Kjell Skartveit

98    386

Islam og kristendom, forenlige størrelser?

Er det mulig å forene kristendom og islam? Kan deres forståelse av moral og personlig ansvar fungere sammen?

Publisert: 12. mar 2012 / 4266 visninger.

 

I diskusjonen om islams møte med vestlig kultur, er det sjelden vi går til kjernen av troen og troens konsekvenser. Er det mulig å forene kristendom og islam i den vestlige verden? Kan deres forståelse av moral og personlig ansvar fungere sammen? Handler islam om mer enn bare hijab i det offentlige rom?

I kristendommens historie har menneskets frie vilje og dets evne til å ta standpunkt i kampen mellom det gode og det vonde stått sentralt. I den kristne tro er det en dualisme mellom rett og galt, synd og tilgivelse, sikker frelse og fortapelse vi ikke finner andre steder. Betydningen dette har hatt for vestlig kultur kan knapt overvurderes.

I islam har mennesket en annen rolle. Her leves livet under Allah, den allmektige, den som styrer alt som skjer. Knut S. Vikør gjør i boka Ei verd bygd på Islam, rede for hvordan denne oppfatningen vokste frem. Ali ibn Ismail al-Ash’ari (873 – 935 e.Kr), en av de største teologene i islams historie, utviklet læren som dominerer muslimers forståelse av deres plass i verden. I følge Ash’ari er Allah rettferdig, men etter hans egne prinsipper. Mennesket er ikke i stand til å vurdere hva grunnlaget for Allahs rettferdighet skal være. Mennesket kan derfor ikke skille mellom de av Allahs handlinger som de oppfatter som gode og de som de oppfatter som vonde. Kampen mellom det gode og det vonde eksisterer ikke, i kampen for Allah relativiseres alle handlinger, og frelsen avgjør Allah alene.

I spørsmålet om menneskets frie vilje, er det hele mer komplekst. Her utviklet Ash’ari en teologi som forente menneskets frie vilje med predestinasjonslæren. For Allah står bak alle gjerninger mennesker gjør, gode som onde, det er altså ikke et skille mellom de handlinger som kommer fra Allah og de som kommer fra mennesket.

Den tyrkiske journalisten Ayse Onals bok Æresdrap og TV-dokumentaren Tsjetsjenias stjålne bruder, gir oss et innblikk i muslimsk tankesett vi sjelden får ta del i, og kanskje viktigst av alt; de viser hvordan hverdagslig islam preges av forestillinger fjernt fra kristen tro. Vi får et godt bilde på hvordan islams fatalisme med påfølgende moralsk relativisme preger dagliglivet i muslimske kulturer.

I Tsjetsjenia er det blitt vanlig at menn kidnapper den kvinnen de vil gifte seg med, og journalisten bak dokumentaren klarte å få den lokale imamen i tale om problemet. Han var klar på at bruderov er galt i forhold til sharia. Men den islamske fatalismen betyr mer. Da den kvinnelige journalisten spør om hva som skjer dersom jenta ikke vil, svarer imamen at klanen til jenta gir henne bort allikevel.

«Men det er jo livet hennes», svarer journalisten, hvorpå imamen ser på henne og sier: «Selvsagt, men det er forutbestemt av den allmektige». Om bruden noen gang fikk se sine foreldre og resten av slekten igjen, var tvilsomt.

Litt senere i programmet får journalisten møte bruden på ny, og spør hva hun mener om situasjonen.; «Det var ment slik», svarer kvinnen.

Men det er ikke bare i Tsjetsjenia at slike overgrep dokumenteres. Den tyrkiske journalisten Ayse Onalgir oss i boka Æresdrap et rystende innblikk i den økende volden mot kvinner i Tyrkia, kvinner som samfunnet mener opptrer i strid med islams lære om et ærbart liv. Ayse Onal gir flere perspektiver på hvordan menn fortolker drap på nære kvinnelige familiemedlemmer inn i muslimsk tro. Felles for alle er imidlertid at de ser seg fanget av religionens fatalisme og Allahs ansvar for alle handlinger.

 

Noen menn oppfatter seg som fortapt, de vet at drapet de har begått fører til en slik straff. Men hvorfor begikk de da drapet? Drapsmannen oppfatter seg som utvalgt til å ofres, ofres i kampen mot synden, haram. De har derfor ikke noe valg dersom samfunnet skal fungere etter islams målestokk. Det er selvfølgelig også de som mener at de vil komme til paradis som en konsekvens av drapet, at drapet var riktig sett i forhold til den synden som ble begått. Bildet er altså ikke entydig, men felles for alle er at de føler seg fanget av islams forståelse av skjebnen.

 

Dette er bare noen av mange eksempler på hvor vanskelig det er å forholde seg til moralen i islam. En religion som er så preget av skjebnetro som islam, og der Allah i tillegg ilegges så stort ansvar for alt som skjer, fører til en forståelse av moral som kommer i konflikt med vestlige tradisjoner.

Som en konsekvens av islams fatalisme, kan kvinner i den muslimske verden bli uten skikkelig rettsbeskyttelse, årsaken er at menns overgrep tilpasses islamsk rettstradisjon.

Møtet mellom islamsk og kristen kultur er utfordrende på mange måter, utfordringer som ikke forsvinner med en god integrering. Islams moralske relativisme og fatalisme bryter med grunnleggende normer i vår kristne tradisjon, spørsmålet er hvordan vi skal møte den.

På trykk i Vårt Land 13.mars

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #51

Toril Søland

109 innlegg  1428 kommentarer

Det vanskelige møtet

Publisert over 5 år siden
Kjell Skartveit. Gå til den siterte teksten.

Møtet mellom islamsk og kristen kultur er utfordrende på mange måter, utfordringer som ikke forsvinner med en god integrering.

Fra gammelt av het det at det er brødre som sloss.

Tanken er at fordi de har så mye felles blir ulikhetene desto mer smertefulle å forholde seg til.

Vi vet og at i Bibelen er "brødrekrangel" et fremtredende tema:

Det er nok å nevne Kain og Abel og Esau og Jakob.

For Kain og Abel hadde det felles at de ofret til Gud av sitt arbeids frukter, men Gud så ikke til Kains offer.

Esau og Jakob kjempet alt i mors liv. Ja, i fødselsøyeblikket kjempet de om førstefødselsretten.

Der stakk Jakob sin for ut og fikk den røde tråden knyttet på, men Esau ble født først.

I denne uavklarte situasjon skjedde flere underlige og i våre øyne uhederlige ting før Jakob fikk førstefødselsretten.

Esau hatet Jakob for dette, men senere , da Jakob vendte tilbake fra landflyktigheten, søkte han vennskap med sin bror og da de møttes heter det om Jakob at han syntes brorens åsyn var som Guds åsyn.

Genesis vier disse ting stor plass og jeg tror man kan finne klokskap ved å grunne over de tekstene.

Historien har mange eksempler på fredelig sameksistens mellom kristne og muslimer, men i vår urolige tid, med sterkt økende kristendomsforfølgelse i den muslimske verden, har jeg liten tro på vilje til fred mellom partene.

For om begge parter vil holde fred og vise respekt for hverandre skulle det ikke være vanskelig å samarbeide om flere praktiske sosiale forhold.

Svar
Kommentar #52

Magnus Husøy

19 innlegg  4126 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Kjell Skartveit. Gå til den siterte teksten.

En monoteistisk Gud kan ikke han en motpart, han vil ikke forstå begrepene kjærlighet og ondskap fordi disse er relasjonelle, og relasjonelle forhold er det kun våre treenige Gud som har forutsetninger for å handle innenfor.

Ja, dette er et glimrende poeng som jeg selv har blitt mer og mer var på. Jeg har blant annet brukt momenter knytta til dette i andakter (jeg er lekmann). Det relasjonelle aspektet finner vi igjen i både skapelsen og frelsesverket og Guds rike.

Svar
Kommentar #53

Kjellrun Marie Sonefeldt

157 innlegg  1332 kommentarer

Hva kan vi gjøre?

Publisert over 5 år siden

Det vises tilrubrikken Siste innlegg her på vd:Internasjonal forbønn.

Der er det i alle fall forelagt oss noe som vi kan bidra med når det gjelder verdens kamp.

Svar

Siste innlegg

Ett av flere verktøy
av
Tom Arne Møllerbråten
rundt 7 timer siden / 78 visninger
1 kommentarer
Ingen bestillingsvare
av
Olaug Bollestad
rundt 7 timer siden / 113 visninger
1 kommentarer
Når politikken blir grå
av
Emil André Erstad
rundt 8 timer siden / 130 visninger
1 kommentarer
Snakk om Gud
av
Ingvild Hellenes
rundt 8 timer siden / 102 visninger
1 kommentarer
Tøv om logikk
av
Gunnar Ree
rundt 10 timer siden / 183 visninger
12 kommentarer
Nå har vi det gående...
av
Tore Olsen
rundt 11 timer siden / 137 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 1 time siden / 262 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 1 time siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Dan-Thomas Tveita kommenterte på
Alt vi ikke vet: om Gud og kirkeretten…og om en dåres gudstro
rundt 2 timer siden / 1558 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 3 timer siden / 1163 visninger
Les flere