Selv har jeg vært troende hele livet, men har mer og mer gått bort fra "kristenbåsen", da jeg ikke kjenner meg helt vel der, av grunner som jeg kanskje går nærmere innpå en annen gang.
Historiene om de som "møter Jesus" er jo mange. MEN ofte har disse vært langt nede, uten håp og har da (forhåpentligvis) funnet trøst blant kristne. Andre har kanskje vært veldig unge, og dermed lettere påvirkelig enn det man er når man lærer å "tenke sjæl" :-)
Altså lurer jeg på: Hva skal til for at en ikke-troende blir en troende? Eller hvordan bli overbevist om at man "trenger Gud" dersom man "har det bra som man har det"?