Verdidebatt

Er Gud kristen?

Et merkelig spørsmål, kanskje, for det kan vi jo aldri få svar på. Eller kan vi det?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Et religiøst verk mener faktisk å kunne fortelle oss hvordan Gud stiller seg de ulike trosretningene på jorden, nemlig den høyst bemerkelsesverdige boken, ”Vandrer mod Lyset!”(VmL), utgitt i Danmark i 1920. Den hevdes å være mottatt gjennom direkte tankeinspirasjon fra oversanselige vesener, og gir oss et innblikk i den oversanselige verden som ikke finner sitt like noen andre steder. Uansett hvordan man stiller seg til opplysningene, er det særdeles interessant for et søkende, religiøst menneske å bli stilt overfor et verdensbilde som er både intelligent og uten selvmotsigelser og som er fullstendig fritt for dogmer og tvangspostulater.

Alle trosretninger er likestilt

I følge VmL tilslutter ikke Gud seg noen av de eksisterende, jordiske religionene, men tolererer dem alle sammen helt på lik linje – ingen tro har noen særretter frem for andre. Gud spør oss ikke hvilken trosretning vi hører til, men om vi søker etter de dypere, eviggyldige verdiene i vår tro, det som fremmer det alle beste i oss; kjærlighet, barmhjertighet og toleranse! Gud er altså verken kristen, muslim, buddhist, jøde eller noe annet. Gud er alle troendes og ikke troendes kjærlige fader, og respekterer enhver trosretning på lik linje!

Jesus viste oss den sanne Guds vesen

Vanskelig å svelge for mange troende, kanskje, som tror at deres tro er den eneste sanne og riktige, men sannheten er at alle trosretninger inneholder en flik av sannheten om Gud, men iblandet en god del misforståelser og villfarelser. I følge VmL var Jesu’ fremste misjon på jorden å lære menneskene den sanne Guds vesen å kjenne, og rydde opp i de gammeltestamentlige løgnene om en ”Gud” som snart var kjærlig og barmhjertig, snart var vred og hevngjerrig. Jesus var i konstant opposisjon til det religiøse maktapparatet og de så ham som en stor trussel mot sin religiøse monopolstilling og deres vrede over hans manglende respekt for de mange forbud og påbud som gjaldt religionsutøvelsen vokste seg stadig større.

Jesus medbrakte erindringer om livet i sfærene

I følge VmL hadde Jesus fått medta en mye mer omfattende erindring om livet i sfærene og om Gud enn det som er vanlig blant menneskene, og derfor kunne han opplyse folkene om deres rette forhold til Gud basert på sin hukommelse og innsikt, altså direkte viten om livet i sfærene. Og Jesus erindret at han i sfærene er et av de åndelige vesenene som står Gud aller nærmest, for han er den av Guds skapninger som har nådd lengst i medfølelse, barmhjertighet og kjærlighetsfylde. Altså var han selvskreven når en av Guds utsendinger skulle inkarneres på jorden for å lære menneskene om vår kjærlige faderskikkelse i himmelriket! Mange har gjort forsøk på det samme, både før og etter Jesus, blant annet Buddha, Muhammed, Zwingli, Luther og flere.

En kristendom uten dogmer

VmL viser oss en kristendom som hviler direkte på Jesu’ lære, helt uten senere tids tildiktninger og misforståelser. Denne troen krever ikke at du skal godta noe du ikke kan akseptere, og inneholder ingen selvmotsigelser eller naturstridige dogmer. Vi får vite at Jesu’ legeme ble unnfanget gjennom hans foreldres seksuelle samvær, og at hele den troslæren som ble bygget opp omkring hans død, var den skriftlærde Paulus’ oppfinnelse, bygget først og fremst på den jødiske offerlæren. Drapet på Jesus var et grusomt mord og intet annet. Alle forsøk på å tolke det som en offergjerning, et sonoffer for å forsone menneskene med Gud, for dermed å gjøre oss delaktige i det evige liv, er kun dogmer uten forankring i virkeligheten. Alle menneskers ånd er skapt av Gud, og derigjennom er vi alle automatisk delaktige i det evige liv. Gud vil aldri la noen gå fortapt, og hans følelser overfor oss kan bare betegnes som den reneste kjærlighet, og et begrep som nåde har ingen plass i Guds følelsesregister.

Bibelen er selvmotsigende

Som kilde for å forstå Jesus, har Bibelen en høyst usikker troverdighet. For det første ble ingenting nedskrevet mens Jesus levde. Etter hans død vandret historiene om Jesus fra munn til munn i flere årtier. Vi kan derfor ikke feste særlig stor lit til sannhetsgehalten i det overleverte. Alle som steller med vitneforklaringer vet meget godt at selv vitner som har observert nøyaktig samme begivenhet med egne øyne, ofte gir svært motsetningsfylte vitnebeskrivelser. Dessuten, da evangeliene ble samlet, og det skulle velges ut hva som skulle tas med og ikke tas med i det endelige skrift, ble det foretatt redigeringer, strykninger og tilføyelser for at evangeliene skulle bringes bedre i samsvar med hverandre.

”Det er barmhjertighet jeg har glede av, ikke offer.”

Til tross for dette arbeidet, trer det altså ikke fram noe entydig og klart bilde av Jesus og hensikten med hans misjon blant menneskene. Dersom Jesus selv var klar over at han var sendt til jorden med den hovedhensikt å bli drept, burde vi ikke da kunne regne med å finne klare Jesus-utsagn som bekrefter dette? Men hva sier Jesus? Han sier blant annet i Matteus 8, 13: ”Gå bort og lær hva som ligger i ordene; ’Det er barmhjertighet jeg har glede av, ikke offer’”. Og i Markus 12, 32-34 samtaler Jesus med en skriftlærd som sier: ”Å elske ham(Gud) av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft, og å elske sin neste som seg selv - det er mer enn alle brennoffer og slaktoffer”. Og Jesus bekrefter riktigheten av hans utsagn ved å si: ”Du er ikke langt borte fra Guds rike”.

Menneskene drepte Jesus, ikke Gud

Kan dette være ordene til en mann som ikke lenge etter skulle bli det største ”slaktoffer” noensinne? Etter min mening står disse Jesu-ord i et åpenbart motsetningsforhold til idéen om Jesus som ”soningsoffer”. Flere Jesu-ord fra det nye testamentet viser med tydelighet hvor Jesus selv plasserte ansvaret for sin død på korset. I Johannes 8,37 sier for eksempel Jesus at ”… dere vil drepe meg, for mine ord finner ikke inngang hos dere”. Ingenting her altså om at Gud vil gi ham døden. Nei, det synes ganske tydelig at Jesus forsto at det var menneskene som ville gi ham døden på korset, fordi de ikke maktet å motta hans budskap om den kjærlige og barmhjertige Gud! Det er mange utsagn i Bibelen hvor Jesus gir til kjenne meninger som viser at han ikke anser at Gud trenger noen offerdød for at vi mennesker skal frikjøpes fra våre synder. Fra Jesu lyder det således klart og enkelt i disse vakre og entydige ord til oss: ” Tilgi, så vil Gud tilgi”. (Markus 11, 25-26)

Løgnen om den vrede og hevngjerrige ”Gud”

På Jesu’ tid, var enhver religionsutøvelse regulert av et omfattende og svært detaljert regelverk under streng kontroll av et mektig presteskap. ”Gud” var en vredens, straffens og hevnens ”Gud”, som stadig måtte blidgjøres gjennom blodige slaktoffer og brenning av dyreblod. I dette samfunnet stod så Jesus fram med sitt enkle og klare budskap om en kjærlighetens, barmhjertighetens og tilgivelsens Gud! En Gud som er tilgjengelig for alle, når som helst og hvor som helst, for fattig og rik – selv den ”usleste” synder kan gjennom en bønn fra hjertet finne fred med Gud. Jesus var en lederskikkelse, en reformator og religionsstifter, men hans samtid maktet dessverre ikke å motta hans enkle kjærlighetslære. Kun få elsket ham mens han levde, han fikk folket mot seg, presteskapet så sine stillinger truet og romerne betraktet ham som en opprører. Som takk for hans kjærlige og oppofrene gjerning på jorden, ga menneskene Jesus døden på korset!

Jesu’ kjærlighetsbudskap

Se, i disse tider, hvor hat, terror, krig og vold preger nyhetsbildet, trenger vi sannelig Jesu’ budskap om fred og kjærlighet mellom menneskene! Og fra kirkene burde dette budskap lyde som fredsbasuner over hele jorden. Men så opplever vi altså at færre og færre lytter til det kirken har på hjertet. Færre og færre regner seg som kristne, og om ikke kirken makter å fornye seg, vil den til slutt ende som en uinteressant liten sekt, helt uten innflytelse. Men i kirken ligger det også et mektig potensial for revitalisering, hvis kirkens menn og kvinner bare våger å sette kjærlighetens klare lys på sine snart 2000 år gamle ”spøkelser”. I det religiøse folkedypet blant norske kvinner og menn, ligger det et kraftfullt hav av medfølelse, barmhjertighet og kjærlighet, som kunne settes i bevegelse dersom kirken våger å åpne seg!

Krikens lære hviler ikke på klippegrunn

Det bilde som presenteres av Jesus og av Gud i Den norske kirke hviler på ingen måte på den klippegrunn i Bibelen som vi ofte kan få inntrykk av. Tar man på seg hjertets briller når man studerer skriften, trer en helt annen Gud fram. En Gud som ikke trenger å blidgjøres av et drap på sin sønn, Jesus. En Gud som ønsker at mennesker skal leve i fred, forsoning og kjærlighet! Dette er Jesu’ universelle og eviggyldige kjærlighetsbudskap! For å få mer direkte viten om menneskenes forhold til Gud, og om kampen mellom det gode og det onde, kan jeg henvise alle religiøst interesserte mennesker til ”VANDRER MOT LYSET!”. Dette storslagne, religiøse verk kaster atskillig nytt lys over både Jesu liv og lære, i tillegg til andre vesentlige, åndelige spørsmål i vår tid!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt