Kommentar

Dristig solospill


Når palestinerne tester ut muligheten for ensidig å proklamere en  
palestinsk stat, kan det bety slutten for forhandlingslinjen de har  
fulgt de siste tjue årene.

Palestinernes sjefsforhandler Saeb Erekat har signalisert at  
palestinerne planlegger å be FNs sikkerhetsråd godkjenne en uavhengig  
palestinsk stat.

Det blir fra palestinsk hold antydet at løsrivelsesprosessen kan  
starte i andre halvdel av 2011, da PA-statsminister Salam Fayyads  
toårsplan om å bygge palestinske statsinstitusjoner skal være  
fullført. EU har allerede vendt tommelen ned for det palestinske  
sololøpet, som tar sikte på FN-godkjenning av en palestinsk stat  
basert på grensene fra før 1967-krigen, med Øst-Jerusalem som  
hovedstad. Fra USA kommer signaler om et mulig veto i FN, og israelske  
myndigheter oppfatter palestinernes ensidige planer nærmest som en  
krigserklæring.

Det palestinske utspillet er et mottrekk mot det de oppfatter som  
israelsk sabotasje mot alle forsøk på en rettferdig  
forhandlingsløsning. Ikke bare har Netanyahu-regjeringen trosset  
Obamas gjentatte krav om stans i utvidelsen av ulovlige bosettinger;  
Israel har også fortsatt byggingen av den kombinerte muren og gjerdet  
som skjærer seg langt inn på okkuperte områder på Vestbredden. Dermed  
anser palestinerne åpenbart at en forhandlingsløsning er så  
urealistisk, eller vil bli så dårlig, at de nå ser seg om etter andre  
muligheter.

Det er en risikabel strategi, som dessuten bryter med Osloavtalen som  
sier at ingen av partene skal ta skritt som kan endre statusen til  
Gaza og Vestbredden i påvente av sluttstatusforhandlinger. Det er  
usikkert hvordan det ensidige kravet om en palestinsk stat står i  
forhold til folkeretten, og hvordan skal man praktisk forholde seg til  
Israels fysiske bygging av en ny grense på bakken på Vestbredden? På  
den annen side er det ikke mange år siden israelske myndigheter  
vurderte en ensidig løsning i frustrasjon over utviklingen på  
palestinsk side, og staten Israel ble som kjent opprettet etter et  
omstridt FN-vedtak og en dristig uavhengighetserklæring fra David Ben  
Gurion i mai 1948.

Problemet for PA er at de uten en forhandlingsløsning ikke kan vente  
noen godkjenning av FNs sikkerhetsråd, selv om alle – inklusive  
Netanyahu-regjeringen – er enig i at målet med forhandlinger er en  
palestinsk stat. Fayyad & co møter dessuten sterk motstand fra  
islamistene i Hamas, som styrer i Gaza og i 2006 overlegent vant det  
palestinske valget. Hamas-talsmann Salah Bardweel avviste mandag  
utspillet som en «meningsløs erklæring». Hvis man først skal erklære  
en palestinsk stat må den ifølge Hamas-talsmannen strekke seg fra  
Jordanelven til Middelhavet, altså uten plass til noen israelsk stat.

Uttalelsen fra Hamas er en utfordring både for Israel og for de  
palestinske selvstyremyndighetene. PA-president Mahmoud Abbas har ikke  
oppnådd noe som helst i sine forsøk på en forhandlet fredsløsning, og  
uten resultater risikerer Fatah og PLO å tape maktkampen mot Hamas. I  
så fall bortfaller den eneste reelle forhandlingsmotparten for Israel,  
og dermed også ideen om tostatsløsningen. Da er alternativet fortsatt  
okkupasjon, med den internasjonale fordømmelse og ansvar for  
palestinsk sikkerhet og velferd som det medfører, eller en  
enstatsløsning som på sikt vil bety slutten for den jødiske staten,  
fordi palestinerne vil få flertall i demokratiske valg.

Slik sett er dagens naboskap noe mange i Israel lever godt med: Et  
splittet, bantustanlignende palestinsk samfunn som bare kan holdes  
oppe med internasjonal bistand, med utallige kontrollposter og en mur  
som har gitt israelerne en følelse av bedre sikkerhet. Det eksisterer  
ikke noe press i Israel i dag for å gi palestinerne et land, men det  
kan muligens endre seg dersom en voldelig tredje intifada skulle dukke  
opp, slik man kan se kimen til i opptøyene rundt Al-Aqsa-moskeen i  
Jerusalem.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar