Ola Kristian Johansen

6    6

Biologi er viktigere enn Raundalen

Platon mente at alle barn skulle vokse opp i offentlig omsorg uten å vite hvem sine foreldre var. Det regjeringsoppnevnte utvalget som er ledet av Raundalen er ikke helt enig, de mener at dette bare skal gjelde barnevernsbarna.

Publisert: 14. feb 2012 / 1355 visninger.

Etter å ha lest rapporten til det regjeringsoppnevnte utvalget som ble ledet av Magne Raundalen med det mandat at de blant annet skulle se nærmere på om det biologiske prinsipp skulle svekkes som overordnet premiss i barnevernssaker, opplever jeg at regjeringen er i ferd med å føres bak lyset av en ensidig fremstilling av et svært komplekst tema. Det biologiske prinsippet som bygger på den grunnleggende forståelsen av at barn primært skal vokse opp hos sine biologiske foreldre, og at det er viktig å kjenne sitt biologiske opphav.

Å bryte reproduksjonen av negativ sosial arv er et viktig prosjekt. I Norge var det registrert 37 300 barn med barnevernstiltak ved utgangen av 2010. Staten hadde til sammen den daglige omsorgen for 10 160 av disse barna. 3277 bodde i fosterheim utenfor sin biologiske familie, 1548 var fosterhjemsplassert i sin biologiske familie, 3522 bodde i forsterka fosterheim utenfor sin biologiske familie, 440 hadde forsterket fosterhjem i sin biologiske familie og 1373 bodde på barnevernsinstitusjon (SSB: 2011). Raundalen har tidligere uttalt at en av fem foreldre ikke er skikket til å ha omsorgen for sine barn.

Tidligere forskning har vist at barnevernsbarn er mer utsatt for dødelighet og uførhet, både fysisk og psykisk enn andre barn i Norge, og at dette øker sannsynligheten for uførhet og for å stå utenfor yrkeslivet som voksen. Kun 30% av barn under barnevernet klarer seg godt som voksne (Clausen & Kristoffersen, 2008). En spørreundersøkelse fra barneverninstitusjoner i Oslo indikerte at så mye som 68% av barna hadde psykiske vansker (Kjelsberg & Nygren, 2004). Saker som er presentert i media tyder også på at grove overgrep er noe som til stadighet forekommer også når staten har omsorgen for barna.

Dette burde være tilstrekkelig til at man bremset omfanget av omsorgsovertakelser og satset mer på å styrke familiens forutsettinger for å klare seg selv. Å fortsette omsorgsovertakelsespraksisen uten å reformere med den hensikt å ta barnas sikkerhet på alvor er både uforsvarlig og respektløst mot barn som allerede før det offentlige inngrepet ofte er ekstra sårbare. Om våre velferdsfunksjoner hadde vært innrettet på å styrke familien ville langt færre barn mistet foreldrene sine.

Foruroligende er det at et regjeringsoppnevnt utvalg tar så viktige avgjørelser på et så dårlig dokumentert og menneskerettighetsstridende premiss som at: "Forskning viser at det ikke spiller noen rolle om omsorgspersonene er biologiske foreldre, adoptivforeldre eller fosterforeldre"(Inge Kvaran, 2012). Når det finnes mye internasjonal forskning som tyder på det motsatte – at biologien er viktig, og at biologien bør vektlegges dersom foreldrene kan gi forsvarlig omsorg. Dette synet er også ettertrykkelig gjenspeilet i EMKs (den europeiske menneskerettighetskomisjonen) artikkel 8.

Det er også forstemmende å se barneombud Reidar Hjarman stråle av glede på Dagsrevyen 21 over hvor glad han er for at "barna skal slippe å flytte tilbake til foreldrene selv om de har skikket seg" og at bevisbyrden nå ligger hos foreldrene og ikke hos barnevernet. Det første som slo meg var at mange av de tusener barn og foreldre som ikke bare nektes og bo sammen, men også nektes å ha samvær med hverandre på en normalisert måte skulle være vitne til at barneombudet jublet over en forverring av deres personlige tragedie. Utsagnene til barneombudet strider også både mot grunnleggende rettsprinsipper og menneskerettighetene.


Norge er domfelt en rekke ganger for brudd på menneskerettighetene. 27.06.2011 ble Norge domfelt av Menneskerettsdomstolen i Strasbourg for brudd på EMK artikkel 8. Barnas mor var i dette pådømte tilfellet utvist av Norge, og forbudt fra å komme inn i landet i to år, men EMD finner barnas behov for kontakt med sin biologiske mor så viktig at utvisningen blir funnet å være i strid med EMKs artikkel 8. Fordi EMD mener at fravær av kontakt med mor anses å ha svært negativ innvirkning på barna. Dette viser at Menneskerettighetsdomstolen vektlegger retten til familieliv tyngre enn hva som allerede er vanlig i det norske rettsystemet.

Til slutt vil jeg henvise til Grunnloven § 110c "Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne". At prinsippet ”utviklingsfremmende tilknytning” foreslås å gi forrang for det ”biologiske prinsipp” vil medføre at Norges lover og barnevernets praksis beveger seg lenger bort menneskerettighetene enn de er i dag. For å forhindre at negativ sosial arv reproduseres bør det benyttes andre virkemidler enn å skille foreldre og barn. Dessverre forsterker også omsorgsovertakelser i stor grad mange av de problemene barnevernet skal løse.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Arild Holta

104 innlegg  3886 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Flott at du skriver om dette, Ola Kristian Johansen. Som sosialist illustrerer du det faktum at det finnes stor politisk bredde i miljøene som jobber mot barnevernsovergrep. Fra konservative til libertarianister og fra kommunister til anarkister.

Sitat: opplever jeg at regjeringen er i ferd med å føres bak lyset

Sammen med dette:

Sitat: 27.06.2011 ble Norge domfelt av Menneskerettsdomstolen i Strasbourg for brudd på EMK artikkel 8. Barnas mor var i dette pådømte tilfellet utvist av Norge, og forbudt fra å komme inn i landet i to år, men EMD finner barnas behov for kontakt med sin biologiske mor så viktig at utvisningen blir funnet å være i strid med EMKs artikkel 8.

Hvorfor skulle regjeringen være mer lettlurte enn oss, og la seg føre bak lyset?

Er det ikke litt slående at regjeringen allerede praktiserer det Raundalen kommer med? Og er dømt for det, som du nevner. De føres ikke bak lyset. Tvert imot er det Raundalen har å fare med et bestillingsverk fra regjeringen. Det illustreres jo også av det fakta at heller ikke barnevernet praktiserer det biologiske prinsipp i nevneverdig grad.

At Norge er dømt i Strasbourg 19 ganger siden 1995 eller -96 "løser" regjeringen med infiltrasjon. Det illustreres med Torbjørn Jaglands stilling. Raundalen er regjeringens mest kjære og kjente psykolog. De har et utmerket destruktivt samarbeid og vet hvor de har hverandre. Slik har det vert i årevis.

Sitat: Å bryte reproduksjonen av negativ sosial arv er et viktig prosjekt.

Hmm. Jeg undrer litt over hva sosial arv er for noe, siden man har lite empirisk belegg for slikt i moderne samfunn. Faktisk skal den faktoren som mest korresponderer med kariere og materiell framgang være IQ. Derfor ser vi at det spriker i alle retninger hvordan barn fra et sosialt sjikt utvikler seg som voksne. IQ er i all hovedsak arvelig. Derfor er det faktisk en biologisk arv, mye av det som oppfattes som sosial arv.

"Sosial arv" er en fiksjon av Marianne Haslev Skånland

http://mhskanland.net/page64/page111/page111.html

Ideer om sosial arv har gitt fryktelig mye lidelse for tatere, sigøyner, urbefolkninger og barnevernsofre når de er blitt fratatt sitt miljø for å endre dem sosialt. Da har man møtt Askepott-effekten og effekten i slektskapsseleksjon.

Sitat: Tidligere forskning har vist at barnevernsbarn er mer utsatt for dødelighet og uførhet, både fysisk og psykisk enn andre barn i Norge, og at dette øker sannsynligheten for uførhet og for å stå utenfor yrkeslivet som voksen.

I 1992/93 hadd vi en voldsom økning i såkalte omsorgsovertakelser. Ca 18 år senere når barnevernsbarna blir myndige får vi en markant økning i uføre. Det har selvsagt sammenhang.

Sitat: Om våre velferdsfunksjoner hadde vært innrettet på å styrke familien ville langt færre barn mistet foreldrene sine.

Det er faktisk så ille at man kunne lagt ned barnevernet (og gitt pengeuttdelingen til andre institusjoner) og likevel fått en økning i barns helse på gruppenivå. Dette fordi forskning av høy kvalitet viser at omsorgsovertakelser er destruktivt på gruppenivå. F.eks den danske forskningen av 2011 på over 6000 barnevernsbarn. Eller Bohman & Sigvardsson studie på 600 svenske barn. Det blir stadig mer forskning å bortforklare. Når man ser litt på hvem som deltok i forskningen og på reaksjoene som kom fra forskerne derpå, så har de fått et resultat som de ikke ville ha, men som de er ærlige nok til å hevde stemmer med internasjonal forskning.

Her er en interessant artikkel om det utbredte fenomenet "bias", av prof Annetine Staff. Den viser at forskning gjerne farges av forskernes sosiale, ideologiske, kulturelle, pengemessige, etc tilknytning. Er det tilfelle også i forskningen over, så er barnevernet adskillig verre enn vi hevder.

http://www.etikkom.no/no/FBIB/Temaer/Spesielle-problemomrader/Bias/

Sitat: Foruroligende er det at et regjeringsoppnevnt utvalg tar så viktige avgjørelser på et så dårlig dokumentert og menneskerettighetsstridende premiss som at: "Forskning viser at det ikke spiller noen rolle om omsorgspersonene er biologiske foreldre, adoptivforeldre eller fosterforeldre"(Inge Kvaran, 2012).

Les Adskillelse barn og foreldre av Advokat Sverre Kvilhaug som tar for seg forskningen. Sverre Kvilhaug er trolig den i Norge som har satt seg mest grundig inn i forskningen om skadevirkningene av adskillelse foreldre og barn.

http://www.barnasrett.no/bok/atskillelse.htm

Prof. Lennart Sjöberg har også skrevet om tilknytningsteorier. Det er en gammel diskusjon, og Raundalen er ikke spesielt forskningsbasert. Her er noe av Lennart Sjöbergs skriverier når Norge ble dømt for brudd på artikkel 8 i 1996 (engelsk) hvor han skal komme inn på tilknytningsteorier.

http://www.nkmr.org/english/adele_johansen_v_norway_a_mother_fighting_for_her_child.htm

Sitat: forstemmende å se barneombud Reidar Hjarman stråle av glede på Dagsrevyen 21 over hvor glad han er for at "barna skal slippe å flytte tilbake til foreldrene selv om de har skikket seg"

Hjermann har ikke villet være barneombud for barnevernsbarna men for barnevernet. På ung.no finner vi tenåringenes store frustrasjon overfor barnevernet.

http://www.ung.no/barnevern/921_Hva_er__barnevernet.html

Godt sagt (sitat):

Til slutt vil jeg henvise til Grunnloven § 110c "Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne". At prinsippet ”utviklingsfremmende tilknytning” foreslås å gi forrang for det ”biologiske prinsipp” vil medføre at Norges lover og barnevernets praksis beveger seg lenger bort menneskerettighetene enn de er i dag.

Svar
Kommentar #2

Knut Nygaard

483 innlegg  6640 kommentarer

Familie - sosial arv - sosialt miljø

Publisert over 5 år siden

Hvis jeg ikke husker feil så er Øyvind Kvello en av de som sitter i utvalget Magne Raundalen har ledet.

Han brukes landet rundt som foreleser og har utarbeidet materiell til bruk for utredningsarbeid i barneverntjenesten.  En av disse er "Risikofaktorer/Beskyttelsesfaktorer" - et utsnitt av disse finnes på linken her:

http://www.bydel-grunerlokka.oslo.kommune.no/getfile.php/bydel%20gr%C3%BCnerl%C3%B8kka%20(BGA)/Internett%20(BGA)/Dokumenter/Microsoft%20Word%20-%20Risikofaktorer%20og%20beskyttelsesfaktorer%20-%20Kvello.pdf

På "risiko" så er det under "risikofaktorer knyttet til foreldrene" - "karakteristika ved foreldrene" et punkt som følger:" Foresatte som selv har vokst opp med mishandling/omsorgssvikt".  Under "Familiens sosioøkonomsike status":  Relativ fattigdom og levekårsproblemer.

Videre- "Risiko knyttet til miljøer utover kjernefamilien" så står det: Høy eksponering for legale og illegale rusmidler, høy grad av vold og kriminalitet i nærmiljøet.  Et deprivert bomiljø, d.v.s. hvor de voksne ofte er utenfor ordinært arbeidsliv, har lite utdanning, og det er lite potensialt samhold i nærmiljøet.

På "beskyttelse" så er det under punktet "Karakteristika ved foreldrene:   Omsorgspersoner som har integrert samfunnets sentrale, prososiale verdier og normer, og som ved sin innstilling og handling støtter disse.  Omsorgspersoner er psykisk friske og har en .trygg tilknytningsstil."

Ved oppvekst i belastede boområder: Omsorgspersoner med gode mestringsstrategier i forhold til det belastede nærmiljøet. I disse tilfellene vil en streng oppdragelse kombinert med varme være sterke beskyttelsesfaktorer.

Under "Beskyttelsesfaktorer knyttet til miljøet utover kjernefamilien" står det vedr. "nærmiljøet":   Moderat grad av positiv sosial kontroll i ordinære boområder. Høy grad av positiv sosial kontroll i belastede boområder. Lav grad av kriminalitet i nærmiljøet.

Videre- under "Karakteristika ved det sosiale nettverket": Medlemmene i det sosiale 

nettverket slutter seg til de mest sentrale verdier og normer i samfunnet.  Venner som ikke er kriminelle eller har minst ett nært, gjensidig vennskap med en jevnaldrende som ikke har moderat eller alvorlig grad av atferdsvansker.

Svar
Kommentar #3

Arild Holta

104 innlegg  3886 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.

Øyvind Kvello en av de som sitter i utvalget Magne Raundalen har ledet

Sitat: En av disse er "Risikofaktorer/Beskyttelsesfaktorer" - et utsnitt av disse finnes på linken her:

Det du viser til viser mer enn påstått sosial arv. Det viser genetiske faktore uten å komme med dokumentasjon, og heller ikke prognoser i tall for hvor mye det teller i forhold til såkalt sosial arv. Nylig ble det hevdet fra miljødeterministisk hold at 90% av foreldreskap handler om sosialt miljø. Det er ikke forsknings- eller faktabasert men oppkonstruerte tall grunnet ideologisk slagside.

Eksakt hvordan skal man vite at barnets adferd skyldes miljø eller arv? Og hvilke virkemidler har man som man kan DOKUMENTERE at fungerer? Der er det heller dårlig!

Den voldsomme betoningen på miljøet viser at dette er et skriv for miljødeterminister.

Sitat: På "beskyttelse" så er det under punktet "Karakteristika ved foreldrene:   Omsorgspersoner som har integrert samfunnets sentrale, prososiale verdier og normer, og som ved sin innstilling og handling støtter disse.  Omsorgspersoner er psykisk friske og har en .trygg tilknytningsstil."

Her har man jo galskapen i fri utfoldelse. Det ene er at dette med tilknytningsteorier er mest ideologi og har ikke forankring i kvalitetsforskning. Ei heller i historie, kultur, evolusjonspsykologi, evolusjonssosiologi, antropologi etc. Det andre du nevner med "integrert samfunnets sentrale, prososiale verdier og normer" betyr i praksis at barnevernsarbeider kan bruke alt fra kristen tro til reell opposisjonell politisk ideologi mot familiene. Hvilket begge deler kan bevitnes være brukt i barnevernet.

En annen sak er når denne subjektive og usanne tenkningen skal praktiserer gjennom tolkning av både disse faktore og tolkning av de personer man relaterer til. Da skal liksom dette fortelle noe om barns prognoser. Hvilket i praksis handler om å forkaste foreldres rett til sin barn basert på fantasi.

Selvsagt finnes det klare tilfeller hvor man må ta å affære. Problemet er at det store flertallet av saker mangler slike klare fakta, og støtter seg til fantasi, moralisering etc som barnevernsarbeideren med stor selvsikkerhet hevder er sannheten.

Det er ikke for ingen ting at dette sammenlignes med heksejakt. Det er FORESTILLINGENES verden. Den andre likheten er at man kastet "heksene" ut i vannet. Druknet de så var de menneske. Overlevde de så skulle de drepes. Likheten er at man slipper ikke unna tragedie uansett når barnevernsarbeideren har bestemt seg. Det hele er nemlig så tolkbart at vedkommende kan hevde hva som helst og likevel liksom ha rett.

Det er imidlertid flott at man får debatt om det som foregår i disse lukkede miljøene, som bare trenger å slå på tråden for å ha et svært politioppbud mot familier.

Svar
Kommentar #4

Knut Nygaard

483 innlegg  6640 kommentarer

Raundalen og utvalget har jo mer fare med enn det biologiske

Publisert over 5 år siden

Eksempelvis har vi i nåværende barnevernlov en praksis som når det gjelder hjelpetiltak - d.v.s. hjelpetiltak satt inn for å om mulig bedre barnets omsorgshverdag i hjemmet hos sine - en etter utvalgets mening for stor grad av frivilighet over seg - og det stemmer med mine observasjoner.

De langt fleste barnevernssaker begynner med enten henleggelse eller forslag til hjelpetiltak som det er opp til den det gjelder i frivillighet å ta imot eller ikke.  Hvis barnevernet er uenig, så er det lengste vi kan gå å henlegge med bekymring.  D.v.s. - ivhertfall på min arbeidsplass - at saken gjenopptas om 6 mnd. - og er det da fortsatt forhold som åpenbart er i behov av endring og foreldrene ikke vil ta i mot så står vi i en bedret forhandlingsposisjon for å få igang .... de hjelptiltakene vi foreslo for 6 mnd. siden, men som foreldrene da avsto.

Det å kunne pålegge foreldre hjelpetiltak kan bidra til å demme opp for at forholdene blir så alvorlige at det i steden for hjelpetiltak blir en sak for fylkesnemd.  Slik det er nå, så er det fylkesnemda som kan pålegge hjemmet tiltak de ikke vil ha - eksempelvis tilsyn,

Barneverntjenesten av årgang 2012 satser optimalt på å ha på rede hånd tiltakspakker som kan føre til endring, bedring og redusering av de risikofaktorer som nettopp dette barnet lever i.  Det er veiledning og foreldrestøttende tiltak som er det som vi ser kan hjelpe barnet over tid.  Vi kan gjerne beskytte barnet noen år ved å sørge for at det får plass i barnehage og et besøkshjem - senere støttekontakt, men foreldrene er gjerne uendret og da skjærer det seg når barnet får sterke meninger og evner å uttrykke de.

Selvsagt erkjenner vi og ser vi at hadde vi plassert Kari da hun var tre år og ikke blitt holdt ved like av våre vedlikeholdsvedtak (av uønsket foreldreadferd), så ville hun ha hatt en langt bedre prognose enn  når hun går sin egen vei i en alt for tidlig alder og ender opp med å bli plassert i en alder av 10-15 - og da gjerne med en adferd som er en risiko for seg selv og for de som skal prøve å bidra til å lage en positiv og bedret omsorgssituasjon for jenten.

Svar
Kommentar #5

Arild Holta

104 innlegg  3886 kommentarer

Hva med beviser, forskning og dokumentasjon?

Publisert over 5 år siden

Sitat: hjelpetiltak [...] etter utvalgets mening for stor grad av frivilighet over seg - og det stemmer med mine observasjoner.

Vi er altså dømt gang på gang i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg for å ikke respektere privatlivet til mennesker. (Artikkel 8.)

Hvorfor er dette menneskerettighetsbrudd? Kan det ha noe å gjøre med at mennesker skades av å ikke få ha sin private sfære i fred. Barn som voksne. Det er altså noe i deres egen rolle dere ikke klarer å forholde dere til, og som det er aksept for i store deler av de akademiske- og de byråkratiske miljø. Men ikke hos folk flest.

Den andre saken mht dette er at tiltakene deres virker gjerne ikke. Atter viser jeg til Forskning.no sin kronikk Virker barnevernet?

http://www.forskning.no/artikler/2009/november/235541

Man vet altså ikke om det virker. Derimot er barnevernsarbeiderne veldig overbeviste og skjønner ikke at overbeisningen ikke er fakta- og forskningsbasert.

Det som verre er er at de fleste i dette miljøet tar ikke imot forskningen når det serveres på fat for dem. Det skyldes blant annet at de ikke har forskningsbassert kompetanse slik at de kan skille ut overbevisningen fra forskning som beviser noe.

Jeg tror det var på Forskning.no at barnevernsutdanningen ble kalt halvfabrikat. Men finner det ikke igjen. Googler man ordene barnevernet halvfabrikat så finner man sporene dette satte etter seg.

Sitat: henlegge med bekymring.  D.v.s. - ivhertfall på min arbeidsplass - at saken gjenopptas om 6 mnd. - og er det da fortsatt forhold som åpenbart er i behov av endring og foreldrene ikke vil ta i mot så står vi i en bedret forhandlingsposisjon

Forhandlingsposisjon betyr gjerne trusler om fylkesnemnda og omsorgsovertakelse for å få foreldrene til å forholde seg til meningsløse hjelpetiltak og barnevernets vinkling og tolkning av saken - som de gjerne er svært uenige i sannhetsgehalten i. Under slik tvang skriver foreldrene under, og barnevernet skryter: - Foreldrene velger selv frivillig hjelpetiltak.

Sitat: Barneverntjenesten av årgang 2012 satser optimalt på å ha på rede hånd tiltakspakker som kan føre til endring, bedring og redusering av de risikofaktorer som nettopp dette barnet lever i.

Det er jo logisk umulig all den tid dere ikke vet virkningen av tiltakene.

Sitat: men foreldrene er gjerne uendret og da skjærer det seg når barnet får sterke meninger og evner å uttrykke de.

Slik tolker man normale tenåringsopprør, og splitter familier basert på dette. En annen sak er at disse noe rebelske tenåringene har samme gener som sine foreldre og bøyer seg ikke så lett. Da blir barnevernet et virkemiddel for disse tenåringen, som ikke ser konsekvensene av det de setter igang.

Sitat: Selvsagt erkjenner vi og ser vi at hadde vi plassert Kari da hun var tre år og ikke blitt holdt ved like av våre vedlikeholdsvedtak (av uønsket foreldreadferd), så ville hun ha hatt en langt bedre prognose enn  når hun går sin egen vei i en alt for tidlig alder og ender opp med å bli plassert i en alder av 10-15

Hvordan erkjenne noe som er motbevist av masse forskning? Senest i 2011 i dansk forskning på over 6000 barnevernsbarn?!

RESULTATER
Resultaterne ligger på linje med andre internationale effektstudier og peger på, at tidligere anbragte børn kommer ud af anbringelsen med negative konsekvenser – omend af begrænset størrelse – både hvad angår marginalisering, helbred og kriminalitet.

http://www.sfi.dk/resum%C3%A9_tidligere_anbragte_som_unge_voksne-10248.aspx

Skal man bare ignorerere dokumentasjonen fordi barnevernsarbeidere har en subjektiv opplevelse av noe annet?

Dette må heves til å fungere på et høyere nivå enn ren subjektiv "opplevelse av"!

Svar
Kommentar #6

Linda Johnson

0 innlegg  1 kommentarer

Barnas beste i fokus

Publisert over 5 år siden

Jeg er enig med Ole Kristian Johansen i at i de aller fleste tilfeller er foreldrene de som er best egnet til å ta vare på sine barn. Det er blandt annet derfor jeg har valgt å være hjemme og ta meg av mine egne.

jeg er absolutt ikke tilhenger av at samfunnet skal ha ansvaret for oppdragelse av barn. i en idell verden burde alle barn vokse opp hos en moe og en far som elsker dem og gir dem alt de behøver.Dessverre lever vi ikke i en ideell verden og vi må også ta inn over oss at det finnes mennesker som på grunn av rus  eller psykisk sykdom ikke er i stand til å ta vare på seg selv og langt mindre et barn.Mange av disse vil ikke selv se dette og derfor ikke ta imot frivillig hjelp fra barnevernet i form av tilsyn og veiledning, noe som antagelig vis vill være den best for alle parter, og da hadde det vært fint om barnevernet hadde fler muligheter enn tvangsovertagelse.

I ekstreme tilfeller der det forekommer vold eller seksuelle overgrep mener jeg at foreldrene selv har sagt fra seg sin rett til å være foreldre og at barnet selv få bestemme om det ønsker å ha samvær med foreldrene eller ikke. Vi tvinger ikke mennesker som har vært utsatt for voldtekt eller overfall å ha jevnlig samvær med sine overgripere, så hvorfor skulle vi tvinge barn til det?

Det finnes tilfeller der barn i voksen alder utrykker at de ønsker at barnevernet hadde grepet inn og spart dem for lidelser da og problemer i ettertid.

Du skriver"Tidligere forskning har vist at barnevernsbarn er mer utsatt for dødelighet og uførhet, både fysisk og psykisk enn andre barn i Norge, og at dette øker sannsynligheten for uførhet og for å stå utenfor yrkeslivet som voksen"

Men dette viser ikke nødvendigvis til en årsaksammenheng. kan det ikke forholde seg slik at disse barna har fått skader nettopp på grunn av omsorgsvikten de opplevde før de ble tatt hånd om , eller allerede før de var født da de kanskje utsattes for alkohol eller andre rusmidler.

Det å ha gitt et barn livet gjør deg ikke automatisk til en egnet omsorgsperson.

Svar
Kommentar #7

Knut Nygaard

483 innlegg  6640 kommentarer

Linda

Publisert over 5 år siden

Du har helt rett - de barn som barnevernet er det vi kan kalle risikobarn og vil som "gruppe" ha en høyrere score på det meste uten at det vil kunne bli gitt til "inntekt" for at det er forfeilet barnevern eller ikke (sannheten er nok mer at barnevernet kommer inn for sent eller for tidlig).

Svar
Kommentar #8

Arild Holta

104 innlegg  3886 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Nei, det er motbevist.

Blant annet med det jeg skrev (sitat):

RESULTATER
Resultaterne ligger på linje med andre internationale effektstudier og peger på, at tidligere anbragte børn kommer ud af anbringelsen med negative konsekvenser – omend af begrænset størrelse – både hvad angår marginalisering, helbred og kriminalitet.

http://www.sfi.dk/resum%C3%A9_tidligere_anbragte_som_unge_voksne-10248.aspx

(Sitat slutt.)

Forskningen viser at barna blir sykere, får mer sosiale problemer, blir mer kriminelle etc AV OMSORGSOVERTAKELSEN.

Dette er forskning av barnevernspro og systempro mennesker som ikke ønsker disse resultatene. Da må man kunne annta at forskningen - som normalt er - er farget av deres holdninger (fenomenet "bias"). Virkligheten er altså verre enn det som dokumenteres.

Men hvordan overbevise barnevernere om at situasjonen er verre, når de ikke en gang vil forholde seg til det som klart bevises. Det er jo ikke småtteri av en undersøkelse dette, med over 6000 barnevernsbarn.

Kan ikke jeg og leserne få en forklaring på hvorfor man bare skal ignorere forskningen som avslører barnevernet?

Er det ikke avslørende for holdningene at man bare ignorerer dokumentasjon?

Svar
Kommentar #9

Arild Holta

104 innlegg  3886 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Vil leserne sette seg inn i hva dette med "bias" er for noe og hvordan det påvirker forskning, så er her noen få lenker:

Denne svenske Wikipediartikkelen var ganske klar:

http://sv.wikipedia.org/wiki/Metodfel

Denne norske er omfattende:

http://www.etikkom.no/no/FBIB/Temaer/Spesielle-problemomrader/Bias/

Mer om bias finner man i mine lenker om dette:

http://www.delicious.com/arildholta/bias

Hva kan være "bias" i slik forskning?

Det er spesielt to områder hvor slik forskning kan bli feil:

1. Den tidsriktige ideologien om mer eller mindre miljødeterminisme kan gjøre at forskerne overbetoner foreldrenes funksjon. Man kan ignorere biologiske årsaker til at barna er som de er, og tillegge dette foreldrenes adferd.

2. Man kan bygge på barnevernets saksdokumenter med påstander som normalt mangler falsifikasjon eller dokumentasjon. De som har forsket på saksdokumentene er: Bo Edvardsson, Eivind Engebretsen, Joar Tranøy (Dekontekstualisering forekom i 28 av de 37 rapportene.).

Andre personer med forskningskompetanse som har satt seg inn i dette, eller deler av dette er f.eks: Mons Oppedal (forskning på akutte overtakelser av barn), Marianne Skånland, Åge Simonsen etc. (Media har altså navn de kan kontakte.)

Problemstillingen i saksdokumentene er nevnt av Åge Simonsen i sin "internettbok" Håndbok for klientutvalg og barnevernsofre.

Saksdokumentene er farget av det som Knut Nygård kaller forhandlingsposisjon og det at de skal kunne brukes til å vinne saker i Fylkesnemnda. Da tar man med i hovedsak kun det som støtter eller styrker barnevernets oppfatning. Det gir ikke et objektivt bilde av situasjonen. Bygger forskere på slikt, så får de feil forskningsresultater i barnevernets favør. Forskningsresultatene vil da svekke famiiliene på feil grunnlag.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 5 timer siden / 1174 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 5 timer siden / 156 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 6 timer siden / 1174 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 6 timer siden / 156 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Er Gud urettferdig - tier Gud i dag - skjuler Gud seg?
rundt 6 timer siden / 183 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 7 timer siden / 156 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 7 timer siden / 156 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 7 timer siden / 6189 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 7 timer siden / 1174 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 8 timer siden / 1174 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 8 timer siden / 1174 visninger
Les flere