Fremtidens religionspolitikk

[ LES HØIES INNLEGG. RELIGIONSPOLITIKK MOT ÅR 2030 ]

Høies engasjement er positivt, men ingen av disse modellene er gode forbilder for norsk religionspolitikk. England har parallelle rettssystemer med sharia-domstoler i familiesaker, mens Frankrike har et ultrasekulært samfunn der religion ikke skal ha noen plass i det offentlige rom. Ingen av disse modeller er ønskelige for Norge. Vi må derfor ikke velge mellom dem, men finne vår egen løsning.

KrFs linje er klar: Vi vil videreutvikle den norske modellen for religionspolitikk. Det er ikke slik at innvandring tvinger oss til å kaste vrak på det som har vært bærende og samlende verdier i Norge. En tydelig kristen verdiforankring er viktigere enn noen gang. Den beste løsningen for vår del er å finne langs disse linjer:

• Vi bør fortsatt fremholde Norges kristne verdiarv og grunnleggende menneskerettigheter som felles verdigods som vårt samfunn bygger på.

• Vi vil ikke rense det offentlige rom for religiøse uttrykk. Tvert om bør religion bør fortsatt ha en naturlig plass i det norske samfunn. Det må være rom for trosfrihet.

• Vi vil holde fast ved vårt rettssystem – som gjelder alle. Sharia-domstoler ikke er akseptabelt.

I dag kan vi oppleve eksempler på at misforstått nøytralitet fører til vegring mot innarbeidede tradisjoner fra vår kristne kulturarv. Det skjer blant annet i skolen. Før jul ble femteklassingene ved Øren barneskole i Drammen invitert til juleavslutning. Men i stedet for juleavslutning med julesanger, ble det ”vinteravslutning” med Trond Viggo Torgersens sang ”Tenke sjæl”. Det var feil å ha juleavslutning, fordi flere av elevene ikke feirer jul. Jeg mener dette er en kortslutning. Skolens holdning føyer seg inn i et mønster, hvor norske verdier og tradisjoner tones ned i møte med mennesker fra andre kulturer og tradisjoner. KrF vil ha retningslinjer som sikrer at alle skoler skal få ha skolegudstjenester og juleavslutninger med markering av julens innhold.

Høie skriver i sitt innlegg at han ikke ønsker noen ”undertrykking ovenfor de som tar religion mest alvorlig. Religiøs tro har betydning for menneskers livstolkning og -mestring. Det må synes i hverdagen.” Dette er positive utsagn, men de hadde blitt mer meningsbærende hvis han hadde vært mer konkret på hva dette innebærer i praksis.

KrF mener at alle selvsagt er fri til å ha sin egen identitet, livsstil og livssyn. Det er det et fritt og demokratisk samfunn handler om. Det gjelder for eksempel når jenta i kassen på nærbutikken bærer en hijab som hodetørkle eller når drosjesjåføren er en sikh som bærer sitt hodeplagg. Samtidig går det noen grenser. Når motstridende hensyn brytes, må de avveies og regler fastsettes. Representerer man statens ordensmakt, politiet, må man ved utøvelsen av en del arbeidsoppgaver gå med uniform. Da spørsmålet om hijab i politiuniformen sist var oppe, mente KrF at politiyrket stiller særlige krav til nøytralitet og uniformslikhet som gjør for eksempel hijab og turban uaktuelt. Samme resonnement kan gjelde for niqab, som er et heldekkende slør hvor det bare er en glipe for øynene.

Byrådet i Oslo har forbudt elever å bruke niqab i klasserommet, av hensyn til læringen og kommunikasjonen med lærere og medelever. Jeg støtter dette.  I noen tilfeller må hensynet til undervisningen i skolen eller til utførelsen av arbeidet i andre stillinger, veie tyngre enn ønsker om private kleskoder. Det er også verd å merke seg at slike ansiktsslør ikke er påbudt i Koranen, men først og fremst har en sosial, praktisk og politisk funksjon i Midt-Østen.

I et samfunn med økende innslag av livssynsmangfold kan man bli fristet til å tro at fasitsvaret er samfunn preget av verdinøytralitet. Det er en feilslutning. Et verdinøytralt samfunn finnes ikke. Utfordringen er å finne ut hva som skal være bærende fellesverdier og hva som bør overlates til den individuelle valgfrihet.

En av verdens fremste statsvitere, Harvard-professor Robert D. Putnam, understreker at innvandring må møtes ved å samles om noen felles verdier. Det trengs for å bygge den tilliten mellom innbyggerne som er så avgjørende for at et demokratisk samfunn skal fungere. Kjennskap til vår egen historie og verdier er en forutsetning for å møte nye landsmenn på en god måte.

Putnam har rett. Bare gjennom et klart verdigrunnlag som alle slutter opp om, for Norges del basert på den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter, kan vi klare integreringsutfordringen i tiden som kommer.

INNLEGGET ER TRYKKET I VÅRT LAND MANDAG 13.2.2012