Per Søetorp

98    1906

Begravelsesfeiring!

Uttrykket eksisterte ikke i noen ordbok. Ordet fantes heller ikke på norsk for meg – ikke før klokka 18 norsk tid i kveld. Da ble et nytt begrep født i New Hope Baptist Church i Newark, New Jersey i USA.

Publisert: 18. feb 2012 / 2949 visninger.

Da Whitney Houstons kiste stod pyntet foran alteret i den lille menigheten som for anledningen var sprengt til randen av sørgende, erklærte pastor Joe Carter at dette ikke kom til å bli en vanlig trist begravelse. 

We`re gonna have church”, sa han.  En ekstraordinær feiring av en ekstraordinær kvinne som berørte hundretalls millioner gjennom 30 års artistliv uten om det vanlige. Gullstrupen og superstjernen startet sin karriere her i denne kirken, og her endte også hennes ferd.  Samtidig gjorde hennes mor og nærmeste familie det kunststykke å invitere hele verden inn på møte i Whitneys barndoms menighet, og omvendt:  En nærmere 4 timers sydende gudstjeneste på beste ”black gospel”-manèr ble sendt uredigert og direkte på CNN til milliarder av TV-seere.  Selv Michael Jacksons spektakulære gravferd bleknet litt i glansen av denne massive seansen som klippet ut av afro-amerikansk kristenliv, for anledningen bistått av megastjerner og celebriteter de fleste av oss kun kjenner fra filmlerret og store konsertarenaer.   Det hele var en usminket og mektig forkynnelse fra ende til annen – legitimert av sangstjernens egen sterke tro på Gud.

Og ”church” ble det da virkelig også, i bøtter og spann.  Allerede da The New Jersey Mass Choir innledningsvis stemte i med sine duvende rytmer og umiskjennelige gospeltoner, ble det slått an en tone av noe ganske annerledes enn en begravelse preget av svart tungsinn og tragedier.   En lys tone av glede, stolthet og takknemlighet fylte den lille baptistkirken og overdøvet fullstendig den lammende eimen av død og mørke som vanligvis er sterkt nærværende i slike minnesamvær.  Men Da Bobby Mc Clerkin og Kim Burrell sang sine respektive sanger personlig til den avdøde sangdivaen, var det umulig å holde de spontane tilropene fra salen tilbake.  På sedvanlig ”black gospel”-vis kokte det tidvis blant kormedlemmene, så vel som fra de overfylte kirkebenkene.   Mindre elektrisk ble det heller ikke da Stevie Wonder, BeBe & CeCe Wynans og R Kelly sang ut sine sterke hjertetoner. 

Likevel var nok den spesielle atmosfæren og dynamikken mellom forsamlingen og det som foregikk på podiet som imponerte mest.  Den naturlige, avslappede stilen som gir deg følelsen av nesten å være ”en av dem” midt i forsamlingen, ikke bare en anonym tilskuer.  Bakgrunnsmusikken som hele tiden fløt videre som en medley mellom hvert innslag.  Applausen og kroppsspråket. Gleden og humoren kombinert med ektefølt sorg og savn.  Den sterke kulturen som syder under overflaten med hjertevarme og klokketro på kjærligheten som seirer – selv over døden.  Pastor T.J.Jakes satte vakkert ord på akkurat dette i sin tale.  Om livet som seirer over døden.  Om påskemorgen som slukker sorgen.

Mangt og meget kan nok sies om amerikansk overfladiskhet og sentimentalitet.  Jeg er også fullstendig klar over kulturforskjellen som skiller USA fra oss nordboere, likeså mye som Atlanterhavet gjør det. Jeg er også klar over den noe kontroversielle overskriften, som enkelte kanskje kan oppleve som provoserende og støtende.  Men den som ikke ble grepet av livsånden som preget denne begravelsen,  må være hogd ut i stein.  Til og med CNNs garvede nyhetsreporter var både lamslåtte og ordknappe da de etterpå kommenterte at dette hadde vært den sterkeste jordferden han hadde vært med på noensinne.

Det er da det slår meg:  Hva har ikke vi trauste kristen-nordmenn å lære av dette?  Hvor miljøskadet har vi egentlig blitt etter generasjoner med forvitret gravalvor og formell ritualisme i dette landet?  Dagens begravelsesfeiring demonstrerte for en hel verden at det faktisk går an å kombinere snørr og tårer med livsmot og kraft midt i sorgens time.  Når kirken blir en slik kraftstasjon i seg selv, mister vantroens krefter fotfestet.  Når lovsangen og tilbedelsen til Gud står i taket, rettes fokus oppover mot noe som er større og verdt mer oppmerksomhet enn alskens jordiske megastjerner.  Da kan selv begravelsesseremonier bli til mektige gudstjenester som formidler troens kollektive kraft til trette sjeler.  Uten på noen måte å gå på bekostning av verken verdighet eller respekt.

Vi feirer jo påske, og vi feirer nattverd.  Burde det da ikke være like naturlig også å feire et liv som har gått bort, men som har beriket så mange med sine gudgitte gaver? 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #51

Bjørn Erik Fjerdingen

98 innlegg  5619 kommentarer

Jeg er nok dum, men ikke så dum

Publisert over 5 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

hva mener du om djevelen og hans engler skal de pines til evig tid for å ha forført menneker så grundig de har gjort, eller kritiserer du ikke din herre?

Jeg ligger nok ikke på et så høyt nivå som deg Robert.  For meg er det av og til vanskelig å forstå hva du mener.  Om det er meg du spør, det er ikke godt å vite forresten, kan jeg forsøke meg på et svar.

Jeg tror på kjærligheten - nåden - barmhjertigheten godheten.

Jeg kritiserer ikke Gud eller Jesus eller Bibelen.

Så kan du komme med lurespørsmålet du har på vent.  Jeg svarer litt i forkant.  Hverken du eller jeg er dommer i det hinsidige.  Du får kritisere Buddah sønder og sammen om du vil for meg, og om du vil kan du dømme Buddha til helvete.  Oppnår du noe med det, trolig ikke.

Du har muligheten.  Jeg er sikkert utrolig inntørket og dum i dine øyne, men at jeg skal lures av deg til å ta avstand fra Bibelens ord og dermed troen. 

Den må du lenger ut på landet med.

 

Svar
Kommentar #52

Asbjörn Alma@s

1 innlegg  1939 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Du vet da godt at jeg tok kraftig til motmæle mot de som kom med slike utsagn om deg og andre.

Akkurat som jeg tar til motmæle mot kraftutrykkene dine.

Akkurat som jeg tar til motmæle mot kraftutrykkene dine.  Like håpløse er begge parter med karakteriseringen av meningsmotstandere.

Bjørn Erik, Dette er et et debattforum, og du kan ikke forvente at jeg skal være enig med deg. At jeg skrev at læren om helvete er tvers gjennom ond, eller at mange forskere mener pastroal brevene ikke er skrevet av Paulus, er meninger jeg må kunne ha. Jeg tror sjelden jeg skriver om meddebatanters person, men det må være lov å ta tak i deres meninger? Du kan fortsette slik du har gjort i flere tråder, å klippe det jeg har skrevet i småbiter,  men jeg syns heller du bør komme frem med dine egne meninger, hva er din mening om WH? Så får vi håpe trådstarter unskylder avsporingen. 

Ha en fin dag!

Svar
Kommentar #53

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Heilt einig

Publisert over 5 år siden
Asbjörn Alma@s. Gå til den siterte teksten.

At jeg skrev at læren om helvete er tvers gjennom ond, eller at mange forskere mener pastroal brevene ikke er skrevet av Paulus, er meninger jeg må kunne ha.

Vi må sjølv få lov å velge kva kjelder vi vil feste lit til!

Svar
Kommentar #54

Bjørn Erik Fjerdingen

98 innlegg  5619 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Asbjörn Alma@s. Gå til den siterte teksten.

Du kan fortsette slik du har gjort i flere tråder, å klippe det jeg har skrevet i småbiter,

Du skrev da for noen timer siden at du avsluttet denne debatten mellom oss. 

Men du fortsetter. 

Det er ikke mye å stole på det du skriver hverken om det ene eller det andre.  Har du funnet på et nytt lurespørsmål?

 

 

Svar
Kommentar #55

Asbjörn Alma@s

1 innlegg  1939 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Er en tråd her som heter "kaste stein i glass-hus" :-))

Svar
Kommentar #56

robert ommundsen

80 innlegg  4869 kommentarer

nivå?der er du nok like smart som meg

Publisert over 5 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Jeg ligger nok ikke på et så høyt nivå som deg Robert.

jeg maste litt om at du benektet at ateisten her ble kalt fæle ting.jeg er ikke ute etter å angripe din tro.den er din,og respektert.

Svar
Kommentar #57

Olav Nisi

145 innlegg  4830 kommentarer

Gammel tradisjon

Publisert over 5 år siden

Jeg har ikke lest igjennom  hele debatten. Men det er kanskje relevant å fortelle at i gamle dager, da mine tippoldeforeldre levde, var det ikke uvanlig med dans etter begravelsene på bygdene.  Fortalte min mor. 

Mange var langveisfarende, og ble vel gjester i flere dager.   Var det et gammelt menneske, så var det livets gang.  "Kongen er død, leve kongen". Og livet måtte gå videre- !

Svar
Kommentar #58

robert ommundsen

80 innlegg  4869 kommentarer

nemlig

Publisert over 5 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.

Mange var langveisfarende, og ble vel gjester i flere dager.

livet går videre.og døden er en del av det,og ikke spesielt trist

Svar
Kommentar #59

Terje Johs. Johansen

25 innlegg  1901 kommentarer

Til Per

Publisert over 5 år siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.

Det går nemlig heldigvis an å gå hjem – selv om man går nedenom.

Nå er jeg dessverre ikke synsk eller at jeg har noen evner som gjør det slik at jeg kan sortere hvem som kommer hvor. Kanskje du har det?

Når det gjelder begravelsen av din venn så var det jeg som begravde ham. Jeg kjente ham også før han ble en kristen helt fra ungdomstiden av. Når du nevner dette tilfelle så vet jeg at han hadde det ikke bra, og jeg har heller ikke nevnt eller dømt nevnte tilfelle. Jeg har da begravd en del mennesker og jeg har da opplevd en del løgn uten å være synsk. Men jeg skjønner også at pårørende har det vanskelig. Derfor respekterer jeg heller den humanistiske begravelsen hvor de står for det de tror på, for de tror jo på ingenting utenom seg selv.

Begravelsen av WH hvor de danset og festet er noe uetisk her hjemme. Der ble det sagt at hun var hjemme hos Herren og at perleporten stod oppe for henne. Ingenting hadde vært mer flottere en det, men jeg tror vi skal sette oss ned og rette litt på slipset og se det fra en annen kant. Livet taler sitt språk, og vi har vel fått såpass av Herren at alt som drives i denne verden ikke har noe plass der hjemme. Sier ikke forresten Gud det at vennskap med verden er fiendeskap mot ham? WH var jo ingen prakteksemplar i levesett som våre barn skal ta etter. Har vi den innstillingen går vi oss blindt i denne verden.

Når det gjelder dette med sanger synges det sikkert med hengivenhet til Gud, men også du er vel enig i det at mange synger for å bli en artist. Det merkes ofte at sanger som synges har ikke noe salvelse. Mange sanger er ikke født av Gud, og det merkes på salvelsen. Derfor har jeg dessverre måtte gå ut av møtene fordi sangerne ikke har antennene mot Herren, men heller mot sin status som artist og mot publikum for å få et navn.

Jeg takker for at du setter meg i samme bås som Myhre. Han er sikkert en bra broder som ønsker å leve i nærheten av Jesus slik du også vil. Han er vel ikke noe annerledes enn deg og meg. Vi må da respektere at vi har noe annerledes syn på enkelte ting, men sluttsummen er jo i himmelen. Da har vi en mening alle sammen. Her nede skjønner vi stykkevis, mens der oppe er alt åpenbart.

Svar
Kommentar #60

Knut Nygaard

483 innlegg  6640 kommentarer

Terje

Publisert over 5 år siden

Nå vet ikke jeg om du har tatt deg bryet med å se begravelsesfeiringen i sin helhet fra A til Å.  Det var en sann opplevelse - intet mindre.

Og - når det gjelder regnskapet for levd liv - og sannheten om levd liv - så er den for mange gjerne ikke helt samsvarende fordi en sermoni skal gjennomføres i respekt for både den avdøde og de nærstående - det skal gjennomføres en avskjed på en for alle best mulig måte.

Jeg har ikke vært flue på veggen i WH sitt levde liv - jeg har heller ikke fulgt henne tett, men de glimt jeg har fått med meg er av en anerkjent og enestående artist som etter hvert fikk rus i bagasjen slik jeg har forstått det først og fremst ved å bli kjent med og gifte seg med en for henne feil person.  Han var heller ikke med på begravelsesfeiringen.

Når jeg så disse snuttene på you tube som tilsammen ble hele begravelsesfeiringen ble jeg minnet om en forberedelseskommentar som kom fra podiet på Levende Ord før et nærstående besøk av gospelartisten Jessy Dixon.

Kommentaren gikk på at Jessy nok var vant til en annen kommunikasjon og begeistring mellom seg og tilhørerene enn vi la for dagen.  Han var vant til tilrop - klapping - at folk reiste seg i begeistring - at det var fokus og respons både på den musikalske /sangtekniske biten og budskapet.  

Og vi slapp oss løs på Kråkenes.  Jo, det kjentes kanskje fremmed til å begynne med - men det ekte tok over og ledet oss alle inn i en fest og begeistring som ble en både åndelig og minneverdig opplevelse.

Slik var også mine observasjoner av det som foregikk på begravelsesfeiringen.  Det er tilrop - folk reiser seg i begeistring når det tar av både åndelig og sangteknisk.  Likeså når det prekes - det er en begeistring og tilrop som understreker sannheten og viktigheten i Ordet og det tilbakemeldes at forståelsen har gått inn.  En som er vant til å preke i denne konteksten vil gjerne tro at det er noe feil ved formidlingen som blir gitt hvis det er dørgende stille i forsamlingen.

Og- mange av disse artistene synger med en slik begeistring for livet og fremtiden hos Ham at det kjennes at grensene for det angstpregende ved døden flyttes.  At våre alles mer eller mindre strevsomme liv leder oss hjem til Han - for sannheten er vel at det ikke finnes mange av oss som gjennom årenes løp ikke har vist sider ved levd liv som ikke er samsvarende med det vi vanligvis forventer av en troende?  

Svar
Kommentar #61

Eirik Flikke

70 innlegg  377 kommentarer

Minnestund

Publisert over 5 år siden

(Håper trådstarter synes det er OK at jeg poster denne her - det er så mange nye innlegg på VD nå om dagen.)

Det var blytungt å se at sorgen over tapet av en anerkjent fotballtrener og et varmt menneske la seg rundt Rosenborg-brakka og satte sitt sorgfulle preg på fotball-miljøet, også langt utenfor Lerkendal stadion.

Fra tidligere spillere på alder med Knut Torbjørn Eggen, via talenter han selv engang har trent og videreutviklet, til Viasat sitt studio der tre gråtkvalte kollegaer delte noe av smerten over å miste en god venn - Jan Åge Fjørtoft, Vidar Davidsen og Rune Bratseth gråt sine tårer.

Selv har de siste årene i mitt eget liv vært - fire bryllupp til familie og venner, men ingen begravelse.. Men når livet nå er iferd med å dra seg over middagshøyden nærmer et sorgfølge seg også mine virkedager.

Og selv om vi ikke sitter i samme båt når det gjelder alskens meninger her på VD, gjør vi det ihvertfall på et vis når døden og sorgens etterdønninger skyller innover.

Også synger hun - ANE BRUN:

"Du gråter så store tåra - ute på havet, jeg har sett dem komme, gyngende dønninga.."

Og for meg personlig er det TRØSTEFULLT å kjenne på.

Hvil deg da du godeste fotballtrener - Knut Torbjørn Eggen, f.1.november 1960 d. 20.februar 2012.

Svar
Kommentar #62

Terje Johs. Johansen

25 innlegg  1901 kommentarer

Knut

Publisert over 5 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.

Nå vet ikke jeg om du har tatt deg bryet med å se begravelsesfeiringen i sin helhet fra A til Å.

Nei, jeg har ikke det. Nå vet vi jo alle at slike begravelsesseremonier i USA er en gedingen show fra A-Å. Omtrent alle har reservert seg plass i himmelen uansett levestandar. Det virker nesten som om bare du står i en kirke eller menighet så er plassen reddet hos Gud.

Her hjemme går det noe mer stille for seg, heldigvis. Men det triste er det at presten må nesten stå og juge over den døde. Så lenge den døde tilhørte DNK har vedkommende rett til prest. Vi har som sagt samtaler med folk før seremonien, og der får vi ganske mye innsyn i vedkommendes livsmønster. Da presten taler i begravelsen er det selvsagt riktig av han å ta frem de gode minner. Men de må bruke ord som: Vi overlevere hans legeme til Gud... og tilslutt lyser de velsignelsen over et menneske som har levd totalt borte fra Gud. I tilfelle overlevering er det sjelen og ånden hans som lever videre og ikke legeme. Legeme går i foråtnelse, men det er ånden i menneske som teller. Den må være født på ny før den har noe mulighet å komme i Jesu nærhet. Derfor vet prestene selv at de må slå en plate for pårørende og si at Gud har tatt seg av den døde. Jeg synes egentlig synd på dem.

Når det gjelder mennesker som lever et utsvevende liv og samtidig så skal vi samstemme i at når de dør så er de i blandt den frelste skare. Jeg tror ikke på det. En ting er å falle og reise seg igjen, men en annen ting er å bli liggende i gjørma der de falt og ikke reise seg igjen. Disse er jeg redd for går fortapt uansett bakgrunn. Vi er ikke engang frelst eller alltid frelst uansett leveform. Nei, jeg tror kristenfolket trenger en ny vekker av hellighetsforkynnelse i dag. Vi må respektere at Gud er hellig. Vi må aldri tro at Gud går ned på våres stadie for å godta våre utskeielser eller dårlige levevaner. Før jeg ble en kristen levde jeg et beintøft liv i verden. Jeg trodde på Jesus at han frelste mennesker. Men like før jeg ble frelst hørte jeg i mitt indre at uansett om du vet jeg er til, sa Jesus, går du fortapt uten å bli født på ny. Det hjalp ikke å bare vite at han var til, men jeg måtte gjøre noe med det ved å si ja til ham. I bibelen leser vi om den bortkommende sønnen som løste ut arven og dro sin vei. Han levde i sus og i dus. Der kunne historien sluttet, og han ville gått fortapt. Men så plutselig begynte far og mors bønner å virke. Han forstod at han hadde det best hjemme hos far. Derfor snudde han og fant nåde hos en far som tok ham i mot. Det måtte en omvendelse til slik at andre så det også. Dessverre må jeg si at i WH skjebne så vi ingen omvendelse fra det livet hun levde. Selvfølgelig kunne hun ha ropt til Jesus, men i den tilstand hun var i tror jeg dessverre det gikk galt. Hennes siste tid er ingen tjent med å etterligne. Derfor reagerer jeg litt på det som skjedde i det de var så sikkere på at hun var hjemme hos Gud. Hva et menneske utretter i kjærlighet og omsorg, hjelper lite hvis mann ikke er frelst. Mange humanister er snille og omsorgsfulle, men uten frelse hjelper det ingenting.

Svar
Kommentar #63

Knut Nygaard

483 innlegg  6640 kommentarer

Terje

Publisert over 5 år siden

Skjønner hva du mener, men i denne saken - på denne tråden har du jo ikke satt deg inn i hverken WH eller det som foregikk på begravelsesfeiringen.  Slik jeg ser det da, så kan du umulig ha grunnlaget for å vite hva du uttaler deg om - det mener jeg må være et minimum.

Legger inn en snutt på 14:58 for å gi deg et inntykk 

http://www.youtube.com/watch?v=D4aAqMFmmgU

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 5 timer siden / 1174 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 5 timer siden / 155 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 6 timer siden / 1174 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 6 timer siden / 155 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Er Gud urettferdig - tier Gud i dag - skjuler Gud seg?
rundt 6 timer siden / 183 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 6 timer siden / 155 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 6 timer siden / 155 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 7 timer siden / 6189 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 7 timer siden / 1174 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 8 timer siden / 1174 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 8 timer siden / 1174 visninger
Les flere