på en antakelse og ikke vitenskapelig etterprøvbare fakta. Man vet ikke hvor lang tid det tar før et fossil dannes, da forstått som omdannelse fra biologisk materiale til mineraler, det som gjerne kalles forsteining. (Ordet fossil brukes også om andre typer bevarte rester av organismer, f.eks. bevart gjennom permafrost eller innkapsling i rav.)

I de senere år har det blitt funnet flere fossiler, som man har antatt har vært mange titalls millioner år gamle, med såkalt "soft tissue", altså biologisk materiale som ennå ikke er forsteinet. Se f.eks. http://news.nationalgeographic.com/news/2005/03/0324_050324_trexsofttissue.html

Det er oppsiktsvekkende å lese at dette ene funnet ikke anses for å være spesielt:"There's nothing unique about the specimen other than the fact that it's the first that's been examined really well," Horner concluded. Other dinosaurs, in other words, are probably similarly preserved. (Sitat fra artikkelen.)

Slike funn og konklusjoner gir selvsagt forskerne hodebry fordi det ikke stemmer med hva de har trodd om tiden det tar før en organisme blir forsteinet. Men hodebryet løses enkelt og på en lite overraskende måte. Man antar automatisk at man har tenkt feil om hvor lang tid forsteining tar, og ikke om hvor gammelt fossilet er. Skal vi bruke dinosauren nevnt i linken ovenfor som eksempel, er forskerne programforpliktet til fortsatt å mene at den er 70 millioner år gammel. De har ikke noe valg siden en annen aldersbestemmelse vil skape problemer i forhold til utviklingshistorien. Dette er bare én indikasjon på at utviklingshistorien som sådan ikke har en sikker vitenskapelig forankring, og altså at din påstand bygger på en antakelse.

Fossilene og geologien er tause vitner om noe som har skjedd. Materialet må i stor grad tolkes, akkurat som vi tolker fotografier. Et fotografi vil som regel være mangetydig, og for å sikre en rett forståelse av et bilde må f.eks. journalister skrive bildetekster. Spørsmål om hva, hvor, når og hvem må besvares, og videre om hvordan og hvorfor, for å sette det hele inn i et hendelsesforløp og en årsakssammenheng.

Fossiler og geologi gir oss ikke klare svar på slike spørsmål. Vi må prøve å finne svarene selv ut ifra det vi kan se og måle. Dessverre er mediene lite flinke til å opplyse om vitenskapelige data som taler imot de lange tidsperiodene som forutsettes for evolusjon. Dette gjelder til og med avisen Vårt Land, som ut fra sine egne statutter burde stå fram som et fyrtårn blant norske medier når det gjelder sannhetssøken.

For å sitere fra en av 119 leseromtaler av boken "Forbidden archeology" som er en blant mange kilder til hva som finnes av informasjon som sjelden når fram til menigmann ( http://www.amazon.co.uk/Forbidden-Archeology-Hidden-History-Human/dp/0892132949/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1332424911&sr=1-1 ):

If you thought the theory of evolution was cut and dried, with all those cute pictures of hairy ancestors with hominid bodies and ape-like faces and that nifty "family tree" with all the branches, then you've been swallowing what popular media has been feeding you hook, line and sinker. I was amazed to find that, behind the scenes, there is an incredible amount of desention among respected paleoarcheologists about what all these fossils and artifacts mean, how to date them, and what they say about the history of the human race. It'st unfortunate that only one of the many theories - evolution - has been pushed to the public. ( http://www.amazon.com/product-reviews/0892132949/ref=cm_cr_dp_syn_footer?showViewpoints=1&k=Forbidden%20Archeology%3A%20The%20Hidden%20History%20of%20the%20Human%20Race )

Jo mer det forskes, jo mer synes geologien og paleontologien å forvitre som et fundament for den tradisjonelle evolusjonslæren.

Kommentar #57

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Vonde minner fra søndagsskolen...

Publisert over 7 år siden
Torkild Masvie. Gå til den siterte teksten.

I følge Jesus var også Jona en historisk person som virkelig var 3 dager inni en fisk:

Torkild nevner her en av min første store skrekkopplevelse når jeg gikk på søndagsskolen.

Hvorfor er det bare 2 netter mellom langfredag og oppstandelsen ?  Hvorfor skal vi tro på en slik Jesus som ikke kunne holde seg i graven like mange netter som Jonas var i fiskens buk ?

Mitt spørsmål fra søndagsskolen har ført meg til over 50 slike "sannheter" i NT til nå.

Kommentar #58

John Røst

6 innlegg  454 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Den søndagsskolepåstanden jeg husker best i dag er Faraos rolle i historien om Exodus. 

Jeg ble fortalt at det var Farao som nektet Moses og israelittene å dra ut av Egypt. Det var først når jeg i voksen alder selv leste bibelen at jeg ble klar over at det ikke var Farao som bestemte dette, men Gud. Og det står også hvorfor, Gud bestemte at Moses og israelittene ikke skulle få dra fordi Gud ville vise fram kunstene sine slik at israelittene kunne fortelle om Guds mirakler til sine barnebarn.

Mener man at den historien også er historisk sann?

Historier der Gud forteller israelittene at de skal drepe kvinner og spedbarn, (slå folkeslag i bann), er de historiene også historisk sanne? Eller kanskje de skal tolkes metaforisk?

Kommentar #59

Egil Wold

2 innlegg  1814 kommentarer

Hva ligger i "forherdelse"?

Publisert over 7 år siden
John Røst. Gå til den siterte teksten.

Det var først når jeg i voksen alder selv leste bibelen at jeg ble klar over at det ikke var Farao som bestemte dette, men Gud. Og det står også hvorfor,

I Exodus blir det nevnt fem ganger at Farao selv forherdet seg, og fem ganger at Gud forherdet ham.

Forherdelse er ikke at Gud tvinger noen på avveier, men at når de har motstått Guds kall til å ydmyke seg mange nok ganger, så gir Gud opp å forsøke å frelse dem. Han overgir dem til sine egne valg, sine egne tanker. Gud avstår fra å beskytte dem mot seg selv og sin egen synd.

Innenfor døren er en person; Gud står utenfor å banker. Han bryter seg ikke inn, selv der Han egentlig skulle være Herre fordi Han er Skaper. Men når mennesket vedblir å ikke åpne for sin egen Skaper, men attpåtil låser døren fra innsiden - slik at denne synderen kan skulle fortsette å synde (til skade for mangt og mange) - ja, da kan ikke Gud gjøre annet enn å gi dem opp. Da beslutter Gud å å overgi dem til syndefallets natur. Når de syntes det er bedre å synde enn å bli frelst blir Gud vred på vegne av de som blir ofre for disse synder (f.eks. tusener av hebraiske guttebarn kastet i Nilens elv rett etter fødsel), og i sin vrede straffer Gud de som ønsker å vedbli i synden heller en å vende om. Gud er først nådig. Men når mennesker og nasjoner avslår nåden, så må Gud straffe, for ellers ville synden ha ødelagt og førført alle mennesker. I Exodus snakkes det om at det kom en ny Farao som ikke kjente Josef. Dette kan bety at han ikke brydde seg om det Josef sto for, eller minnet om Josef. Derfor straffer ikke Gud fordi Han primært ønsker å straffe; men i prøvelsen blir det åpenbart hvem som elsker Gud og hvem som elsker synden. Primært ønsker Gud at alle skal vende om. Og Gud skapte også alt overmåte godt; død og lidelse og syndens makt var ikke en del av skaperverket, de kom inn ved Mennskenes første synd- den eneste prøvelse de hadde å avstå fra å gå etter noe mer når de hadde Paradis.  Men når mennesker som Farao (som hadde stor makt; gjorde seg til gud, og som fikk spedbarn kastet i elven, og som ikke hadde noe problem med å slavebinde store folkegrupper) ikke ville vende om, men bare viser forakt for Guds vilje, da må Gud straffe, for å redde de som ønsker samfunn men Gud, som er likefullt rettferdighets Gud som nådens Gud.

Og fordi Gud er allvitende og allmektig, så vet Gud alt dette på forhånd og bestemmer også at Han lar dette skje som han vet, ikke bare på forhånd, men som utenfor og høyt hevet ovet tid og rom. Men dette at han lar dette skje (det som Han vet påforhånd), betyr ikke at ikke tilbudet om fred gis likt til alle mennesker. Men der mennsket forherder seg fem, ganger, så "respekterer" Gud denne avgjørelsen og svarer, - eller rettere - dømmer folk til sin egen forherdelse; for Han vil ikke ha og kan ikke ha tilbedere som egentlig hater Ham og forakter Ham og Hans rettferdige bud. Men da har de tatt et valg; de har valgt "selvtilbedelse, å være konge i eget rike, å bruke andre mennesker til egen fordel, å kaste ut i nilens elv de barn som kunne utgjøre et problem senere".

Alt slikt dømmer Gud, fordi Han er hele jordens dommer. Det er Guds suverene rett. 

Nå steg Herren ned i skyen og stilte Seg sammen med ham der, og Han forkynte* Herrens navn. Herren gikk forbi rett framfor ham og forkynte: "Herren, Herren Gud, Han er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet, Han fastholder miskunnhet mot tusen slektsledd, tilgir misgjerning og overtredelser og synd. Han holder sannelig ikke den skyldige uskyldig, men lar fedrenes misgjerninger komme over barn og barnebarn i tredje og fjerde slektsledd." Da skyndte Moses seg å bøye seg til jorden og tilbe. (2 Mos 34,5-8)

Og dette betyr på ingen måte at det ikke gjøres unntak for individer som selv innerst inne elsker sin Skaper mer enn syndens "muligheter"; skjøgen Rahab, moabitt-kvinnen Rut, Naàman - aramaeerkongens hærfører, enken i Sarepta. Og mange flere.

Gud ser til hjertet.       

Kommentar #60

John Røst

6 innlegg  454 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Da sa Herren til Moses:

«Når du kommer tilbake til Egypt, se da til at du gjør alle de undrene for farao som jeg har lagt i din hånd. Men jeg vil gjøre hans hjerte ubøyelig, så han ikke lar folket dra.

Du skal si til farao:

Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn. Jeg sier til deg: La min sønn dra, så han kan tilbe meg! Men nekter du ham å dra, se, da vil jeg drepe din førstefødte sønn.» 

2 Mos 4:21-23 (nb2011)

Kommentar #61

John Røst

6 innlegg  454 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Herren sa til Moses:

«Gå til farao! Det er jeg som har gjort hjertene harde, både i ham og i tjenerne hans, for at jeg skal gjøre disse tegnene blant dem,  og for at du skal fortelle barn og barnebarn hvordan jeg viste min makt i Egypt, og hvilke tegn jeg gjorde blant dem. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.»  

2 Mos 10:1-2 (nb2011)

Kommentar #62

Egil Wold

2 innlegg  1814 kommentarer

Jeg benekter ikke disse versene...

Publisert over 7 år siden
John Røst. Gå til den siterte teksten.

«Gå til farao! Det er jeg som har gjort hjertene harde,

Poenget er at de uttrykker Guds dom på grunn av hvordan Farao hadde opphøyet seg selv forut for uttalsen av denne dommen.

Når Gud grunngir dette med at Han skal vise sine tegn på Egypt, så er det et svar på hvorfor Gud ikke bare lar Israel gå ut med det samme, uten problemer eller motstand (ifra Farao og de egyptiske prester og magikere), ikke en grunn som utelukker at dommen over Farao var for hans del pga hans selvopphøyelse, selvtilbedelse og hans (allerede-pågående) slavedrift av Hundretusener av hebreere (samt mange mindre etniske grupper). 

Kommentar #63

John Røst

6 innlegg  454 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Egil Wold. Gå til den siterte teksten.

Poenget er at de uttrykker Guds dom på grunn av hvordan Farao hadde opphøyet seg selv forut for uttalsen av denne dommen.

Dette gikk meg hus forbi da jeg leste bibelen. Det forandrer jo saken litt. I hvilket vers står dette? 

Kommentar #64

Egil Wold

2 innlegg  1814 kommentarer

Ikke ett enkelt vers, men i sammenhengen:

Publisert over 7 år siden
John Røst. Gå til den siterte teksten.

Dette gikk meg hus forbi da jeg leste bibelen. Det forandrer jo saken litt. I hvilket vers står dette?

Men disse versene (med min kursivering og fete typer av de ord og uttrykk jeg selv mener uttrykker dette best) er som følger:

Så gikk det mange dager, og imens døde kongen i Egypt. Da sukket Israels barn under slaveriet, og de ropte. Nødropet deres under slaveriet nådde opp til Gud. Da hørte Gud deres sukk, og Gud husket sin pakt med Abraham, med Isak og med Jakob. Gud så til Israels barn, og Gud hadde omsorg* for dem. (2 Mos 2,23-25)

(Dette mens Moses lever i Midjan i 40 år)

Så (når Gud åpenbarer seg som Herrens Engel i tornebusken som ikke brenner opp):

Herren sa: «Jeg har sannelig sett hvordan Mitt folk fornedres i Egypt. Klageropet deres over slavedriverne har Jeg hørt, for Jeg kjenner lidelsene deres*. Derfor er Jeg kommet ned for å fri dem* ut fra egypternes hånd, og for å føre dem* opp fra det landet og inn i et godt og vidstrakt land, til et land som flyter med melk og honning, til området til kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene. Og se nå, derfor er klageropet fra Israels barn kommet til Meg, og Jeg har også sett hvordan egypterne undertrykker dem. Derfor, kom nå, så skal Jeg sende deg til Farao, så du kan føre Mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.» Men Moses sa til Gud: «Hvem er jeg, så jeg skulle gå til Farao, og så jeg skulle føre Israels barn ut av Egypt?» Da sa Han: «Jeg skal være med deg, og dette skal være et tegn på at Jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal du tilbe* Gud på dette fjellet.» Da sa Moses til Gud: «Se, når jeg kommer til Israels barn og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere, og de sier til meg: Hva er Hans navn? Hva skal jeg da si til dem?» (2 Mos 3,7-13)

 

Legg merke til bruken og rekkefølgen av ordene og begivenhetene.

Legg merke til bruken av "da", og "derfor" (dvs; av den grunn), og Guds identifiering med sitt folks lidelser.

Om Faraos selv-opphøyelse, så ligger nok dette veldig mellom linjene, i selve historisiteten av bakgrunnen: Farao(ene) ble regnet som guder, eller på en eller annen måte assoisiert med mylderet av egyptiske guder.

De ti plager rammer hver deler av den egyptiske kultur/natur som egypterne regnet som at sine guder hadde fullstendig makt over.

F.eks. Solen var "Rah`s øye" i egypternes religion. Når det blir landemørke viser Gud at han er suveren Herre over alt og alle.

Farao som ikke ville innfinne seg under en Gud for et slavefolk, nekter å bøye seg selv i møte med store lidelser for eget folk, som han enkelt å greit kunne ha stoppet, ved bare å la Hebreerne få gå (de var uansett ikke hans folk).

Når Gud utsier sin forherdelse, så tror jeg det er Faraos egen stahet som rammer ham. Han hadde fortsatt sin forgjengers virksomhet med hardt slave-arbeid.

Hva som (allerede) bodde i hjerte hans, kommer for dagen når Gud krever sitt eiendomsfolk.

Som, sådan, ligger det i selve rekkefølgen av begivenheter, samt sammenhengen mellom klagerop og Guds bønnhørelse (ordet "derfor").    

 

 

Kommentar #65

John Røst

6 innlegg  454 kommentarer

Publisert over 7 år siden

De versene du her viser til sier oss hvorfor Gud griper inn. (Israels barn lider under Egypternes slaveri, og Gud har en pakt med Abraham, Isak og Jakob.)

De sier også litt om hvordan. (Gud griper inn gjennom Moses.) 

Men de sier ingenting om grunnen til at Gud krenker Faraos frie vilje. De sier ikke at Gud ønsker å straffe Farao eller egypterne. Det er godt mulig at Gud ønsket å straffe Farao, og for alt jeg vet er det andre vers i bibelen som sier det, men det nevnes ikke her, ikke med ett ord. 

De vers du kommer med her er irrelevant for hvorfor Farao ikke lot Israels barn dra ut av Egypt. De sier ingenting om det. 

Jeg velger å forholde meg til bibelens faktiske ord fremfor andres tolkninger av disse ordene. 

Jeg ser ikke rom for å misforstå de versene jeg viser til, og ei heller at de vers du viser til er relevant. 

Din påstand støttes ikke av den faktiske teksten i de vers du her har nevnt. Mulig det som står mellom linjene gjør det, men det må jeg i så fall bruke fantasien om jeg skal se. 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere