Verdidebatt

Før det er for sent

Fredag 10. februar 2012 eksponeres en dypt urovekkende sak i mediene. Det gjelder de to unge mennene, Joshua French og Tjostolv Moland, som i 2009 ble siktet og senere dødsdømt for mord - og spionasje for Norge i DR Kongo.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

French og Moland har sittet fengslet i Kongo i snart 3 år. Først i Kisangani, men er nå overført til et militærfengsel i hovedstaden Kinshasa. Der viser det seg at forholdene de siste ukene er blitt forverret katastrofalt for de to. French har fått ut en rapport som forteller at de er blitt utsatt for alvorlig mishandling.

Advokat Furuholmen anså rapporten fra French for så alarmerende, at han innkalte til pressekonferanse. Både NRK Dagsrevyen og TV2 tok opp saken. Furuholmen mente det kunne være fare for livet til French og Moland. Utenriksminister Jonas Gahr Støre uttalte at dette var en kriminalsak og man måtte ha respekt for myndighetene i Kongo, slik jeg forstod han. Det kan en være enig med han i, men når livet til Moland og French er i fare, nytter det ikke bare med respekt, da må norske myndigheter ta affære. Statsminister Jens Stoltenberg og justisminister Grete Faremo må komme på banen.

Brevet fra French er i høyste grad alarmerende. Kari Hilde French (KHF) refererer fra brevet på nettsiden til de pårørende. Hun skriver at Tjostolv blant annet er blitt sparket i ryggen og slått i ansiktet, han har fått et kutt under øret, et kutt i haken som går inn til beinet, og han har blitt bitt i fingeren inn til beinet. Det skal ha gått infeksjon i såret og han skal ha blitt nektet lege. Med det fuktige klimaet, aidsfaren og andre alvorlige sykdommer er dette svært alvolig.

KHF refererer videre at mennene er blitt bestjålet, spyttet på i ansiktet, blitt drapstruet og utsatt for vold fra både vakter og medfanger. Fengselsledelsen skal oppmuntre både vokteres og fangenes dårlige oppførsel, også til drapstrusler.  De blir konstant utsatt for pengeutpressing (de har deponert penger hos fengselsledelsen) i følge brevet fra Joshua French.

Det er ikke ende på hvilke ydmykelser French og Moland utsettes for og hvilke rettigheter de fratas. French skriver at de blant annet er blitt nektet å få ringe familien, UD, FN, og FCO (britisk UD) og å få snakke med privat med personer med diplomatisk immunitet, noe de har krav på. De har og blitt nektet å få sin kongolesiske advokat på besøk. Og fengselsledelsen har fratatt dem både brev, dagbøker og foto av familien.

På cella er det 6 fanger og en temperatur på 35 grader i rommet. En kan knapt forestille seg hvilken påkjenning det må være for to mennesker som kommer fra Norge, og som i utgangspunktet var ukjent med en fengselstilværelse. Om de er skyldig eller ikke er irrelevant. Norske myndigheter bør føle et ansvar for å gripe inn, om ikke for annet, enn at Norge også var anklaget i denne forferdelige saken. Det ble forlangt intet mindre enn 3000 milliarder i erstatning fra Norge. At Norge var innblandet viste seg å være feil. Hva hvis mye av resten i saken også er feil?

Referatene vi fikk fra rettssakene var på langt nær overbevisende. Denne tvilen burde komme Moland og French til gode og føre til at Norge fikk dem tilbakeført til Norge. Det kan norske myndigheter gjøre ved å legge press på Kongo. Landet mottar årlig mange millioner i bistand fra Norge, og nylig slettet Norge Kongos store utenlandsgjeld på atskillige millioner kroner.

Ndolofengslet ble gjenåpnet i 2010 med støtte fra FN. Ndolo skulle bli modellen på det nye fengselsvesenet i Den demokratiske republikken Kongo, skriver NRK Nyheter i desember 2011, men det tok ikke lang tid før virkeligheten innhentet den ambisiøse drømmen. Moland og French er plassert der, i et overfylt fengsel med Kongos farligste fanger. I Kisangani var de to veteraner og hadde opparbeidet seg respekt hos sine medfanger. Det ga dem en viss beskyttelse. Joshua French ble kalt "doktor", da han og Tjostolv Moland drev med medisinsk hjelp for medfangene.

I mars i fjor utbrøt det en tuberkulose-epidemi i Ndolofengslet. Sykdommen spredte seg raskt i det overfylte fengslet, da friske og syke fanger delte rom på grunn av plassmangel. Tuberkulose er uhyre smittefarlig og en alvorlig trussel mot helsa.

De fleste som leser aviser og bøker kjenner til forholdene i dagens Kongo. Der regjerer lovløshet, grove brudd på menneskerettigheter og voldtekt i stor skala på jenter og kvinner. Den erfarne journalisten i TV2, Fredrik Græsvik skriver på sin blogg at Moland og French er fanget i helvete. Han skriver at fanger i Ndolofengslet utsettes for overfall, voldtekt og drap. Han fulgte med på rettssaken mot French og Moland og benevner sakene som full av mangler, usannsynlige bevisføringer og latterlige påstander. Som at de to skulle ha spionert for den norske kongen, og av den grunn skulle Norge betale hver enkelt kongoleser for den tort og svie de var påført.

Græsvik beretter om Kinshasa, der de er fengslet, som en by hvor en tar store sjanser hvis en beveger seg rundt som hvit mann. Kinshasa er en by med enorm kriminalitet, i et land preget av vanstyre. Græsviks observasjoner gir tyngde til beskrivelsene i brevet fra Joshua French. Det ville være merkelig om tryggheten innenfor murene skulle være bedre enn utenfor, i et fengsel med farlige, voldelige fanger klumpet tett sammen.

Det er på tide at Den norske regjering tar grep før et enda alvorligere budskap når oss.

Da er det for sent.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt