Verdidebatt

Hans Tambs Lyche og norsk unitarisme.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er nå (til lørdag faktisk) 150 år siden Hans Tambs Lyche ble født. Han var en av de virkelig store og første foregangsmenn for norsk unitarisme. Jeg synes han fortjener noen ord.

Hans Tambs Lyche og norsk unitarisme.

I Hans Tambs Lyche (1859-1898).

Med unntak av Collins minneskrift som utkom sammen med noen av Tambs Lyches etterlatte artikler, Kristofer Jansons minnetale og en artikkel av Paul Knaplund synes de fleste artikkelbiografier nærmest bare kort og pliktskyldigst å nevne Tambs Lyches unitarvirke, for deretter å konsentrere seg om hans store innsats for folkeopplysning og –bibliotek (hvor han var en betydelig foregangsperson) og hans beundring for amerikansk frihetsideal og fremskrittsvilje. Lite synes direkte relatert til hans virke som unitarprest i Amerika, og det er dette som interesserer her. Allikevel er det mulig å rekonstruere noen sentrale hendelser i Tambs Lyches amerikanske prestetid. En og annen spredt artikkel et godt utgangspunkt, og i tillegg kommer kartotekopplysninger fra The reference department at Harvard Divinity School.

Til Amerika og unitarismen.
Dampskipet Thingvalla som iflg. skipslisten tok den 21 år gamle passasjeren D7181L1920 ingeniør H. Tambs Lüche (sic) til New York State i 1880. (Her fotografert trolig 1888.)


Som 21 år gammel nyutdannet ingeniør fra Den Polytekniske Skole i Kristiania, reiser Tambs Lyche til København for tidlig i april 1880 å gå ombord i dampskipet Thingvalla med destinasjon New York State. Oppholdet i USA skulle vare i tolv år og for alltid vekke hans begeistring for det amerikanske folk. Han kommer ved sin ankomst til Chicago umiddelbart i kontakt med sentrale personer i Western Unitarian Conference, og særlig unitarpresten Jenkin Lloyd Jones, som introduserte ham for en unitarisme som omfavnet mange religioner og forskjellige livssyn, men som bandt dette sammen i en etisk religiøs idealisme. Dette var et livssyn som svarte til Tambs Lyches ønske og når han senere i Norge, 1894, debatterer unitarisme med presten Thorvald Klaveness (1844-1915) i tidsskriftet For Kirke og Kultur, da er det nettopp dette etiske perspektiv på religionen generelt og unitarismen spesielt som han legger vekt på.

Grunnene til at Tambs Lyche i Amerika gikk over til unitarismen og ble en av dens prester, er ukjente, men det kan absolutt se ut som om møtet med Jones ga gjenklang i Tambs Lyches religiøse søken. To måneder oppholdt han seg i Chicago og fikk rikelig med tid til å ble kjent med unitarene der.

Vinteren 1880-81 er han derimot landmåler i nordvestre Iowa. På denne måten – og senere som ingeniør ved jernbanen – kom han i kontakt med et mylder av folkegrupper og traff mennesker fra de forskjelligste sosiale samfunnslag. Slik opparbeidet han seg en førstehånds kunnskap om amerikansk åndsliv og kultur – og ikke minst erfaring med konglomeratet av amerikanere. Og til forskjell fra Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun som også tilbrakte noen tid i Amerika i 1880-årene, utvikler han et optimistisk og positivt syn på de fleste sider av det amerikanske liv og folk. Hans kontaktflate og kjenneskap til amerikanere som sådan skiller seg betraktelig fra Kristofer Jansons erfaringer, som trivdes best blant de norske settlements i Minnesota. Det er da naturlig å tenke seg at Tambs Lyches møte med Jones også introduserte ham til den unitariske fløy som gikk under navnet "Fremskridtspartiet eller de radikale" . I motsetning til Jansons konservative kristenunitarisme.

En gang mellom 1881 og 1884 studerer Tambs Lyche 2,5 år ved det unitariske Meadville Theological School og treffer der sin fremtidige kone, Mary Rebecca Godden , som også studerer unitarteologi samme sted og kom sammen med sin mann til å virke som unitarprest i USA. Kvinnelige unitarprester var vanlig i USA allerede tidlig i siste halvdel av 1800-tallet . 10. juli 1885 mottar Tambs Lyche sin ordinasjon og blir opptatt som prest i "det amerikanske unitariske Samfund" , da har han allerede noen uker arbeidet som prest ved All Souls Unitarian Church i Janesville (Wisconsin, en av statene der Janson ikke likte seg).

Opplysningen om opptaket i det amerikanske unitarsamfunnet er interessant. På dette tidspunkt var amerikansk unitarisme delt i to samarbeidende organisasjoner Western Unitarian Conference og American Unitarian Association med hovedkvarter i Boston. Selv om Western Unitarian Conference hadde sine liberale representanter, gikk den for å være mer konservativ enn sin eldre motpart American Unitarian Association. Janson derimot "belonged to the conservative branch of the Western Conference". En ikke uvesentlig detalj som kommer til syne når Tambs Lyche introduserer unitarismen til Kristiania (Oslo) i begynnelsen av 1890-åra.

Tilbake i Norge.


Fra ordinasjonen og fram til Tambs Lyche forlater Amerika i 1892 er lite kjent, bortsett fra at han og Mary deler unitarpresteembetet i Warwick i Massachussets fra 1. oktober 1885 til 1. september 1889 og fra 1. april 1892 til 30. oktober 1892, da han kort etter må ha reist til Norge for å overta som redaktør for tidsskriftet Kringsjaa. Før dette ønsket han å bygge et hus utenfor Boston, og for å legge seg opp tilstrekkelig kapital forlot han stillingen som unitarprest mellom september 1889 og mai 1892, for å ta stilling som ingeniør ved jernbanen. Planen om huset ble aldri realisert, og det kan synes som om redaktørstillingen var den egentlige motivasjon for at han og familien forlot Amerika til fordel for Kristiania.

Allikevel skulle han her gjøre langt mer enn redaktørstillingen tilsa, og ganske snart gikk han også i gang med et mislykket forsøk på å danne en unitarkirke i Kristiania i 1894. Tambs Lyche er til tross for dette en meget sentral aktør i norgesimport av unitarisme, for gjennom sin tidsskriftsvirksomhet kom han til å grunnlegge landets eneste unitariske tidsskrift (Frie Ord), og gjennom det ble et bredt og mangfoldig publikum innført i den radikale unitarismens tanker.

Det er også verdt å merke seg at det tidsskrift som Tambs Lyche ble redaktør for i 1892/3, Kringsjaa, er temmelig raskt ute med å trykke oversatte artikler av amerikanske unitarer. I tillegg var han også den første unitar som fikk diskutert unitarisme i tidsskriftet For Kirke og Kultur. Således ble det mulig å sette unitarismen på den norske dagsorden. Tambs Lyche ble slik den første som på norsk jord aktivt arbeidet for å innføre den radikale unitarismen – et arbeid hans korte liv satte en brutal stopp for. Allerede i 1898 dør han av tuberkulose, 38 1/2 år gammel. Men før dette, og samtidig, arbeidet Janson for å fremme sin konservative unitarisme. Begge to så Kristiania som sin unitariske arena – to forskjellige unitarretninger i et begrenset geografisk område.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt