Ragnhild H. Aadland Høen

13

Fire myter om abort

I gamle dager, den gang den norske abortloven ble til, betraktet man fosteret som en del av kvinnens kropp. I dag vet vi bedre. Bli med på en reise gjennom abortmytenes verden.

Publisert: 2. mar 2012

Av Ragnhild Helena Aadland Høen, kateket i katolske St. Paul menighet i Bergen og Kathrine Tallaksen Skjerdal, sokneprest i Høvåg. Skribentene er tilknyttet tankesmien Skaperkraft.

1. ”Det er jo bare en celleklump.” På 70-tallet, da abortloven ble til, betraktet man fosteret som en del av kvinnens kropp. ”Celleklumpen” kunne fjernes hvis kvinnen ønsket det, i respekt for hennes fysiske integritet. I dag vet vi at det ufødte barnet er et eget individ med en helt egen genetisk identitet, eget blodomløp og immunforsvar. I det øyeblikket befruktningen har skjedd, er hele plantegningen til et nytt, unikt menneske på plass. 3-4 uker senere («Hm, hvorfor har jeg ikke fått mensen?») begynner hjernen å utvikle seg, og hjertet begynner å slå. I svangerskapsuke 6 (fosterets uke 4) er ansiktsformen klar. Fra uke 7 beveger fosteret seg. I uke 10 er alle organer anlagt – til og med fingerneglene er dannet – det er bare vekst og utvikling som gjenstår.

I dag vet man at barnet har følelser mye tidligere enn man trodde i 1978. Allerede i 10. uke kan fosteret føle smerte. Med tanke på den stadig økende kunnskapen om det ufødte barnet, vil det bli stadig vanskeligere å forsvare en grense for når det skulle være moralsk forsvarlig å avslutte et barns liv. Eks-abortlege Marianne Mjaaland sier det er “grunn til å tenkje gjennom om det verkeleg er skilnad mellom abortinngrep og at uønskte jentebarn etter fødselen i India brutalt får skallen knust mot ein murvegg.” Fosteret er ikke en angriper som kvinnen må beskytte seg imot. Som gravid bærer hun på en liten menneskebror eller -søster som trenger henne fram til fødselen.

Det lingvistiske fenomenet "svangerskapsavbrudd" er uten tvil et symptom på en samvittighet som ikke er i fred med seg selv. Når vi erkjenner at abort dreier seg om å avslutte menneskeliv blir det moralske alvoret plutselig synlig.

2. ”Alternativet til abort er at barnet får en vanskelig oppvekst.” Det finnes talløse eksempler på at det som begynte som en uønsket graviditet, har endt opp som et ønsket og høyt elsket barn. Vi kjenner til en rekke historier bare fra vår egen slekt og omgangskrets. Utgangspunktet har for mange vært vanskelig – fattige studentforeldre, litt for unge eller litt for gamle mødre, helseproblemer, menn som svek sine kjærester, skandaler, ja, endog voldtekt – og ut av alt dette har det kommet noen skjønne, flotte ”resultater” som har vært elsket og heiet frem og blitt til glede for mange. Det kristne budskapet til uønskede barn er ikke abortlovens «du skulle vært død». Fordi sannheten er det stikk motsatte: At uansett hvordan du ble til, er du ønsket og elsket av Gud fra evighet av.

Den typiske abortsøkende i Norge i dag er verken 14 år eller incestoffer. Hun er ingen syk og fattig stakkar heller, men derimot en frisk kvinne i 20-årene som etter all sannsynlighet hadde vært fullt i stand til å ta godt vare på et barn og gi det masse kjærlighet. Sannsynligheten for at hun er samboer eller gift er overraskende stor. Hvis hun likevel velger å bære frem barnet sitt, kan det gå ut over studieprogresjon og karriere, og det kan unektelig bli strevsomt for foreldrene, men at barnet generelt får en spesielt vanskelig oppvekst, det tror vi rett og slett ikke.

Passer det egentlig noen gang å få barn? Flere har erfart at det ikke var så dumt å hoppe i det mens de fortsatt var unge og fulle av energi.

3. ”Bare tilgangen til prevensjon blir god nok, vil aborttallene gå ned.” Det er et stort tankekors at aborttallene i Norge holder seg stabile, samtidig som tilgangen til prevensjon aldri har vært bedre. Forklaringen ligger selvsagt i at vi er opplært til å tro at prevensjonssex er sikker sex. Dermed har mange sex med partnere de absolutt ikke ønsker å få barn med. Og i og med at det ikke finnes noe som heter 100 % sikker prevensjon, fører dette med matematisk lovmessighet til tusener av uønskede graviditeter. Ifølge britiske tall hadde 80 % av dem som tok abort faktisk brukt prevensjon.

Vi får ikke ned aborttallene før vi tør å si at sex hører sammen med kjærlighet, trofasthet og forpliktelse. Ekteskapet er et evangelium for vår tid. Vi må våge å si at det å holde seg til den ene kan gi et rikere sexliv enn heseblesende eksperimentering, at det er helt normalt å si nei, og at abort er en dødsalvorlig sak. Ungdom på terskelen til de voksnes verden trenger å lære mer enn å tre kondomer på bananer – de trenger solide verdier for livet. Fortsatt er det slik at sørlendinger og vestlendinger har markant lavere abortrate enn østlendinger og nordlendinger. Vi tror det skyldes at slike verdier fortsatt står sterkest her.

4. ”Det finnes ingen sammenheng mellom abortlovgivningen og antall aborter” blir det også hevdet, «for de som vil ta abort lykkes med det uansett».  Ifølge Liv Kjersti Skjeggestad i organisasjonen Menneskeverd ser vi helt andre tendenser i Norden: I Sverige, hvor abortlovgivningen er meget liberal, er abortraten 17,8 per 1000 kvinner (i Norge: 14,1). Den øker stadig. Antallet tenåringsaborter er det høyeste i hele Europa. I Finland, hvor abortlovgivningen er meget restriktiv, er abortraten bare 8,9. ”Og her er det ikke snakk om illegale aborter og høy mødredødelighet,” påpeker Skjeggestad.

Det er vår påstand at nordmenn flest, lovlydige som vi er, har en tendens til å tilpasse sine standpunkter i etiske saker etter hva som til enhver tid er norsk lov. Vi tror derfor at en innstramning i abortloven vil ha en sterk signaleffekt og at det over tid vil endre både holdninger og handlingsmønster.

Følsomt tema: Abort er et følsomt tema. Våre tanker går til alle dem som har det vondt etter en abort – for mange ble det vanskeligere enn de trodde på forhånd. Takk til alle som har valgt å bære frem et barn selv om omstendighetene var vanskelige – og takk til alle dem som støtter opp om dem!

Kirkens klare budskap i abortsaken har ikke til hensikt å fordele skyld, men å redde liv. Jesus kom ikke til jorden for å fordømme. Han har et helt annet budskap til den som angrer: Du skal få reise hodet og gå videre i livet. Du er tilgitt

Først publisert i Fedrelandsvennen 27.02.2012 og på www.skaperkraft.no 29.02.2012. Kronikken lå på forsiden av www.vg.no 1. og 2. mars, noe som resulterte i så stor trafikk at Skaperkrafts server brøt sammen. Debatten fortsetter her på Verdidebatt.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Fordi

Publisert over 7 år siden

Den er helt relevant i debatten.Det har faktisk vært røster i det siste som sier nettopp det at vi bør kunne ta livet av fødte barn.
Og du vet nok godt at det logiske er at moren og faren til ungen er forpliktende forsørgere.

Kommentar #52

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.

Den er helt relevant i debatten.Det har faktisk vært røster i det siste som sier nettopp det at vi bør kunne ta livet av fødte barn.
Og du vet nok godt at det logiske er at moren og faren til ungen er forpliktende forsørgere

Du har en sjelden evne til å spore av, Holt.

Forhold deg til vår meningsutveksling, det var tross alt meg du kommenterte. Ikke tillegg meg meninger jeg ikke har. Da diskuterer du ikke med meg.

1. Jeg har ikke sagt at det er ulogisk at mor og far tar seg av barnet.

2. Jeg har ikke sagt at mor bør ha rett til å ta livet av sitt fødte barn.

På disse punktene er vi enige, og det er ingen grunn til å fortsette diskusjonen på dette grunnlag.

Jeg vet du liker å trolle, men det får da være grenser...

Kommentar #53

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Akkurat

Publisert over 7 år siden
Arild Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

Jeg vet du liker å trolle

Det var også en måte å si det på ...

Kommentar #54

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.

Det var også en måte å si det på ...

Dette driver du med HELE tiden. Ref min siste kommentar til deg. 

Les definisjonen: 

http://www.urbandictionary.com/define.php?term=troll

Kommentar #55

Ragnhild H. Aadland Høen

13 innlegg  241 kommentarer

Abortens dilemma

Publisert over 7 år siden

I går kom jeg over et usedvanlig velskrevet, ærlig, talende, fintfølende og samtidig grusomt sterkt dikt om abortens voldsomme dilemma - sett fra vinkelen til en som har tatt abort.

Diktet beskriver "noe av fortvilelsen rundt det umulige som er så mulig" (sitat forfatteren), og er en av de beste tekstene om abort jeg noen gang har lest (kanskje den beste, når jeg tenker meg om). Jeg ble dypt rørt av hennes ærlige ord om et veldig alvorlig tema.

Diktet heter "noe jeg vil skrive om som jeg ikke vil skrive om", og er hentet fra diktsamlingen "Alltid nyheter".
TAKK til Monica Isakstuen som tør å skrive ærlig om det som nesten ingen tør å snakke om - og takk for at hun lar meg få lov til å dele diktet med dere her på Verdidebatt.

Monica Isakstuen skriver til meg: "Abort er et voldsomt dilemma og det er viktig for meg at diktet ikke blir brukt til inntekt for hverken den ene eller andre meningen. "noe jeg vil skrive om som jeg ikke vil skrive om" beskriver bare noe av fortvilelsen rundt det umulige som er så mulig. Det beste er om det får stå i sin helhet, da brokker av det gjerne kan hentes ut som meninger for eller mot."

Her er dermed diktet - i sin helhet, og uten ytterligere kommentarer. Ta godt imot modige Monica Isakstuen:

noe jeg vil skrive om som jeg ikke vil skrive om

soldater blir spurt
om de kan tenke seg å drepe
hvis det skulle bli nødvendig
hjemvendte soldater blir spurt om de har gjort det
har du drept noen?
resten av oss
får være i fred
vi blir ikke spurt
hvilken grunn skulle vi ha for å drepe noen
(ifølge statistikkene skal åtte prosent av alle kvinner gjøre det)
att döda ett barn
Stig Dagerman har skrevet om det
men hva visste vel han?
skulle bare skrive på oppdrag (han trengte pengene)
noe om korte sekunder som forandrer hele liv
noe farlig noe fort noe ugjenkallelig noe virkelig grusomt
en mann
en bil
et barn
hvitt sukker
knust kopp
knust kropp
en helt vanlig sommerdag
en helt vanlig mann
en vanlig lykkelig mann som ikke er ond
en vanlig lykkelig mann som ikke er ond som kommer kjørende
litt fort
gjennom byen en sommerdag
ei lyshåra jente over veien
helt plutselig
og hvordan mannen skal bruke resten av livet
på å trøste sitt eget speilbilde: det var ikke din skyld
hele livet på ikke å tro sine egne ord

ty så obarmhärtigt
skriver Stig Dagerman
är livet mot den som dödat ett barn
att allting efteråt är för sent


når jeg skal skrive om det (jeg trenger også pengene)
får jeg ikke samme flyten som Stig
prøver med dette:
det er ikke et barn
det er celler som deler seg
å kvitte meg med celler er noe jeg gjør hver dag
jeg biter negler
grer av meg hår
klør vekk en skorpe
men på sykehuset spør de likevel: er du sikker?
ser på skjermen mens de snakker
og lurer på hva de ser
et ansikt hender føtter en kropp
som skal bli større hvis jeg vil
er du sikker
ja

siden er det noen uker
å vente
og jeg må ikke tenke på hva som blir til
hva som vokser hvis jeg lar det vokse
for jeg er sikker
sier: jeg har et pragmatisk forhold til dette
det finnes en tid for alt og dette er ikke tiden
jeg er ikke typen som kommer til å gå rundt og tenke på hvordan den ville sett ut og så videre
det er bare null komma fem millimeter det er bare celler som deler seg det er bare en prikk
ser du?
nei

umulig tanke 1: jeg og alle jeg kjenner har vært en prikk

kunne også skrive
at jeg er en helt vanlig kvinne som ikke er ond
at jeg i utgangspunktet ikke ville drepe noen
at det som burde ligge til rette ikke lå til rette
at det som kunne ha passet ikke passet
men dette er hva som er så fint: vi bor i Norge vi bestemmer selv
hva vi skal bli når vi skal bli det hva vi skal ta på oss når vi skal gjøre det hvem vi skal være sammen med hvor lenge vi skal være det hva vi skal spise når vi skal spise det agurk tomat sjokolade
vi bestemmer selv vi har alltid et valg
bo i område med innvandrere bo i område uten innvandrere
la de gamle bo hjemme sende de gamle på hjem
gjør hva du vil
sett barn til verden la være å sette barn til verden
og hvis du er i tvil kan du få råd på
barnimagen.com
mammanett.no
babynett.no
barnemix.no
fra folk uten ordentlige navn
som gjør så godt de kan
følger kjerringråd og kjøper vitaminpiller og ligger sammen hele døgnet
det er til å bli gal av
de har virkelig fortjent det nå har de ikke
for hva med alle som blir gravide uten å løfte en finger
og hva med de som ikke engang vil men blir det likevel
og hva med alle de som ikke lar barna sine bli født engang
skriver ”maria”
hun har mye på hjertet for hvem har rett til å definere et liv hvem har rett til å ta et liv vet du ikke at hendene
føttene
fingrene
finnes i uke ti
se godt etter
ansiktet er der når du skyller ned og tar på deg buksa og reiser deg igjen og kaller deg uskyldig
å drepe et barn
det er dét du har gjort
det er dét du gjør
det er dét du fortsetter å gjøre
hvis ingen stopper deg
sier ”maria”
og får svar fra ”nokernok”
hun er sint hun skriver at sånt går det ikke an å si her inne og det finnes egne forum for sånne som deg

umulig tanke 2: et ansikt som likner mitt?

en prikk
en betydningsløs prikk
en prikk det går an å glemme
eller
att döda ett barn
ta livet av det ta livet fra det
hva gjør det meg til hvem er jeg
egentlig
jeg som møter på sykehuset og får et nummer i hånda en stol å sitte på
jeg som venter på at døra skal åpnes på at noen skal si navnet mitt med mild stemme og ingen flere spørsmål vær så snill jeg som reiser meg fra stolen og blir lukket inn på et rom og får et glass med lunkent vann en pille som jeg gaper over og svelger mens kvinnen i hvitt stirrer meg inn i øynene
må se at pillen svelges må
være på den sikre siden
jeg får en brosjyre
den forklarer
at det var en stoppepille en hindrepille en slutte-å-vokse-pille
en bli-kvitt-det-du-ikke-vil-ha-pille
en drepepille
jeg går rundt med hendene på magen
i to døgn
drømmer om politiet
at jeg melder meg som vitne
sier: det skjer noe her og det høres mistenkelig ut
jeg ville sjekka hvis jeg var dere
det kan virke som om ungen min dør og
det kan virke som om jeg ikke bryr meg

umulig tanke 3: men jeg bryr meg

og jeg er nødt til å skrive dette
er nødt til å gni det inn
for å lære noe av det?
for ikke å gjøre det igjen?
att döda ett barn
eller som vi foretrekker å si:
den enkle selvvalgte kvitter-meg-med-det-jeg-ikke-vil-ha-handlingen
som vi kaller
ja hva kaller vi den
en handling som hindrer ordene
jeg vil bortforklare dette men jeg kan ikke bortforklare dette
jeg gjorde det
en prikk
kan jeg se den?

