Olaug Nilssen

3    5

Sjølvbestemt abort, sjølvbestemt barn

I debattar om abort, blir det ikkje jubel dersom legar eller krf-arar meiner at eit embryo har menneskeverd. Samstundes er det vanleg å understreke at abort er eit vanskeleg val. Men kvifor er det vanskeleg for ei kvinne å avbryte eit svangerskap?

Publisert: 29. feb 2012 / 1579 visninger.

Det finst ikkje mange abortmotstandarar, i alle fall finst det ikkje mange motstandarar av dagens abortlov, med sjølvbestemt abort for kvinner fram til tolvte veke av svangerskapet. Derimot finst det mange som er abortmotstandarar når det gjeld seg sjølve og sin eigen kropp, og det er ikkje uvanleg å høyre frå kvinner at dei er for abortlova, men mot abort, at dei forstår at somme vel abort, men at dei aldri kunne gjort det sjølve, at dei er glade for at dei aldri har hamna i ein situasjon der dei måtte ta eit slikt val eller at abort er ei erfaring dei ikkje ønskjer i livet sitt. Eg har sagt alt dette sjølv. For meg ville abort ha vore eit vanskeleg val fordi eg tenkjer at når hjartet bankar, då er det liv. Endå vanskelegare ville det ha vore å velje seinabort dersom det skulle vise seg at fosteret ikkje var friskt. Eg har to svangerskap bak meg, og har kjent på omsorgsinstinktet og tenkt at eg har hatt eit barn i magen heilt sidan graviditetstestane.

Eg skriv ikkje dette for å oppmode alle andre til å føle og oppleve det same. Eg er heilt sikker på at mange kvinner ikkje synest abort er eit vanskeleg val i det heile tatt, og eg har ikkje nokon intensjon om å påtvinge desse min moral.  Men det handlar ikkje berre om kjensler og hormon, det handlar også om samvit, så eg kallar det altså ”min moral”. Og eg innbillar meg ikkje at nokon av mine veninner, uansett tankar rundt inngrepet, ville ha valt meg som følgje til kvinneklinikken i eit slikt ærend, endå eg altså er for abortlova og endå eg faktisk forstår at eg kan kome til å møte meg sjølv i døra. Og apropos debatten om fastlegar som vil reservere seg mot å henvise til abort: Om så skulle skje, ville eg nok helst sleppe å møte ein lege med ”min moral”.

Men det betyr ikkje at eg ikkje respekterer desse leganes samvitskvaler. Det betyr heller ikkje at eg i staden ville ha møtt ein lege som ikkje ville vise forståing for mine. Og det aller verste for meg, ville vere å møte ein som argumenterte mot dersom eg heldt på ”min moral”. I ein sterk tekst på verdidebatt.no frå mandag denne veka, fortel Siri Fuglem Berg om eit sterkt abortpress i fleire rundar etter at undersøkingar av hennar foster viste at det hadde eit alvorleg syndrom og at barnet hadde liten sjanse til å overleve. Ho ønska likevel å bere fram barnet, men måtte kjempe for å få lov. Barnet vart fødd, og levde i tre dagar, og Fuglem Berg er glad for at ho fekk møte barnet sitt i live. Ho skriv: ”Vi opplever å måtte forsvare våre valg, noe de som velger abort slipper. Vi må sloss for retten til et verdig svangerskap, et verdig liv og en verdig død for våre barn. Det legger sten til byrden i et allerede vanskelig svangerskap.”

Eg skjønar at kvinnepolitiske talskvinner i alle norske parti ikkje vil legge steinar til byrden for kvinner som syntes det var vanskeleg, men likevel har valt eller vil velje abort. Men eg saknar likevel ei erkjenning av at det ikkje berre er religiøse menn som vil verne om ufødd liv, det kan like gjerne vere kvinnene sjølve. Er ein då i ein usikker livssituasjon, og veit at ein blir ståande åleine med ansvaret for barnet, blir valet endå meir brutalt.

Like tragisk som moraliserande abortmotstand, er abortpress, som særleg unge kvinner ofte opplever, og eg skulle gjerne høyrt omsorg for også desse kvinnene frå fleire politiske parti enn krf. Då kvinnepanelet la fram sin rapport i 2010, hadde dei eit eige punkt om unge mødre. Der konkluderte dei med at unge gravide treng rettleiing i valsituasjonen og tilrettelegging etter behov om dei vel å bere fram barnet. Dei føreslo auka støtte til tiltak som Amathea og Home-Start, foreldrekurs og andre mogelege hjelpetiltak som kunne gjere valet reelt for alle, ikkje berre for dei ressurssterke. Då Kirsti Bergstø gjekk mot sitt eige panel på dette punktet, og kalte det ”støtte til propagandavirksomhet rettet mot unge jenter for å overbevise dem om å ikke ta abort” og la til at ein heller burde støtte kampanjer som ufarleggjorde abort, sat det svært langt inne for meg å stemme hennar parti igjen.

Å diskutere helsevesenets og velferdsstatens ressursbruk, er viktig nok, men er det omsyn til velferdsstatens ressursar som gjer at SV er tilhengarar av sjølvbestemt abort? Eller at AP vil innføre tidleg ultralyd for alle gravide? Sjølvbestemt, heiter det. Lat oss vere rause nok til å tole både den eine og den andre avgjerda.

Denne teksten var først på trykk i Dagsavisen, laurdag 25. februar. Han er også lagt ut på Dagsavisens debattsider Nye Meninger

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Morten Andreas Horn

75 innlegg  2827 kommentarer

Den tredje vei

Publisert over 5 år siden

Jeg leste dette veldig gode innlegget da det sto på trykk i Dagsavisen, og tenke umiddelbart at ja - nettopp slik er det også jeg tenker. Spørsmålene om abort, tidlig ultralyd, reservasjonsrett - de skaper en så fryktelig polarisert debatt der man føler at enten må man juble over abort og sortering, eller så må man stå i den andre skyttergraven og kjempe for å reversere abortloven. Jeg opplever for min egen del at jeg står i et ingenmannsland mellom disse to skyttergravene, og opplever ofte hard beskytning fra begge parter.

Men "ingenmannsland" - egentlig tror jeg det handler om "mangemannsland" eller kanskje til og med "deflestemannsland". Jeg tror det er svært mange som tenker slik som Olaug Nilssen gjør her, og slik Kristin Clemet har ordlagt seg: At retten til selvbestemt abort er nødvendig, og et gode, uten at abort i seg selv nødvendigvis er et gode. Og slik jeg ser det: at selektiv abort kan være et gode, men kan også være problematisk, og at det uansett er noe som må håndteres med klokskap og varsomhet. At det er problematisk at pasienter møter en lege som har reservert seg mot å hjelpe dem, men at løsningen på problemet ikke nødvendigvis er å overkjøre legens overbevisning.

Jeg tror på "en tredje vei" i disse spørsmålene: en vei for oss som er tilhengere av retten til selvbestemt abort, glade for de mulighetene moderne gen- og fosterdiagnostikk gir oss, men som samtidig ser betydelige utfordringer og noen uoverstigelige hindere knyttet til bioteknologi og reproduksjonsmedisin. Som f.eks. har stor forståelse og aksept for at det enkelte par kan ønske abort ved påvisning av Downs syndrom hos fosteret, men som samtidig har vanskelig for å skjønne at helsevesenet skal sette en leting etter Downs syndrom i system.

Olaug Nilssen bidrar til å meisle ut en slik "tredje vei" i abortspørsmålet - og skal ha takk for det! Hun er også inne på noe viktig - det er uheldig dersom det å føle noe annet enn ihuga begeistring for abort skal være forbeholdt KrF og de kristne i Norge. Det er minst like naturlig for de av oss som hører til på venstresida, eller som er ikke-religiøse, å være opptatt av humanitet, respekt for annerledeshet, omsorg for de svakeste. Ikke minst SV burde føle ansvar for et tolerant samfunn med plass til alle - selv om det kan tenkes at dét går på bekostning av den enkelte kvinnes (og hennes mann!) muligheter til å kontrollere sitt liv og sin reproduksjon i minste detalj.

Men et bittelite og svimeslått SV kan kanskje ikke utrette så mye uansett. Det tristeste er at Arbeiderpartiet i disse spørsmålene har inntatt en "kraftsosialistisk" tekno-frelst holdning som minner om optimismen fra etterkrigstidens industrisamfunn: Alle teknologiske framskritt er av det gode, teknologien er der for å brukes, la harde arbeidernever bygge et sterkt og framtidsrettet samfunn! Jeg skulle ønske omsorgsfølelse, varsomhet og ettertenksomhet var mer utbredt også i Ap. Fra filmen "En håndfull tid" kommer uttrykket "Ørnen tek ikke unga" - men det er nettopp det "Ørnen blant partiene" er i ferd med gjøre.

Svar
Kommentar #2

Siri Fuglem Berg

11 innlegg  226 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Olaug Nilssen. Gå til den siterte teksten.

Då kvinnepanelet la fram sin rapport i 2010, hadde dei eit eige punkt om unge mødre. Der konkluderte dei med at unge gravide treng rettleiing i valsituasjonen og tilrettelegging etter behov om dei vel å bere fram barnet. Dei føreslo auka støtte til tiltak som Amathea og Home-Start, foreldrekurs og andre mogelege hjelpetiltak som kunne gjere valet reelt for alle, ikkje berre for dei ressurssterke.

Takk for gode innlegg, begge to. Jeg tror vi er mange her i landet som er "for abortloven" og samtidig "mot abort" for egen del.

Jeg ser med bekymring på det Nilssen nevner om abortpress blant unge kvinner, nettopp slik jeg selv opplevde det mtp selektiv abort. Det er så fort gjort, så enkelt, å anbefale abort, da "løser" man "problemet" og kan "komme seg videre". Alternativet - å få en ny ung mor, eller som i mitt tilfelle, et "unyttig svangerskap" og et potensielt levende, ressurskrevende barn - krever jo så mye mer, det blir oftest ikke hva legene anbefaler. De er løsningsorienterte.

Hadde politikerne våget å satse på nevnte tiltak (se sitat) istedet for å være så redde for å være politisk ukorrekte i abortspørsmålet, da hadde kanskje unge kvinner hatt et reelt valg.

Når det gjelder fastleger og ønsket om å frata dem reservasjonsretten, grenser det til prinsipprytteri. Jeg får inntrykk av at politikernes mål er at "alle skal mene som oss". Det er ikke vanskelig å finne måter å unngå problemet på, det finnes mange gode alternativer som ville gjort det mulig å beholde fastleger som ikke ønsker å være første ledd i en abortprosess - eller skal vi heller si - som ville gjøre det unødvendig å "kvitte seg med dem".

Personlig er jeg mye reddere for legene som utfører abortpress.

Svar

Siste innlegg

Ett av flere verktøy
av
Tom Arne Møllerbråten
rundt 7 timer siden / 78 visninger
1 kommentarer
Ingen bestillingsvare
av
Olaug Bollestad
rundt 7 timer siden / 113 visninger
1 kommentarer
Når politikken blir grå
av
Emil André Erstad
rundt 8 timer siden / 130 visninger
1 kommentarer
Snakk om Gud
av
Ingvild Hellenes
rundt 9 timer siden / 102 visninger
1 kommentarer
Tøv om logikk
av
Gunnar Ree
rundt 10 timer siden / 183 visninger
12 kommentarer
Nå har vi det gående...
av
Tore Olsen
rundt 11 timer siden / 137 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 1 time siden / 262 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Dan-Thomas Tveita kommenterte på
Alt vi ikke vet: om Gud og kirkeretten…og om en dåres gudstro
rundt 2 timer siden / 1558 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 3 timer siden / 1163 visninger
Les flere