Tove S. J Magnussen

487    1985

Kosthold og trening

I 1927 opphevde folket selv brennevinsforbudet. Det fikk katastrofale konsekvenser for samfunnet på sikt. I tillegg kom andre rusmidler inn i bildet.

Publisert: 21. feb 2012 / 501 visninger.

Sykdom gir ofte angst, lav aktivitet, økt vekt og medikamentavhengighet.

Sykeliggjøringen (overomsorg) har ført samfunnet inn i et etisk dilemma. Flere mennesker enn før har psykiske problemer og en kropp som de ikke har glede av. 

Vi fortsetter og tenke at kvinner og menn er forskjellig.

Anatomisk er det også åpenbare forskjeller. Aktivitet kan hjelpe en å bygge kroppen.

Vi leser at 4 av ti butikker selger øl til mindreårige.

Det mangler mye kunnskap om effekten av rusmidler. Den sosiale biten er svært lite debattert.

Noen starter rusen i "apoteket" til foreldrene. Terskelen for å søke hjelp i familien er stor, og mange opplever at de ikke får den hjelpen de trenger.

En gryende bekymring kan få noen til å skrive ned sine opplevelser.

En dagbok er en god hjelp for en selv og legen for å vite årsaken til problemene. Hvordan det utarter seg og hvilke tiltak som er effektive.

Når det gjelder kosthold og helse er aldri rusmidler debattert. Svært mange har et alt for høyt inntak av drikke i løpet av uken og helgen.

Det går ikke an å drikke alkohol tre av syv dager uten at det går ut over vekten og det sosiale livet. Man blir isolert.

Mange festmennesker mener seg sosiale. Det er det motsatte som skjer. Man blir lukket og selvisk og ute av stand til å vise ekte følelser for andre over tid.

Evnen til å omgås mennesker blir sløvet. Man blir usikker og utrygg.

Enkelte drikker så mye og raskt at de er ute av festen før de er blitt introdusert(vorspiel).

Drikkepress er usunt for den sosiale kroppen.

For mye drikke gir lav aktivitet. Man blir sittende i et hjørne og kope for seg selv, mens de andre gleder seg og danser.

Helgene renner ut av glasset uten ny, sosial læring. Man blir avhengig.

Å bryte sirkelen er nødvendig for å få et bedre tak i livet. Daglig debatteres kosthold og trening i media. Alle snakker om mat som om det skulle være noen annet enn medisin.

Ikke en vaflfel eller bolle kan ta knekken på et menneske. Alkohol kan. Mineralvann kan.

Ingen snakker om drikken man ruser til med og hvor mye penger man sløser bort.

Det gjør jeg.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Per Søetorp

100 innlegg  1978 kommentarer

Interessant

Publisert nesten 6 år siden
Tove S. J Magnussen. Gå til den siterte teksten.

Det går ikke an å drikke alkohol tre av syv dager uten at det går ut over vekten og det sosiale livet. Man blir isolert.

Har du kanskje forsøkt selv?

Svar
Kommentar #2

Tove S. J Magnussen

487 innlegg  1985 kommentarer

Kosthold og trening

Publisert nesten 6 år siden

Nei, hvorfor skulle jeg ville meg selv så vondt? Har arbeidet i helsevesenet noen ti-talls år.

 Ny kunnskap dukker opp om alkoholens sosiale isolasjonsevne. Vi tenker at hasj og andre stoffer hindrer sosial omgang. Det er lite kjent at alkoholen har samme effekt på menneskesinnet.

Ikke så rart egentlig når man vet at hjerneceller går dukken etter misbruk, men dog.

Det som i utgangspunktet skulle føre oss nærmere hverandre, i det sosiale liv, gjør det stikk motsatte.

En viktig del av begrunnelsen for alkoholens bruk i samfunnslivet var psykologisk.

At mange ikke tålte den, ble avhengig av den men ikke det sosiale livet med hverandre, alle skadene og familietragediene, ble noe vi måtte akseptere for å bli kjent, liksom.

Virkelig helt absurd og feil tenkt.

Her har, nok en gang, alkoholpolitikken virket mot sin hensikt. Mange har vi mistet og mye har man tapt i denne falske forestillingen.

Døden kommer alltid to ganger hos samme person. Det opplevde jeg da jeg mistet min far.

Min mor ringte meg, en dag, for og be meg komme hjem. Pappa var blitt syk.

Jeg oppdaget ikke så mye om kvelden da vi snakket sammen annet enn det han selv fortalte.

Om natten fikk jeg se en mann som gikk hvileløst fra rom til rom. En gang la han seg i sengen til min mor. Han frøs og hutret, men roet seg der en stund før det var nye runder.

Jeg kunne ikke gjøre annet enn og vise ham sengen og tenke for meg selv.

Den natten mistet jeg ham for første gang. Jeg forstod at han var alvorlig syk uten myndighet over sitt eget liv. 

Neste morgen spiste vi en god frokost sammen, alle tre. Jeg fortalte ham at vi måtte reise til legen. Den sterke, gode mannen som hadde beskyttet meg hele livet trengte nå min beskyttelse. Det kunne jeg gi ham.

Jeg sa; "Du er syk, pappa, og dette kan ikke vente". Han fulgte villig med og insisterte på og kjøre selv. Da vi kom hundre meter sa jeg at han kjørte i venstre fil.

Da ga han rattet til meg og flyttet seg fra førersetet.

Legen tok imot oss og kom raskt ut igjen. Vi vekslet blikk, og jeg sa; "Vi kjører til Moss sykehus nå".

Pappa hadde lungesvulst med spredning til hjernen, magen og binyrene.

Han døde, for andre gang, 4 mnd. senere.

Ny kunnskap redder liv hvis vi tar den i bruk.

 

Svar
Kommentar #3

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

Åjo,

Publisert nesten 6 år siden
Tove S. J Magnussen. Gå til den siterte teksten.

Ingen snakker om drikken man ruser til med og hvor mye penger man sløser bort.

det snakkes vel også en hel del om alkohol- og rusproblematikk, vil jeg påstå.

Men når det gjelder slik type problematikk, er det oftest ikke nok å snakke. Det må større grad av handling og hjelp til selvhjelp til!

Der feiles det i vårt samfunn, mener jeg. For det er ytterst få - om noen - som greier å komme seg ut av rusmisbruk helt på egenhånd. Man trenger hjelp. Profesjonell sådan. Og denne er desverre mangelvare. Det ble senest påpekt i går på nyhetene; hvor lange ventelister det finnes for å få komme igang med behandling for rusavhengighet. Det er sikkert lettere å få en fedmeoperasjon, vil jeg tro.

I det hele tatt skulle jeg ønske at dette med rusproblematikk ikke var fullt så tabu å snakke om, men jeg opplever at det fortsatt er det. Selv har jeg vært vitne til kolleger innen helsevesenet som har lidd av alvorlig rusavhengighet, men ikke blitt fanget opp på noe vis, til tross for stadige påpekninger fra bekymrede kolleger. Det er ganske alvorlig, men sier noe om hvor lite flinke vi er, selv der.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Randi TunIi kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
1 minutt siden / 1821 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Familiære bånd og politisk makt
8 minutter siden / 1709 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
16 minutter siden / 1821 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
26 minutter siden / 1255 visninger
Trond Bollerud kommenterte på
Giske Rev vs Grandis - "Shetoo"
rundt 1 time siden / 65 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 1 time siden / 1821 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 1255 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 1255 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 1255 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 2 timer siden / 1255 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 2 timer siden / 1333 visninger
Les flere