Toril Søland

109    1428

Vår tid er i revolusjonens favn..

Det er mange forsøk på å kneble Anders B.Breivik og vi undres: Mener styresmaktene at vi alle er potensielle rebeller som lar oss begeistre av en partisan?

Publisert: 10. mar 2012 / 679 visninger.

Man er så bekymret for Anders B. Breiviks samfunnskritikk at man sensurerer ham.

Det norske folk skal ikke få høre hans forklaring, for man er redd for at det han mener “smitter” over på dem.

Våre styresmakter betrakter hans tanker som en farlig sykdom. og oss, folket, som mulige, ja, potensielle offer for denne farlige epidemien.

Vi skulle vel være glade for å bli spart for ABBs sykdom, men, siden det er tanker dette dreier seg om, sensuren etterlater oss et spørsmål:

Har virkelig hans tanker og handlinger den effekt våre myndigheter frykter?

Mener de virkelig at han er en partisan? Er han  en rebell som kan evne å tenne massene?

Ser de på ham slik han selv ønsker å fremstå?

Vil ikke nettopp de misfornøyde oppildnes ved sensuren?

Er ikke sensuren  deres bekreftelse av hans tanker?

Hva er egentlig galt med å gjøre opprør? 

Hele vår moderne tid står jo i revolusjonens tegn!

Vi markerer sterkt den franske revolusjon som vår moderne tids begynnelse!

De blodige rebeller er våre  idealer , vår tids stolthet og ære.

I skolens historiebøker er den franske revolusjonen blitt  kjernepensum!

Den vektlegges, på bekostning av annet stoff,  som vår moderne tids vugge.

Den historieforståelse  som er malen for våre lærebøker i dag, har  betegnelsen ”New history”  og ” School Council History Project 13 – 16 ”   oppsummeres i 5 punkter (sitat):

Hovedtesen kan sies slik:

Historie er en skapende fremadrettet prosess ;   man studerer fortiden for å forstå nåtiden for å forme fremtiden,

For å igangsette denne skapende prosessen har  man behov for å

1.forstå den verden eleven lever i
2. la eleven finne sin personlige identitet ved å utvide sin erfaring gjennom studiet av mennesker i en annen tid og på et annet sted.
3. gi eleven forståelse av endring og kontinuitet over tid.
4.la eleven utvikle egne interesser i fritiden.
5. la eleven utvikle evnen til å tenke kritisk og å vurdere.

Pensum velges blant noen få fortellinger fra historien som man anser som best egnet.

Gjennom disse utvalgte historiene skal man lære om årsak/virkning/endring tid/kontinuitet/tolkning og kilder.

Gjennom dette skal eleven kunne gjenkjenne seg selv, finne noe som betyr noe for seg, noe som får konsekvenser for elevens identitet og fremtid.

Både historiekunnskap, oversikt og sammenheng må underordnes hensynet til at eleven skal gjenkjenne seg selv.

Man mener altså at det ikke er så viktig om man finner sannheten i historien, fordi man inspirert av historien skaper  sannheten selv i fremtidsrettet aktivitet.

Hvilken fremtid vi dermed skaper avhenger av hvilke historier vi benytter og hvordan vi tolker dem.

I lys av dette historiesynet er det interessant at man gir den franske revolusjon  kjernetiden.

Jeg er enig i at det er en viktig hendelse, men jeg har et annet historiesyn.

Jeg vektlegger ikke den ønskede subjektive prosess, men jeg vektlegger maksimal kunnskap om hva som faktisk foregikk.

I min tanke er det svært god oppdragelse i å ikke selv være sentrum for læringsinnholdet.

Men vi lærer altså våre barn at vår moderne tid er i revolusjonen og opprørets tegn.

De får alle den enkle lærdommen at det er helt flott å kappe hodene av dem som har makten når det tjener en selv!

Det er et pussig verdensbilde man blir sittende med når man selv er sentrum for verdens begivenheter og historiekunnskapen er fragmentarisk og hensiktsmessig utvalgt.

Med dette idealet fra skolens side og med vår ære i det fortsatte opprør mot autoriteter og alt som kan hindre en fri selvvalgt livsstil…. hva er så det gale med ABB?

Rammer han feil autoritet?

Glemte vi at vi faktisk selv har makten nå?

Vi er selv den autoritet som det skal opponeres mot. Den "adel" man vil halshugge!

Har vi faktisk tenkt og gjort noe feil her?

Var det dette man ville skape?

Historien er vårt minne, vår kollektive hukommelse!

Og den er en avgjørende drivkraft i oss i våre fremtidsrettede handlinger!

Generasjonene med revolusjon og opprør som hovedbudskap har rebellenes drivkrefter, de elsker voldsspillene og har sin moralske forankring i hensynet til seg selv.

Ja, kanskje det er dem som kan “smittes” av å høre Breivik?

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4794 kommentarer

Vår tid og revolusjonen?

Publisert over 5 år siden
Toril Søland. Gå til den siterte teksten.

Ja, kanskje det er dem som kan “smittes” av å høre Breivik?

Jeg kjøpte Dagbladet i dag, søndag, da det kom en svært ung jente på døren og solgte meg den. :-) Innholdet var heller sjokkerende for meg.

9 april 2011 skulle NDL (Norway defense Leage) arrangere demonstrasjon mot innvandring i Oslo sentrum. Men saken var at det var anti-rasister som hadde infiltrert gruppa og oppildnet dem til denne handlingen. - Da dagen opprant var det bare 10 demonstranter og mellom 700 - 1000 motdemonstranter, og en hærskare med pressefotografer.

NDL hadde faktisk et styreflertall bestående av antirasister med falske identiteter en periode! I den perioden, gikk gruppa fra å være en liten ukjent gruppe nettgruppe, til å bli landskjent. Daværende PST-leder skal ha omtalte NDL som en mulig trussel på en pressekonferanse allerede i februar 2011

Det kommer fram at disse antirasistene har infiltrert også andre nettkanaler. De ønsket et fiendebilde. Hva handler dette om? Er det grep for å bygge opp et fiendebilde av politiske motstandere? Er politikken virkelig så falsk?

I lys av dette finner jeg det heller merkelig, at ABB opplever en slik beskyttelse? Hans tanker og ideer er jo nettopp så groteske at vi tar fullstendig avstand?

Du skriver: "Det norske folk skal ikke få høre hans forklaring, for man er redd for at det han mener “smitter” over på dem"

Har ikke det norske folk vist at vi står sammen mot denne form for voldsbruk?

Takk for at du deler dine tanker med oss.

vennlig hilsen mette

Svar
Kommentar #2

Toril Søland

109 innlegg  1428 kommentarer

Infiltrasjon

Publisert over 5 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.

Det kommer fram at disse antirasistene har infiltrert også andre nettkanaler. De ønsket et fiendebilde. Hva handler dette om? Er det grep for å bygge opp et fiendebilde av politiske motstandere? Er politikken virkelig så falsk?

Takk for fin kommentar!

Jeg har ikke fått med meg dette.

Ja.. det er i hvertfall ikke ukjent med infiltrasjon og svertekampanjer ol .. desverre!

Jeg skulle virkelig ønske vi kunne snakke åpent og rolig om alt sammen!

De fleste er glade i demokratiet og vil slå ring om de verdiene!

Dette andre er angrep på demokratiet. Rett og slett.

Svar
Kommentar #3

Morten Christian Groth

18 innlegg  205 kommentarer

ABB: ein gjengangar . . .

Publisert over 5 år siden
Toril Søland. Gå til den siterte teksten.

I lys av dette historiesynet er det interessant at man gir den franske revolusjon

Ja dette er interessant!

Om du kobler flere av dine tankekors opp mot Ibsen's verk "Gjengangere", så vil du gjøre oppsiktsvekkende funn. I dette skuespillet er det Helene Alvik som definerer hva gjengangere er: avdøde meninger og avdød tro. Jeg har brukt flere år på å komme frem til denne konklusjon; at gjengangere gjennomsyrer gjennomsnittsmenneskene.

Det skumle og spøkelsesaktige ved fenomenet ABB, og vårt samfunns besettelse av ham, skyver frem en dunkel virkelighet fra bunden av den norske sjel: hans individuelle handling kaster en kollektiv skygge som er langt mer omfattende enn de fleste vil medgi. Jeg mener at vi må ta et kollektivt ansvar for hans gjerninger, eller så vil gjengangerene fortsette å gå sin gang.

På samme måte som det tyske folk var enormt fascinert av Hitler, fordi han var et utskudd fra den tyske sjel - i en historisk sammenheng - like så, er det norske folk enormt fascinert av ABB, fordi han er som en sopp, som skytes frem fra den kollektive underbevissthet. Han er bokstavlig talt "én av oss". . .

For noen år tilbake hadde Jonas Gahr Støre, som gjesteredaktør i Dagbladet's "Magasinet", innleid en amerikansk professor i sosiologi - en ekspert på krysskulturelle konflikter - som kom med denne profetiske dommen: "dere sitter på en tikkende bombe i Norge". Det bemerkelsesverdige var at Gahr Støre i sin leder prøvde å dempe gemyttet til den fritttalende professor, som om han indirekte prøvde å dementere alvoret i advarselen. Dette sier noe om det infantile aspekt ved det norske sinnelag, anno 2012: vi er ikke modne nok til å takle fenomenet ABB! Dette tror jeg kommer til å bli ytterligere bekreftet . . .

Svar
Kommentar #4

Toril Søland

109 innlegg  1428 kommentarer

Gjengangere

Publisert over 5 år siden
Morten Christian Groth. Gå til den siterte teksten.

Om du kobler flere av dine tankekors opp mot Ibsen's verk "Gjengangere", så vil du gjøre oppsiktsvekkende funn. I dette skuespillet er det Helene Alvik som definerer hva gjengangere er: avdøde meninger og avdød tro

Det er en god assosiasjon! Takk for den!

Det er jo en besynderlig bok, hvor fortid og nutid gjensidig gjør hverandre forståelig.

Det er ikke så godt kjent hvordan synet på historie som fag har blitt endret.

Men det burde debatteres åpent hva man vil vekte i historiefaget i lys av dette.

Man ønsker bevisst å styre de skapende fremtidsrettede drivkreftene.

Det er et hovmodig eksperiment.

Vi kan kanskje bli sittende som fru Alving og se gjengangerne!

Igjen takk for god kommentar!

Svar
Kommentar #5

Morten Christian Groth

18 innlegg  205 kommentarer

Historien fanger . . .

Publisert over 5 år siden

Jeg har lest gjennom innlegget ditt flere ganger nå, Toril, og her er det mange interessante perspektiver - og jeg synes det er litt leit at slikt ikke får mer oppmerksomhet på VD. Til og med de som er glad i polemikk kunne fått svingt seg i en slik tråd;-)

Hvorfor er det da et fravær av kommentarer? - . . . kan det være at folk flest er så fanget av et snevert historiesyn; sin egen, andres og den kollektive utviklingen, at man har blitt sløvet ned av den?

Du skriver om historieforståelse som mal, slik elever i skolen idag blir innordnet til å oppfatte den:

"Gjennom dette skal eleven kunne gjenkjenne seg selv, finne noe som betyr noe for seg, noe som får konsekvenser for elevens identitet og fremtid.

Både historiekunnskap, oversikt og sammenheng må underordnes hensynet til at eleven skal gjenkjenne seg selv."

Skal dette virke frigjørende for elevenes tenkeevne i forhold til historien, eller indoktrineres man til bare å akseptere deler av historien hvor eleven kan "gjenkjenne seg selv"? Jeg spør om du har noen flere tanker rundt dette . . .

For du sier selv at: "Jeg vektlegger ikke den ønskede subjektive prosess, men jeg vektlegger maksimal kunnskap om hva som faktisk foregikk."

Hva tenker du om elever og deres evne til å søke "maksimal kunnskap om hva som faktisk foregikk"? Dette skulle jeg likt å visst mer om. Mine refleksjoner så langt er at maksimal kunnskap er tilnærmet noe absolutt: Hvordan får man slik kunnskap? Og - historikk: er ikke det et meget relativt kunnskapsområde? (J.fr. slik det lyder på engelsk - "His story" - som et oppklarende ordspill)

Du skriver: "I min tanke er det svært god oppdragelse i å ikke selv være sentrum for læringsinnholdet."

Da undres jeg: hvor blir det av historien om ikke mennesket står i sentrum? Jeg er ikke uenig i det du skriver, men jeg tror du står diamentralt i motsetning til generell historieforståelse. Og jeg undres desto mer: hva bli konsekvensen hvis mennesket forlater sentrum for forståelse av tid og evolusjon? Jeg er klar over at du skriver "sentrum for læringsinnholdet", og jeg mener det er synonymt med "sentrum for historieforståelse". Dette gjelder historikeren som nedtegner hendelser - "slik han så det" - og mottagere av den historiske arven. Kanskje misforstår jeg intensjonen i din formulering; hjelp meg da med noen nyanseringer? :-)

Jeg har i lengre tid lekt med en påstand i et filosofisk tankespill, at: slik er det i hver profesjon av samfunnslivet, at det er kun 10% som er det de gir seg ut for å være. Altså, av hele legebestanden er det kun 10% som i sannhet er leger - helbredere; blant politikere er det kun 10% som i sannhet tjener staten til det gode; og blant lærere er det kun 10% som er didaktisk velsignet til å oppdra barn i sannhetens lys, kunnskap og menneskeforståelse. Dette er en spissformulering, men jeg tror oppriktig det er noe sant i det - som et forholdstall mellom illusjon og virkelighet. Hvis det så er tilfelle, i forhold til det vi snakker om på denne tråden, så vil kun 10% av alle historiens historikere i sannhet være historikere. Da blir det åpenbart at vi må kjempe oss gjennom mange lag av "historien" for å komme frem til de faktiske forhold - maksimal kunnskap: det som i sannhet virkelig skjedde den gang da. Slike erkjennelser treffer mennesket hver gang når historien gjentar seg . . . tror jeg . . . 

Svar
Kommentar #6

Toril Søland

109 innlegg  1428 kommentarer

Historien om historien..

Publisert over 5 år siden
Morten Christian Groth. Gå til den siterte teksten.

Da blir det åpenbart at vi må kjempe oss gjennom mange lag av

Du stiller mange gode spørsmål!

Jeg har få svar, men jeg har noen tanker jeg gjerne deler.

Vi hadde to ulike måter å fortelle historie på som preget vår historieformidling opp til moderne tid.

Krønikens, hvor historiefortelleren var tilbaketrukket og uvesentlig, mens vi alle var historiens tråder som ble spunnet av sjebnen, gudene og stjernene.

Historiens mange uforståelige brokker ble vevet sammen til et hele. "Historie" betyr "vev" som i ordet histologi, anantomisk vev. Historiens tekst, er som en tekstil. 

Vi snakker slik, og kaller tekstene vi skriver her for tråder.

Den andre måten å fortelle historie på har vært den mer pragmatiske:

Man trakk frem betydningsfulle personer og hendelser for å belyse de herskende menns motiver og mål for å belyse årsakene til de historiske hendelsene. Historieskrivningen skulle tjene staten, ikke "sannheten"

Helt frem til vår tid har disse formene eksistert side om side.

Så fikk man inn opplysningstidens idealer om å beskrive verden slik den er.

Man utviklet  en  kildekritisk metode som involverte er rekke vitenskapsgrener for å finne hvor pålitelige de historiske kildene var, og vi mistet tilgangen til alt som ikke hadde vært underlagt moderne forskningsmetoder.

Med Hegel fikk tanken om ideenes betydning makt.

Man søkte å se og å beskrive utviklingslinjer som virket formende på våre tanker og som ville kunne prege våre fremtidige valg.

Denne historien om historien ligger i tankene når jeg distanserer meg noe fra intensjonene i våre dagers historiebøker.

Du spør om dagens historieforståelse:

Skal dette virke frigjørende for elevenes tenkeevne i forhold til historien, eller indoktrineres man til bare å akseptere deler av historien hvor eleven kan "gjenkjenne seg selv"?

Jeg tror de ønsker å gjøre begge deler.

De er veldig opptatt av faget som et dannelsesfag, og de har tydelig uttalte krav til analyse av årsak/virkning osv.

Idealet er at de skal tenke og analysere selv, men stoffmengden er stor i forhold til timetallet, så man rekker ikke dette så grundig som det skulle være etter planene.

Kravene er så store til nettopp denne analytiske forståelsen at lærebøkene oftest formidler analysen selv, så eleven må lære analysen på linje med det tradisjonelle fagstoffet.

Du sier:

Hva tenker du om elever og deres evne til å søke "maksimal kunnskap om hva som faktisk foregikk"? Dette skulle jeg likt å visst mer om. Mine refleksjoner så langt er at maksimal kunnskap er tilnærmet noe absolutt: Hvordan får man slik kunnskap? Og - historikk: er ikke det et meget relativt kunnskapsområde?

Historiefaget er stort og timene få.

Med maksimal kunnskap mener jeg : så mange kilder som mulig om en sak.

Man når aldri "hele sannheten", men opplysningstidens idealer om å strekke seg etter å belyse hendelsene med alle tilgjengelige kilder tiltaler meg.  Og at kildene skal få tale utfra sin egenart.

Jeg liker at man møter historien slik den har vist sine ansikter i vår kultur, og jeg tror dannelsen er best når vi selv vandrer i den.

Jeg liker ikke at man søker å formidle historien slik at vi legger "politisk korrekte" føringer for våre referanser i tilværelsen.

Ellers har jeg stor sans for Ole Brumms svar til Christoffer Robin:

- Hva vil du helst høre om? spurte Christoffer Robin.

- Jeg vil helst høre om meg, svarte Ole Brumm.

Og det er alltid sterkt å få fortalt historien om seg selv.

De fleste ville nok helst fortelle den selv, men Ole Brumm viser Christoffer Robin stor tillit.

Man kan merke forventningen hans, for Christoffer Robin bekrefter Ole Brumms tilværelse og historien hans blir identitetsbyggende.

Kjenner vi vår tids Christoffer Robin?

Kan vi benytte den historisk kritiske metode på vår nåtidige kildehåndtering?

Svar
Kommentar #7

Toril Søland

109 innlegg  1428 kommentarer

Uten kommentarer

Publisert over 5 år siden

Jeg vet ikke hvorfor det blir taust der jeg vandrer frem.

Kanskje jeg ikke følger de "vanlige" spillereglene? At jeg bryter med formene ? I såfall trenger jeg hjelp til å få dette pekt på, så jeg kan se det og om mulig endre meg.

Kanskje man i argumentasjonens prosess har en rekke kjente for/mot argumenter som man er fortrolig med og kjapt kan respondere på, og at jeg til tider har andre, eller uvante argumenter som ikke følger dette  mønster slik at det kreves en ny gjennomtenkning av sakene, noe man ikke kan rekke i det tempoet som holdes her på VD.

Kanskje ?

Jeg tenker at det mest sannsynlig har årsaker jeg ikke kommer på selv.

Svar
Kommentar #8

Morten Christian Groth

18 innlegg  205 kommentarer

Litt om dannelse

Publisert over 5 år siden
Toril Søland. Gå til den siterte teksten.

De er veldig opptatt av faget som et dannelsesfag, og de har tydelig uttalte krav til analyse av årsak/virkning osv.

Jeg tror at det er riktig at historie er et dannelsesfag, men det finnes mange forkvaklede oppfatninger om hva dannelse egentlig er. Som du sier et annet sted i kommentaren din: "Historiefaget er stort og timene få". Har man ikke her dannet en motsigelse til selve intensjonen om dannelse? Hvordan skal elevene oppleve en grad av dannelse, når hovedfokuset egentlig er rettet mot "utdannelse"? Dannelse tar tid, det følger sin egen klokke, og det virker ikke som skolesystemet kjenner til slike tidsberegninger.

En dannelsesprosess er noe i likhet med det Søren Kirkegaard sier; at man må ut på "70 000 favner". 

Goethe, som var en del av "Sturm undt drang"-bevegelse for sin tid, han i likhet med mange andre dro ut på en dannelsesreise, som hadde til hensikt å sette på prøve det man hadde lært på skolebenken. Jeg må innrømme at jeg synes det blir noe patetisk når man i akademia legger så vekt på dannelse, når selve strukturen i utdannelsessystemet ikke gir særlig rom for individuelle erkjennelser. Ja,  det stilles "krav til analyse av årsak/virkning osv.", men jeg tror mange elever opplever denne metodikken så kunstig, at man ikke helt klarer å fatte "hvordan dette gjelder meg?".

Et sitat fra Goethe som jeg bruker ofte er: "Den som ikke kjenner de siste 3000 år av vår historie, kan ikke kalle seg et menneske". Dette er en spissformulering som rommer mye sant.

Men jeg tror ikke menneskene er så aktive med å forme sin historie; det kommer sjeldent noe nytt, og jeg viser til det jeg skrev i kommentaren "Historien fanger". Du må nærmest talt være et geni for å bli fritatt for dette. Mennesker går hele tiden i gjenganger-mønster, og repeterer historien; individuelt, i familene, i lokalsamfunnet, gjennom nasjonen, og globalt. Derfor tror jeg at Jesus representer et skisma i forhold til historien, slik vi kjenner den. Jeg tror det er mektige og sanne ord han sier: "Jeg gjør alt nytt". De fleste har ingen anelse om hva dette egentlig betyr; fordi det må oppleves gjennom en åndelig dannelsesreise. En åndelig dannelsesreise er i lignelse med Jesus, da han sendte ut de tolv, og senere de sytti. Men hvem vil i dag - i frivillig kjærlighet - oppleve noe så utrygt - ut på 70 000 favner. Behovet for trygghet hemmer mer enn det verner, folk flest blir ofte gående i stillstand - med sine gjengangere . . .

Svar
Kommentar #9

Morten Christian Groth

18 innlegg  205 kommentarer

Har du en profetisk røst?

Publisert over 5 år siden

Refleksjon til #7

Du skriver: "Jeg vet ikke hvorfor det blir taust der jeg vandrer frem."

Folk flest gjenkjenner dine ord eller din tale etter hva slags konformitet du bekjenner deg til. De er først og fremst ute etter å være helt enig - aller helst - eller helt uenig - aller helst. De liker sjeldent det de umiddelbart ikke forstår . . .

Jeg oppfatter deg som et dialog-menneske, med mange veloverveide refleksjoner. Jeg antar at du også har profetiske anlegg; kan det være at du skjuler dette mer enn du bør? Man får sjeldent "verdens pris" når man har slike anlegg, og folk flest liker ikke "hellig uro".

Du spør: "Kanskje jeg ikke følger de "vanlige" spillereglene? At jeg bryter med formene ? I såfall trenger jeg hjelp til å få dette pekt på, så jeg kan se det og om mulig endre meg."

Hvis jeg skal driste meg til å peke på noe, så ville jeg oppfordre deg til å tenke noen runder på hvordan du kan spissformulere dine innsikter, med en grad av ironisk brodd. Det handler ikke om å være slem i ordbruken, men å kjempe for at gode innsikter får sin rettmessige plass. Og da hjelper det å få satt dem på spissen av en formulering.

Typisk for mange av historiens profeter; er at de først løper og gjemmer seg når de får kjenne den Hellige Ånd - de får rett og slett angst. Men når denne angst - altså, hellig uro - får virke til det gode, da finner de visdommens røst, og begynner å snakke rett fra hjertet uten forbehold. Og da smeller det - i åndelig forstand - til Guds ære og pris;-)

Svar
Kommentar #10

Toril Søland

109 innlegg  1428 kommentarer

Her er jeg hjertens enig med deg!

Publisert over 5 år siden
Morten Christian Groth. Gå til den siterte teksten.

Men jeg tror ikke menneskene er så aktive med å forme sin historie; det kommer sjeldent noe nytt, og jeg viser til det jeg skrev i kommentaren

Jeg tror historien former oss, på godt og vondt!

Men man kunne jo håpe og arbeide for at man også viderefører noe verdifullt.

Og det er vel i denne prosessen man søker de ulike veier i forståelsen.

For enten vi gjør vår bestemmelse, eller/og viderefører historiens gjengangere, så ligger ønsket i oss å forstå slik at vi kan forbedre!

Skisma i historien, Jesus som gjør alt nytt, er nettopp de gamle gjengangere som bringes til sin fullførelse og Guds rike som er kommet nær, tilstede innen i oss levende i vår tro, men fremtidig i sin endelige form.

Men her er ikke historieundervisningen! Dette er troens privilegier!

Svar
Kommentar #11

Toril Søland

109 innlegg  1428 kommentarer

Kanskje det...

Publisert over 5 år siden
Morten Christian Groth. Gå til den siterte teksten.

tenke noen runder på hvordan du kan spissformulere dine innsikter, med en grad av ironisk brodd.

men det er vanskelig, for jeg identifiserer meg sterkt med min kritikk av en sak...

Jeg tenker at litt avstand, som man oppnår med ironi,  er sunt, letter trykket... distanse virker behagelig, svalende, det ser jeg, og det er et godt råd, men ikke så enkelt.

For jeg retter den samme kritikk mot meg selv som jeg deler ut til andre... og det er redelig ment! men det virker nok klebrig..kanskje?

Bare jeg ikke blir for ironisk og fornærmer folk.

Takk, du ga meg noe å tenke på!

Svar

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 3 timer siden / 43 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 13 timer siden / 161 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 17 timer siden / 484 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 17 timer siden / 97 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 20 timer siden / 205 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 21 timer siden / 144 visninger
1 kommentarer
Politikk og verdier
av
Knut Arild Hareide
rundt 23 timer siden / 200 visninger
2 kommentarer
Farvel, kontantstøtte
av
Sondre Hansmark Persen
rundt 24 timer siden / 507 visninger
4 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 3 timer siden / 43 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 13 timer siden / 161 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 17 timer siden / 484 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 17 timer siden / 97 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 20 timer siden / 205 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 21 timer siden / 144 visninger
1 kommentarer
Politikk og verdier
av
Knut Arild Hareide
rundt 23 timer siden / 200 visninger
2 kommentarer
Farvel, kontantstøtte
av
Sondre Hansmark Persen
rundt 24 timer siden / 507 visninger
4 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Rune Holt kommenterte på
Hellig krutt-tønne
19 minutter siden / 2592 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 1 time siden / 2592 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Boken er alltid bedre
rundt 1 time siden / 161 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 2 timer siden / 2592 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 2 timer siden / 2592 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 2 timer siden / 186 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 4 timer siden / 200 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 4 timer siden / 2592 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 4 timer siden / 186 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 5 timer siden / 200 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 5 timer siden / 4261 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 12 timer siden / 903 visninger
Les flere