Gud handler med den enkelte

Det later til at det er en utbredt forståelse blant teologer at de har en slags forvalteransvar for hvordan troen og nådegaver skal erfares i denne verden.

Slik jeg leser fortellingen om Jesus, så viser den at han rev ned alle tankebygninger om noen Institusjonell forvaltning av Guds handling med menneskene.

Tvert i mot seg vi at han innførte det nye prinsippet om at Gud er min far, som gir meg av sine gaver for at mitt personlige Gudsliv skal bli oppbygget til et solid fundament i min reise gjennom denne verden.

Hvordan han gjør dette med den enkelte er et mysterium, dvs at andre kan ikke forstå min relasjon med Jesus.

Når jeg leser evangeliene, er det som slår meg, hvordan Jesus møtte det enkelte menneske med anerkjennelse og verdighet. Det ser ut til at desto mer de var forkastet av de geistlige, desto mer anerkjennelse og respekt viste han dem, og aldri kalte ham dem syndere.

Kirken har alltid hatt problemer med at mennesker har personlige opplevelser med Gud, de har prøvd å manipulere folks tro inn i et system, og dem som ikke har villet bøye seg for de geistliges makt, har de endog forfulgt.

Nei, Gud har aldri gitt noen nådegave til et kirkesamfunn eller et system.