Det trengs 3,1 jordkloder om alle skulle levd som Nordmenn (FN-sambandet). Dette er fryktelig kostnadskrevende på sikt, både menneskelig og økonomisk. Klimaregnskapet er en av mange elementer i det økologiske fotavtrykket. På grunn av alvoret ved å ha ubalanse i dette regnskapet, har verden satt utslippsmål for klimagasser. For Norge er dette +1% innen 2012 i forhold til 1990-utslipp (Kyotoavtalen), -9% gjennom klimaforliket.
I 2010 hadde Norges utslipp steget til +8 % i forhold til 1990. Regjeringen har m.a.o. svært kort tid på seg til å nå utslippsmålene den er forpliktet til. Regnskapet er i dundrende ubalanse, og vi må sørge for at så mange prosjekter som mulig, særlig de potensielt miljøvnnlige som lyntog, bidrar til bedre balanse i regnskapet. I lyntogspørsmålet bør budsjettet være i balanse helst fra tunnellbygging dag 1. Det er ikke umulig, men et spørsmål om å ta internasjonale forpliktelser og økologiske fotavtrykk seriøst. Når miljøfaktorer får en verdi i økonomien, kan økonomien kalles økologisk.
Det økologisk-økonomiske lyntog-regnestykket er høyst relevant når man skal vurdere å satse på en klimaverstingstrekning som f.eks Oslo-Porsgrunn, eller en klimagunstig strekning som Trondheim-Tynset-Oslo (jfr. høyhastighetsutredningen fra MISA).
Foreløpig synes jeg det er lettere å se at modernisering og utvikling av jernbanen, ikke minst for å overføre godstransport fra båt og vei til jernbane, vil gi raskere reelle og langsiktige besparelser, økologisk, menneskelig og miljømessig.
(bilde: Wikipedia:)