Bedre debatt mellom kristne og ateister?

Jeg tror vi kan komme et godt skritt videre med å anerkjenne og forstå hverandres virkelighetsoppfatning. Jeg synes slike debatter (i hvert fall fra mitt ståsted) ofte ender  opp med å oppklare åpenbare misforståelser hos motparten om at "ateisme er en religion" og slikt.

Mye av debatten handler om hvilke premisser som skal ligge til grunn. Ateistene vil at gudspåstanden skal regnes som, og diskuteres som, en hvilket som helst annen påstand om virkelighetens beskaffenhet. Hvis de kristne mener at Guds eksistens er sann og  virkelig, ja da er det også et spørsmål man kan tilnærme seg rasjonelt  og vitenskapelig. Det er hele kjernen i det ateistiske argumentet på dette "hva kan man vite noe om"-nivået.

Det hadde også vært en fordel om man kunne slutte med all denne  personsvertingen av Dawkins og nyateistene - at han/de er "sinte, aggressive" og slikt. Vel, om Dawkins nå er sint og aggressiv, hvorfor gjør det  argumentene hans mindre gyldige? Slik jeg ser det, er dette en usaklig og svertende debatteknikk.

Tenk om man skulle begynne å bruke slike debatteknikker i politikken, når for eksempel Erna Solberg har holdt en flammende politisk appell. Hvis de andre politikerne da, istedenfor å  forholde seg til det hun sa, bare kommenterte at hun var "sint og  aggressiv". Hvordan ville det ha blitt oppfattet? Dette med at "Dawkins er sint og aggressiv" er intimisering og personsverting som ikke er gangbar på noen andre debattarenaer enn den som er knyttet til  nyateismen, tydeligvis.

Vi på den ugudelige sida kan vel bli flinkere til å forstå at religion  handler om veldig mye mer enn om det faktisk finnes en gud eller ikke.  Det er tradisjon, følelser, en ankerfeste i livet... slike ting. Og det sitter dypt! Kristendommen er ikke bare en påstand om virkeligheten, som enkelte  "nyfrelste" ;-) nyateister kan synes å tro. Mange nyateister kunne med fordel ha litt mer empati rundt hvor sårt dette temaet er for mange. Hvis man valser inn som en elefant i et glassmagasin, for man folk mot seg istedenfor med seg. (med det er en diskusjon om strategi, ikke om sakens kjerne).

Men, igjen, hvis de religiøse kunne ta inn over seg at kristendommen også er en påstand om virkeligheten, og at det må være legitimt å diskutere denne virkelighetspåstanden rasjonelt (som for eksempel Bjørn Are Davidsen forbilledlig gjør) så er vi et stykke på vei.

OK, det var et lite innspill fra meg i dag.

Hilsen Even