Johannes Morken

Redaktør
404    908

Privatmoralens vaktar

Statsminister Jens Stoltenberg reduserte kampen om samvitet til fastlegar som vil unngå å hjelpe til med abortsøknader, til det han kalla eit «privat syn». På p-pillar.

Publisert: 8. mar 2012 / 3632 visninger.

Eit rundskriv frå Helse- og omsorgsdepartementet frå oktober hamna i Stortinget i går. Rundskrivet fråtok fastlegar ein praktisk innarbeidd rett til å reservere seg mot å vise pasientar vidare til helsetilbod som strir mot samvitet. Som abort og lesbisk rett til assistert befruktning.

Det er vel verdt å lese ein kronikk som fastlegane Edvin Schei og Eivind Meland skreiv i Bergens Tidende sist veke – og som er publisert også på vårt nettforum verdidebatt.no:Dei åtvarar mot «totalitære vibrasjoner» og legg til: «Det er skremmende at staten gjør autoritære fremrykk i etiske gråsoner.»

Men slike vibrasjonar var milevidt frå Stoltenbergs blikk. Han hevda at det handlar om «privat syn». Han brukte ikkje eingong ordet «personleg». Samvit snakka han definitivt ikkje om. Ikkje om abort heller. Han snakka om «prevensjon til unge jenter på små stader», liksom for å vere heilt viss på å parkere saka. I ein avkrok.

Abort.  I 1978 kom lova om sjølvvald abort. Legar og sjukepleiarar fekk ein lovfesta rett til å nekte å assistere eller utføre abort. Dei som kjempa mot abortlova, hadde ønskt at reservasjonsretten skulle gjelde meir enn aktiv medverknad. Dei tapte – det også.

Men i det praktiske livet er det på mange legekontor funne løysingar slik at dei som har hatt alvorlege samvitsvanskar, har kunna nekte å sende kvinner vidare så sant dei har funne ein annan lege som kunne hjelpe til med abortsøknaden. Mange har gått direkte til klinikken.
Denne praktisk innarbeidde reservasjonsretten vart tidleg på 1980-talet jamvel godteken av helsedirektøren. Sidan problemet var lite, fann Torbjørn Mork grunn til å respektere handlemåten til ein lege som hadde fått klage. Rådet for legeetikk slutta seg til dette og har stått på denne forståinga i 30 år.

Legekollegaer imellom kunne slike saker stundom rett nok bli litt leie. Men diskusjonen stilna. Det handla ikkje om mange og kvinnene fekk vegvising til abortklinikken.

Lesbisk rett. Men så kom den nye ekteskapslova i juni 2008. Stortinget bad regjeringa leggje til rette for at helsepersonell av samvitsgrunnar kunne fritakast frå å assistere eller utføre assistert befruktning. Politisk var dette eit kompromiss for å få gjennom lova og lesbisk rett til assistert befruktning.

Rådet for legeetikk tok opp at legar også måtte kunne nekte å vise lesbiske par vidare til kunstig befruktning, så sant legen fann ein annan lege til å ta seg av dette: Toleranse må gå begge vegar, sa rådet: «en må akseptere at andre har et livssyn som gjør dette vanskelig/umulig». Departementet svarte at det ikkje var noko rettsleg i vegen for ei slik tillemping. Statsministeren hevda i går at fastlegane, som blei til under ei reform for ti år sidan, aldri har hatt nokon rett til å le vere å hjelpe ei kvinne med abortsøknaden. I så fall må departementet kort og godt ha gløymt å tenkje så langt då brevet frå Rådet for legeetikk kom hausten 2008.

LLH-lobby. Ein av dei ivrigaste lobbyistane –  Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) - klaga på dette klarsignalet. LLH meinte assistert befruktning var i ein annan klasse enn abort. Då departementet godtok innvendingane og sende nytt rundskriv i oktober, gjekk det også ut over fastlegar som ikkje ønskjer å vise kvinner til abort. Departementet sette ikkje skilje mellom abort og assistert befruktning, men mellom fastlegar med listepasientar på den eine sida – og andre allmennlegar på den andre.

Undertrykking. Fastlegane Schei og Meland er tilhengjarar av både abortlov og assistert befruktning for lesbiske. Likevel fyrer dei laus: «Ensrettingen (...) minner om en type undertrykking av etisk meningsmangfold som har foregått og foregår i samfunn og regimer fjernt fra norsk politisk tradisjon. Det skjer under eksplisitt henvisning til omsorgen for sårbare mennesker, og fremstår derved som intoleranse i liberalitetens navn.»
Statsministeren var ikkje klar til å ta opp «intoleranse i liberalitetens navn». For han handlar dette om at «private syn» må haldast unna velferdsbyråkratiet. Det er vel den nye statsreligionen, dette.

Kommentaren blei først publisert i Vårt Lands papirutgåve 15. februar

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

487 innlegg  1985 kommentarer

Menn med samvittighet

Publisert nesten 6 år siden

Er det, først og fremst, menn, som av samvittighetsgrunner, ikke kan henvise til abort?

Er det faglig/etisk begrunnet?

Jeg vil aldri ha en fastlege som ikke henviser til abort. Da "dør" jeg heller, som kvinne.

I alle sammenhenger er det noen som ikke vil leke med andre. De blir ekskludert.

Jeg kommer aldri til å avvise noen. Det er mobbing.

Vi leser at homofile menn ikke tør ta kontakt med legen for å teste seg.

De bruker ikke prevensjon.

De trenger kunnskap.

Det kan legene bidra med.

Alle kan gjøre feil.

Menn og kvinner er sammen om dette ansvaret.

Å definere seg vekk fra problemene, løfter ikke samfunnet.

Svar
Kommentar #2

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Johannes Morken. Gå til den siterte teksten.

Dei som kjempa mot abortlova, hadde ønskt at reservasjonsretten skulle gjelde meir enn aktiv medverknad.

Jeg forstår ikke dette. Loven gjelder, uansett samvittighetssyn. Og hvorfor slik nidkjærhet på fremmede folks kjønnsliv?

Det må være opp til den enkelte kvinne i gitt situasjon om det skal aborteres eller ikke; noe annet kan ikke være riktig. Og leger som arbeider i det offentlige har, som alle andre, å følge norsk lov, punktum. Dette er ikke "undertrykking av etisk mangfold."

Derimot kan man si at det etiske mangfold forutsetter lover om abort som de er nå; det har tatt så skandaløst lang tid, men endelig er den der.

All moral og etikk er subjektivt forankret; man kan ikke foreta moralske og etiske valg på vegne av andre. Slikt er direkte uansvarlig.

Svar
Kommentar #3

Per Einar Sønnesyn

352 innlegg  1671 kommentarer

Nett som i China!

Publisert over 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Loven gjelder, uansett samvittighetssyn.

Samvitet er rusk i diktaturstatar, ja!

Svar

Siste innlegg

På sporet av nye religioner
av
Per Bjørnar Grande
rundt 13 timer siden / 141 visninger
0 kommentarer
Modige politikere, fins de?
av
Roald Øye
rundt 19 timer siden / 120 visninger
1 kommentarer
Her inne
av
Lise Knudsen
rundt 20 timer siden / 174 visninger
0 kommentarer
Tilbake til skolebenken
av
Hilde Mjøs
1 dag siden / 2031 visninger
0 kommentarer
Fornuftig mobilbruk
av
Vårt Land
2 dager siden / 109 visninger
0 kommentarer
Forglem meg ei
av
Håvard Nyhus
3 dager siden / 716 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

På sporet av nye religioner
av
Per Bjørnar Grande
rundt 13 timer siden / 141 visninger
0 kommentarer
Modige politikere, fins de?
av
Roald Øye
rundt 19 timer siden / 120 visninger
1 kommentarer
Her inne
av
Lise Knudsen
rundt 20 timer siden / 174 visninger
0 kommentarer
Tilbake til skolebenken
av
Hilde Mjøs
1 dag siden / 2031 visninger
0 kommentarer
Fornuftig mobilbruk
av
Vårt Land
2 dager siden / 109 visninger
0 kommentarer
Forglem meg ei
av
Håvard Nyhus
3 dager siden / 716 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Morten Christiansen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 1 time siden / 2218 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 1 time siden / 1703 visninger
Roald Øye kommenterte på
Modige politikere, fins de?
rundt 1 time siden / 120 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 2 timer siden / 2218 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 2 timer siden / 1662 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 3 timer siden / 2218 visninger
Christian Jebsen kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 4 timer siden / 1703 visninger
Rune Holt kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 5 timer siden / 2218 visninger
Rune Holt kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 5 timer siden / 1703 visninger
Rune Holt kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 5 timer siden / 1703 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Et gudsbilde og et perspektiv på forsoningen.
rundt 11 timer siden / 238 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Et gudsbilde og et perspektiv på forsoningen.
rundt 11 timer siden / 238 visninger
Les flere