Verdidebatt

Gud lar seg ikke fange

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hvorfor ikke bare snakke om Gud som en mann?

Ikke uventet har debatten om kjønnsinkluderende språk på nytt skutt fart i forbindelse med gudstjenestereformen. Vårt Land gjenga i forrige uke en rekke høringssuttalelser som uttrykker sterk skepsis til kjønnsnøytral og kvinnelig omtale av Gud. Språket om Gud setter alltid følelser i sving. Og språk som ikke usynliggjør kvinner, setter minst like sterke følelser i sving. Å anerkjenne begge kjønn som skapt i Guds bilde, er tydeligvis fremdeles så provoserende at en del høringsinstanser tyr til skarp ammunisjon. Ordene som brukes, er store og kategoriske: Kjønnsinkluderende språk fører til "vrang lære om Gud",  bryter "med klassisk tru og med historisk og aktuell økumenisk teologi og praksis", "Tiltale av Gud som mor eller som skaper, frigjører og livgiver må unngås. Det hører andre religioner enn den kristne til". (VL  07.11.2009) Morten Dahle Andersen skriver i VL 13.11.2209 at kirkens gudstjenestereform"… ikke må legge til rette for en radikal kirkelig kjønnspolitikk". Argumentene i debatten  er påfallende like  debatten om Kirkerådets 8. mars-liturgi som utkom i 1993, der Gud ble tiltalt som mor og far og treenigheten som Skaper, Befrier og Livgiver. Den gang ble det blant annet sagt at Far var en kjønnsnøytral metafor, mens morsmetaforen var kjønnet (!), at Guds "egentlige" navn var Far slik at Gud derfor var mann,  og at kjønnsinkluderende språk var et uttrykk for kvinnepolitiske paroler som ikke hørte hjemme i den teologiske debatten.  I løpet av Det økumeniske tiåret 1988 – 1998 forpliktet Den norske kirke seg på å fortsette arbeidet med kjønnsinkluderende språk, og de overnevnte argumentene ble tilbakevist. Når debatten  nå i 2009 ikke har rikket seg en millimeter framover, er det betimelig å minne om følgende:

-Språket om Gud er metaforisk. Når Gud åpenbarer seg for Moses, skjer det gjennom det gåtefulle gudsnavnet Jahve,"Jeg er den jeg er",  som er en avledning av verbet "å være". I dette ligger det et viktig signal om at Gud ikke lar seg fange gjennom vårt språk og våre begreper. Gud er en dynamisk Gud som er større enn menneskers kategorier. Derfor må vi gripe til metaforene for å snakke om Gud. Bibelen er smekkfull av språklige bilder, mannlige, kvinnelige og kjønnsnøytrale, som skal peke på ulike egenskaper ved Gud.  Gud er for eksempel kilde, borg, bjørnemor, tre, hyrde,  en kvinne som leter etter en sølvmynt og en far som venter på sin bortkomne sønn. Bibelen viser oss at Gud kan lignes med for eksempel en far, men Gud er samtidig mye mer enn en far. Metaforisk språk føyer seg inn i en bibelsk, historisk og økumenisk tradisjon  og er den eneste farbare måte å snakke om Gud på.

-Alle mennesker er skapt i Guds bilde, og språket om Gud må avspeile dette. Hvis vi omtaler Gud kun gjennom mannlige metaforer, sier vi at menn ligner mer på Gud enn det kvinner gjør. Hvis kvinner skal anerkjennes som like mye skapt i Guds bilde som menn, må vi også ta ibruk kvinnelige metaforer.

- Kjønnsinkluderende språk dreier seg ikke om å fjerne de tradisjonelle metaforene, men å supplere dem med flere metaforer

- Kirkerådet har vedtatt at kjønnsinkluderende språk skal være ett av flere tiltak for å anerkjenne alle mennesker som likeverdige og likestilte. I strategiplanen for kjønn og likestilling 2009 – 2014 heter det:” Kyrkja har ein visjon om eit likeverdig og likestilt fellesskap av kvinner og menn, jenter og gutar. Dette idealet speglar av eit menneskesyn, ei kyrkjeforståing og eit gudsbilete som jamstiller kvinner og menn og gir ulike kvinnelege og mannlege uttrykk same verdi. ”

Den norske kirke har forpliktet seg på å utvikle et språk som ikke framstiller kvinner som annenrangs mennesker. Kirkelig kjønnspolitikk? Ja, i høyeste grad. For evangeliets skyld.

Dr. theol Merete Thomassen, førstelektor i liturgikk ved Det praktisk-teologiske seminar

Leder av Kirkerådets utvalg for kjønn og likestilling.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt