Verdidebatt

En kort innføring i samvittighetsfrihet

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I forbindelse med fastlegenes påståtte reservasjonsrett er det ett ord som går igjen, samvittighetsfrihet. Å finne opp nye ord eller gi etablerte ord en ny mening er et vanlig retorisk triks. Nazistene visste å utnytte det. Ārya var opprinnelig brukt om enkelte grupper i Iran/India. La meg få oppklare at jeg ikke sammenligner enkelte legers handlinger med Nazistenes handlinger, det er kun de retoriske metodene jeg sammenligner.

Mulig jeg tar feil når jeg tror samvittighetstvang er et ord som er funnet opp nå nylig i forbindelse med striden rundt reservasjonsretten, men enn så lenge er det bare en teori jeg har. Dette retoriske trikset er svært effektivt, for hvem kan vel argumentere mot meg når jeg sier at spillik er bra for magen? Hvem kan motsi meg når jeg sier at klankli og rubbis er det samme? Jeg utsettes for krulledullux og det er ikke rettferdig!

For helt ærlig trodde jeg ordet samvittighetsfrihet også var funnet opp i forbindelse med reservasjonsrettsstriden. Jeg ble sånn sett litt overrasket over at det faktisk brukes i Menneskerettighetserklæringen:

Artikkel 18.

“Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.”

(Det er verd å nevne at Artikkel 18 indirekte nevner handlingsfrihet, og i hvilke kontekster vi har rett til å utøve våre tanker og vår religion.)

Så en anerkjent kilde bruker altså ordet samvittighetsfrihet. Det er viktig å skille mellom hvem som sier noe og hva som sier. Om det så er Paven eller Olsen nede i gata som sier noe så har det ingenting å si for sannheten i det som sies. Hvem som sier noe har ingen påvirkning på hva som sies. Men det er altså et ord som har vært i bruk, men mysteriet gjenstår, på hvilken måte? Hva kan man ut fra artikkel 18 si om ordets betydning?

Både norsk og engelsk Wikipedia sier at tankefrihet og samvittighetsfrihet er det samme, at disse to begrepene brukes om hverandre om det samme. (Det kan for så vidt se ut som det ene er avskrift av det andre.)

“Tankefrihet (også kalt samvittighetsfrihet) er den frihet et individ har til å ha et synspunkt, en synsvinkel, et perspektiv, en tanke, mening eller et standpunkt uansett andres syn.”

http://no.wikipedia.org/wiki/Tankefrihet

“Freedom of thought (also called the freedom of conscience or ideas) is the freedom of an individual to hold or consider a fact, viewpoint, or thought, independent of others' viewpoints.”

http://en.wikipedia.org/wiki/Freedom_of_thought

Alle vet at man skal ta det som står på Wikipedia med en klype salt, men når den engelske og den norske siden er enige, så er det vel en påstand som kanskje er inne på noe?

At noen kan finne på å si noe så tåpelig overrasker meg. Katterase og hunderase er ikke ubeslektede begreper. Grønnfarge og rødfarge er ikke fremmed for hverandre. Tankefrihet og samvittighetsfrihet er begge friheter. Men katt og hund er ikke det samme, grønn og rød er ikke det samme, tanke og samvittighet er ikke det samme. For meg er det åpenbart at det som ikke er det samme ikke er det samme. To ord som ikke betyr det samme kan ikke bety det samme. Så da vet vi litt mer om hva samvittighetsfrihet ikke er, men det svarer ikke på spørsmålet.

Likevel tar det oss et skritt nærmere. Det vi ser er at ordet samvittighetsfrihet består av to ord, to konsepter som sammen danner et tredje. Tankefrihet er litt lettere for meg å forstå. Man er fri til å tenke hva som helst. På samme måte som ytringsfriheten er at man er fri til å ytre det man vil. Så da er man altså fri til å… Her stopper jeg litt opp... Man er fri til å samvittige hva man vil? Man er fri til å føle samvittighet eller ikke? Ingen skal tvinges til å føle samvittighet eller ikke føle samvittighet? Skal man kunne si noe om samvittighetsfrihet må man først kunne si noe om hva samvittighet er.

Skygger kan betraktes og skildres deretter. Noe kan ha en stor skygge, eller kanskje en liten skygge. Og dette sier noe om hva sin skygge det er. Det som beveger seg fort har en rask skygge, det som beveger seg langsomt har en langsom skygge. Hvis vi ser skyggen til et menneske så kan vi si noe om det mennesket, selv om vi kun ser skyggen og ikke mennesket. Om jeg står oppreist med hevet hode vil noen kanskje si at jeg har en stolt skygge. Hvis jeg holder hodet i hendene vil noen kanskje si at jeg har en fortvilt skygge.  En skygge skygger oss. En skygge er vår skygge for å si det sånn.

La oss snakke om verdighet. Om noen observerer at jeg har verdighet vil de også kunne observere at min skygge har verdighet. Slik er det også med tanke og samvittighet. Samvittigheten vår har en egen eksistens på samme måte som vår skygge har en egen eksistens.

Her er det naturlig at noen rister lett på hodet og ikke er helt enig, for skygger har vel egentlig ikke egen eksistens? Det er riktig, det er derfor jeg sier “på samme måte som”.. Samvittigheten vår er avhengig av våre tanker. Ingen tanker ingen samvittighet. Samvittigheten er vår tankes skygge. Samvittigheten vår er en emosjonell respons på våre tanker og handlinger og har ingen egeneksistens.

Vi velger ikke om vi skal ha god eller dårlig samvittighet. Ingen har det valget. Vi kan påvirke det vi føler gjennom de handlingene vi velger og de tanker vi oppsøker kunnskap om, men vi er ikke fri til å velge vår samvittighet, ingen er det, uansett hva FN måtte mene om den saken.

Samvittigheten er en konsekvens av tanken. Tanken er ikke en konsekvens av samvittigheten. Uten tankefrihet har vi heller ikke samvittighetsfrihet. Om vi har tankefrihet har vi også samvittighetsfrihet. Rent mekanisk sett er samvittighetens frihet som en skygge av tankens frihet.

Så ja, man kan gi ordet samvittighetsfrihet en slags definisjon, men en meningsløs sådan. Det er altså et ord med mening, men en meningsløs sådan.

Å dra menneskets skygge inn i en debatt om menneskets verdighet er like latterlig som å dra samvittigheten inn i en debatt om tankens frihet.

Men når det er sagt så anerkjenner og respekterer jeg tankefriheten og ser hvor viktig den er. På det punktet støtter jeg artikkel 18. Likevel går det en grense mellom tanke og handling. Om jeg tenker at det er greit å ha sex med spedbarn så har jeg rett til å ha den tanken. Vi har rett til å tenke og føle som vi gjør. Og ingen skal kunne diktere eller nekte oss våre tanker eller følelser. Men i det øyeblikket mine tanker berører andre er det ikke lengre kun en tanke. Da er det blitt til en handling. Og her i Norge så har vi en begrenset handlingsfrihet. Vi har en total tankefrihet, men en begrenset handlingsfrihet. Min handlingsfrihet stopper der andres handlingsfrihet begynner. Slik er det her i Norge. Jeg er for liket for loven og for at min handlefrihet ikke skal være mer begrenset enn min fastleges handlefrihet.

Samvittighetsfrihetstrikset beste funksjon er at det villeder. Dets primærhensikt er å avlede debatten fra det den egentlig handler om, nemlig skillet mellom tanke og handling.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt