Magne Supphellen

2    2

Frivillighetsvekst i menighetene - hvordan?

Kirkens største vekstpotensial ligger i relasjonene til alle de medlemmene som har et positivt forhold til kirken på et eller annet nivå, men som ikke bruker sine frivillighetsressurser i kirkens tjeneste

Publisert: 27. feb 2012 / 1861 visninger.

Hvordan kan vi i fremtiden lykkes med å aktivere vesentlig mer av disse ressursene?

LES OGSÅ MITT FØRSTE INNLEGG: En kirke uten vekstambisjoner?

Motivasjon. En satsing på frivillighet må ta utgangspunkti medlemmenes motivasjon for frivillig innsats. Mange motiver kan spille en rolle for den enkelte, men ofte er det en eller to typer motivasjon som dominerer. La oss se nærmere på de fire viktigste. For det første kan frivillig innsats motiveres av behovet for å omsette tro og verdier i praksis. Den frivillige innsatsen gir en bekreftelse på at troen er virksom og verdiene ektefølt. For disse frivillige er trofasthet i tjenesten viktigere enn resultatene. Derfor holder de ut, også når organisasjonen opplever tilbakegang. I tillegg spiller gjerne en annen motivasjon en viktig rolle for denne gruppen: Behovet for sosiale relasjoner. Vi kjenner godt igjen denne typen frivillige i Den Norske Kirke (DNK).

Sosiale slitere. Mange steder ville arbeidet ligget nede hvis det ikke var for deres lojalitet. Men det er sjelden de sosiale sliterne er pådrivere for ny vekst; for dem er det lettere å være trofaste når oppgavene er de samme over tid. Veksten kommer som regel fra grupper som drives av to andre hovedmotiver for deltagelse i frivillig arbeid: Behovet for å bruke egne evner og anlegg og behovet for å bidra aktivt til positiv forandring. For disse er det å være med i arbeidet ikke nok i seg selv; det må finnes gode muligheter til å bruke egne ferdigheter - og resultatene må være gode. Innovatørene er en undergruppe av de resultatorienterte med særlige evner til å se nye muligheter og realisere nye prosjekter. De er også de mest utålmodige og selvstendige. Hvis resultatene uteblir, eller oppgavene gir lite rom for kreativ utfoldelse, søkes forandring, og dersom betingelsene for forandring er små, flyttes innsatsen til andre organisasjoner, alternativt over i næringslivet. Det er nettopp dette som skjer i mange lokalmenigheter i DNK; de resultatorienterte og innovatørene forlater banen og overlater den til sliterne.

Resultatorientert. Skal frivillighetsarbeidet i kirken vokse kraftig, må det skapes attraktive arenaer også for de resultatorienterte og for innovatørene. Det vil kreve andre strukturer og en annen type ledelse enn den som er vanlig i dagens lokalmenigheter. Spesielt er det behov for en ny type lederfunksjon på grasrotnivå, med fokus på utvikling av det frivillige arbeidet. Det kreves mer enn en ”frivillighetskoordinator” for det eksisterende arbeidet. Det er behov for ledere som kan jobbe systematisk over tid med å bygge nye relasjoner til entreprenører, bedrifter og kulturelle aktører i lokalsamfunnet, i den hensikt å inspirere til samarbeid om kirkens formål. Det betyr som regel at frivillighetslederen må ha inngående kjennskap til lokalmiljøet. Mange pensjonerte næringslivsledere har det. En slik leder må gis betydelig myndighet til å allokere ressurser til prosjekter som igangsettes (innovatørene venter ikke en måned til neste soknerådsmøte). Ikke minst må innovatørene gis god autonomi og nødvendig administrativ støtte når de kommer på banen. Kontakten med lederen må være tett og god, og det må etableres gode rutiner for resultatrapportering. Da kan det bli folkekirke av nye dimensjoner.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

7 innlegg  815 kommentarer

ryggmargsrefleksen min

Publisert over 5 år siden

sier at vi begynner å nærme oss noe konstruktivt her, MEN alle som tror at en menighet kan drives som en idrettslag, en brigdeklubb eller andre menneskelige konstruksjoner står på feil jorde.

Menigheten er en åndelig konstruksjon, ett byggverk hvor Guds sønn er disponent, og disponerer sine tjenere slik han vil, og får han ikke det, trekker han seg unna og overlater "bordet" til den tohornede "musen".

Uten at Magne Supphellen og andre motiverte ledere tar dette inn over seg, og finner ut hva som står i bibelen og hva som skjer i Guds rike mtp "tjenestegaver" og "fremmed ild", vil det fortsette å gå den veien høna sparker. Det like mye i DnK som i min egen PB- menighet, som er lagt død pga demokratisk opprør, og hvor tjenestegavene forlot menigheten som om noe hadde sparket dem ut døren, for når kongesalvelsen avsettes gjennom å avsette den lederen Gud har innsatt, er det ikke noe tilbake for å holde tjenestegavene/prestene samlet og drive disse framover. 

Når ikke Jesus får være disponenten er det den andre som overtar, for demokratiet i menigheten er syndefallet i kristen forkledning.  Å flikke på sosiologien og psykologien i en menighet fører ikke fram til målet. Det eneste som fører fram til målet, gud i menigheten med Guds kraft, ikke tomme ord, er å la Gud innsette lederen og tjenestegavene, og så må menighetens medlemmer begynne å oppføre seg overfor lederskapet som disponenten oppfører seg overfor sin far, styreformannen og eneaksjonær. Kun på denne måten kommer kongesalvelsen og prestesalvesen til utrykk i menigheten slik at mennesker opplever frelsessalvelsen.

Det kristne ledere driver med på i demokratiske menigheter for å få disse til å virke er å skifte sporvekslere når hele jernbanelegemet må fornyes, det blir bare lappverk og forsinkelser blir den daglige rutine.

So ist es, og so vil det no alltid væra.

(Dette burde være anbefalt lesning, men det tar nok en generasjon og et fornyet banelegeme, før det skjer)

Svar
Kommentar #2

Rudi Wara

91 innlegg  3817 kommentarer

Publisert over 5 år siden
. Gå til den siterte teksten.

Menigheten er en åndelig konstruksjon, ett byggverk hvor Guds sønn er disponent, og disponerer sine tjenere slik han vil, og får han ikke det, trekker han seg unna og overlater "bordet" til den tohornede "musen".

Du har så rett -  men jeg tror ikke trådsarten fatter hva du snakker om. 

Svar
Kommentar #3

7 innlegg  815 kommentarer

ikke han

Publisert over 5 år siden

heller :=) Det er et paradigmeskifte på gang. Gud bytter operativspråk, fra det trefoldige presteskapet til det femfoldige presteskapet, og Han vil nok måtte bruke en generasjon på dette skiftet. Ikke mange innpå dette forum som skjønner så mye av det, men noen må jo gå foran.

Første bud er å få menigheten til å skjønne at det er noe som heter fremmed ild. I en demokratisk forståelse finnes det ikke apostler, ei heller fremmed ild.

Svar
Kommentar #4

7 innlegg  815 kommentarer

Gud prøver fortvilet å få menigheten i tale men taler for døve ører.

Publisert over 5 år siden

dette er bare ett av uendelig mange profetiske tiltaler til den demokratiske blinde og døve kirken i norge som gud har sendt i løpet av det siste tiåret.;

Våkne opp min brud, våkne opp og hvil!

  Våkne opp min brud, jeg kaller deg for å vekke deg. Jeg kysser deg min skjønnhet, min sovende brud. Kom inn, enda nærmere, enda nærmere. Våkne opp og hvil!! 

 Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt. (Joh 3:29)

  Du er først. Du er mitt første blikk om morgenen og jeg ønsker å kalle deg inn, du skjønne søvnige brud, - alt jeg trenger er litt mer tid. Jeg ønsker å kalle deg til fruktbarhet, - selvfølgelig er det til fruktbarhet. Jeg i deg og du i meg, men du må avta og jeg må vokse. (Joh 3:30)   

  Jeg kaller deg min brud. Jeg elsker min skandinaviske brud. Det er så mange foreldreløse i Norge. Norge er full av foreldreløse. Over alt hvor jeg går på gaten i Norge ser jeg foreldreløse. Og Jeg ønsker dem hjem. Jeg vil ha min norske brud og det handler om den mannen du er gal etter. Du skal fortelle naboen om Ham, og de vil høre. De leter etter kjærlighet over alt, på de gale stedene. De vil se i dine øyne og forstå, for Han som Gud har sendt, taler ord fra Gud, for Gud gir Ånden i fullt mål (Joh 3:34)   

  Jeg kaller dem hjem, de foreldreløse og du skal vitne dem inn. 

  Dag for dag, - en for en.

  Heidi Baker, Catch the fire, 

Ekeberghallen 02.10.08

Når Gud sier til den demokratiske sovende bruden i skandinavia at den må våkne opp og innta hvilen, er det nøyaktig hva jeg prøver på, men bruden liker ikke at denne apostelen kysser den våken, den vil slumre i fred og sier, sove, bare litt til....

Å innta "hvilen" er en umulighet for en demokratisk menighet/kirkesamfunn. Å innta hvilen betyr at Gud har fått kommet til å være herre, slik forutsetningen er i en menighet, og da står himmelrikets ressurser klar for å drive ting framover, herunder innsette tjenestegaver slik bare Gud kan.

Det som foregår nå er det motsatte, det er traktorpulling-menigheten. Traktorpulling er basert på en enorm motor kjemper mot  en like enorm brems, jo mere gass på motoren, jo mere slår bremsen inn og stanser traktoren. Dette er et fantastisk eksempel på kjødets gjerninger i møte med åndelige realiteter. Jo mere man jobber i kjødet, jo mere fastlåst blir det, jo mere gir man fienden innpass i menigheten. Kjødets gjerniger er som kjent heksekraft, og jo raskere kirke-Norge skjønner det, jo fortere kan vi komme ut av denne "klemma".

Svar
Kommentar #5

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Nytenkning med betydelig vekstpotensiale

Publisert over 5 år siden

Dette er et av VD's mest aktuelle og spennende innlegg i min tid her inne (siden "tidenes morgen" på VD).

I kveld tar jeg med i aftenbønnen min at noen "rette vedkommende" (påvirkere og / eller beslutningstakere) i DNK leser dette. De er forutsetningsvis oppgående og tar sikkert poengene i tur og orden, de ser behovet for en slik nytenkning, og ikke minst ser de det betydelige (vekst)potensialet som ligger i Supphellens innsiktsfulle og kloke tanker om dette viktige temaet.

Så ser jeg at par stykker, som kommenterer innlegget, bokstavelig talt lever i en annen verden. Det må de gjerne fortsette med...

 

 

Svar
Kommentar #6

7 innlegg  815 kommentarer

jøss, det er som å høre svogeren

Publisert over 5 år siden

" Så ser jeg at par stykker, som kommenterer innlegget, bokstavelig talt lever i en annen verden. Det må de gjerne fortsette med..."

min, eldste i en stendød pinsemenighet. Han er ikke engang interresert i å få forklart sine egne tydninger, når han tyder tunger. Religiøst så det rekker. Budkskapet er målet, ikke middelet.

Responsen, eller mangelen på respons, er nøyaktig som gud forespeilet meg da jeg ble sendt ut på de kristne fora. Det er ikke mange som har knagger å henge dette på. Er man formet i en gitt kristen forståelse er man solgt til denne for resten av sitt liv, tydeligvis. Skal Gud gjøre noe nytt må man ta tak i neste generasjon, slik er det og slik vil det vel alltid være? Lutheranerne likte ikke pinsevekkelsen, og pinsevekkelsen varheller ikke imponert da Gud sente den kraismatiske vekkelsen inn over andre andre kirkelandskap, ei heller eer de ikke særlig glade for den ny-apostoliske reformasjonen, men det de ikke ser er at forandringene skjer rett foran ansiktet på dem, enten de vil eller ikke. DnK religiøsiteten gir seg nok ikke før siste "dalar" er brukt opp. Hva da? Da kommer presteskapet krypende til korset?

Opprag: Han sa til meg: «Menneske, jeg sender deg til israelittene, dette opprørske folket som har reist seg imot meg. Både de og fedrene deres har vært troløse mot meg helt til denne dag. Til disse menneskene med frekk mine og harde hjerter sender jeg deg, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud.  Og enten de vil høre eller ikke – for de er en trassig ætt – så skal de skjønne at en profet har vært midt iblant dem. Men du, menneske, vær ikke redd for dem, og frykt ikke for det de sier, enda de omgir deg med tornebusker, og du bor blant skorpioner. Du skal ikke frykte for deres ord og ikke være redd for dem. De er jo en trassig ætt. Du skal tale mine ord til dem enten de vil høre eller ikke; for de er trassige.  Men du, menneske, skal høre på det jeg sier til deg. Vær ikke trassig som denne ætten. Lukk opp munnen og ét det jeg gir deg.»  Da jeg så opp, fikk jeg øye på en hånd som var rakt ut mot meg, og i den var det en bokrull. Han brettet den ut foran meg. Det var skrevet på den, både inni og utenpå. Og det som stod skrevet der, var klagesanger, sukk og verop.

Han sa til meg: «Menneske, ét det du finner her! Ét denne bokrullen! Gå så og tal til Israels ætt!»  Jeg åpnet munnen, og han lot meg ete bokrullen.  «Menneske,» sa han, «mett din mage og fyll dine innvoller med denne bokrullen som jeg gir deg.» Da åt jeg den, og den smakte søtt som honning. Så sa han til meg: «Menneske, gå til Israels ætt og tal mine ord til dem! Du blir ikke sendt til et folk som taler et uforståelig og vanskelig språk, men til Israel;   ikke til mange folk som taler uforståelige og vanskelige språk, så du ikke skjønner hva de sier. Hvis jeg sendte deg til dem, ville de sannelig høre på deg. 

Men Israels ætt vil ikke høre på deg, for de vil ikke høre på meg. Hele Israels ætt har jo harde panner og hjerter. Se, jeg gjør ditt ansikt og din panne harde som deres. Jeg gjør din panne hard som diamant, hardere enn flint. Du skal ikke være redd for dem og ikke skjelve når du møter dem, selv om de er en trassig ætt.»

Så sa han til meg: «Menneske, alle de ord jeg taler til deg, skal du ta inn i ditt hjerte, og du skal lytte til dem med dine ører. Gå nå til de bortførte av ditt folk, tal til dem og si: Så sier Herren Gud – enten de vil høre eller ikke.» 

Svar
Kommentar #7

Michael Hoffmann

1 innlegg  15 kommentarer

Engasjement og målbar vekst

Publisert over 5 år siden

Målbar vekst, behov for sosiale relasjonar, nådegåve orient teneste i staden for plikttenking … og mykje av kritikken mot desse tankane minna meg på K-vekst[1] og Christopher A. Schwarz.

Skal kyrkja vere meir enn ein del av den offentlege administrasjonen (som før eller sidan skal privatiserast) må den vokse. Den må vokse både innover og utover. Tall og mål kan her vere viktige indikatorar utan at ein blir fikserte på tall.

Men kyrkja må vokse og bli relevant som meir enn statens religionsvesen som sikrar gravferd, dåp og konfirmasjon til alle måtte ynskje det. Den skal vere kyrkje for heile befolkninga, men den må vere kyrkje.

Livet er for mange i dag meir hektisk og ustø enn tidlegare. Mange kunne tenke å engasjere seg. Dei vil gjerne gi noko, men dei kan ikkje binde seg i all tid. Dei kan vil gi noko, men ikkje tette høl . Dei vil gi noko, men noko dei er gode på.

Trua er noko som bør engasjere heile livet, men kanskje ikkje heile live i same oppgåva? Eg lurer på om vi i trenger meir prosjektarbeid i kyrkja? Prosjekt som klarer å engasjere folk og folk som klarer å leie desse prosjekta. .

[1] www.k-vekst.no

Svar
Kommentar #8

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Frivillighetsresursene aktiverer vekstambisjonene

Publisert over 5 år siden
Magne Supphellen. Gå til den siterte teksten.

Kirkens største vekstpotensial ligger i relasjonene til alle de medlemmene som har et positivt forhold til kirken på et eller annet nivå, men som ikke bruker sine frivillighetsressurser i kirkens tjeneste

Det handler altså om at en kirke med "vekstambisjoner" skal "aktivere" folks "frivillighetsresurser." Det er noe "business-aktig" over ordbruken. Som får meg, som hverken er kristen eller religiøs, til å trekke litt på smilebåndene. Ikke fordi jeg ikke unner kirken all glede og lykke. Men fordi jeg finner språket fullstendig idiosynkratisk i forhold til et genuint kirkelig språk. Det implisitte synet på mennesker er påfallende: her er mennesker forstått som "resurser" som skal "aktiveres" av en kirke med "ambisjoner" om "vekst."

Det kunne også lyde som et laboratorium hvor man skal dyrke noe frem. Eller som reklameindustriens manipulerende retorikk. Eller som hordene av "frivillige" i Pol Pots Kambodsja.

Og er det ikke også noe forfeilet, rent begrepslig sett, over det å strategisk planlegge rundt frivillighet? Er ikke frivillighet noe som forutsetter ikke-intervensjon? Hvordan kan noe være frivillig hvis det utenfra har blitt aktivert i henhold til eksterne mål? Frivillighet forutsetter individuell autonomi; aktiveringen må komme fra et autonomt selv som fritt velger å gi tilslutning eller handle. Man kan altså selvfølgelig ikke aktivere frivillighet. Men så er det at nyspråket kommer hjelpende til: for nå heter det 'frivillighetsresurser,' og resurser (fisk, aktiva, olje, etc.) kan saktens aktiveres.

Svar
Kommentar #9

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Frivillige

Publisert over 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

vekstambisjoner" skal "aktivere" folks "frivillighetsresurser." Det er noe "business-aktig" over ordbruken.

Går ut fra at du mener dette humoristisk, Haug?

Eller synes du det passer bedre med følgende ordbruk i kirken; "vekstambisjoner" = håp og bønn om vekst, hvis Gud vil, "aktivere" = oppfordre til ydmyk tjeneste for Gud, "frivillighetsressurser" = mennesker som er trofaste mot kirken og som kanskje kunne tenke seg å hjelpe til - eller noe slikt?

Også i kirken bruker man overraskende nok utrykk som Internett, harddisk og megabyte. Hva skulle man ellers bruke? Kirken er en stor, forløpig statlig, organisasjon. I langt mindre organisasjoner bruker man uttrykk som "vekstambisjoner", "aktivere", og der det er relevant; "frivillighetsresurser." Dette er dagens terminologi om slikt, og da skulle det vel også passe for kirken?

Dersom Supphellen, som er professor i markedsføring ved NHH, ikke kunne bruke en slik terminologi overfor kirken, måtte man starte mer grunnleggende og først lære kirkens folk dagens grunnleggende terminologi om organisasjonsutvikling. Da ville veien blitt mye lenger å gå for de som måtte ha ambisjoner om vekst og større vitalitet i kirken. Men slik er det heldigvis ikke. Kirken har nok sine svakheter, som her er påpekt, men det er også en stor og velfungerende organisasjon med en rekke mennesker som er mer bevandret i for eksempel megabyte enn i gresk og hebraisk.

Og så bommer du vel egentlig ikke bare på skiva, men på selve skytebanen, når du hevder at frivillighet ikke kan eller bør aktiviseres. Denne helga avsluttes world cup'ene i de fleste vinteridrettene. Det hadde ikke blitt utdelt en eneste pokal om ikke det hadde vært for aktiv og bevisst bruk av titusenvis av frivillige gjennom vinteren. Det samme gjelder også Finnmarksløpet, Birkebeineren, Wasaloppet og sommer- og vinter-OL osv, osv.

Det er her Supphellen har et svært viktig poeng. Kirken må som alle andre være mer bevisst på å aktivisere alle gode krefter, alle de frivillige som besitter viktig kompetanse og ressurser og som kan tenke seg å gjøre en innstas for kirken – bare de blir spurt og det blir lagt godt til rette for organisering og bruk av frivillige.

Svar
Kommentar #10

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.

Dersom Supphellen, som er professor i markedsføring ved NHH

Jeg forstår godt dine poeng. Jeg vet også at mange ikke har problemer med å tenke slik --- à la "også vi må tilpasse oss dagens virkelighet."

Men jeg reagerer likevel på terminologien: "kirkens vekstambisjoner nødvendiggjør aktivering av frivillighetsresurser." Jeg klarer ikke helt å fri meg fra at dette er et merkelig språk å bruke om åndelighet, spiriutalitet, inderlighet og gudstro. (Som du kanskje vet er jeg selv ateist.)

Markedsføringsteknikker passer (muligvis) fint med sport og slikt; det går ikke på friheten og integriteten løs. Men min påstand er at markedsføringsteknikker i kirken vil underminere kirkens frihet og integritet.

Svar
Kommentar #11

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Jordnær åndelighet

Publisert over 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

dette er et merkelig språk å bruke om åndelighet, spiriutalitet, inderlighet og gudstro. (Som du kanskje vet er jeg selv ateist.)

Haug,

Interessant og hyggelig at du som ateist primært (utelukkende?) forbinder kirken med "åndelighet, spiritualitet, inderlighet og gudstro". Men så er det slik at enhver organisasjon, enten det er Norges Idrettsforbund, Norges Husflidlag eller Kirken så lever de i samme virkelighet.

Mens idrettsforbundet bokstavelig talt er opptatt av fysiske mål, Husflidlaget er opptatt av kunsthåndverk og tradisjoner er kirken opptatt av, som du skriver, åndelighet og gudstro. Dette skiller dem. Alle organisasjoner har sitt innholdsmessige særpreg og sin egenart.

Men så er det også slik at som organisasjoner som sådan, er det ikke mye som skiller. Alle må ha en strategi og rutiner for personalbehandling og for økonomi og administrasjon – og for eksempel for utvikling og vekst.

Når det gjelder frivillighet, så er det dessuten ofte slik at organisasjonene til dels kjemper om de samme frivillighetsressursene (hvis du skal ha mye gjort, må du spørre de som har mye å gjøre fra før). Og for de som er opptatt av kirkens utvikling og vekst i en slik sammenheng, bør det være et poeng å være i forkant og å tenk "smart" om man vil.

Det må være lov – også for kirken.

Svar
Kommentar #12

Michael Hoffmann

1 innlegg  15 kommentarer

Det er lov

Publisert over 5 år siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.

Det må være lov – også for kirken.

Det er lov.

Også kyrkja er kyrkja i den verda vi alle lever i. Den er ikkje av denne verda men i den.

Men kva ligg i det å tenkje smart? Er det berre marknadsføring?

Eg er kritisk til å berre overføre marknadstenking til kyrkja. Dette utlukker ikkje å tenkje målorientert. NaMu (www.k-vekst.no) er etter mitt syn eit godt eksempel på dette.

I tillegg må det vere lov å tenkje nytt. Har vi nye målgrupper der vekst kan skje? Kva er med dei kristne innvandrar? Korleis kan ein organisere frivillig arbeid i framtida? Er prosjektarbeid eller den gamle slitaren den rette modellen?

Svar
Kommentar #13

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Marked og annen elendighet

Publisert over 5 år siden
Michael Hoffmann. Gå til den siterte teksten.

Men kva ligg i det å tenkje smart? Er det berre marknadsføring?

Hoffmann,

Å markedsføre betyr å "føre noe ut i markedet", ut til folket, f.eks. budskapet om Guds nåde og kjærlighet og at kirken er en spennende møteplass, et sted der en kan bli beriket og hvor det også kan være givende å bruke noe av sin (frivillighets)tid.

Stereotypene har tatt fullstedig overhånd når ord som "markedsføring" og "markedsorientert" ikke er gangbart i visse kretser. Det blir som å si til en rørlegger at hvis du ikke legger rør på gamlemåten (som er dyrere og en mer usikker metode enn dagens), så får det heller være. Misforståelsen om at disse begrepene kun er noe som hører en rå og kynisk superkommersialisme til, har grepet om seg på en slik måte et det er til å bli temmelig forundret over.

Når bygdas revygruppe skal sette opp sin årlige forestilling, bruker de alle de markedsføringsknepene de kan. Det blir satt opp plakater, man satser på redaksjonell omtale i aviser og eventuelt i lokalradioen og annonser, samt at man kanskje tilbyr rabatterte priser pensjonister. Alt for å prøve å få stinn brakke.

En viktig faktor er naturligvis produktets kvalitet. Dersom de årlige forstillingene pleier å trekke fulle hus, vil mange komme okke som. Da kan en avpasse markedsføringen noe, f.eks. ved å spare noe inn på den kostbare annonseringen og heller satse på redaksjonell omtale – som jo er gratis og vanligvis en effektiv form for markedsføring.

Dersom revygruppa på nytt trekker fullt hus, har de lykkes med markedsføringen. De har sørget for at oppsettingen er minst like attraktiv som før (produkttilpasning) og de har kommunisert med markedet på en effektiv måte. Dette viser at ildsjelene er markedsorienterte og er flinke til å markedsføre produktet sitt. Verre er det ikke.

Når frontrunnerne inne markedsføring, enten det er de store selskapene, hvis suksess skyldes uopphørlig markedsorientering og målrettet og effektiv markedsføring, og eksperter i akademia og andre, tilbyr å dele sin kunnskap med Kirken, så burde naturligvis Kirken takke ja til en slik kompetanseoverføring. Hvis den derimot avstår og av uforståelige grunner heller foretrekker de gamle kuplingene, kan det lett bli bare "rør” og uønskede lekkasjer.

Forøvrig er jeg veldig enig med deg i at man også bør vurdere målgruppene og eventuelt også rette seg inn mot nye grupper, og jeg deler fullt og helt dine tanker om frivillighet.

 

Svar
Kommentar #14

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.

Det må være lov – også for kirken.

Er det dét?

Nei, kirken er noe annet. Jeg er i hvert fall ikke med på denne markedsføringen av kirken. Kvalitet er langt bedre enn kvantitet.

La meg si: jeg reagerer på samme tendens innenfor filosofien. Jeg støtter meg her på min gamle professor Bonaunet som alltid sa: jeg er i en tradisjon som liker å tenke i tusen år. (Han var var kristen, men det gjorde et stort inntrykk på meg hva han sa.)

Det er ingen hast. La oss gjøre det ordentlig.

Svar
Kommentar #15

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Respekterer...

Publisert over 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Nei, kirken er noe annet. Jeg er i hvert fall ikke med på denne markedsføringen av kirken. Kvalitet er langt bedre enn kvantitet.

... ditt syn på og din oppfating av dette, Haug.

Vi ser det forskjellig, og det er jo vanligvis en grei konstatering.

Svar
Kommentar #16

Michael Hoffmann

1 innlegg  15 kommentarer

Marknadsføring og marknadstenking

Publisert over 5 år siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.

Å markedsføre betyr å "føre noe ut i markedet"

Du har nok rett i det. Poenget mitt var heller marknadstenking. Det er bodskapen, det er Jesus Kristus og gud med ordet sitt som bør styre kyrkja. Marknadsføring er teknikken og den har ein eigentleg alltid bruk for å nå ut med bodskapen. Kva er med Paulus på Areopagos? (Genial marknadsføring ;) ) Kva er med Luther som la bibelen og forkynninga om på folket sitt språk? Og så brukte han tonane til dei mest aktuelle musikklåtene til å lage salmar ut av det (Ikkje verst heller.). Innhaldet er tidslaust, men forma må kunne variere. Dette gjeld også for korleis ein når ut med bodskapen (men ikkje kva ein skal ut med). Og her er det nok utfordringar. Tida har forandra seg dei siste 160 år og vi har (diverre ?) ikkje monopol lengre som DNK.

NB: Eg er glad for å ha vann i huset og satsa til og med på rør i rør, men det er framleis vann som kjem ut av krana. ;)

Svar
Kommentar #17

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Luther og vi

Publisert over 5 år siden
Michael Hoffmann. Gå til den siterte teksten.

Kva er med Luther som la bibelen og forkynninga

Bra, Hoffmann, da er vi enige om at også kirken må bruke gode og moderne måter for å nå ut med budskapet sitt. Som du skriver, Martin Luther foretok trolig den mest radikale, mest nyskapende og mest oppsiktsvekkende produkttilpasningen i kirkens historie ved å oversette bibelen slik at, jeg hadde nær sagt, Gud og hvermann selv kunne lese den.

Det noen av oss er opptatt av, når det gjelder produkttilpasning, er småplukk i forhold. Men likevel bør en tenke radikalt og kreativt. Som jeg skrev på en annen tråd: "Kirkens konfesjoner og teologi ville ikke hatt noen plass i en slik prosess – kun det ”ytre”, men likevel så viktige."

Dette gjelder måten menighetene drives på, hvordan folk opplever gudstjenestene og sitt møte med kirken og hvordan dette kommuniseres. Med andre ord: Produkttilpasning, effektiv markedskommunikasjon = markedsorientering. Skumle ord, men akk så nødvendige (og spennende). :)

 

Svar

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 5 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 15 timer siden / 220 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 19 timer siden / 507 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 19 timer siden / 103 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 22 timer siden / 209 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 147 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 5 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 15 timer siden / 220 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 19 timer siden / 507 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 19 timer siden / 103 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 22 timer siden / 209 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 147 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
5 minutter siden / 2637 visninger
Haakon Omejer Sørlie kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 1 time siden / 230 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 2 timer siden / 2637 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2637 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Boken er alltid bedre
rundt 3 timer siden / 220 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2637 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 4 timer siden / 2637 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 4 timer siden / 226 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 5 timer siden / 230 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 6 timer siden / 2637 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 6 timer siden / 226 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 7 timer siden / 230 visninger
Les flere