Arnstein Vada

27

Kosmosets "inflasjon"-del 1.

I partikkelakselaroteren i CERN leter man etter den mystiske "gudspartikkelen," Higgsbosonet, som kan forklare universets egenskaper. Jakten på det uendelige lille gir løfter om en forklaring på kosmosets opprinnelse.

Publisert: 3. feb 2012

Astrofysiker i Labaratoriet for subatomære partikler og kosmologi, professor ved Joseph Fourier-universitetet og medlem av institut universitaire de France, har hypteser om universets tilblivelse og uendelighet.

FLERE UNIVERS-MULTIVERSET

Å forene den generelle relativitetststeorien med kvantefysikk er en meget krevende oppgave. Kvantegravitasjonen forstår rommet som et tynt nett av mikroskopiske, kvantifiserte sløyfer.  I følge denne modellen endres vår  kosmologiske forståelse som et "Big Bang" radikalt. I stedet får vi et "Før-Bigbang", et rom i i sammentrekning, som spratt tilbake når tettheten ble for stor og utløste ekspansjonen vi kan observere. Denne rigorøse og matematisk godt definerte teorien er potensielt etterprøvbar, fordi dette kollosale sprettet kan ha etterlatt små spor som kan oppdages i den kosmiske bakgrunnsstrålingen.

Men det finnes også en annen tilnærming, strengteorien som åpner for svimlende spørsmål om eksistensen av flere universer. I følge denne teorien skapte inflasjonen-den betydelige økningen av universets "størrelse" i dets første øyeblikkikk ikke bare en, men en uendelighet av universbobler, strukturert etter ulike fysiske lover, muligens svært forskjellige fra de som gjelder i vår egen boble. Menneskets marssistiske syn på seg selv "som utvalgt" får med dette sin bane. Vårt univers blir dyttet ned fra pidestallen og redusert til en liten og isolert øy i dette uendelige "pluriverset." Andre steder kan det finnes verdener uten lys, verdener uten materie, verdener med ti dimensjomer.

Hver universboble har sin egen "Big Bang," kanskje sin egen dimensjonalitet. Til slutt blir alt mulig. Slik blir vår planet overhodet ikke representativ for hele universet. Det er ikke en teori , men  en antagelse ulike teorier, og derfor er modellen etterprøvbar i den vanlige   betydningen av begrepet, men samtidig naturligvis veldig spekulativ. Virkeligheten blir mer mangfoldig enn det vår art har pleid å forestille seg gjennom mytene om orden og enhet. Dette ressonerer med filosofisk tradisjon, som går fra de greske atomistene og til  enkelte analytiske filosofer, via Francois Rabelas, Gottfred Wilhelm Leibniz og Ludvig Wittgenstein til Jaques Derrida.

Disse hypotesene fornekter overhodet ikke fysikkens tradisjonelle strenge krav, men de åpner for nye dører, og åpnrr nuligheter for en dekonstruksjon. Og dette reiser åpenbart forventningne våre til naturvitenskapen. Dette utforder til å se fysikken som en konstruksjon, og tilkjennegi faget som retten til å ikke å være den eneste riktige versjon av virkeligheten slik vi oppfatter den. I dag handler det om å finne ulike måtr å forholde seg til virkeligheten på. Det ekstraordinære mangfoldet krever at vi åpner for mange måter å forstå den på. Mangel på fantasi  har vært mer skadelig for vitenskapene enn overflod av dristige ideer.

"Å gjøre motstand er å skape," skrev filosofen Gilles Deleuze. Det er  slik den   vitenskapelige skapelsesprosessen utfolder seg (eller burde utfolde seg) i dag: motstand mot overleverte ideer, mot politisk ignoranse for for grunnforskning, mot lettvint konformitet, mot stadige flere rangeringer, som er like som overfladiske, mot grotesk byråkratisk vekst, mot den systematiske importen av libeale dogmer selv der hvor de er dømt til å mislykkes, mot den generelle polarisering som bidrar til å skape et intellektuelt hemmende system. Det er tidligere generasjoners opprør  mot ervervede syn på verden, deres anstrengelser for å tenke det nye, som har skapt vår verden.  Vårt syn på verden, vår virkelighet, er deres realiserte drømmer. Det er ingen grunn til fremtidsfrykt. Vi kan fortsette å gjøre opprør, å drømme om  andre mulige verdener,  for så å lete etter dem. Vitenskapen er  i så måte progressiv.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Arnstein Vada

27 innlegg  33 kommentarer

Jeg gidder

Publisert over 8 år siden

snart ikke skrive mer på denne ignorante plassen. Tiden for kontosletting nærmer seg svært raskt. Det er stort sett bare diskusjoner om frelse, håpløse debatter om Israel, akupunktur,  altfor livsfjerne emner innimellom. Eksistensiell spørsmål utenom fundamenatalisme eller ateisme er nærmest fraværende, og jeg fant ikke en gang et emne å sette dette undr. De to andre gidder jeg ikke skrive. Trodde dette var en "intellektuell plass," men dr tok jeg skammlig feil

Kommentar #2

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

denne boson partikkelen

Publisert over 8 år siden

er vel det som før ble kalt gravitasjonskvarken tror jeg.at det og er påvist partikler som går raskere enn lyset synes jeg er interessant.men,du vet,står det ikke i bibelen,finnes det ikke.er standpunktet til mange her.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere