Edvin Schei

1    0

Totalitære vibrasjoner når fastleger fratas reservasjonsrett

Fastleger nektes å reservere seg mot å henvise pasienter til tilbud som strider mot deres samvittighet. Det er skremmende at staten gjør autoritære fremrykk i etiske gråsoner.

Publisert: 8. feb 2012 / 14648 visninger.

Skrevet sammen med Eivind Meland. Vi er fastleger og professorer i allmennmedisin

Vi som skriver dette er fastleger og undervisere ved universitetet. I vår egen praksis henviser vi pasienter til svangerskapsavbrudd eller til kunstig inseminasjon av lesbiske. Selv om vi ser de problematiske sidene ved abort og det å vokse opp uten å vite identiteten på sin biologiske far, har vi tvilt oss frem til at vi skaper mer lidelse og problemer ved å reservere oss enn ved å utføre disse handlingene. Vi ser at kollegaer som reserverer seg iblant skaper vansker for pasienter som må søke andre leger for å få hjelp, og som kan føle seg ydmyket ved å bli avvist med sitt sårbare ærend.

LES OGSÅ: Stoltenberg sier fastleger ikke kan reservere seg

LES OGSÅ HELGE SIMONNES: Ufølsom uttalelse

LES OGSÅ HALLGEIR REITEN: Leger, samvittighet og regjeringssamarbeid

LES OGSÅ: Regjeringens angrep på samvittigheten

Og så til det som er poenget i denne artikkelen: Siden vi i denne saken synes vår egen holdning er mer omsorgsfull og raus, mer tolerant og mer i pakt med legeyrkets samaritanprinsipper, samtidig som den støttes av det store flertallet – skal vi ikke da like godt forby de holdningene vi ikke liker? Kan ikke «reservasjonslegene» bare finne seg en annen jobb?

Staten, ved helse- og omsorgsdepartement (HOD), har tenkt slik, og handlet deretter. HOD har i 2011 bestemt at fastleger ikke lenger har rett til å reservere seg. I rundskriv nr I-4 slås det fast at det ikke er hjemmel for kommunen «til å frita legen for oppgaver som er pålagt ved lov eller forskrift», herunder å avtale «at fastlegen av samvittighetsgrunner ikke skal utføre visse oppgaver».

Filosofen Voltaire har fått æren for et berømt utsagnet om ytringsfrihet: «Jeg er uenig i hva De sier, men vil inntil døden forsvare Deres rett til å si det». Det er denne posisjonen vi nå tvinges inn i fordi staten tar seg til rette. Et engelsk ordtak antyder problemet: «Where angels fear to tread, fools rush in.» Staten «løser» et lite problem og skaper et stort. Det store, stygge problemet er moralsk ensretting gjennom statlig maktbruk.

Legerollen, medisinsk profesjonalitet

Saken har betydning for hva som skal være den alminnelige forståelse av legerollen og av medisinsk profesjonalitet generelt i vårt samfunn. At vi selv ikke rammes av de nye innskrenkingene har ingen betydning for argumentene eller vår posisjon i saken. Vi skiller skarpt mellom to spørsmål som lett kan blandes sammen i en diskusjon som denne, nemlig 1) spørsmålet om hva som er rett og galt å gjøre for leger når det gjelder svangerskapsavbrudd o.l. og 2) spørsmålet om hvordan myndighetene bør regulere legers praksis i saker hvor enkeltleger av samvittighetsgrunner ønsker å reservere seg, og hvor pasientene kan få innfridd sine rettigheter ved andre legers hjelp.

Etisk dilemma

Spørsmål 1 er et ekte dilemma, det vil si et konkret handlingsfelt hvor to goder står mot hverandre, slik at enhver handling etterlater en «etisk rest». Den som henviser til svangerskapsavbrudd ivaretar mors valgfrihet og interesser, som er et gode. Den etiske «resten» er at den samme handlingen avbryter et spirende menneskeliv. Ingen har kunnet fremføre argumenter som på tvingende måte tilsier at dette er etisk uproblematisk, for eksempel ved å vise klare kvalitative forskjeller mellom et foster og et nyfødt barn. I vårt samfunn mener svært mange som oss, at den etiske resten er til å leve med, gitt godene ved tilgang til valgfri medisinsk abort. Andre mener at de er forpliktet av sin legeetikk, eventuelt også av livssynsmessige premisser, til å velge den andre siden i dilemmaet, ved å reservere seg mot f. eks. svangerskapsavbrudd eller henvisning til slike. Dette synspunktet etterlater den motsatte etiske rest, nemlig at mors livskvalitet og helse kan bli forringet, og at tilgangen til lovfestete helsetjenester blir mer tungvint. Det er etter vårt skjønn ikke mulig å gi en etisk begrunnelse for at det ene eller det andre av disse synene er prinsipielt feil, gitt grunnleggende legeetikk eller menneskeretter. Tilsvarende gjelder for de andre etiske dilemmaene som fastleger har kunnet reservere seg mot.

Når reservasjonsretten tas bort

Spørsmål 2 er nettopp det spørsmålet som får svar i rundskriv I-4/2011, og det nye svaret fra myndighetene er at fastleger ikke lenger kan lytte til sin samvittighet, dvs selv avgjøre hvilken etisk rest de vil leve med i sin legepraksis. Rundskrivet løser ikke dilemmaet, men påtvinger alle leger å handle på en bestemt måte, som om dilemmaet ikke var et dilemma. Det er tre tenkelige utfall av dette for de legers vedkommende som til nå har brukt sin reservasjonsrett: A. De kan omstille seg og gå med på at den pålagte legepraksis er etisk til å leve med, tross alt. B. De kan trosse myndighetene og underhånden veilede pasientene til andre leger, altså en illegitim fortsettelse av dagens anerkjente praksis. C. Eller de kan slutte som fastleger for å leve i pakt med både loven og sin etiske overbevisning.

Autoritær regulering

Vi ser den nye reguleringen som et slag i ansiktet på samvittighetsfulle leger med et reflektert og etisk velbegrunnet syn på sin fagutøvelse. Praksis frem til i dag har gitt rom for ulike syn og handlingsvalg uten å ramme pasienter alvorlig, selv om det kan ha skapt praktiske barrierer enkelte steder og nok har gitt pasienter negative opplevelser i møte med enkeltleger. Det er derfor ikke slik at den nye reguleringen tvinger seg frem på basis av alvorlige eksempler på pasienter som har lidd overlast. Det synes ikke å være rimelig balanse mellom gevinsten for pasientene, som er relativt liten, og omkostningene i form av en yrkesetisk krenkelse som også kan innebære yrkesforbud for etablerte fastleger.

Trussel mot legeetikken

Saken kaster skygger over legeetikken generelt, fordi den er et eksempel på at staten ikke anerkjenner verdien av å tillate at leger selv tviler seg frem til individuelt akseptable vurderinger og handlingsvalg på områder hvor medisinen byr på dype menneskelige dilemmaer og hvor pasientene kan få hjelp av andre. Reservasjonsretten har fått klar støtte av Rådet for legeetikk.

Totalitære vibrasjoner

Ensrettingen i rundskriv nr I-4/2011 minner om en type undertrykking av etisk meningsmangfold som har foregått og foregår i samfunn og regimer fjernt fra norsk politisk tradisjon. Det skjer under eksplisitt henvisning til omsorgen for sårbare mennesker, og fremstår derved som intoleranse i liberalitetens navn. Det oppstår en åpenbar selvmotsigelse når ønsket om å støtte menneskelig mangfold og livsutfoldelse for undertrykte og svake grupper gjennomføres ved å utradere muligheten for mangfold og skjønn hos yrkesutøvere i et arbeid som innebærer dype profesjonsetiske dilemmaer. At legeforeningens sentralstyre har vedtatt støtte til rundskrivets syn er betenkelig for legeforeningen og oss som dens medlemmer. Foreningen har vist dårlig skjønn og bør gjøre en ny vurdering. Langt mer skremmende er det allikevel at staten gjør autoritære fremrykk i etiske gråsoner.

FØRST TRYKKET SOM KRONIKK, BERGENS TIDENDE 6.2.2012

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #101

Egil Wold

1 innlegg  1779 kommentarer

Forvirret kjønnsidentitet:

Publisert over 5 år siden
Isak BK Aasvestad. Gå til den siterte teksten.

Hva innebærer det foresten å være å ha "forvirret kjønnsidentitet"?

At en person har ikke er i harmoni med sit biologiske kjønn: f.eks. menn som er ukomfortable med de psykolologiske roller, og lengsler og drifter og være-måter som gjør menn til sunne, modne og sterke menn (ikke "karikatuterer" som "rambo" eller "skjørtejegeren", men en mann som kan beskytte, bære, og lede (bane vei for) kone og barn). Homofile følelser er bare et aspekt ved at det ikke her er indre harmoni. Da må den opparbeides. "Beviset" for dette - at homofile seksuelle lengsler - er uharmonisk, er jo i dette, at det burde være samstemthet (definisjonen av ordet "harmoni") mellom kropp og psyke. Kroppens kjønnsorganer er re-produktive, og har sin natur og sine definisjoner ut fra deres re-produktive hensikt. I alle andre sammnhenger i helsevesenet er dette godtatt: f.eks; finne løsninger på impotens, hjelp med å forbedre seksuallivet, alle fødsels-tiltak etc etc. Fordi dette ikke har blitt "challenged" (fullt ut) av den politiske korrektheten (les: sekulæer-humanistisk menneskesyn bemektiget politisk).

De som prøver å skyve "byrden" av problemstillingen "tilbake på kristenkonservative", har, vel, hele naturens orden av nødvendighet av reproduksjon imot seg.

Det er ikke et ubetydelig aksiom for å finne ut hva som tjener mennesker best, også på sikt, også som samfunn, også de som måtte ha sterke følelser for at homofili er i kontradiksjon til naturen bruk. Jeg snakker om alle de barn som måtte føle inne i seg "dette er feil, dette er ekkelt, men er det meg det er noe galt med...?", når de ser gutter som oppførere seg "jentete" overfor andre gutter, når de ser far som danser med ste-far, og hva det kan gjøre med de barn som kanskje ville ha en naturlig aversjon mot slik oppførsel, men som blir lagt "munnbind" på av det politiske samfunnet.

Uansett, så er det ofte slik i psykologi og forskning at når man ser oppførsel som er klart i strid/på tvers av de biologiske bruks-områder, vil man advare mot dette.

På det homo-politiske området er det gjort unntak.

De sekulære humanister kan snakke masse om religiøse vrangforestillinger, og si at religiøse lever etter "overtro" eller innbillninger" også videre, men når mennesker lever i seksuelle samlivsformer som er anti-seksuelle i kraft av sin samlivsforms-type (for seksualitet er annet ord for kjønnsdrifter, som er i sin natur re-produktive, mmens homofile samlivsformer er ikke-re-produktive), så er dette "menneskelig frihet", "endelig at vi selv kan bestemme", "seksuell opplysning", og mange andre + ord.

Men hva man kaller noe, er mindre interessant enn opplagte kjennsgjerninger: barn blir til fysisk pga av en far og en mor; da er de også biologisk disponert for "se etter" far og mor i oppvekst. Far og mor har forskjellige kjønns-spesifikke egenskaper, fysiske og psykologiske. det vil være forskjell på at barn ser menn og kvinner ute i samfunnet, og at de går inn på soverrommet til mor og mor, eller far og far. Og det og dra inn alle mulige unntak ssom ellers skjer av uøsnkede scenarioer i menneskelivet, for å rettferdiggjøre en misbruk av menneskets seksuelle (re-produktive natur) driftsliv, er å bemektige en skade som er i følelselivet til homofile (og som det absolutt er mulig å få reparasjon fra), og ebentuelt påføre den skaden til neste generasjon. Slike ting skjer hele tiden i andre sammenhenger; foreldre med psykiske problemer, foreldre med dårlig moral, foreldre med avhengighets-problematikk (også seksuell: rundbrennere og utroskap skader barna!). Barna blir tvunget til spise "de sure druene" som de voksne kjøper inn.

Dette er urettferdig.

I homopolitikken ofres barnas hensyn på alteret til de homo-liberales hensyn.

I abort-politikken ofres barna på alteret til hensynene til de som bærer dem i sitt liv.

 

Fint samfunn som den politiske korrektheten har gitt oss.     

Svar
Kommentar #102

Egil Wold

1 innlegg  1779 kommentarer

Hvorfor jeg tror mange homofile er redde for å be om hjelp for sine homofile følelser...

Publisert over 5 år siden
Isak BK Aasvestad. Gå til den siterte teksten.

Og hvorfor det tror du? Kan det ikke ha noe å gjøre med at vi vokser opp med at folk som deg forteller oss at vårt seksuelle og romantiske følelsesliv er feil, skittent og syndig?

... er at de får høre at det ikke finnes noen hjelp, og at det ikke lar seg helbrede helt eller delvis. Og videre at om de søker denne typen hjelp, blir de sett på av de homo-liberale aktivis-fløyene som "overløpere".

Men det finnes helbredelse for dem som vil ha det.

Jeg vil anbefale disse bøkene til de som ønsker å begynne å reparere skader i det seksuelle følelelslivet:

"Kjærlighetens gjenopprettelse" Mario Bergner, Kairos Forlag 1995

(original tittel: setting love in order)

"På jagt efter seksuel helhed", Andrew Comiskey, (org.:pursuing sexual wholeness)

"Healing the wounds of sexual addictions", Dr. Mark R. Laaser

"Falling Forward, the pursuit of sexual purity", Craig Lockwood    

Svar
Kommentar #103

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  1720 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Det fantes en tid hvor menn og kvinner hadde fastlagte ulike roller.

Den tid er heldigvis forbi og vi kan velge våre liv og våre roller med større frihet idag. Jeg ser på det som noe positivt og ønsker meg ikke tilbake til 1950-tallet.

Det finns forøvrig ingenting som tyder på at barn som vokser opp med homofile foreldre i større grad enn barn som vokser opp med heterofile foreldre viser seg å være homofile eller transseksuelle.

Svar
Kommentar #104

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  1720 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Egil Wold. Gå til den siterte teksten.

Jeg vil anbefale disse bøkene til de som ønsker å

De fleste annerkjente psykologer avviser disse som kvakksalvere. Men du anser vel at de annerkjente psykologene er en del av den politisk korrekte verdenskonspirasjonen.

http://en.wikipedia.org/wiki/Conversion_therapy#Medical.2C_scientific_and_legal_views

Svar
Kommentar #105

Egil Wold

1 innlegg  1779 kommentarer

Pleier å annse noen eller noe utfra om det gir mening...

Publisert over 5 år siden
Isak BK Aasvestad. Gå til den siterte teksten.

De fleste annerkjente psykologer avviser disse som kvakksalvere. Men du anser vel at de annerkjente psykologene er en del av den politisk korrekte verdenskonspirasjonen.

Jeg ønsker å være klar på at jeg ikke tror vi lever i noen tid av "menneskelig fortreffelighet", og at veldig mye av tilliten til "Vitenskapen" er overdrevet og i massemedia og aktivist-henseende blir brukt rimelig tendensiøst: visse ting kan måles og veies, gravitasjon og stoffer og reaksjoner. Når det gjelder menneskelivet så vil det være ting som fungerer, og ting som ikke fungerer. Vår natur og vår biologi gir visse rettninger for hva som er konstruktivt. Med utgangspunkt i dette blir det ikså vanskelig å se hva som er vår tids-epokes tankestrømninger, og hva som er universelle/naturlige deler av et funskonelt menneskeliv. Homo-liberalsimen er et barn av vår tids tankestrømninger. Også selve formuleringen av wikipedia-artikkelen vitner om hvor farget den er av hva som "går for være noe" i akademiske miljøer.

Men det jo ikke særlig interessant om konklusjonene deres på dette området ikke er preget av at annet enn konsensus-tyranni og menneskelige meninger.

Forresten så er det mange av bolkene i denne artikkelen som bare så vidt tangerer innholdet og tankesettet til forfatterne jeg nevner.

Visse ting kan anbefales på grunnlag av resultatene de gir.

Men ingen slike programmer virker dersom folk ikke ønsker det selv: dette er kjent innenfor alt arbeid med forskjellige avhengigheter.

 

Forresten angående den politiske korrektheten så vet jeg at det er en mindre "flatternde" måte å snakke om motparten i denne sammenhengen, men nettopp retorikken din "anerkjente psykologer avviser", - og lenge før din bruk av denne retorikken; et lass av politikere som gestalter sine meninger på "nu vet vi at Videnskaben har...", - rettferdiggjør min veldig gjennomskinnelige bruk av "politisk korrekthet".

Hvis det nå oppsto akademisk konsensus om at oksygen var u-naturlig for mennesker og puste inn, ville jeg gidde å høre på dem?

      Ville jeg trodd på dem ett øyeblikk?

Om de fikk politikere til å forby organisasjoner eller leger som mente at "oksygen-pusting var en menneskerett", ville jeg tidd stille?      

Svar
Kommentar #106

Eskil Dahlen

0 innlegg  694 kommentarer

Norges lover er ikke en etisk instans i seg selv, kun de som vedtar den er det

Publisert over 5 år siden

Norge har i lovs form gitt kvinner rett til selvbestemt abort. Det er da kun loven og ikke den enkelte kvinne som kan utfordres etisk på dette. Fastleger er satt til å forvalte denne loven og veilede kvinner som søker abort om de konsekvenser et slikt valg vil ha. Fastlegen er en autoritet ift. å vurdere disse konsekvensene og må derfor ikke under noen omstendighet la sin egen etiske vurdering av selve loven om selvbestemt abort være del av veiledningen, verken i verbal eller non-verbal kommunikasjon. Fastleger som ikke håndterer dette skille bør finne seg en annen jobb hvor de ikke eksponeres for denne type veiledning. Det å inngå en avtale om reservasjonsrett vil i denne sammenheng være et tegn på manglende evne til å skille på dette i en aktuell veiledningssituasjon og vil være et sterkt signal (non-verbalt) ovenfor kvinner om at hun helst bør finne seg en annen fastlege. Det er neppe ønskelig å blande inn denne type vurderinger i oppsettet av fastlegeordningen.

Svar
Kommentar #107

Nelly Bjerketvedt

59 innlegg  676 kommentarer

Hva skjer videre?

Publisert over 5 år siden

Hva tenker dere om fortsettelsen; er ikke en naturlig logisk følge av å frata leger retten til å reservere seg mot å sende kvinner til abortinngrep - det å frata helsepersonell retten til å reservere seg mot å assistere ved selve abortinngrepet?

Slik jeg ser det, er dette et åpenbart forsøk på å forme et ensretta og lydig helsevesen i samsvar med regjeringas abort-ideologi.

Svar
Kommentar #108

Egil Wold

1 innlegg  1779 kommentarer

...selve innholdet av de totalitære undertonene...

Publisert over 5 år siden
Eskil Dahlen. Gå til den siterte teksten.

må derfor ikke under noen omstendighet la sin egen etiske vurdering av selve loven om selvbestemt abort være del av veiledningen, verken i verbal eller non-verbal kommunikasjon. Fastleger som ikke håndterer dette skille bør finne seg en annen jobb

... er vel oppsummert her, for i mange andre land så er ikke helse-sektor tvunget i så stor grad inn under myndighets-monopol, og dermed kan folk gå til helsevesen som (kan) ta samvittighets-hensyn av denne typen...

Det er jo det som er problemet med alle overdrevne statlige monopoliseringer: at store sektorer blir bundet i ett og alt av statens meninger.

Det er ikke tillitsvekkende når vi har regjeringer som snakker masse om toleranse og ytringsfrihet.

Den gikk så langt, 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 5 timer siden / 1174 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 5 timer siden / 156 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 6 timer siden / 1174 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 6 timer siden / 156 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Er Gud urettferdig - tier Gud i dag - skjuler Gud seg?
rundt 6 timer siden / 183 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 7 timer siden / 156 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 7 timer siden / 156 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 7 timer siden / 6189 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 7 timer siden / 1174 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 8 timer siden / 1174 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 8 timer siden / 1174 visninger
Les flere