En ikke-sak

Etter grunnlovsendringen på forsommeren løses kirkens bånd gradvis fra staten. Det er langsiktiktige mål for Den norske kirke (dnk) er å bli en fri folkekirke. Prosessen bør gå over flere generasjoner. Og i denne prosessen er det viktig at dnk er en sak som angår flest mulig. Alle medlemmer, også de passive må sikres sine rettigheter. Rettigheter har blitt en vanlig måte å sikre kvaliteten på offentlige tjenester, som feks pasientrettighetsloven. Staten har hittil gjennom kirkeordningen bidratt til at de kirkelige tjenester er allemannseie. Slik e r det ikke sikkert det vil bli i fremtiden.

Et reelt demokrati som er målet for dnk, forutsetter en kultur av debatt og meningsdsdannelse som ikke kommer av seg selv. Kirkens fremtid må bli en sak. For det kan ta tid for den enkelte medlem og gjøre seg opp en mening om trossamfunnet dnk og dens virksomhet. Og det bør gå flere tiår før en ny kirkeordning er på plass og ersattet den gamle. Det skulle være unødvendig å nevne det- en fremtidig folkekirke må ikke bli en kirke for de spesielt interesserte. Derfor er det viktig at ikke bare politikere og aktive kirkemedlememr er opptatt av kirkens fremtid! For det er ikke sikkert den blir allemannseie slik vi opplevde etter 22. juli. For ikke alle i «kirken selv» er like opptatt å bevare den åpenhet og mangfold som finnes i kirken idag!