Slett Slettmeg

1    20

Fornuftens rolle i troslivet

Det skorter ikke på troende mennesker på dette forumet. Dette er først og fremst en invitasjon til de som ikke tror, og en utfordring til alle troende, uavhengig av konfesjon.

Publisert: 6. feb 2012 / 363 visninger.

Uavhengig av om man er troende eller ikke, har vel alle stilt seg spørsmålet om det finnes en gud på et eller annet tidspunkt. For de som har vært troende hele livet har det kanskje snarere vært et spørsmål om tvil, mens andre kanskje aldri har definert seg som troende.

Mange har man søkt svar på dette spørsmålet i de såkalte gudsbevisene. Kan man komme til noen nærmere konklusjon om Guds eksistens ved bruk av logikk? Slike diskusjoner kommer og går, men av hensyn til nye og gamle medlemmer foreslår jeg å puste liv i diskusjonen igjen.

Jeg vil oppfordre til at man overholder noen grunnleggende spilleregler i debatten.

1. Alle oppfordres til å delta; troende, ikke-troende, agnostikere, ateister, kristne, muslimer osv.

2. Ingen skriftsteder fra Bibelen eller andre hellige skrifter kan brukes i argumentasjonen.

3. Argumenter fra uvitenhet teller ikke. Man kan altså ikke fastslå noe som sant fordi det ikke er motbevist som usant. Ellers gjelder normale kriterier for logisk bevisførsel.

Sistnevnte vil etter min mening gjøre det vanskelig å argumentere ut fra såkalt intelligent design. Poenget med denne diskusjonen er ikke å avdekke om Gud definitivt eksisterer (noe slikt er umulig), men om det kan sannsynliggjøres logisk at det ikke er fornuftsstridig å hevde det. Poenget er ikke å omvende, men å muliggjøre en forståelse for hvorfor noen finner gudstro logisk.

Kanskje like interessant er spørsmålet om hvorfor man er ateist, og ikke agnostiker? Hva ligger til grunn for ikke å stille seg tvilende, men aktivt forkaste gudstro?

Jeg vil videre foreslå at man lar diskusjoner om polyteisme vs. monoteisme, samt konfesjoner ligge i bero. Derfor er tråden plassert i "Filosofi".

Tar noen utfordringen?

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4830 kommentarer

Naturen og Guds manifestasjoner

Publisert nesten 6 år siden
Slett Slettmeg. Gå til den siterte teksten.

Poenget med denne diskusjonen er ikke å avdekke om Gud definitivt eksisterer (noe slikt er umulig), men om det kan sannsynliggjøres logisk at det ikke er fornuftsstridig å hevde det. Poenget er ikke å omvende, men å muliggjøre en forståelse for hvorfor noen finner gudstro logisk.

Jeg kunne sikkert valgt mange ulike innfallsvinkler. Men det jeg finner mest logisk finner vi i naturen. Er det mulig med å undre seg over den orden som finnes i universet, uten å tenke seg en skaper?

Når vi mennesker skaper noe, så bruker vi vår intelligens, kreativitet og "gudegitte egenskaper", for å skape noe som kan bli stående etter oss. Hva jeg har skapt Er ikke meg, men det kan fortelle noe om meg. (slike våre ord på VD også gjør det ;-))

Kan vi forestille oss materien og dette uendelige velordnede univers uten en skapende intellligens? Vi kan bare trekke slutninger ut fra hva vi evner å observere.

Ser vi på naturen, så vil det som befinner seg på et lavere nivå ikke være istand til å forstå egenskapen og kraften som befinner seg på et høyere nivå.

Vi snakker om mineralriket, planteriket og dyreriket. Men steinen kan ikke forstå hvordan planten vokser, eller planten forstå hvordan dyrene klarer å bevege seg? Dyrene kan heller aldri, uansett hvor mye de utvikles, forestille seg menneskets verden ( eller kanskje vi skulle i "menneskeriket") - og dets begavelse?

Hvordan kan mennesket, det skapte, da selv forstå skaperens virkelighet? Det blir rett og slett naturlig å forholde seg til en "Guds verden" (Guds Rike) som vi mennesker ikke evner å forstå fullt ut.

Selv om menneskets aldri kan forstå Guds verden, er vi likevel i stand til å kjenne ham. Bahá’í-troen hevder at det er to måter å lære å kjenne Gud;

1. Gjennom naturen (som vi selv er en viktig del av)  - og

2. Gjennom Guds manifestasjoner (profeter).

Slik har menneskeheten opplevd  profeter, som vi også kan kalle Guds manifestasjoner, som har kommet til ulike tider og på ulike steder av jorda, og tiltrukket seg mennesker med sin visdom. Slike som Buddha, Zarathustra, Moses, Jesus, Muhammed og Baha'u'llah. (med forbehold om at fortellingen om Jesus inneholder  mer enn bare å være en profet )

Vi kan si i at disse profeter er som helt rene speil,  som ikke forvrenger strålene fra Sannhetens sol, når de mottar det som er av sannhet og sender det videre til sine medmennesker.  Derfor har mennesker til alle tider søkt visdom i deres skrifter.

Sannhetens Sol betyr ikke at solen har steget ned og blitt forenet med speilet. Det betyr at alt hva menneskeheten vet, oppdager og forstår av Guds navn, hans egenskaper og fullkommenhet, har det fra hans hellige manifestasjoner. -

Når vi nærer oss på tekster fra en av disse manifestasjonene, så tilhører vi den tradisjon som forener oss.

Men uansett vil vi være forenet under den ene Gud, slik han formidler sin skaperkraft i vår natur. Slik vil de store vitenskapelige nyvinninger være med på å forene oss, - uansett. :-)

vennlig hilsen mette

Svar
Kommentar #2

Geir Wigdel

14 innlegg  1884 kommentarer

Materien er

Publisert nesten 6 år siden

det minst logiske utgangspunkt. Materien følger sine lover. Det mest fruktbare er å betrakte gud som et åndelig fenomen. Det er vanskelig å forklare mennesket uten å ty til en åndelig dimensjon. Der er det også god plass for en gud. Bare det faktum at en stor overvekt av menneskeheten har en gudsoppfatning, taler for at det finnes en gud.

Svar

Siste innlegg

På sporet av nye religioner
av
Per Bjørnar Grande
rundt 13 timer siden / 138 visninger
0 kommentarer
Modige politikere, fins de?
av
Roald Øye
rundt 18 timer siden / 116 visninger
1 kommentarer
Her inne
av
Lise Knudsen
rundt 20 timer siden / 174 visninger
0 kommentarer
Tilbake til skolebenken
av
Hilde Mjøs
1 dag siden / 2008 visninger
0 kommentarer
Fornuftig mobilbruk
av
Vårt Land
2 dager siden / 108 visninger
0 kommentarer
Forglem meg ei
av
Håvard Nyhus
3 dager siden / 715 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

På sporet av nye religioner
av
Per Bjørnar Grande
rundt 13 timer siden / 138 visninger
0 kommentarer
Modige politikere, fins de?
av
Roald Øye
rundt 18 timer siden / 116 visninger
1 kommentarer
Her inne
av
Lise Knudsen
rundt 20 timer siden / 174 visninger
0 kommentarer
Tilbake til skolebenken
av
Hilde Mjøs
1 dag siden / 2008 visninger
0 kommentarer
Fornuftig mobilbruk
av
Vårt Land
2 dager siden / 108 visninger
0 kommentarer
Forglem meg ei
av
Håvard Nyhus
3 dager siden / 715 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Morten Christiansen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
31 minutter siden / 2204 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
31 minutter siden / 1702 visninger
Roald Øye kommenterte på
Modige politikere, fins de?
39 minutter siden / 116 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 2 timer siden / 2204 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 2 timer siden / 1656 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 3 timer siden / 2204 visninger
Christian Jebsen kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 4 timer siden / 1702 visninger
Rune Holt kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 4 timer siden / 2204 visninger
Rune Holt kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 4 timer siden / 1702 visninger
Rune Holt kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 5 timer siden / 1702 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Et gudsbilde og et perspektiv på forsoningen.
rundt 11 timer siden / 238 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Et gudsbilde og et perspektiv på forsoningen.
rundt 11 timer siden / 238 visninger
Les flere