for noe tull
selvfølgelig kan du ikke se den
har du vært på nettet
du må ikke lese sånt
det er ikke sant
tror du virkelig at dét er tilfellet
tror du vi ville latt det skje?
vi lever i Norge
vi vet
hva vi gjør

att döda ett barn

en vanlig lykkelig ikke ond mann
en vanlig lykkelig ikke ond kvinne

                                         - Monica Isakstuen

Kommentar #56

Kathrine Tallaksen Skjerdal

11 innlegg  34 kommentarer

Monicas dikt

Publisert over 7 år siden

Kjære Monica Isakstuen: Takk for at Ragnhild fikk lov til å dele ditt fantastiske, hjerteskjærende og velskrevne dikt!

Kjære Ragnhild: Dette burde flere fått del i! Hva om du skriver et eget innlegg med diktet?

Varme tanker i natten fra meg!

Kommentar #57

Ludmila Totland

0 innlegg  1 kommentarer

Drap eller fremtidsansvar?

Publisert over 7 år siden

R. H. A. Høens poeng er veletablert og lett å akseptere. Likevel kan det tenkes at en god del kvinner føler indre disharmoni ved tanken på å måtte føde hver gang de er gravide. Disharmonien, kan tenkes, skyldes måten problemstillingen og dermed løsningen er definert på. Hvis vi prover å endre definisjonen av slagordet ”kvinner må ha rett til å bestemme over sin kropp” til ”kvinner må ha rett til å bestemme over sin livsplanlegging”, kan noen gråsoner i debatten utarte seg til mer konkrete innfallsvinkler i problematikken.

Å få et barn, gi barnet et hjem, en familie, godt oppvekstmiljø – er noe de fleste kvinner streber etter helt fra begynnelsen av. Men hva frembringelsen av barn betyr for en kvinne?

Smertene ved fødselen og endringene kroppen gjennomgår som følge av graviditet er ingenting sammenlignet med det, kvinnen som mor må gjennom. Mangt en kvinne kunne ha blitt utsatt for i det hun plutselig unnfanger et foster. Vi kjenner til slike tilfeller som: mannen / kvinne har brukt narkotika samt som noen av dem ikke tok dette i betraktning der og da, mannen /kvinnen ikke hadde tenkt seg farskap samt som noen av dem ikke tok hensyn til dette, og flere til.

I forskjellige kulturer ser vi forskjellige oppfatninger om hva det vil si å være en god mor. Hvis i de ene kulturene oppfattes det som mors dyd å føde flest mulig barn, helst 12 sønner, anser andre kulturer relativt anstendige oppvekstforhold som forutsetning for å gi et nytt menneske en mangfoldig og kunnskapsorientert utvikling.Altså å føde er ikke det samme som å gjøre sitt barn til et verdig menneske og samfunnsmedlem.

Når en kvinne ikke ser muligheter til å gi barnet et noenlunde normalt liv etter å ha unnfanget fosteret, inngår kvinnen en pinlig, skamfull og nedverdigende pakt med sin morsinstinkt, som hun kommer seg aldri over. Hun tar på seg både skyld, straff og ansvar over alle synlige og usynlige makter som tenkes kan og aksepterer å brenne i helvete dersom dette finnes – for beslutningen hun må ta. Slikt velger man neppe for bare sin kropps skyld.

Fosteret imidlertid har ennå ikke levd i en vanlig forstand. Det har ikke sett lys og bilder og ikke har utviklet evne til å knytte de ulike signalene til sin overlevelsesinstinkt. Fosteret kan heller ses på som ”råstoff” et menneske senere kan bygges opp av.

Oppsummerende kan jeg si at det ikke sin kropp kvinner som velger abort er opptatt av, men tar faktisk ansvar for sitt fremtidige barns fremtid. Derfor er det viktig at barnet er ønskelig, om ikke planlagt. Det er neppe noen som utsetter seg selv for abort med glede. Vi, som samfunnsmedlemmer, bør derfor heller utvise medfølelse overfor tragedier som skjer, enn inntar rolle som moralister.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere