Reiel Folven

3    6

Korleis kan vi hindre hungersnaud?

"Sannelig har vi ikke mer enn nok mat på denne jorden til å føde samtlige og om nødvendig muligheten til å omstille matvanene våre slik at vi kan føde 70 milliarder." Veljarhaldningar som denne vil skape stigande naud for dei svake i alle samfunn.

Publisert: 5. mar 2012 / 559 visninger.

I 1968 kom boka The Population Bomb, som åtvara mot global overbefolkning. Året etter gjekk eg meg på ei utstilling på Universitetsplassen i Oslo der Naturvernforbundet tok opp same tema. Dette var 170 år etter at briten Malthus kom med sin teori om at folketalet, utan ”indre begrensning”, så som prevensjon og abort, ville stige til det vart stoppa av ”ytre begrensning”, det vil seie svolt, sjukdom og krig.

Dette temaet oppteke meg sidan. Eg har mellom anna leita etter svar på spørsmålet: Korleis kan menneska hindre at jorda får for mange munnar? Mange har tenkt på dette gjennom tidene og gjeve sine råd (www.endings.typepad.com ) Men framleis er ”overbefolkning” i 2012 eit fyord hos grøne, raude, gule og blå. Og framleis ser ein ingen teikn til verknad av den politisk korrekte ”demografiske transisjon” som Arnulf Øverland slakta alt i 1952. Ein oppdatert kommentar finn ein her http://e360.yale.edu/feature/what_if_experts_are_wrong_on_world_population_growth/2444/

For kort tid sidan kom eit innlegg i verdidebatt.no om eit framlegg frå to australske filosofar om å tillate ”abort etter fødselen”. Diskusjonen som fylgde var sterkt prega religiøs etikk og lite av innsikt om det livet born med alvorlege handikap får i land utan oljerikdom.

Eg la då inn eit innlegg der eg prøvde å fokusere på overbefolkning og økologi og på kyrkja sitt ansvar i den globale befolkningspolitikken. Det gjekk slik:

Lite er meir vondt for foreldre enn at borna svelt og lid naud. Urfolket i Australia tok livet av dei førstefødde og den eine av tvillingar. På den måten held dei folketalet i balanse med naturgrunnlaget og slapp å gå til krig mot nabostammen for å erobre jaktmarker.

Med kristendomen gjekk ein bort frå det egalitære samfunnet og fekk eit religiøst toppsjikt som ga påbod om misjon. Mange frelste ”sjeler” ga kyrkja makt og rikdom. Mennesket vart universet sitt mål og med 1. Mosebok 1.28 fekk dei påbod om å fylle jorda. ”Økologi” var eit ukjent ord og jorda var flat og i den minste grenselaus. Fri forplantning vart ein menneskerett og ga rom for Yitta Schwartz, som ved sin død i 2010 hadde over to tusen etterkomarar.

Denne tankegangen har skapt ein ”soft totalitarism of political correctness” som har hindra merksemd om det som bør vere ein menneskerett: IKKJE Å VERTE FØDD TIL SVOLT OG NAUD. Paleontologen Preston Cloud held dette for å vere menneskerett nr. 1.

Kjønnsdrifta er for mange sterkare enn foreldreansvaret. Då hjelper det at barnerike huslydar etterkvart har fått moralsk rett til å til å på epleslang i nabohagen og til og med rett til hus og mat i framande land.

Historia er full av eksempel på stammar og folkegrupper som er blitt for mange for naturgrunnlaget og som er blitt desimert av hunger. Ein av dei første var kyrkjefar Terullian som åtvara mot overbefolkning alt i år 215. Oljerikdomen har ikkje berre gjeve Norge vekst frå 1,25 millionar til det firedoble, men også eit fordelingssamfunn som gjer staten ansvarleg for alle som ikkje heng med i livskampen.

Dessverre er det få som forstår den tragiske blindgate som kjønnsdrift og 1. Mosebok 1.28 har før oss inn i. Derfor forstår dei heller ikkje at framlegget som vert fordømt kan ha eit godt etisk fundament.

Dette var tydelegvis eit feilplassert innlegg, for eg fekk snøgt ei antydning om at eg burde vurdere min eigen ”seinabort”.

Eg skal la abortetikken liggje og ta opp eit spørsmål som er livsviktig for etterslekta, serleg for dei som vert fødde med eit handicap: Kor mange vil verda og Norge ha mat til etter oljen? Ein av kommentarane eg møtte gjekk nemleg slik:

Sannelig har vi ikke mer enn nok mat på denne jorden til å føde samtlige og om nødvendig muligheten til å omstille matvanene våre slik at vi kan føde 70 milliarder.

Når eg tek opp dette i eit nytt innlegg er det fordi eg trur at eit stort fleirtal av folket deler denne oppfatninga: Vi har nok mat berre vi legg om matvanene. Og når oljen til traktorar, trålarar og trailarar tek slutt, vil smarte oppfinnarar utvikle ”lurium” som varer evig.

Ingen verdidebatt i verda vert realistisk utan å ha Malthus sine teoriar som underlag. Dessverre ser eg inga demokratisk løysing på problemet med 70 millionar fleire munnar kvart år. Og eg har heller ikkje svar på den utfordring utfordringa som ligg i å overleve i Norge etter oljen. Men det ville kanskje hjelpe litt dersom kyrkja (og bedehusa) tenkte litt meir på lekam enn på sjel.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Hans Edvard Tyve

4 innlegg  651 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Reiel Folven. Gå til den siterte teksten.

Vi har nok mat berre vi legg om matvanene. Og når oljen til traktorar, trålarar og trailarar tek slutt, vil smarte oppfinnarar utvikle ”lurium” som varer evig.

Så langt har jo historien vist at Malthus ikke har fått rett, og at verden har klart å komme opp med innovative og nye løsninger hver gang vi nærmer oss en flaskehals, så slik sett er det kanskje ikke så rart debatten blir fraværende. Vrir du dette derimot til en debatt om fordelingspolitikk, om vestlig forbruksmønster etc, vil nok flere kanskje føle det mer interessant, enn, for å sette det på spissen, om vi skal avlive overflødige barn i tvilling og trillingpar..

For ressurser har vi stort sett nok av, selv om man blant enkelte mineraler begynner å se at skåla tømmes. Vi har også teoretisk muligheter til å øke uttaket med dagens teknologi, under gitte forutsetninger. Spørsmålet er altså hvordan ressursallokeringen kan gjøres bedre og mer rettferdig..

Svar
Kommentar #2

Kjellrun Marie Sonefeldt

156 innlegg  1332 kommentarer

Mølleteknikken.

Publisert over 5 år siden

Den moderne mølleteknikken fjerner opptil 20% av kornet ved utmalingen til hvittmel.

Før krigen var " fint" å spise hvittmelsprodukter,og da krigen var over var det gitt at alle skulle  spise fint,med den konsekvens det har hatt for folkehelsen.  Men folket var/er ikke til å stanse ,til tross for helsemyndigheters formaning om å spise grovbrød.   Kneippbrød med ca.50% hvitt mel er ikke grovbrød; det er det svartbrød som er.

Men ta det med ro. Nød lærer naken kvinne å spinne heter det,og blir det matnød i Vesten ,så kommer nok grovmelsproduktene på bordet igjen,når man ikke har råd til å skille ut kliet og gi det til grisemat.

Svar
Kommentar #3

Olav Nisi

145 innlegg  4830 kommentarer

Folven, kunne du bli hørt

Publisert over 5 år siden

Det er mer enn merkelig at  viktige  spørsmål for menneskeheten ikke fanger større interesse. Men det er dessverre slik at politikk stort sett gjelder for 4 år av gangen,  fremtiden ut over dette perspektiv  er  uinteressant  for politikere,  fordi  folket er uinteressert, vi har vært mette for lenge.

Matvarereservene i verden er på ca 40 dager.   Store vulkanutbrudd  eller at forkastninger som gjør at jorden åpner seg (Yellowstone), atomulykker som følge av terror eller krig - Midt-Vesten  formørket  og verden går  mot hungersnød.

Den del av verden som har råd til det bør etablere kriselager for to år.  Med matvarer som kan deles ut til sultområder når utgått dato nærmer seg.

Befolkningsreduksjon er en nødvendighet.  Ved  å absorbere U-landenes  kulturellt betingede feritilitet  gjør vi oss selv  til u-land på sikt.

Det er ikke spørsmål om sulten kommer, men når.   Å snakke om å finne løsninger når denne katastrofen inntreffer, er det rene tøv.

Svar
Kommentar #4

Hans Edvard Tyve

4 innlegg  651 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.

Den del av verden som har råd til det bør etablere kriselager for to år.

Dette er det kun ett par land i verden som har råd til per i dag. Norge og Bahrain, evt Qatar..

Norge passerer i løpet av året 6 mill mennesker. Mange steder tar man utgangspunkt i 2$ per dag som et minimumsmål for kostnader til mat. 

6 mill (mennesker) x 365 (dager) x 2 (år) x $2 = $8.760.000.000 = 49.619.880.000 NOK.

Rundt regnet med et utgangspunkt på en kostnad per innbygger på $2 per dag ender vi opp med en investering på ca 50 mrd norske kroner. I tillegg skal du ha lagringskapasitet, logistikk, fordelingsordninger etc etc, slik at vi her trolig må plusse på minst et par-tre mrd til. Det er bare i Norge. Tilsvarende tall for USA med 310 mill innbyggere (Norges drøye 50 mrd ganget opp med drøyt 50..): gir en kostnad på rundt 2600 mrd som det vil koste å bygge opp et slikt apparat for USAs del, og da snakker vi primært om varelagerkostnad og lokal infrastruktur. Om dette skal distribueres med jevne mellomrom til div u-land, vil det være et enormt kostbart og krevende apparat i tillegg. Hvem ser du forøvrig for deg skal dekke de kostnadene?

Du kan gjerne hevde at det å finne ad hoc løsninger underveis er tøv, det er ikke det jeg har snakket om, men det du foreslår her er ikke bare tøv, men en sikker oppskrift på økonomisk kaos. 

Når det så gjelder naturkatastrofer av en art du antyder, krig etc, så er det fullt ut mulige scenarioer, men selv om Yellowstone trolig vil ryke en gang i overskuelig framtid, er det vanskelig å forutse hvordan effekten av disse hendelsene fullt ut blir. Man kan derfor heller ikke basere et forråd på worst-case scenario, fordi det vil binde opp alt for store verdier og ressurser, og slik sett kvele nasjonaløkonomien.

Dette er den virkeligheten vi må forholde oss til, og 40 dager er lagt inn som buffer for matvarelager i dag ( i realiteten er det lengre) fordi det vil være mulig å tilpasse seg til de fleste kriser av naturlig art innen den tidshorisonten.

Forøvrig: Når jeg snakker om mennesket innovative evne, så er ikke dette noe som slår ut i det katastrofen inntrer. Dette er en stadig pågående prosess. Men når man ser en flaskehals nærme seg av naturlige årsaker, er det ikke uvanlig at forskningsinnsatsen intensiveres, og dermed også øker sannsynligheten for å bedre menneskehetens prognoser.  

Som sagt. Jeg tror en debatt om ressursallokering, nord-sørforskjeller, og også framtidig potensial for ressursbaserte konflikter og hvordan disse kan unngås, bedret utnyttelse av allerede eksisterende ressurser er langt mer matnyttig enn å bygge luftslott om gedigne fjellhaller med matvarer spredt utover den vestlige sfære..

Svar
Kommentar #5

Reiel Folven

3 innlegg  6 kommentarer

Tyvi har full trusfridom om framtida.

Publisert over 5 år siden

Til kommentar #1 Tyvi

Merk at det du siterar meg på står i kursiv, med (:) framfor. Det er altså ikkje mi meining.

Malthus anno 1798 forsto omtrent like lite av fossiloverfloda dei siste to hundre år som dagens lekfolk forstår av fossilnauda dei neste. Derfor kunna han ikkje tidfeste den matmangelen som vil nå mange i dette århundredet. 

Og urfolket i Australia – for å vende attende dit – fann aldri opp pil og boge. For naud er ingen god lærar i spinning. Eller rettare ”necessity is NOT the mother of invention”. Det er ikkje tome tarmar og tvang som inspirerar oppfinnarar til å hente fram ny teknologi, men mett mage og tanken på kjøpesterke kundar. (Kven finn opp biokraftverk for bushmenn?)

Derfor bør ingen rekne med at å få kjøpe rimeleg syntetisk bensin når Nordsjøoljen tek slutt.

Folk som har bestemt seg for at framtida vil bli god bør kanskje få lov til å leve vidare i den trua. Og dei som stiller spørsmål ved framtida kan ha nytte av å lese The End of the Future av Peter Thiel.

Spørsmålet om kyrkja si haldning til overbefolkning bør vere aktuelt for alle.

 

 

 

Svar
Kommentar #6

Hans Edvard Tyve

4 innlegg  651 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Reiel Folven. Gå til den siterte teksten.

Malthus anno 1798 forsto omtrent like lite av fossiloverfloda dei siste to hundre år som dagens lekfolk forstår av fossilnauda dei neste. Derfor kunna han ikkje tidfeste den matmangelen som vil nå mange i dette århundredet.

Nå er det vel flere som har basert seg på Malthus og predikert at nå er det kroken på døra for menneskeheten, og som har tatt feil.

Matmangel. Verden her idag ikke noe problemer med å takle en økende befolkning, rent teoretisk. Det det skorter på er politisk vilje og evne til å foreta de nødvendige beslutninger. Zimbabwe er jo et glanseksempel i så måte, der en stor og variert landbruksproduksjon under Mugabe er blitt marginalisert. Vi har med andre ord mye å gå på, men klarer ikke å utnytte potensialet ei heller fordele. 

Når det gjelder menneskets innovative evne, så snakker jeg ikke om ad hoc løsninger, slik det virker som du tror jeg gjør, utløst av en akutt mangel. Det jeg snakker om er at det pågår en kontinuerlig utvikling, og at bildet med urbefolkningen slik sett ikke er særlig relevant. Ikke minst med tanke på at vi i dag har en helt annen kommunikasjon, og dermed mulighet til å innhente og videreutvikle kunnskap på en helt annen måte enn tidligere. Feks ved at dataspillentusiaster løser kreftspørsmål som forskerne har jobbet med i årevis, noe som er helt nytt. Nå begynner det å løsne også innen fisjonsteknologien, slik at den dagen oljen er borte, så vil vi trolig ha løst eller være i stand til å løse den gåten. Da blir ikke lenger energi et problem. 

Utfordringene er derfor slik jeg ser det å arbeide mer med å bygge varige løsninger for områder som ofte opplever sult/ressursmangel, der de etterhvert blir selvhjulpet og/eller minimerer reiseavstanden for det mest nødvendige. Både når det gjelder mat og andre ressurser.

Så foretrekker jeg å se positivt på framtida framfor å være dommedagsprofet :)

Svar
Kommentar #7

Reiel Folven

3 innlegg  6 kommentarer

Utan olje har Norge mat til 1,25 millionar

Publisert over 5 år siden

Til kommentar #6  Tyvi

Tyvi overser at det alltid vil ta 40 år til før fisjonsenergi vert komersiell og at verda og Norge vil få oljekrise før det er gått 40 år.

Generelt:

"The most important aspect of necessity that we must now recognize, is the necessity of abandoning the commons in breeding. No technical solution can rescue us from the misery of overpopulation. Freedom to breed will bring ruin to all. At the moment, to avoid hard decisions many of us are tempted to propagandize for conscience and responsible parenthood. The temptation must be resisted, because an appeal to independently acting consciences selects for the disappearance of all conscience in the long run, and an increase in anxiety in the short. "

Garret J Hardin:  The Tragedy of The Commons, in Science (Essay) 1968

 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
11 minutter siden / 5956 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
19 minutter siden / 3918 visninger
Anders Helge Myhren kommenterte på
Det evige livet og fortapelsen
35 minutter siden / 706 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 1 time siden / 3918 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Den uutryddelige synden
rundt 3 timer siden / 607 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 3 timer siden / 3918 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 3 timer siden / 5956 visninger
Roald Øye kommenterte på
Det er makt i de foldede hender.
rundt 3 timer siden / 1251 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 3 timer siden / 3918 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 4 timer siden / 3918 visninger
Rune Holt kommenterte på
Tjukke i huet som makrell
rundt 5 timer siden / 436 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 5 timer siden / 285 visninger
Les flere