Oljepenger og infrastruktur

Rec, Elkem Solar og Metallkraft er teknologibedrifter innen solindustri og  rammet av konkurransen fra Kina.

Med Finanskrisen er det blitt debatt om forvaltningen av Norges oljeformue, Statens Pensjonsfond utland(SPU). Det har vært tverrpolitisk enighet i Stortinget om at dette fondet ikke skal røres utover handlingsregelen på 4 prosent. Denne regelen betyr at regjeringen har kunnet disponere inntil 4 prosent av fondets realavkastning i Statsbudsjettet.

Denne "fredningen" av SPU er vedtatt fordi disse over 3100 milliardene skal være landets sparekonto med tanke på fremtidige generasjoner. Nå har finanskrisen ført til at SPU har tapt nærmere 300 milliarder på sine investeringer i 2011, og det er  grunn til å tro at dette  tapet heller vil øke enn minke i 2012. Dermed er det god grunn til å spørre om dette er den mest fornuftige bruk av oljepengene.

Oljefondet investerer i tyske statsobligasjoner til 1,8 prosent rente. Disse pengene bruker Tyskland blant annet til veibygging. Tilsvarende beregner bompengelskapene i Norge ca 6,5 prosent rente på finansiering av sine prosjekter.  Norske oljepenger går altså til infrastruktur i Tyskland, mens vår egen infrastruktur, især på jernbane og veisektoren utenfor sentrale strøk på Østlande og deler av Vestlandet er mer enn mangelfull.

Finansdepartenentet har unaturlig stor makt, og toneangivende norske økonomer har dessverre fått gjennomslag for at investeringene skal gjøres reint finansielt fordi de tror dette skal gi høyest avkastning.

Investeringer i infrastruktur sakper produktivitetsøkninger som på sikt gir lavere kostnader og priser. Dette har Kina og Tyskland forstått og investerer derfor stort i infrastruktur og høyhastighetstog.

Oljefondets realavkastning siden 1998 har vært så lav som 2,19 prosent. Vi kan bruke minst 20 milliarder ekstra på vei og  jernbane i året. Dessuten er det ikke inflasjonsdrivende dersom vi bruker ledig arbeidskraft fra Europa, slik vi har gjort siden EU-utvidelsen i 2004.

Med den voksende finanskrisen kan det vise seg lønnomt samfunnsøkonomisk å investere mer i offentlig infrastruktur enn å spekulere i utenlandske verdipapirer.