Verdidebatt

Øyet som ser deg

Om anonym rapportering av politiske meninger: Her er det ikke bare «storebror» som ser deg, men de anonyme øyne ute i samfunnet som ved hjelp av politimakt vil bekjempe meningsmotstandere.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kriminalpolitiet har lagt ut en side på nettet der publikum oppfordres til å informere politiet om rasistiske ytringer på internett. I følge straffeloven (§ 135a) aksepterer ikke staten «diskriminerende ellerhatefull ytring» som truer, forhåner, fremmer hat, forfølgelse eller ringakt overfor noen « på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, eller c) homofile legning, leveform eller orientering.»

At rasistiske ytringer kan ha en ødeleggende virkning, er innlysende. Samtidig beveger man seg her i ytringsfrihetens grenseland. Men politiet har utvidet perspektivet. Ikke bare rasisme, men også høyreekstreme ytringer skal innrapporteres. Det er bemerkelsesverdig. § 135a nevner ikke noe om høyreekstremisme. Og hvorfor fokusere bare på en del av det politiske landskap?

Høyreekstremisme er et formalt begrep. Det (politisk-ideologisk) ekstreme må logisk sett ligge langt fra sentrum, dvs. fra den ideologi som hevdes av dem som nettopp er i (maktens) sentrum. Der befinner den venstreorienterte makteliten seg. For den er høyreekstremisme en romslig og dermed nyttig sekkebetegnelse. Begrepet kan fylles med ideologi og politiske konsepsjoner som venstresiden bekjemper, slik at det høyreekstreme vil kunne bestå i å kritisere multikulturalisme og multitreligiøsitet som idealer for politikk og kultur. Siden politiet bruker begrepet, bør det jo ha visse forstillinger om hva det selv legger i det. Om etaten har politisk-ideologiske «konsulenter» til å hjelpe seg, vites ikke.

Det publikum som politiet vender seg til for å få rapporter,  må man forvente har oppfatningen av høyreekstremisme som reflekterer det brede venstreideologiske fiendebilde. Rapportene kan med andre ord bli nokså bredspektret både hva angår innhold og utvalg av personer som rapportørene vil bringe inn i politiet søkelys. Selv om politiet helst ser at rapportøren oppgir navn, gis det anledning til å være anonym. Adgang til anonym innrapportering av norske borgere til politiet på grunn av deres politiske standpunkter, minner om det kommunistiske DDR.

Det spørsmål man stiller seg, er hva som skjer med rapportene som kommer inn. Blir de plassert på en egen harddisk, i et arkiv slik at de kan tas frem for senere bruk?  Politiets side gir et greit svar: «Ta vare på referansenummer du mottar når tipset er lagt inn. (…) referansenummeret er den henvisning vi trenger hvis du senere skal ha spørsmål om tipset.» Vi som stiller også negative til og bekjemper maktelitens politikk, og som av en anonym rapportør er blitt påklistret etiketten «høyreekstrem», befinner oss allerede i statspolitiets arkiv.

Politiets side mangler dekor. Man har begrenset seg til et blide av et øye. Det stirrer mot deg fra skjermen når siden er åpnet. Her er det ikke bare «storebror» som ser deg, men de anonyme øyne ute i samfunnet som ved hjelp av politimakt vil bekjempe meningsmotstandere. Det totalitære demokrati er tydeligvis nærmere enn man skulle tro.

INNLEGGET BLE FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 12.03.2012

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt