Ragnhild H. Aadland Høen

13

Fire myter om abort

I gamle dager, den gang den norske abortloven ble til, betraktet man fosteret som en del av kvinnens kropp. I dag vet vi bedre. Bli med på en reise gjennom abortmytenes verden.

Publisert: 2. mar 2012

Av Ragnhild Helena Aadland Høen, kateket i katolske St. Paul menighet i Bergen og Kathrine Tallaksen Skjerdal, sokneprest i Høvåg. Skribentene er tilknyttet tankesmien Skaperkraft.

1. ”Det er jo bare en celleklump.” På 70-tallet, da abortloven ble til, betraktet man fosteret som en del av kvinnens kropp. ”Celleklumpen” kunne fjernes hvis kvinnen ønsket det, i respekt for hennes fysiske integritet. I dag vet vi at det ufødte barnet er et eget individ med en helt egen genetisk identitet, eget blodomløp og immunforsvar. I det øyeblikket befruktningen har skjedd, er hele plantegningen til et nytt, unikt menneske på plass. 3-4 uker senere («Hm, hvorfor har jeg ikke fått mensen?») begynner hjernen å utvikle seg, og hjertet begynner å slå. I svangerskapsuke 6 (fosterets uke 4) er ansiktsformen klar. Fra uke 7 beveger fosteret seg. I uke 10 er alle organer anlagt – til og med fingerneglene er dannet – det er bare vekst og utvikling som gjenstår.

I dag vet man at barnet har følelser mye tidligere enn man trodde i 1978. Allerede i 10. uke kan fosteret føle smerte. Med tanke på den stadig økende kunnskapen om det ufødte barnet, vil det bli stadig vanskeligere å forsvare en grense for når det skulle være moralsk forsvarlig å avslutte et barns liv. Eks-abortlege Marianne Mjaaland sier det er “grunn til å tenkje gjennom om det verkeleg er skilnad mellom abortinngrep og at uønskte jentebarn etter fødselen i India brutalt får skallen knust mot ein murvegg.” Fosteret er ikke en angriper som kvinnen må beskytte seg imot. Som gravid bærer hun på en liten menneskebror eller -søster som trenger henne fram til fødselen.

Det lingvistiske fenomenet "svangerskapsavbrudd" er uten tvil et symptom på en samvittighet som ikke er i fred med seg selv. Når vi erkjenner at abort dreier seg om å avslutte menneskeliv blir det moralske alvoret plutselig synlig.

2. ”Alternativet til abort er at barnet får en vanskelig oppvekst.” Det finnes talløse eksempler på at det som begynte som en uønsket graviditet, har endt opp som et ønsket og høyt elsket barn. Vi kjenner til en rekke historier bare fra vår egen slekt og omgangskrets. Utgangspunktet har for mange vært vanskelig – fattige studentforeldre, litt for unge eller litt for gamle mødre, helseproblemer, menn som svek sine kjærester, skandaler, ja, endog voldtekt – og ut av alt dette har det kommet noen skjønne, flotte ”resultater” som har vært elsket og heiet frem og blitt til glede for mange. Det kristne budskapet til uønskede barn er ikke abortlovens «du skulle vært død». Fordi sannheten er det stikk motsatte: At uansett hvordan du ble til, er du ønsket og elsket av Gud fra evighet av.

Den typiske abortsøkende i Norge i dag er verken 14 år eller incestoffer. Hun er ingen syk og fattig stakkar heller, men derimot en frisk kvinne i 20-årene som etter all sannsynlighet hadde vært fullt i stand til å ta godt vare på et barn og gi det masse kjærlighet. Sannsynligheten for at hun er samboer eller gift er overraskende stor. Hvis hun likevel velger å bære frem barnet sitt, kan det gå ut over studieprogresjon og karriere, og det kan unektelig bli strevsomt for foreldrene, men at barnet generelt får en spesielt vanskelig oppvekst, det tror vi rett og slett ikke.

Passer det egentlig noen gang å få barn? Flere har erfart at det ikke var så dumt å hoppe i det mens de fortsatt var unge og fulle av energi.

3. ”Bare tilgangen til prevensjon blir god nok, vil aborttallene gå ned.” Det er et stort tankekors at aborttallene i Norge holder seg stabile, samtidig som tilgangen til prevensjon aldri har vært bedre. Forklaringen ligger selvsagt i at vi er opplært til å tro at prevensjonssex er sikker sex. Dermed har mange sex med partnere de absolutt ikke ønsker å få barn med. Og i og med at det ikke finnes noe som heter 100 % sikker prevensjon, fører dette med matematisk lovmessighet til tusener av uønskede graviditeter. Ifølge britiske tall hadde 80 % av dem som tok abort faktisk brukt prevensjon.

Vi får ikke ned aborttallene før vi tør å si at sex hører sammen med kjærlighet, trofasthet og forpliktelse. Ekteskapet er et evangelium for vår tid. Vi må våge å si at det å holde seg til den ene kan gi et rikere sexliv enn heseblesende eksperimentering, at det er helt normalt å si nei, og at abort er en dødsalvorlig sak. Ungdom på terskelen til de voksnes verden trenger å lære mer enn å tre kondomer på bananer – de trenger solide verdier for livet. Fortsatt er det slik at sørlendinger og vestlendinger har markant lavere abortrate enn østlendinger og nordlendinger. Vi tror det skyldes at slike verdier fortsatt står sterkest her.

4. ”Det finnes ingen sammenheng mellom abortlovgivningen og antall aborter” blir det også hevdet, «for de som vil ta abort lykkes med det uansett».  Ifølge Liv Kjersti Skjeggestad i organisasjonen Menneskeverd ser vi helt andre tendenser i Norden: I Sverige, hvor abortlovgivningen er meget liberal, er abortraten 17,8 per 1000 kvinner (i Norge: 14,1). Den øker stadig. Antallet tenåringsaborter er det høyeste i hele Europa. I Finland, hvor abortlovgivningen er meget restriktiv, er abortraten bare 8,9. ”Og her er det ikke snakk om illegale aborter og høy mødredødelighet,” påpeker Skjeggestad.

Det er vår påstand at nordmenn flest, lovlydige som vi er, har en tendens til å tilpasse sine standpunkter i etiske saker etter hva som til enhver tid er norsk lov. Vi tror derfor at en innstramning i abortloven vil ha en sterk signaleffekt og at det over tid vil endre både holdninger og handlingsmønster.

Følsomt tema: Abort er et følsomt tema. Våre tanker går til alle dem som har det vondt etter en abort – for mange ble det vanskeligere enn de trodde på forhånd. Takk til alle som har valgt å bære frem et barn selv om omstendighetene var vanskelige – og takk til alle dem som støtter opp om dem!

Kirkens klare budskap i abortsaken har ikke til hensikt å fordele skyld, men å redde liv. Jesus kom ikke til jorden for å fordømme. Han har et helt annet budskap til den som angrer: Du skal få reise hodet og gå videre i livet. Du er tilgitt

Først publisert i Fedrelandsvennen 27.02.2012 og på www.skaperkraft.no 29.02.2012. Kronikken lå på forsiden av www.vg.no 1. og 2. mars, noe som resulterte i så stor trafikk at Skaperkrafts server brøt sammen. Debatten fortsetter her på Verdidebatt.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Artig vri

Publisert over 7 år siden

Men det spørs om du overbeviser noen bortsett fra de som alt deler ditt syn. Hvorfor tone ned Jesus og kristen klassisk familiesyn. Du kommer jo inn på det men burde det ikke være mer fremtredende når det tross alt er et slikt syn du baserer myteknusingen din på.

Fisk har også følelser vet du, her har vi mye å jobbe med.

Kommentar #2

Ragnhild H. Aadland Høen

13 innlegg  241 kommentarer

Fiskehjerte vs. menneskehjerte

Publisert over 7 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Men det spørs om du overbeviser noen bortsett fra de som alt deler ditt syn. Hvorfor tone ned Jesus og kristen klassisk familiesyn. Du kommer jo inn på det men burde det ikke være mer fremtredende når det tross alt er et slikt syn du baserer myteknusingen din på.

Fisk har også følelser vet du, her har vi mye å jobbe med.

Jeg kan nesten ikke ta det som noe annet enn et kompliment at du etter å ha lest en saklig kronikk på 6000 tegn ikke presenterer et eneste saklig motargument.

Eller tenkte du på fiskeironien som saklig? I tilfelle skal jeg svare: Det var ikke et fiskehjerte som startet å slå da du var 21 dager gammel. Det var ditt eget menneskehjerte, og siden den dagen i ditt liv har det fortsatt å slå trofast og uopphørlig hvert eneste minutt av ditt liv. Det er vanlig å skille mellom det å drepe fisk og det å ta livet av mennesker.

Kommentar #3

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Fingra av fatet!

Publisert over 7 år siden
Ragnhild H. Aadland Høen. Gå til den siterte teksten.

sex hører sammen med kjærlighet, trofasthet og forpliktelse. Ekteskapet er et evangelium for vår tid. Vi må våge å si at det å holde seg til den ene kan gi et rikere sexliv enn heseblesende eksperimentering, at det er helt normalt å si nei, og at abort er en dødsalvorlig sak.

Sex hører ikke sammen med eksteskapet; det har aldri gjort det, og vil aldri gjøre det. Ekteskapet er en særlig historisk institusjon --- hverken mer eller mindre.

Hva man derimot kan si er at sex nødvendigvis er eksperimentering. Folk hadde god sex lenge før bokreligionene så dagens lys i et goldt ørkenlandskap. Og vil ha det lenge etter at disse religionenes lys er slukket.

Forhåpentligvis vil vi se nye, bedre former for religion og religiøsitet.

Abort er et individuelt spørsmål. Kristne eller andre religiøse skal ikke tro at de kan bestemme på vegne av alle under evighetens tittel. Hvis man selv ikke ønsker å ta abort: fint; hvis man finner at fosteret ikke kan bæres frem: fint. Så: fingra av fatet!

Kommentar #4

Ragnhild H. Aadland Høen

13 innlegg  241 kommentarer

Dokumentasjon

Publisert over 7 år siden

Mens debatten gikk som hetest på www.skaperkraft.no var det flere som etterlyste dokumentasjon på fosterets utvikling samt prevensjonen som svikter for så mange.

Beskrivelsen av fosterets utvikling er på ingen måte kontroversiell. Dersom du ikke har tilgang til fagbøker, kan jeg anbefale disse tre nettstedene. (De bruker åpenbart litt ulike kilder men i det store og hele er de samstemte):

Barn i magen: http://www.klikk.no/foreldre/barnimagen/uke/article545598.ece

Babyverden: http://www.babyverden.no/Gravid/Uke-for-uke/

Menneskeverd: http://www.menneskeverd.no/?cat=7

Opplysningen om de mange som blir gravide til tross for prevensjonsbruk kommer fra British Medical Journal, fra Dr. Trevor Stammers ved Londons St. George's Hospital Medical School: "Contraception as the cornerstone of sexual health promotion for adolescents has manifestly failed. Up to 80% of unplanned pregnancies result from failed contraception."

Her kan du lese et intervju fra 2008 med Trevor Stammers: http://cnsnews.com/news/article/contraception-not-enough-halt-teen-pregnancy-experts-say

Kommentar #5

7 innlegg  815 kommentarer

veldig

Publisert over 7 år siden

bra innlegg Ragnhild.

Robins reaksjonsmønster er typisk for mentaliteten; "Jeg vil ikke det skal være slik så jeg definerer mitt eget univers, etter mine egne ønsker".  Slike finner vi overalt, også i menigheten rundt om og er gjerne skapere av opprør som legger menighetene døde. Anarkister finner vi overalt og man kjenner de på denne dødskulturen de bringer med seg, men de har en utrolig fin evne til å pakke denne kulturen inn i sosialt "bomull", så man trenger litt trening for å kjenne igjen ganglaget til "lusa".

Kommentar #6

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Ta det som du vil

Publisert over 7 år siden
Ragnhild H. Aadland Høen. Gå til den siterte teksten.

Jeg kan nesten ikke ta det som noe annet enn et kompliment at du etter å ha lest en saklig kronikk på 6000 tegn ikke presenterer et eneste saklig motargument.

Så langt tilhører jeg jo det flertallet som står bak den lovgivningen vi har i dag. Jeg innrømmer deg retten til å være uenig med flertallet og forholder meg for god til å skulle argumentere imot den overbevisningen du har.

Det er jo heller ikke noe poeng i å argumenter imot med tanke på at flertallet så lagt er stort og dagens lovgivning ikke på noen som helst måte er truet.

At et foster på 10. uker har et nervesystem som fungerer betyr ikke at fosteret opplever smerte slik vi som bevisste mennesker gjør det. Den dagen forskning finner ut at et foster er utstyrt med kunnskap og tanker på lik linje med la oss si en treåring vil jeg muligens revurdere min oppfattning.

Der kommer vel min bemerkning om fisk. Jeg behøver jo ikke stoppe der det er vel også forsket på planter og hvordan de reagerer på ulik stimuli både positiv og negativ.

Jeg er jo også fullstendig uenig med deg i at sex hører et ekteskap eller et fast forhold til. Det kan høre til der men det kan utmerket godt også praktiseres utenfor ekteskaplige rammer. At jeg mener det betyr ikke at ikke du kan mene noe annet. Men slik du formulerer deg ser det ut som om du har funnet ut ikke bare hva som fungerer for deg men som også bør være min rettesnor.

Som sagt, jeg kan ikke lese ut av det du har skrevet, selv om det er 6000 tegn du har benyttet på det, at du tilbakeviser noen myter i det hele tatt. Men det kan jo være at det er myter du selv har hatt du nå mener du har fått nye og banebrytende innsikt i.

Jeg ser at du mener din kronikk er saklig og det må du få lov til å mene. Det betyr dog ikke at den er det i andres øyne.

Kommentar #7

Are Karlsen

9 innlegg  4205 kommentarer

Takk

Publisert over 7 år siden

Tillat meg å bemerke at jeg er glad for å tilhøre et trosfellesskap som har kraft til å opponere mot det politiske konsensus i dette og andre etiske spørsmål. Fra historien vet vi at det er mulig å få majoriteten til å marsjere i takt utfor stupet.

At kristendommen ikke identifiserer seg med den rådende kulturen, men representerer en motkultur opplever jeg som et sunnhetstegn.

At det er kristne leger som skaper debatt og er villig til å ta store personlige belastninger i viktige etiske spørsmål både imponerer meg og gjør meg stolt.

De behøver våre forbønner.

Kommentar #8

Ragnhild H. Aadland Høen

13 innlegg  241 kommentarer

- Det bør være lov å drepe spedbarn

Publisert over 7 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

At et foster på 10. uker har et nervesystem som fungerer betyr ikke at fosteret opplever smerte slik vi som bevisste mennesker gjør det. Den dagen forskning finner ut at et foster er utstyrt med kunnskap og tanker på lik linje med la oss si en treåring vil jeg muligens revurdere min oppfattning.

Så du mener at man bør være så oppegående som en treåring før man har rett til liv? "Det bør være lov å drepe spedbarn", hevder to etikkforskere som er tilknyttet det anerkjente Oxford-universitetet. Deres argumentasjon er påfallende lik din.

Ifølge Alberto Giubilini og Francesca Minerva kan ikke spedbarn anses for å være «virkelige personer», de er bare «potensielle personer» og har ingen «moralsk rett til å leve». (Mange norske medier skriver om saken i dag, men de fleste har simpelthen oversatt utdrag av denne artikkelen fra The Telegraph).

Akademikerne argumenterer for at foreldre bør ha muligheten til å drepe sitt nyfødte barn, i sin artikkel «After-birth abortion: Why should the baby live?» ("Abort etter fødsel: Hvorfor skal babyen få leve?"), som ble publisert i Journal of Medical Ethics nå i februar.

Giubilini og Minerva konkluderer med at "det som vi kaller etter-fødsel-aborter (å drepe en nyfødt) bør være tillatt i alle tilfeller der abort er det, inkludert tilfeller der den nyfødte ikke er funksjonshemmet". De foretrekker å bruke begrepet "etter-fødsel-abort" i stedet for spedbarnsdrap, for å "understreke at den moralske statusen til individet som blir drept er sammenlignbart med et fosters".

De mener altså at «Både fostre og spedbarn er absolutt mennesker og potensielle personer, men ingen av dem er en person i den forstand at de har en moralsk rett til liv.»

ABORTENS LOGIKK: Aborttilhengere mangler overbevisende, velfunderte grunner for å avvise spedbarnsdrap. Minerva og Giubilini bare følger aborttilhengernes logikk når de utvider den til å også inkludere spedbarnsdrap. Etter at befruktningen har skjedd, er det simpelthen ikke noe logisk tidspunkt der man kan si at et menneske går fra å være en ikke-person (uten rett til liv) til å bli en person (med rett til liv). Spedbarnsdrap er bare en kvantiativ forlengelse av abort, det er ikke noe kvalitativt annerledes som skjer.

Etikeren Peter Singer har tidligere skapt overskrifter ved sitt forsvar av spedbarnsdrap. Denne artikkelen i the Journal of Medical Ethics viser at Singers holdninger og tanker beveger seg i retning av å bli mainstream.

Til nå har jeg ikke funnet noen nordmenn som offentlig argumenterer for spedbarnsdrap. Det er likevel nettopp det de gjør (utenfor offentlighetens lys) når de synes barnet er sykt nok. Hvis du fikk med deg Siri Fuglem Bergs innlegg på Verdidebatt, så ville legene at hun skulle ta abort på sin datter Evy Kristine helt frem til termin. Fuglem Berg skrev: "Abortpresset var enormt fra flere hold. I uke 27 fikk jeg på ny tilbud om abort, med forsikring om at det aldri ville være for sent i tilfeller som vårt syndrom."

"Å drepe babyer er det samme som å ta abort", hevder Minerva og Giubilini. Vel, de har iallfall fått én logisk slutning rett. Men derfra gikk det helt, helt galt.

Kommentar #9

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Mange stråmenn her.

Abort handler om kvinners rett til medbestemmelse over egen kropp, samt det faktum at det er forskjell på ett foster og ett født barn. Det forandrer ikke noen definisjoner på.

Vi kan fint stoppe der uten å gå inn på de argumenter du går inn på.

Kommentar #10

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Hva er det med abort?

Publisert over 7 år siden

Veldig bra innlegg Ragnhild.!

Ellers vil jeg si til de andre her som forsvarer abort..

Det finnes mange lover og regler i vårt samfunn som regulerer våre valg fra vogge til grav...alt fra fartsgrenser til kriminelle handlinger som drap f.eks...

Hva er det som gjør dette med abort til et område der vi på død og liv skal ha denne ekstreme selvbestemmelsesretten..? Som i TILLEGG dreier seg om bestemmelse over et annet menneskes mulighet til å få lov til å leve.....?

Kommentar #11

Signe Jensen

6 innlegg  102 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Først vil jeg takke Ragnhild H. Aadland Høen for et saklig, flott og tankevekkende innlegg.

Så til Robin Haugs forsøk på belæring. Hans tittel på innlegget er megetsigende og speiler mer enn han aner muligens: "Fingra av fatet"...

Fremfor å drøfte, så "fastslår" Haug hvordan sakene egentlig foreligger. Tror han... "Abort er et individuelt spørsmål." skriver han. Og her refererer han fra sitt eget religiøse paradigme; man skal ikke røre ved individets rett, og tolker dette på en slik måte at mennesket i mors liv ikke har den minste selvfølgelige rettighet Haug anser som grunnleggende for alle; men altså ikke for mennesket i mors liv. Kjærlighet og godhet settes et punkt lavere enn enkeltindividets umiddelbare interesser. Nettopp fordi ordenes verdi får den betydning som bygger opp under den fasit som man vil skal gjelde. Defineres fosteret som menneske slår nemlig Haug bena under sin egen argumentasjon. Defineres fosteret ikke som menneske, så har man gort det kunstgrep å annullere det lille menneskefosterets rettigheter som individ, og dermed kan man behandle det lille mennesket som en forstyrrende og uønsket ting om ønskelig. Her ønsker Haug at diskursen skal befinne seg og illustrerer dermed det tabu som rir ham og den sosialt- og politisk korrekte diskursen.

Ordet "individ" betyr "udelelig". Fosteret er menneske i vorden, fra mennesker - til menneske; en uavbrytelig levende (!) prosess. Når babyen fødes er det ennå ikke "ferdig", det er avhengig av rett omsorg for å utvikles adekvat, også fysisk.

Fosteret er individ uten de rettigheter Haug hamrer løs på som selvfølgelige ene og alene fordi ordene som velges definerer bort fosterets menneskeverd og rettigheter. Til fordel for hva? Til fordel for den "seksuelle frigjøringen" og en forestilling av hva som oppfattes som den "personlige frihet": Frihet, ansvar og etikk defineres på en slik måte at definisjonen faktisk blir sin egen selvmotsigelse. Ser man på hva denne "frigjøringen" har gitt mennesker, så kan man trygt si at noen egentlig frigjøring av mennesket glimrer med sitt fravær; snarere tvert imot har denne forståelsen av frigjøring ledet til oppløsning, problemer, usunne bindinger og destruksjon. Den har ført til en narsistisk kappestrid, en tøylesløs individualisme og et hierarki hvor de som har muligheter for å leve ut denne hedonismen er øverst. Og der forsvarer de sine posisjoner og "rettigheter".

Kjærlighet ses absurd nok først og fremst på som et spørsmål om bekreftelser og begjær, et begjær man ikke dannes til å mestre i et samfunn hvor konsensusen er gitt fra dag 1 i menneskets liv: Lev ut din seksualitet akkurat slik du vil og evner. Det er bare å forsyne seg "av fatet" hvor ingen skal ha rett til å stille spørsmål om "individets rettigheter". Kjærligheten defineres slik at den ikke innlemmer alle; spesielt ikke de tause levende mennesker i mors liv. Verdiprioriteringene er gitt og sågar allmengjort; og de skremmer. Fører den seksuelle utfoldelsen til graviditet hvor et menneske melder sin ankomst, er det bare å fjerne denne tause og rettsløse menneskelige livsspiren. Språket som benyttes bekrefter hvilket paradigme som bygges og vedlikeholdes, og hvem sine interesser som skal beskyttes.

I et samfunn basert på individets selvhevdelse eksisterer kjærligheten kun som et fjernt og substansløst ideal. Sanseligheten er ikke lenger noe forelskede mennesker deler seg imellom, også sanseligheten er blitt en arena for narsissistisk differensiering. Den perverterte individualismen og seksuelle "frigjøring" fører altså ikke til kjærlighet: Nettopp fordi erotikken er blitt en del av en forvokst "varekapitalisme" hvor alle kjemper mot alle i jakten på "godene". Denne tilstanden opphever normer, ansvar og selvsagt familiebånd. Fordelene som flere mener å hente fra denne liberaliseringen er så store, nettopp for det enkelte individ, at argumentasjonen og ordene som brukes blir legitimerende og bekreftende.

Kommentar #12

Ragnhild H. Aadland Høen

13 innlegg  241 kommentarer

Legalisering av drap

Publisert over 7 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.

Abort handler om kvinners rett til medbestemmelse over egen kropp, samt det faktum at det er forskjell på ett foster og ett født barn. Det forandrer ikke noen definisjoner på.

Vi kan fint stoppe der uten å gå inn på de argumenter du går inn på.

Hvis det hadde vært så enkelt som at "abort handler om kvinners rett til medbestemmelse over egen kropp", hadde jeg vært enig med aborttilhengerne: Selvsagt skal kvinner få ta abort da. Det er opplagt at alle mennesker må ha rett til å bestemme over sin egen kropp.

Problemet er at abortsøkende kvinner ikke bare bestemmer over kroppen sin. De bestemmer også over hvorvidt barnet deres skal få leve eller ikke. Per i dag er moren din det farligste stedet i Norge du kan være. Og det er VÅR skyld. Som samfunn prøver vi å presse ansvaret over på den enkelte kvinne - det er så SELVbestemt, atte. Nei, det er ikke det. Norges lover og regler gir føringer for enkeltmenneskers handlinger. 

Det et min påstand at det hadde vært langt flere drap i Norge dersom vi som samfunn ikke hadde lovforbud mot drap. Drap er ikke "et individuelt valg som alle bør kunne ta". Abort er heller ikke det. For: Du bestemmer ikke bare over deg selv når du tar livet av et annet menneske. Et foster er ikke din eiendom som du kan gjøre med som du vil. Det er ikke en del av kvinnens kropp. Fosteret er et eget individ med en helt egen genetisk identitet, eget blodomløp og immunforsvar - og du trenger aldeles ikke å tro på Gud for å innse det. Heldigvis finnes det også overbeviste ateister som mener at abort er å ta livet av et menneske. Et foster er simpelthen et menneske som vokser og bor inni et annet menneske i om lag 38 uker. Den eneste måten du kan bli kvitt leietakeren på før den tid, er ved å ta livet av ham. Å legalisere drap på ufødte barn, er å gi menneskets frihet et pervertert og ondt kjennetegn: Den absolutte makt over andre og mot andre.

Ja, selvsagt vil det alltid være noen som er så desperate at de dreper uavhengig av hva vi andre mener og uavhengig av om de risikerer straff eller ikke - men generelt er det slik at Norges lover og regler gir føringer for enkeltmenneskers handlinger. Derfor skriver Kathrine og jeg: "Det er vår påstand at nordmenn flest, lovlydige som vi er, har en tendens til å tilpasse sine standpunkter i etiske saker etter hva som til enhver tid er norsk lov." Når vi som samfunn forteller kvinner at de har LOV til å ta livet av fosteret sitt, at abort til og med er en RETTIGHET de har - da skal det usedvanlig selvstendig tenkning til for at et desperat og livredd menneske skal klare å stå imot abort den dagen hun selv står midt oppi et uønsket svangerskap. Det er VI som har ansvaret. Abort som fenomen er ikke selvbestemt. Det er bestemt av OSS, demokratiet Norge.

Aborttilhengere anfører som forsvar for abort "det faktum at det er forskjell på et foster og et født barn". Ja, det er forskjell på et foster og et født barn. Forskjellen er at et foster er et barn som befinner seg inni magen, mens et født barn befinner seg utenfor magen. Det finnes ingen annen forskjell mellom et foster og et født barn enn det. Det skjer ingenting spesielt med kroppen eller inni hodet til babyen som gjør barnet til noe vesensforskjellig fra det det var før fødselen. Eller mener du at det å innta oksygen og næring gjennom munnen i stedet for gjennom navlestrengen er det som gjør deg til et menneske med rett til å leve?

Kommentar #13

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Vil det da si at du ønsker at de som utfører abort skal bli dømt for drap, hvis loven endres? At mødrene blir dømt for å leie inn mordere? At mødre som drikker og fosteret aborterer blir dømt for uaktsomt drap?

Det er konsekvensen av språkbruken din.

Kommentar #14

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.

Vil det da si at du ønsker at de som utfører abort skal bli dømt for drap, hvis loven endres? At mødrene blir dømt for å leie inn mordere? At mødre som drikker og fosteret aborterer blir dømt for uaktsomt drap?

Det er konsekvensen av språkbruken din.

merkelige disse humanister, hvor bestialske de blir når det er slikt som ikke kan sees..

Om ett foster hadde blitt dratt ut på utsiden av mors liv og partert, da hadde nok pipe fått en annen lyd tenker jeg..

Uansett vil resultatat bli det samme om barnet drepes i mors liv eller dagen etter at det kommer ut av mors liv, du ser INGEN moralske dillema av slikt?

Ellers må du da fatte at det abort for bekvemlighetsgrunner forfatter vil til livs, og da må man selvsagt belyse det faktum at ett barn er i livsfare i mors liv, og over en fjerdedel av alle liv ender der..

massemord kalles slikt ellers i samfunnet, men som ordtaket sier, ute av synet ute av sinn, og like reflektert er din begrunnelse.

Kommentar #15

Tania Randby Garthus

67 innlegg  661 kommentarer

Bra innlegg!

Publisert over 7 år siden

Takk for et fint innlegg! Det er underlig og skremmende å observere hvor raskt menneskers verdisyn kan endre seg. Samtidig forundrer det meg ikke iom at kristentroen har dårlige kår for tiden. Kristen etikk er ikke lenger en del av nordmenns hverdag.

Snarere tvert i mot. Barn i dag blir opplært, med regjeringens velsignelse, til å leve på tvers av Jesu lære i en del moralske spørsmål.

For meg handler abort om synet på mennesket og om kjærlighet. Noen sier at de tar livet av barnet pga kjærlighet, for meg blir det helt absurd. I mine øyne er sann kjærlighet at man tar konsekvensen av sine handlinger og tar i mot det livet som er skapt for nettopp å leve. Hvis vi ikke har nok kjærlighet til selv å elske barnet er det nok av barnløse som står i kø for å få adoptere det. Å gi 9 måneder for å sikre et helt liv er vel ikke noe stort offer når det kommer til stykket? (Mange synes jo at det er helt greit at indiske kvinner gjør dette for å skaffe rike mennesker et barn...)

Jeg synes også det er trist at ansvaret legges på kvinnen alene som en rettighet, samtidig som presset fra samfunnet gjør det nærmest moralsk riktig å velge abort. Hadde presset gått motsatt vei, at samfunnet hadde heiet frem og oppmuntrer graviditetene, ville selvfølgelig færre tatt abort. Dette synes jeg blir veldig bra belyst i innlegget.

Hvorfor snakkes det ikke mer om konsekvensene av ikke å leve etter kristen etikk? Kjønnsykdommer, aborter, infertilitet, utroskap, skilsmisser. De ti bud er gitt oss av Gud for å beskytte oss og gi oss gode liv den tiden vi har her på jorda. For oss som opplever oss elsket av Gud er ikke dette vanskelig å gripe, og forutsetningen for å forstå det handler vel også om vår vilje til å elske Gud og stole på hans gode råd.

 

 

 

Kommentar #16

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Spill ikke dum

Publisert over 7 år siden
Ragnhild H. Aadland Høen. Gå til den siterte teksten.

Så du mener at man bør være så oppegående som en treåring før man har rett til liv?

For ut fra hva jeg gav som eksempel vil jeg hevde at du er rimelig dum om du trekker den konklusjonen. Hva jeg mener om avlivning av fødte barn er en helt annen diskusjon som jeg godt kan diskutere om jeg gidder men jeg mener den ikke hører inn under abortbegrepet.

Men jeg konstaterer jo at du ikke egentlig er ute etter å diskutere, du er ute etter å misjonere for ditt syn. Hadde du vært ute etter å diskutere ville du vel heller valgt å gå i rette med det jeg skriver fremfor å kun fremformulere et spørsmål som passer inn i din agenda.

Kommentar #17

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Lars

Publisert over 7 år siden

Da hadde det vært særdeles greit å få vite HVA du mener om det vi snakker om,istedenfor å leke kostbar og likegyldig.!!

Kommentar #18

Ragnhild H. Aadland Høen

13 innlegg  241 kommentarer

Hm?

Publisert over 7 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

For ut fra hva jeg gav som eksempel vil jeg hevde at du er rimelig dum om du trekker den konklusjonen. Hva jeg mener om avlivning av fødte barn er en helt annen diskusjon som jeg godt kan diskutere om jeg gidder men jeg mener den ikke hører inn under abortbegrepet.

Men jeg konstaterer jo at du ikke egentlig er ute etter å diskutere, du er ute etter å misjonere for ditt syn.

Beklager, jeg prøver faktisk hardt å diskutere saken. Jeg konstaterer imidlertid at du selv skriver rett ut at: "Jeg innrømmer deg retten til å være uenig med flertallet og forholder meg for god til å skulle argumentere imot den overbevisningen du har."

Du vil kanskje holde deg for god til dette også, men kan du forklare hva du egentlig mente med at: "Den dagen forskning finner ut at et foster er utstyrt med kunnskap og tanker på lik linje med la oss si en treåring vil jeg muligens revurdere min oppfattning."

Jeg forstår det som at du mener at et foster ikke har rett til liv fordi det ikke er bevisst og tenkende nok for deg. Hvis et ufødt barn bare hadde vært så kognitivt oppegående som en treåring kunne du ha vurdert å være mot abort. Er det da så helt ut på viddene å forstå deg som at du mener at et ufødt barn i grunnen bør være så oppegående som en treåring før det har rett til liv? Jeg prøver å forholde meg til det du har skrevet, og blir bare glad hvis du vil utdype hva du egentlig mener.

Kommentar #19

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Jepp, helt på viddene

Publisert over 7 år siden
Ragnhild H. Aadland Høen. Gå til den siterte teksten.

Hvis et ufødt barn bare hadde vært så kognitivt oppegående som en treåring kunne du ha vurdert å være mot abort. Er det da så helt ut på viddene å forstå deg som at du mener at et ufødt barn i grunnen bør være så oppegående som en treåring før det har rett til liv?

For det første diskuterer vi abort før uke 12 med visse unntak. Det var du som trakk inn at fostere fra uke 10 hadde følelser men som du vidre utdypet til at de kunne kjenn smerte. Det jeg søkte å få frem er at både planter og fisk utmerket godt kan kjenne smerte også. Det jeg mener du og mange andre gjør er å likestille en sendt impuls gjennom kroppen til å være noe et foster bearbeide med bevisst tanke og rasjonalitet.

Det er ikke i det hele tatt på vidden å forstå meg dit hen at et foster inntil, la oss fortsatt forholde oss til abrotgrensen på 12 uker, bør ha mer en et noe utviklet nervesystem som kan sende og motta signaler og forårsake ulike fysiske reaksjoner før man kan kalle det et menneskeliv.

Som sagt er da diskusjonen om man bør ta liv av et alt født barn en helt annen.

Kommentar #20

Egil Wold

2 innlegg  1814 kommentarer

For det første:

Publisert over 7 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Det jeg mener du og mange andre gjør er å likestille en sendt impuls gjennom kroppen til å være noe et foster bearbeide med bevisst tanke og rasjonalitet.

Så er jo det bare enda en versjon av "et foster er bare en celleklump".

Slik som implikasjonen i fiske-analogien din.

Men det gjør jo ingen forskjell i dette: at alle menneskeliv starter sin livsprosess fra unnfanglse av. Det er et biologisk prinsipp som man ikke kommer bort fra.

Og da gjenstår for de som ønsker å forsvare abort, å redegjøre for når de mener et menneske har verdi, og hvorfor de mner at et menneskeliv under 12 uker ikke har verdi.

Om de ikke kan grunngi, dette, så er hele abort-greia bevist å være u-etisk, u-moralsk; en legalisert devaluering av menneskeliv. Drap tillatt når det koster samfunnet å måtte gi opp en ganske begredelig sekulær-humanistisk livsstil.

Men hele denne celleklump-retorikken i forskjellige former, hvem ville anbefalt denne i andre sammenhenger...

... der det gjelder deres egne liv?   

Kommentar #21

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert over 7 år siden
. Gå til den siterte teksten.

Anarkister finner vi overalt

Jo, men det er riktig.

Anarkister finner man overalt. Det er alle de som fraber seg at noen forteller deg hva du skal gjøre. Det er alle de som vil ta ansvar. Selv. Det er alle de som synes innlegg som dette smaker av 1400. 

De kristne bør tenke litt mer. 

Kommentar #22

Ragnhild H. Aadland Høen

13 innlegg  241 kommentarer

Senaborter

Publisert over 7 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

For det første diskuterer vi abort før uke 12 med visse unntak. Det var du som trakk inn at fostere fra uke 10 hadde følelser men som du vidre utdypet til at de kunne kjenn smerte. Det jeg søkte å få frem er at både planter og fisk utmerket godt kan kjenne smerte også. Det jeg mener du og mange andre gjør er å likestille en sendt impuls gjennom kroppen til å være noe et foster bearbeide med bevisst tanke og rasjonalitet.

Det er ikke i det hele tatt på vidden å forstå meg dit hen at et foster inntil, la oss fortsatt forholde oss til abrotgrensen på 12 uker, bør ha mer en et noe utviklet nervesystem som kan sende og motta signaler og forårsake ulike fysiske reaksjoner før man kan kalle det et menneskeliv.

Som sagt er da diskusjonen om man bør ta liv av et alt født barn en helt annen.

Det var viktig informasjon. Jeg visste ikke at vi/du diskuterte "abort før uke 12 med visse unntak". Det gjorde nemlig ikke jeg. Du skjønner, det er ikke unntaksvis at det foretas senaborter etter uke 12 i Norge. Faktisk er det slik at vi i praksis har tilnærmet fri abort helt fram til fosteret er levedyktig i dette landet.

De norske abortnemndene innvilger i dag senabort fram til uke 23-24.Samtidig redder vi for tidlig fødte barn helt ned i uke 22 - hvis barnet er ønsket. Folkehelseinstituttets tall viser at om lag halvparten av senabortene blir innvilget av kun sosiale årsaker (økonomi, brudd med barnefaren o.l.) - barna er helt friske. Det er svært få som får nei på søknad om senabort. Det siste tallet jeg finner ang. senaborter er fra 2006, da fikk 93 prosent (av ALLE som ville ha senabort) JA. Jeg har vært gravid fire ganger, og har kjent sparkene fra barnet hver dag siden uke 16. At noen kan få seg til å ta abort på babyen sin når de har kjent den sparke i flere uker er mer enn hva jeg kan fatte og begripe. Spesielt når man har sett ultralydbildene av det sprell levende barnet som ligger der og bokser mens hjertet banker. Og det gjelder jo omtrent alle gravide i dag.

Til syvende og sist tror jeg det er de allment tilgjengelige ultralydbildene som kommer til å snu holdningen til abort blant folk flest. Til og med 3D-ultralydbilder er blitt tilgjengelig for alle, og viser tolv uker gamle nurk som forsøker å suge på tommelen. 14 uker gamle gjesper de. Hvordan kan man ta livet av noe sånt? Det spørsmålet tror jeg det er flere og flere som kommer til å stille seg.

Den absolutte senabortgrensen er definert som “når barnet er levedyktig utenfor livmor”, men den grensen er flytende fordi den kun avhenger av hvor langt prematurmedisinen har kommet. For noen år siden var det lov å ta senabort fram til uke 28 i Norge. Den eneste grunnen til at grensen nå er senket til uke 24 er at vi er blitt så mye flinkere til å redde for tidlig fødte barn. Fostrene som vi tok abort på den gang defineres nå av Helsevesenet som barn vi ikke har lov til å ta livet av. Hva tenker du om det? Når mener du det er moralsk ansvarlig å ta abort, og hvorfor setter du grensen der du gjør det? Er du komfortabel med at vi tar abort på like gamle barn som de vi redder? Det er ikke jeg.

Ang. smerte hos foster: Det du sikter til er disse utsagnene fra kronikken: "I dag vet man at barnet har følelser mye tidligere enn man trodde i 1978. Allerede i 10. uke kan fosteret føle smerte." Ja, du har rett, fisk kan også føle smerte. Planter har ikke nervesystem, så det at de skulle føle smerte har du sannsynligvis plukket rett ut av lufta, eller hur? Har du en kilde? De fleste skiller imidlertid mellom det å påføre mennesker smerte og det å påføre fisk smerte, og ikke minst mellom det å ta livet av fisk og det å ta livet av mennesker.

Her er mitt budskap: Det er din rett som barn å være ønsket, men du må ikke være ønsket for å ha rett til å leve. Du må ikke være et voksent, selvstendig, velutviklet og uavhengig menneske for å ha menneskeverd. Din verdi ligger ikke i din utrustning eller yteevne. Du er verdifull i kraft av at du er til, som biologisk menneske. Ingen skal ha lov til å ta livet av deg.

I Dagbladet har eks-abortlegen Marianne Mjaaland skrevet en kronikk med tittelen ”Med rett til å drepe”. Der skriver hun blant annet:

“[...] selvfølgelig er et foster levende. Man trenger ikke være vitne til aborter i 18. og 19 uke, med alle organer og lemmer lett gjenkjennelige, for å komme til denne erkjennelsen. Det holder å kaste et blikk på ultralydskjermen ved den obligatoriske undersøkelsen før inngrepet utføres. Der kan man se hjertet banke. Som lege har jeg skrapt ut et ukjent antall fostre, en løsning de fleste tyr til av nød. Men det hender jeg likevel har tenkt på det som et paradoks: I et land som ellers med avsky fordømmer dem som fortsatt praktiserer dødsstraff, stort sett for alvorlige forbrytelser, er jeg som lege tildelt rollen som bøddel for å ta et liv som ikke har gjort annen forbrytelse enn å bli til, på et tidspunkt som ikke passet.”

Abortkampen er ikke tapt. Den har bare så vidt begynt. Men: Jeg tror at den videre kampen for barnas rettigheter i Norge bare kan kjempes med troverdighet av kvinner, og aller best av kvinner som selv har tatt abort og vet hva det innebærer. ”Med hjelp og råd fra andre og som en følge av din egen smertefulle opplevelse kan du bli en av de mest overbevisende forsvarere av menneskets rett til liv. Gjennom ditt engasjement for livet, ved å ta imot andre barn eller ved å bistå andre som trenger hjelp og ømhet, kommer du til å bli en av forkjemperne for en ny måte å se på menneskelivet,” skriver pave Johannes Paul II.

Og med det sier jeg god natt...

Kommentar #23

Ragnhild H. Aadland Høen

13 innlegg  241 kommentarer

Lytt til en som overlevde senabort

Publisert over 7 år siden

Bare én ting til. Verdidebatt er ikke det eneste stedet kronikken "Fire myter om abort" er publisert. Kronikken har så langt generert 226 kommentarer på Skaperkrafts hjemmeside: www.skaperkraft.no/2012/02/fire-myter-om-abort/

Hvis ikke Skaperkrafts server hadde brutt sammen (nettsiden lå nede store deler av fredagen grunnet den enorme trafikken som henvisningen på forsiden av vg.no skapte) ville det vært enda flere kommentarer. Abortmytene "stirred things up a bit", for å bruke et uttrykk fra abortoverleveren Gianna Jessens legendariske tale i 2008, i Parliament House, Victoria, Australia.

Moren til Gianna Jessen prøvde å ta abort på henne på en abortklinikk i USA da hun var 7,5 måneder på vei. Gianna overlevde imidlertid, og - Gud skje lov - var ikke abortlegen ved Planned Parenthood til stede akkurat da hun ble født. Dermed ble Gianna ikke drept etter fødselen, slik normal prosedyre ellers ville ha vært. (Gianna ble født i 1977, og det var først i 2002 at det ble forbudt å drepe barn som ble født levende etter abort i USA).

"I did not survive so I could make everyone comfortable. I survived so I can stir things up a bit. And I have a great time doing it," sier Gianna.

Hvis du ikke har hørt talen hennes kan jeg på det varmeste anbefale den. Jeg har faktisk lyst til å si det så sterkt som at du MÅ se den.
Du finner del 1 av talen her (sett av 838 975 personer så langt):
http://www.youtube.com/watch?v=kPF1FhCMPuQ
Og her er del 2:
http://www.youtube.com/watch?v=k8B1nKGIAeg

Selv om du ikke har tid til å se talen hennes med en gang, vil jeg anbefale å åpne et YouTube-vindu - så glemmer du det ikke. Talen hennes er så uforglemmelig at dette må du virkelig ikke glemme...

Kommentar #24

Ragnhild H. Aadland Høen

13 innlegg  241 kommentarer

Selveste ubehaget i vår kultur

Publisert over 7 år siden
"Den som rører ved abortproblematikken, rører ved selve ubehaget i vår kultur, ved dilemmaer som en ikke kan overse om en vil bevare sin integritet som menneske og samfunn."  Marius Timman Mjaaland
Kommentar #25

Tania Randby Garthus

67 innlegg  661 kommentarer

Grotesk virkelighet

Publisert over 7 år siden

Jeg fulgte linken din Ragnhild og tok meg tid til å se på noen av de andre videolinkene på youtube. Dermed startet denne søndagen med gråt.

Hvem som helst kan gå inn og se på videoer som viser amerikansk senabortvirkelighet i all sin gru. Det hjertet må være laget av stein som ikke blir berørt av dette... Vi vet at dette også skjer i Norge.

Små barn blir drept mens mødrene blir dullet med som svake individer uten evne til å gjøre det som er rett. Jeg blir trist som kvinne og mor når jeg ser hva andre kvinner med legenes hjelp, tillater at skjer med barnet sitt.

Finnes det noen unnskyldninger eller forklaringer som kan forsvare dette?

Hvor er de ansvarlige legene som setter ned foten mot dette barbariet? Hvor er de voksne som støtter og hjelper kvinnen og barnet? Som bærer dem begge frem til fødsel? Hvor er hjertene og hodene?

Vi må aldri slutte å rope ut om denne uretten uansett hvor lovlig og stuerent det blir. Noen må tale de svakes sak. Takk for at du gjør det Ragnhild!

 

 

 

 

Kommentar #26

Signe Jensen

6 innlegg  102 kommentarer

Keiserens nye klær igjen...

Publisert over 7 år siden

Robin Haug avslører for oss alle hvor problemet egentlig ligger: De kristne tenker ikke nok (!), må vite. He he... Arrogansen og selvtilfredsheten ender ut i klam nedlatenhet og avslører at Haug operer med et hierarki også blant de som får lov til å leve. Hans tenkning bygger altså på følgende slutning: Har man adekvate evner til tenkning og analyse, slik Haug øyensynlig selv har, så må man ende opp med noen lunde de konklusjoner Haug selv allerede har tilegnet seg. Han befinner seg nemlig på et høyere og mer kvalitativt nivå enn f.eks. de kristne. De kristne har ikke sin tro og sine overbevisninger i kraft av iboende kvaliteter og valg, men av svikt i tenkeevnen (!). Tenker alle like fritt og kompetent som Haug, så ender man altså med nødvendighet opp på samme arena som Haug allerede ventende befinner seg. Hvilket ikke akkurat borger for en prosess som illustrerer tilstedeværelsen av noen reell frihet eller kvalitativ tenkning? Der alle til syvende og sist tvinges til å ende opp med Haugs konklusjoner kan man ikke akkurat hevde at det er fri og levende tenkning til stede, eller noen reell frihet blant menneskene. Enhver kritikk og innvending blir blankt avvist i utgangspunktet. Hvilket gir seg uttrykk i følgende holdning: "Har jeg rett? Eller dere feil?"

En slik overbevisning er kvintessensen i dogmatismens og fanatismens forblindende krefter. Paradoksalt nok sannsynligvis nettopp det som Haug mener å opponere mot. Her ser man illustrasjoner på den relativt store blinde flekk som oppstår der selvtilfredshet og arroganse farvelegger tankeprosessene. Det blokkerer individets evner til å bemøte tvil; til å tilegne seg nye sannheter. Robin Haug må altså fordoble sine protester (gjennom å også påstå at de kristne egentlig ikke tenker nok) for å bringe kritikk og opposisjon til taushet på den ene siden- og tystne sine egne ubevisste tvils-impulser som Ragnhilds tanker stimulerer på den annen. Fra dybdespsykologien er det en etablert kjensgjerning at jo mer man tviler på en forestilling i det ubevisste og underbevisste, desto mer dogmatisk, innbitt og arrogant kjemper man for saken i den bevisste argumentering... og desto mer arrogant og sterkere reagerer man på kritikk utenfra.

Paradoksalt nok: Beskyttelsen mot det ubevisste forklés i ideer om utvidelse av bevisstheten og iboende egne sterke tenkeevner. Den reelle friheten, som ikke kan eies og hermetiseres, innebærer tvil og truende angst, og strategiene å møte dette med er flere. For eksempel kan man flykte fra den ansvarsfulle og bevisste friheten Kristus inviterer til gjennom et livsmønster hvor man tilstreber seg å være det 'jeg' man tror man er - fremfor å modig bemøte alternative tanker. Men her skal sjelens tvil holdes i sjakk; da kommer nedlatenheten og besserwisserheten frem.

Argumenter må selvsagt vurderes ut fra seg selv og sine forutsetninger, uansett opphav, de blir verken sterkere eller svakere om de kommer fra en bestemt person, en kristen f.eks. Strengt tatt har kritikerens trosmesige basis, svake sider (sviktende tenkeevne?) eller fortrinn ikke noe som helst med vurderingen av hennes eller hans argumenter å gjøre. Vi er altså inne på det området hvor f.eks. ateister i stedet for å gi logiske og saklige grunner for sine svar, overbevisninger og sine motinnlegg heller gir psykologiske grunner for at andre har sine vurderinger og konklusjoner. Ordenes fremste oppgave i denne retorikken er å hindre enhver form for videre argumentasjon og selvsagt flytte det ubehagelige fokus bort.

 

Blomen reiser seg.

 

Når ein ser ein kjær blom

trakka på og audmjukt og knekt

men

ser han reise seg på ny,

få helse, få fargar, bli vakker,

få kraft til å reise seg

- då synest ein at livet ikkje er spilt.

 

 

Tarjei Vesaas.

 

Kommentar #27

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Godt innlegg

Publisert over 7 år siden

Takk for nok en påminnelse om dette holocaust, jeg har lett for å glemme det hele. Tidligere har jeg faktisk også tenkt at selv om jeg for min del er sikker på at dette ikke er i tråd med Guds vilje, så skal jeg ikke kjempe for hardt for å presse Guds vilje (dvs. nei-til-abort) nedover andre mennesker som ikke engang tror på Gud.

I dag kjenner jeg annerledes på det.  Slaveriet opphørte fordi mennesker kjempet i mot det, det er en vederstyggelighet som ikke lenger hefter ved vårt samfunn. På samme måte er det med abort, vi må kjempe for å holde denne vederstyggeligheten så langt nede som mulig. 

Ettersom jeg har hengt rundt på VD i noen år nå, så har jeg liten tro på samtalen (alt går bare på repeat - en evig loop). Det kanskje mest virkningsfulle er å stemple all abort som det mest nedrige du kan gjøre. Akkurat som en slaveeier i sin tid følte et viss ubehag, så bør de som utfører og støtter abort også føle et ubehag.

Og ubehag og vemmelse føler jeg i stor grad når det gjelder Haug og Randby. Deres standpunkter er ikke noe å diskutere, men jeg blir fysisk uvel av å lese det. Skal jeg være ærlig så føler jeg et hat til deres meninger, liksom jeg hater overgrep på barn, bruk av barn som soldater og bruk av mennesker som slaver. Likevel er det verre enn som så, de som er overgripere skriver ikke inn på VD og forfekter fortreffeligheten av det. Og nettopp det at abortforkjempere så ufortrødent forfekter sine standpunkter er det vemmelige og umenneskelige.

 

Kommentar #28

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Simonsen, jeg føler like stort ubehag ved å lese mennesker som stempler kvinner som nedrige, og trekker linjer til Holocaust.

Det er absolutt nedrig etter mitt syn.

Kommentar #29

Maria Elizabeth Fongen

7 innlegg  30 kommentarer

Legene er her, men regjeringen vil kneble dem

Publisert over 7 år siden
Tania Randby Garthus. Gå til den siterte teksten.

Hvor er de ansvarlige legene som setter ned foten mot dette barbariet? Hvor er de voksne som støtter og hjelper kvinnen og barnet? Som bærer dem begge frem til fødsel? Hvor er hjertene og hodene?

Det du spør om er svært viktig, Tania!

Heldigvis, reservasjonslegene er her, de! Om de ikke er så mange, så er de modige. De risikerer stillingene sine for det ufødte liv. Men regjeringen vår ønsker å kneble dem, ved å påstå at samvittighetsfriheten må vike for pasienters lovfestede rettigheter. Nå er heldigvis samvittighetsfriheten en iboende rettighet, noe vi er unnfanget med i kraft av å være mennesker. Og den kan vi med letthet fastslå har langt større forrang enn menneskeskapte lover.

Men vi trenger flere som sier nei til å fortsette praksisen med å ta livet av våre aller minste og mest forsvarsløse. Og vi, mødrene, må være med og si fra at et lite menneskeliv som blir født er uendelig mye mer verdt enn en karriere som gikk i vasken eller et livsløp som ble endret. Og vi må være der for våre søstre som - ut fra sin samvittighet, og ut fra den fordreide informasjonen våre politikere og helsemyndigheter helt siden abortdebatten på 70-tallet har gitt dem - valgte bort sine barn. Deres erfaringer kan, som Ragnhild Aa. Høen påpeker, i tråd med Johannes Paul II, være ytterst verdifulle i det videre bevisstgjøringsarbeid. 

Livsvernsiden er ikke opptatt av å fordømme noen! Den er opptatt av å få øynene opp på folk for livets skjønnhet og uendelige verdi fra unnfangelsen av. Ett mål er å få på plass praktiske tiltak som kan hjelpe vanskeligstilte gravide i den uplanlagte situasjonen de befinner seg i. Et annet mål er å gi fosteret et reelt og lovfestet rettsvern, ikke minst retten til livslang og likeverdig helsehjelp for fostre som er diagnostisert med utviklingsavvik. Men vi trenger å organisere oss, som små eller større fellesskap, som aktivt ledsager gravide som ønsker dette, og som tar omsorg for den voksende familien som helhet. Det er akutt behov for å få på plass individtilpasset praktisk hjelp i organiserte former, ledet av varmhjertede, dedikerte personer. Så la oss tenke høyt sammen, alle vi som brenner for å bevare det ufødte liv, uansett livssynsmessig ståsted.

For de av oss livsvernere som henter vårt menneskesyn fra troen på Den treenige Gud og hva Gud har åpenbart om sin uendelige kjærlighet til oss mennesker, har hvert eneste menneskeliv en uendelig verdi, begrunnet i at Kristus, Guds Sønn, ga sitt liv for hver og en av oss, for at vi skulle få det evige liv i eie - en realitet vi nå har vanskelig for å fatte, men som vi tror på helt og fullt. Dette gir menneskeverdet dets uendelige dimensjon og gjør følgelig menneskelivet ukrenkelig.

En varm takk til dere, Ragnhild Aadland Høen og Kathrine Tallaksen Skjerdal, for en fin tilnærming til et særdeles krevende tema!

Kommentar #30

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Ragnhild H. Aadland Høen. Gå til den siterte teksten.

3. ”Bare tilgangen til prevensjon blir god nok, vil aborttallene gå ned.”

http://www.vl.no/samfunn/gratis-prevensjon-halverte-aborttall/

Tror kanskje myte nr tre kan diskuteres ganske mye mer før den kan påståes å være en myte.

For all del, vi ønsker alle å få ned aborttallene.
Men alle "myter" og ikke-myter har gjerne mye mer enn en side.

Det finnes vel knapt noe annet tema som har så mange forskjellige sider og grader av nyanser som abort.
Hver enkelt historie rund hvorfor noen velger å ta abort eller velger å beholde barnet er en unik historie helt ulik alle andre sin.
Og nettopp derfor er det så utrolig lett å miste fokus på alt annet enn kun de få sidene man gjerne selv "føler på".

Kommentar #31

Ragnhild H. Aadland Høen

13 innlegg  241 kommentarer

Den svikefulle prevensjonen

Publisert over 7 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.

http://www.vl.no/samfunn/gratis-prevensjon-halverte-aborttall/

Tror kanskje myte nr tre kan diskuteres ganske mye mer før den kan påståes å være en myte.

For all del, vi ønsker alle å få ned aborttallene.
Men alle

Ett prøveprosjekt i Tromsø og Hamar med en begrenset aldersgruppe (20 til 24 år) er nok ikke et godt utgangspunkt for å trekke generelle konklusjoner.

Jeg legger merke til at disse kvinnene ikke bare ble tilbudt p-piller men også langtidsvirkende hormonpreparater som ikke har samme risiko for brukerfeil. Når p-piller svikter som metode skyldes det ofte at man har glemt å ta pillen til rett tid, man har gjerne inntatt andre medikamenter som nedsetter virkningen (f.eks. antibiotika) eller man blir rammet av noe så simpelt som en magesjau som hemmer opptaket av hormonene.

La oss lete videre. Når jeg i dag bruker andre ord i mitt søk etter sammenhengen mellom prevensjonsbruk og aborter, kommer jeg inn på Guttmacher Institute. Instituttet er en arm av Planned Parenthood (USAs største abortkjede), og har rik tilgang på abortsøkende kvinner. Et representativt utvalg av 10.683 amerikanske kvinner som fikk utført provosert abort i 2000-2001 deltok i undersøkelsen deres.

OVER HALVPARTEN av kvinnene i Guttmachers undersøkelse hadde brukt prevensjon. (“Forty-six percent of women had not used a contraceptive method in the month they conceived”). Prevensjonssvikten skyldtes både brukerfeil og en del ting som er vanskelig å gardere seg mot (eksempelvis kondomer som sprakk eller rullet av). Selv om du får tusener av mennesker til å gjøre ting rett, vil det alltid være tusener av andre som bare tror de får det til - eller som simpelthen er uheldige.

I kronikken refererer vi til en britisk studie som viser at 80 prosent av de abortsøkende jentene hadde brukt prevensjon. Denne undersøkelsen ble gjort blant tenåringer, og det viste seg at de hadde en høyere grad av kondombruk enn befolkningen generelt. Kondomer er den eneste prevensjonsmetoden som beskytter mot kjønnssykdommer, men risikoen for graviditet er relativt høy - spesielt blant uerfarne tenåringer.

I den refererte artikkelen i British Medical Journal kommer I E S Williams (Director of public health medicin) med et resonnementet som jeg synes henger på greip, enten det nå er 80 % eller 54 % av de abortsøkende som har brukt prevensjon:

“Most people have assumed that increasing the use of contraception leads to a reduction in unplanned teenage pregnancies. Yet my analysis shows that this has not happened. A plausible explanation is that the main factor in unplanned teenage conceptions is contraceptive failure, not the lack of contraceptive knowledge and availability. The findings of Pearson and colleagues support this view.
A further question is whether increasing the availability of contraception leads to an increase in sexual activity. If this is the case – and the national survey of sexual behaviour reports a large increase over the past two decades in the proportion of teenagers who are sexually active – then it is not surprising that the rate of teenage conceptions continues to increase. The answer is not more contraception or emergency contraception but a change in attitude towards sexual behaviour.

Uansett hvordan du vrenger og vrir på det, så forblir det et stort tankekors at aborttallene i Norge holder seg stabile, samtidig som tilgangen til prevensjon aldri har vært bedre. De høye aborttallene henger nøye sammen med det nye seksuelle adferdsmønsteret som har sprunget fram etter at prevensjon ble allment tilgjengelig.

Aldri før har så mange mennesker hatt sex med mennesker de absolutt ikke kunne tenke seg å få barn med. Og ja, for å sitere oss selv: “I og med at det ikke finnes noe som heter 100 % sikker prevensjon, fører dette med matematisk lovmessighet til tusener av uønskede graviditeter.”

Hvis alle hadde hatt like store sjanser for å vinne i Lotto som de har for å bli gravide ved bruk av kondom, finnes det ikke den nordmann som ikke ville spilt Lotto.

Kommentar #32

Per Steinar Runde

211 innlegg  2476 kommentarer

Godt og sakleg innlegg!

Publisert over 7 år siden
Ragnhild H. Aadland Høen. Gå til den siterte teksten.

På 70-tallet, da abortloven ble til, betraktet man fosteret som en del av kvinnens kropp. ”Celleklumpen” kunne fjernes hvis kvinnen ønsket det, i respekt for hennes fysiske integritet. I dag vet vi at det ufødte barnet er et eget individ med en helt egen genetisk identitet, eget blodomløp og immunforsvar.

Takk for eit flott innlegg!

Men sjølv i syttiåra visste ein godt at fosteret var eit eige individ. Snakket om ein "celleklump" kom neppe frå medisinsk hald, men var heller ein del av vulgærfeministisk propaganda. Men sjølvsagt er fosteret prisgitt mor på alle måtar, slik barnet er avhengig av foreldra til langt opp i tenåra. Til halvtårsalderen har også spedbarna antistoff med frå mora og har immunitet for mange sjukdomar ho har hatt, sidan antistoff passerer frå mor til barn via morkaka.

Det paradoksale med abort i Norge er ikkje minst at abortfrekvensen er høgast i alderen 20-24 år, medisinsk sett den ideelle tida for å føde. Og endå verre: Halvparten av dei som vel abort i denne alderen, seier dei gjer det av økonomiske grunnar. Det burde vere heilt unødvendig i eit samfunn som fløymer over av pengar. Utsetjing av svangerskapa til 30-årsalderen og endå seinare er risikofylt på meir enn ein måte for kvinnene og dyrt og dårleg også for samfunnet. I studietida lærte vi at risikoen ved graviditet og fødsel var minst viss første fødsel skjedde før 25-årsalderen og den siste innan ti år deretter. Tryggaste svangerskap/fødsel er det/den andre og tredje. Betre økonomiske støtteordningar for kvinner som blir gravide først i 20-åra vil difor lønne seg for alle partar, og for storsamfunnet også økonomisk.

Kommentar #33

Håkon Hovda

151 innlegg  2371 kommentarer

Veldig viktig

Publisert over 7 år siden

Takk for at du tar dette fram i lyset på en så seriøs og god måte, Ragnhild. Det er lett at som tiden går at man gir litt opp og slutter å slåss imot. Men det er viktigere enn noen gang. Ja, vi skal tilgi kvinnene og gi dem omsorg og støtte i en tøff prosess og tid, men enda mer skyller vi å støtte den svakeste part her, og det er barnet. At mennesker reagerer så spontant og følelsesladet viser også at det ikke er et så enkelt tema som en del vil ha det til. Det viser også at det ville være et demokratisk og historisk overgrep mot livet å tie stille. 

Gud velsigne deg 

vh

håkon

Kommentar #34

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Hva er det virkningsfullt på

Publisert over 7 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.

Det kanskje mest virkningsfulle er å stemple all abort som det mest nedrige du kan gjøre. Akkurat

Som du selv sier er samtale fånyttes. Det er neppe virkningsfullt ovenfor meg at mitt syn blir stemplet som det mest nedrige jeg kan mene (jeg er jo ikke i noen slik situasjon at abort er noe jeg som mann kan ta eller har noen slik utdannelse at jeg kan utføre aborter).

På lik linje med at du føler et hat ovenfor mine meniger finner jeg dine like lite fruktbare. Samtale er ikke mulig, som du også påpeker, da utgangspunktene våre er såvidt forskjellige at vi neppe vil finne noe fellesnevner.

Den eneste forskjellen er at du føler sterkt for din sak og at dette påvirker ditt liv direkte men for meg er det langt på vei en selskapkonversasjon som lett kan legges til side eller gjemmes bort til neste gang den vekker interesse.

Nå skal det sies at jeg ikke er så sympatisk eller empatisk at jeg akter å endre syn for å lette dine eller andres kvaler. Jeg lever godt med at mine meninger er hatet og foraktet.

Kommentar #35

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Ragnhild H. Aadland Høen. Gå til den siterte teksten.

Ett prøveprosjekt i Tromsø og Hamar med en begrenset aldersgruppe (20 til 24 år) er nok ikke et godt utgangspunkt for å trekke generelle konklusjoner.

Jeg trakk vel ingen konklusjon?

Jeg sa vel bare at det fantes rom for diskusjon rundt det du mente var en  myte.

Men trekker du automatisk en konklusjon om at dette prøveprosjektet ikke har noe som helst for seg?

Jeg tenker at dersom man kan få ned aborttallene, om så bare i enkelte aldersgrupper foreløpig, så er det hvertfall en start.
Man kan fint gjøre noe samtidig som man jobber med å finne flere (og kanskje bedre) løsninger :)

Hadde det vært snakk om at aborttallene ble redusert med ti prosent eller noe sånt....men dette var faktisk en halvering av aborttallene. Og da bør man vel strengt tatt se på det som at et eller annet faktisk må ha vært veldig velfungerende, og dukke litt mer inn i hvilke muligheter som ligger i å ta tak i det som fungerte istedet for å undergrave det med andre ting som ikke har fungert ;)

Kommentar #37

Ragnhild H. Aadland Høen

13 innlegg  241 kommentarer

Det dødelige språket

Publisert over 7 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.

Takk for eit flott innlegg!

Men sjølv i syttiåra visste ein godt at fosteret var eit eige individ. Snakket om ein

Takk for innspillet ditt, Per Steinar Runde.

Du skriver: “Men sjølv i syttiåra visste ein godt at fosteret var eit eige individ.”

Blant abortmotstanderne var det selvsagt slik, og medisinerne visste det egentlig. Men var det ikke nettopp denne bevisstheten som abortforkjemperne greide å snu blant politikerne og i den generelle befolkningen ved å lansere de nye begrepene? "Celleklump." "Selvbestemt abort." "Embryoet er en del av kvinnens kropp, og hun må ha rett til å bestemme over sin egen kropp." "Kvinnen må ha rett til å velge bort barnet" (som om det er et teoretisk valg, som om ikke barnet allerede finnes, som om ikke den eneste måten man kan bli kvitt det omtalte barnet på er ved å ta livet av det). Dødelig språk, kaller jeg det.

Ord er svært viktige for å snu virkeligheten. Det var det de mest taleføre abortforkjemperne gjorde da de lanserte de nye begrepene. Heldigvis går det an å ta ordene tilbake og begynne å kalle ting ved deres rette navn igjen – spesielt nå når vi får stadig mer medisinsk viten om fosteret. Og ikke minst: Nå når folk går til ultralyd og kan se med egne øyne små nurk som prøver å suge på tommelen i uke 12. Det er ikke like lett å lure oss lenger som det var før.

Her er en av de 257 kommentarene som (så langt) har kommet på denne kronikken på Skaperkrafts hjemmeside: "Har hatt et annet syn på abort tidligere, og mener vel fortsatt at det er en del tilfeller hvor abort bør være lov, men etter å ha vært på tidlig ultralyd i uke 10 dette svangerskapet og sett en sprell levende baby med armer og ben som sparket og bokset på der inne, er jeg rystet over at det er lov å ta abort etter dette i det hele tatt! Bortsett fra størrelsen, så han lik ut i uke ti som i uke atten!"

Hun fikk respons fra "Kvinne": "Jeg så sønnen min i 10 uke. Da lå han der og svevde i min livmor, et lite knøtt med armer og bein og et hjerte som slo."

En annen respondent, Reidun Aasen, skriver:

"Jeg er operasjonssykepleier og var enig i loven om fri abort da den kom. Etterhvert som årene gikk ble jeg mer og mer overbevist om at jeg var med på drap.
Når legen må sjekke hva han skraper ut: Hode, to armer, alle ribben, to ben!
Beklager til alle som ikke tror at det er liv; jeg kommer til å angre til min dødsdag.
REIDUN"

Det er en begynnende oppvåkning der ute.

Kommentar #38

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Signe Jensen. Gå til den siterte teksten.

Fra dybdespsykologien er det en etablert kjensgjerning at jo mer man tviler på en forestilling i det ubevisste og underbevisste, desto mer dogmatisk, innbitt og arrogant kjemper man for saken i den bevisste argumentering... og desto mer arrogant og sterkere reagerer man på kritikk utenfra.

Dybdepsykologien forteller en hel del ting. Også omkring religion og religiøse følelser. Det bør vi nok ikke komme inn på her.

Du har misforstått, ikke bare dybdepsykologien, men mer fundamentalt helt enkle begreper; det er denne svake forståelsen som gjør at du også, som konsekvens, misforstår dybdepsykologien.

Du kan gjerne påstå at jeg er innbitt, dogmatisk og arrogant. Men selve måten du anvender disse ordene på viser at du ikke har forstått hva ordene betyr. Det var anarkisten i meg som sa at jeg vil ha meg frabedt at andre skal bestemme hva min kjæreste skal gjøre med sitt foster. Jeg sa også at det er mange slike anarkister som vil ha seg slikt frabedt; vi insisterer da heller ikke på at alle andre skal abortere sine fostere, for eksempel. Jeg mener bare at dette valget må være opp til kvinnen --- og kun kvinnen --- selv. Dette er selvfølgelig ikke på noen måte hverken innbitt, dogmatisk eller arrogant. Milde Moses, det er da nær kontrært! Når du så tolker dybdepsykologi inn i dette, ser man tydelig hvor galt det kan gå. Med tenkningen. Når jeg sier at innlegget preges av slett tenkning mener jeg jo hva jeg sier; fokuset, som så ofte, er altfor snevert. Slike spørsmål kan selvsagt aldri defineres ut fra eget (tilfeldige) religiøse eller annet livssynsståsted! Lover skal ta hensyn til alle. Og erkjennelsen er allerede mange hundreår gammel som sier at slike spørsmål er individuelle etiske spørsmål.

Det er en god idé å få snuta opp fra Bibelpassasjene en gang i mellom for liksom å realitetsorientere seg. For eksempel med hensyn til følgende: hva er egentlig et gyldig argument? - hva er de logisk gydige slutningsformer? - hva betyr begrepene jeg anvender? - hva er egentlig dybdepsykologi? - hva viser religionshistorien? - hvordan resonnerer man? - hva sier de som ikke er religiøse om min religion? - hva sier alternativt religiøse om min religion? etc.

***

La det være sagt: også jeg finner det 'ubehagelig' med aborteringer. Men her må man altså løfte sin tanke og overskue hele problemfeltet, og ikke knytte seg til bare enkelte aspekter. Bare de bilder og videoer som vises eller linkes til er så ensidige og selektive at, ja, en kommer nært å måtte kalle dem dogmatiske, arrogante og innbitte. (Dybdepsykologien forklarer meget omkring projisering også.)

Vi lever ikke i en ideell verden. Aborter forekommer. Men ikke mer enn at vi som art har hatt en eksponensiell vekst. Vi skal nok være glad for at vi ikke er mange flere. Man må foreta pragmatiske valg basert på all tilgjengelig informasjon og kunnskap. Aborter er ikke bare kommet for å bli; de har alltid funnet sted, og vil alltid for all fremtid fine sted. Å tro noe annet er idioti.

Kommentar #39

Signe Jensen

6 innlegg  102 kommentarer

He he...

Publisert over 7 år siden

"Du har misforstått, ikke bare dybdepsykologien, men mer fundamentalt helt enkle begreper; det er denne svake forståelsen som gjør at du også, som konsekvens, misforstår dybdepsykologien."

Du babler bare her, unge herr Haug. Jeg begynte på mine psykologistudier det året du ble født. Hvilke fag jeg har videre vet du også mindre enn lite om. Dine påstander bærer preg av såret stolthet og pueril posisjonering. Ser faktisk ingen grunn til å gå videre med dette. Ragnhild takler dette selv mer enn bra, og jeg viser derfor til hva jeg tidligere har skrevet.

Kommentar #40

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Ragnhild H. Aadland Høen. Gå til den siterte teksten.

betraktet man fosteret som en del av kvinnens kropp. I dag vet vi bedre

Fosteret ER en del av kvinnens kropp. Det er avhengig av kvinnen som en biologisk organisme, på samme måte som f.eks. en nyre. I hvert fall frem til et gitt tidspunkt. Teknologiutviklingen påvirker denne grensen. Denne kunnskapen har ikke endret seg. Vi vet ikke bedre.

Du starter altså innlegget ditt med et uriktig utsagn.

Hvorfor? 

Kommentar #41

Ragnhild H. Aadland Høen

13 innlegg  241 kommentarer

Den store kampen om mennesket

Publisert over 7 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Den eneste forskjellen er at du føler sterkt for din sak og at dette påvirker ditt liv direkte men for meg er det langt på vei en selskapkonversasjon som lett kan legges til side eller gjemmes bort til neste gang den vekker interesse.

Å diskutere abort er ikke bare “ett blant flere småinteressante politiske minefelt – folk er nå uenige om så mangt”. Det er ikke det samme som å diskutere rovdyrpolitikk, skattesatser eller bompengerushtidsavgifter. Når vi dykker ned i abortens område begynner det å bryte på dypt, dypt vann.

“We are in an interesting battle – whether we realise it or not – in this world. It is a battle between life and death. What side are you on?” Sitatet er hentet fra abortoverleveren Gianna Jessens legendariske tale i Parliament House, Victoria, Australia.

Kampen om abort er en del av den store kampen om mennesket. MENNESKETS VERDIGHET – det er det abortkampen egentlig står om. Pave Johannes Paul II sier at i dag er det mer enn noen sinne behov for en kamp for menneskets verdighet. "Vi står overfor en enorm og dramatisk konfrontasjon mellom det onde og det gode, mellom død og liv, mellom “dødens kultur” og “livets kultur”. Vi befinner oss ikke bare stilt overfor, men midt i denne konflikten: Vi er alle involvert i den med et ansvar for ubetinget å velge LIVETS side." (Punkt 28 i Pave Johannes Paul II’s encyklika “Livets Evangelium”. Kan leses i sin helhet her.)

Abortens strukturerte sammensvergelse mot livet er en dødskultur.

Abortloven sier ja til døden, abortmotstanderne sier ja til mennesket og ja til livet. Det er ikke småtteri vi snakker om når vi diskuterer abortspørsmålet.

Kommentar #42

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Ragnhild H. Aadland Høen. Gå til den siterte teksten.

Abortloven sier ja til døden, abortmotstanderne sier ja til mennesket og ja til livet. Det er ikke småtteri vi snakker om når vi diskuterer abortspørsmålet

Abortloven er ikke et uttryk for et ønske om å ta livet av mennesker. Det er et utrykk for retten til å bestemme over sin egen kropp og sitt eget liv. I dagens likestilte Norge er dette faktum lett å stikke under en stol. Oppsøker en andre steder på kloden, vil en lett kunne se at mange kvinner er fange av sin egen vagina. Patriarkalske system herjer vilt med kvinnens autonomi og tilgang til reell samfunnsdeltakelse. Hun blir redusert til en fødemaskin.

Din demoniserende holdning til alle som ser på denne retten som et gode, er provoserende og særdeles reaksjonær. Ikke minst er den et hån mot alle fattige kvinner som lider under denne praksisen rundt om i verden. Du maler med bred pensel i svart og hvitt, og evner ikke å nyansere - bare polarisere.

Menneskeverd handler ikke bare om at et barn skal fødes for enhver pris. Det er MYE mer sammensatt enn som så. Det handler om virkelige situasjoner og konsekvenser, ikke bare på individnivå, men samfunnsmessig og globalt.

"Abortloven sier ja til døden" - er et propagandautsagn, uærlig og fordummende.

 

Kommentar #43

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Jasså?

Publisert over 7 år siden

Er et foster på linje med et organ der kvinnens blod har forbindelse med fosteret? Blir det som å fjerne blindtarmen fordi den blir brysom ?
Blodet til moren og barnet har ingen forbindelse,derfor er barnet i magen et eget individ.

Så denne påstanden din er LØGN.!!!

Siteringen ble feil..Det skal stå : Fosteret er en del av kvinnens kropp.

Kommentar #44

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Ragnhild H. Aadland Høen. Gå til den siterte teksten.

Kampen om abort er en del av den store kampen om mennesket. MENNESKETS VERDIGHET – det er det abortkampen egentlig står om. Pave Johannes Paul II sier at i dag er det mer enn noen sinne behov for en kamp for menneskets verdighet. "Vi står overfor en enorm og dramatisk konfrontasjon mellom det onde og det gode, mellom død og liv, mellom “dødens kultur” og “livets kultur”. Vi befinner oss ikke bare stilt overfor, men midt i denne konflikten: Vi er alle involvert i den med et ansvar for ubetinget å velge LIVETS side." (Punkt 28 i Pave Johannes Paul II’s encyklika “Livets Evangelium”. Kan leses i sin helhet her.)

Abortens strukturerte sammensvergelse mot livet er en dødskultur.

Abortloven sier ja til døden, abortmotstanderne sier ja til mennesket og ja til livet. Det er ikke småtteri vi snakker om når vi diskuterer abortspørsmålet.

For meg illustrerer dette spørsmålet godt, du starter med kampen om verdighet, før du hiver verdighet på båten og lager en fordummende setning om at abortloven sier ja til døden, mens abortmotstand sier ja til mennesket og ja til livet.

Du må vite hva verdighet er før du hiver deg på kampen om verdighet. Mor og morens situasjon er en del av menneskets verdighet. Paven er ikke en person jeg ser til når det gjelder menneskers verdighet heller, han har lenge kjempet for den katolske kirkes rykte på bekostning av ofre for pedofile overgrep.

Kommentar #45

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Signe Jensen. Gå til den siterte teksten.

Jeg begynte på mine psykologistudier det året du ble født. Hvilke fag jeg har videre vet du også mindre enn lite om.

Det er ikke desto mindre rablende galt å påstå at en som plederer for kvinners individuelle etiske og moralske valg er "arrogant, innbitt og dogmatisk." Man trenger ikke mange år med studier for å forstå dette; det handler om alminnelig sunn fornuft og skoleforståelse i omgang med helt alminnelige ord.

Det er samtidig opplagt at hvis man har vansker med å forstå ords betydning vil meget fremstå som babbel. Du burde heller forsøke å gi reelle motargumenter mot min posisjon. Som er følgende: det er kvinnens valg, valget er individuelt, ingen myndigheter skal blande seg, og all fremtidig og relevant teknologi skal kunne anvendes. Det finnes nemlig ingen gruppe av mennesker, som gudegitt eller på annet diktatorisk vis, rettmessig kan ha slik makt over enkeltmennesker. 

Et godt råd: dere har intet med å rote i fremmede folks kjønnsliv. Fokuser heller kreftene på å forbedre dere selv.

Kommentar #46

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Joda...

Publisert over 7 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

diktatorisk vis, rettmessig kan ha slik makt over enkeltmennesker.

Dette slipper vi ikke unna så lenge vi har navnet vårt i folkeregisteret...
Vi blir gransket og overvåket fra vogge til grav...vi har lover for alt mellom himmel og jord.

Vi kan ikke lovlig ta livet av et dyr med gevær uten å ha papirer i orden..vi har ikke lov til å tjene noe uten at staten skal vite det....vi har ikke lov til å kjøre over fartsgrensa..kjøre uten bilbelte,noe som bare handler om vår egen sikkerhet...Vi kan ikke snekre på vårt hus uten papir på at vi har fått lov av kommunen....osv osv.....

Det finnes lover for ALT mulig.....Hvorfor skal vi plutselig med loven i hånd ha rett til å avslutte et annet menneskes liv? Det må vel være toppen av egoisme etter min mening.

Kommentar #47

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.

Er et foster på linje med et organ der kvinnens blod har forbindelse med fosteret? Blir det som å fjerne blindtarmen fordi den blir brysom ?
Blodet til moren og barnet har ingen forbindelse,derfor er barnet i magen et eget individ.

Så denne påstanden din er LØGN.!!!

Siteringen ble feil..Det skal stå : Fosteret er en del av kvinnens kropp.

Fosteret er uløslig knyttet til resten av organismen. Frem til et gitt tidspunkt. Det blir derfor feil å si at fosteret ikke er en del av kvinnens kropp. Skiller en fosteret fra resten av organismen, så dør det. 

Jeg tror heller ikke individualitet er definert ut i fra blodstrøm. Er siamesiske tvillinger ett individ, og ikke to?

Dette er kompleks materie, det nytter ikke å slenge ut begrep uten å ha tenkt gjennom hva de betyr.

Kommentar #48

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Hvilket tidspunkt passer?

Publisert over 7 år siden
Arild Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

Fosteret er uløslig knyttet til resten av organismen. Frem til et gitt tidspunkt

Som kjent er et lite barn avhengig av foreldrene,og da mest mor i flere år etter fødselen....overlates det til seg sjøl,dør det.
Dette skal altså være opp til mor å bestemme til hvilket tidspunkt det skal avsluttes....

DETTE er noe å tenke over vil jeg tro.

Kommentar #49

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.

Som kjent er et lite barn avhengig av foreldrene,og da mest mor i flere år etter fødselen....overlates det til seg sjøl,dør det

Dette stemmer ikke. Hvilken som helst kompetent person kan ta seg av et barn. Det er ikke lenger uløslig knyttet til kvinnen som organisme, slik det er i livmoren.

Jeg kan ikke se at jeg har argumentert for at en mor skal ha rett til ta livet av sitt fødte barn? Abortlovgivningen åpner heller ikke for dette.

Hvorfor presenterer du denne problemstillingen?

Kommentar #50

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Muligens ikke for deg

Publisert over 7 år siden
Ragnhild H. Aadland Høen. Gå til den siterte teksten.

Å diskutere abort er ikke bare “ett blant flere småinteressante politiske minefelt – folk er nå uenige om så mangt”.

Men for meg er det det. Jeg kan jo forstå at du ønsker en diskusjon på din hjemmebane med ditt verdisyn som grunnlag. Men det er jo ganske så tydelig at du er like uvillig til å godta mitt livssyn som jeg er i å ta til meg ditt.

Det er bortkastet tid å diskutere med meg Ragnhild H. A. H. jeg har som deg funnet min sannhet og viker ikke fra den samme hva du kaster etter meg.

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
24 dager siden / 8329 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
25 dager siden / 6288 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
19 dager siden / 3358 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
14 dager siden / 2626 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
22 dager siden / 2154 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
10 dager siden / 1958 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
8 dager siden / 1704 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
12 dager siden / 1702 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
8 dager siden / 1555 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere