Vårt Land og Krfs valg

Vårt Land har på lederplass i dag, 29 februar, en analyse av Krfs alternativer før valget i 2013, og den analysen er interessant, for her er det kun partitaktiske hensyn som teller.

I følge Vårt Land vil Krf «male seg opp i et hjørne med å velge samarbeidsretning nå. Høybråtens analyse viser at det ikke er så åpenbart hva som er riktig. Da er det langt bedre for Krf å holde alle muligheter åpne til etter valget i 2013».

Fra et demokratiteoretisk ståsted er dette en svært betenkelig strategi. Karl Popper, en av den nyere tids store politiske teoretikere, sa at demokratiets viktigste funksjon var å skape en mulighet til å kaste makthaverne. Alle andre hensyn kom i annen rekke, og valgmodellen burde utformes med dette perspektivet for øye.

Men hva er det så Vårt Land sier? Jo, de hevder at Krf skal gå til valg uten å gi velgerne beskjed om partiet er villig til å felle regjeringen eller ei. Men hva er da demokratiet? Hvorfor skal vi da stemme Krf? For å gi sentrale personer i partiet en mulighet til karriere innenfor en ny regjering, muligens bestående av gamle regjeringspartier? Ja, det er jo faktisk en mulighet for at regjeringen kan tape valget i 2013, men fortsette med makten fordi Krf kommer på vippepunktet og sikrer den videre liv med sin deltakelse, og det med et utgangspunkt der svært mange av Krfs velgere ønsker noe annet. Et demokratisk valg handler først og fremst om å kaste eller beholde den sittende regjeringen, men Vårt Land synes åpenbart noe annet.

Har Vårt Land tenkt over om et slikt scenario er tilfredsstillende ut fra et demokratiteoretisk ståsted? I politikken kalles slikt ofte for en hestehandel. Spørsmålet er om det ikke burde kalles for politisk korrupsjon. Velgerne har krav på å få vite hvilket alternativ partiet går for, noe annet er politisk uredelig.

Et annet, men kanskje ikke så viktig poeng, er hensynet til partiets tillitsvalgte og valgkampmedarbeidere. Hvor mange av dem tror Vårt Land finner det tilfredsstillende å si til velgerne at regjeringsalternativet ikke er relevant, men at det er kjøpslåingen etterpå som skal avgjøre valget av partner? Igjen, for et parti som snakker varmt om behovet for trofasthet og tillit, er den strategien Vårt Land foreslår kun egnet til å skape mistillit og usikkerhet.

Krf står seg på å gjøre det klart hvem de foretrekker skal ha regjeringsmakt, om de nødvendigvis behøver å sitte i den, det er et annet spørsmål, da kan kjøpslåingen komme inn i bildet.