Verdidebatt

Terror mot Israel, terror mot Norge

Den avskyelige terroren som rammet Norge 22/7 kan få oss til å lære noe om hva terror gjør med et folk. Og ingen har opplevd mer terror enn jødene.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det har skapt mye debatt at jeg, i forbindelse med den nye boken

Et nytt holocaust

av Giulio Meotti, blant annet har hevdet at den norske venstreside etter 22/7 kan få økt forståelse for hva terroren mot jøder, i og utenfor Israel, fører til. Auf har kalt uttalelsene usmakelige, noe har kritisert meg for dårlig "timing", mens andre igjen mener det er forkastelig å "slå politisk mynt" på terroren 22/7.

Jeg forstår en del av kritikken. Ikke minst de som er direkte berørt av skuddene på Utøya og bomben i Oslo har et stort behov for å bearbeide hendelsen. Når jeg har kommet med mine kommentarer, har jeg forsøkt å være nøye med å presisere at jeg ikke på noe vis vil bagatellisere massakren på Utøya. Mitt utgangspunkt har derimot vært: Hva kan vi lære av terroren? Den debatten har blitt ført på mange vis. Og jeg tenker at de grufulle handlingene 22/7 dessverre har lært nordmenn noe om hva terror gjør med et folk, og dermed gjør oss bedre i stand til å forstå den frykt som jøder, i og utenom Israel, faktisk bærer på.

Selv er jeg ingen politiker. Jeg er nok heller ingen Midtøsten ekspert. Derfor vil jeg ikke gå særlig dypt inn i den kompliserte konflikten mellom Israel og palestinerne. Men jeg mener det er viktig at vi tar avstand fra all terror. Mitt bestemte inntrykk er at mange i Norge bagatelliserer all den terror som faktisk rammer gjøder. Flere har uttalt at det ikke er "rart" at Israel opplever mye terror når de fører den politikken de fører. En slik tankegang synes jeg er farlig.

Jeg problematiserer ikke at AUF og andre kjemper for palestinernes sak. Men jeg mener retorikken har vært ensidig de siste årene. Terroren mot jødene har i stor grad blitt oversett til fordel for en voldsom kritikk mot Israel, inkludert en oppfordring til økonomisk boikott.

Ingen har møtt mer terror enn jøder, og mye av terroren som springer ut av et grufullt jødehat. Det har jødene opplevd til alle tider. Og det er svært sterkt å lese Et nytt holocaust og den grundige dokumentasjonen som Giulio Meotti legger frem. Han viser på en gruoppvekkende måte hvor mye terror som har rammet jøder bare fordi de er jøder. Og i en del muslimsk kontekst, vi kan vise til Hamas, Hizbollah og Iran, lever reinspikka antisemittisme i beste velgående. Det er dypt tragisk.

Det er viktige forskjeller mellom terroren som rammet Norge 22/7 og den som ofte har rammet jøder. Blant annet er det ingen tvil om at tragedien i Norge hadde et enormt omfang. Men jeg mener det finnes en likhet, og det er bruken av terror som politisk virkemiddel. Jeg mener at terror er terror, uansett. Og det er problematisk hvis vi tar lettere på terror i Israel fordi det er en konflikt i Midt-Østen. Vi kan aldri bagatellisere at angrep rettes mot vilkårlig sivile.

Det er forståelig at AUF poengterer at terroristen ikke må få lov å endre politikken vår. Men mitt utangspunkt er ikke politikk, men mennesker. Jeg har forsøkt å si noe om at terroraksjonen kan få oss til å forståhva terror gjør med et folk. Med andre ord er ikke mitt fokus en etterlysning av en ny Midtøsten politikk, men en oppfordring til mer forståelse for jødenes situasjon. Det er heller ikke slik at jeg ønsker å overse palestinernes lidelser. Men jeg mener disse i mange sammenhenger fullstendig overskygger jødehatets terror.

Nesten hundre mennesker ble drept 22/7. Svært mange ble berørt. Giulio Meotti viser at Israel etter 1995 har opplevd at over 1500 har blitt drept av terror, nesten 10 000 er blitt skadd. Bare når det gjelder selvmordsaksjoner snakker vi om minst 150. Fortsatt skytes det jevnlig ut raketter fra Gaza. Disse rettes ikke mot de okkuperte områdene, men rammer svilie israelere i det landområdet som Israel har hatt siden 1948, med støtte fra FN.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt