Robin Haug

127    11018

Islams brev til Kristendommen: A Common Word Between Us and You

Er det riktig at islam og kristendom opererer med tilsvarende gudsbegreper og kjærlighetsbegreper? I oktober 2007 kom et åpent brev til Pave Benedictus som påstod nettop dét, 'A Common Word Between Us and You.' Var brevet et uttrykk for taqiyyah?

Publisert: 31. jan 2012 / 1950 visninger.

Den 12. september 2006 ga Pave Benedictus XVI en tale ved universitetet i Regensburg. Talen inneholdt enkelte kommentarer om islam som medførte verdensomspennende protester fra muslimer. (Ref.: “Muslims Condemn Pope for ‘insulting Prophet’” by Damien McElroy, The Daily Telegraph, 16th September 2006.)

Den 12. oktober samme år forfattet 38 høytstående muslimske lærde og klerikale Open Letter to the Pope, hvor de kritiserte pavens nylig uttrykte holdninger til islam. (Ref.: www.ammanmessage.com/media/openletter/english.pdf)

Ett år senere, den 11. oktober 2007, kommer så enda et åpent brev: A Common Word Between Us and You. (Ref.: www.acommonword.com) 138 prominente muslimske lærde, klerikale, og intellektuelle skriver:

“…in obedience to the Holy Qur’an, we as Muslims invite Christians to come together with us on the basis of what is common to us, which is also what is most essential to our faith and practice: the Two Commandments of love.”

Det er dette brevet vi her skal fokusere på. Brevet påstår blant annet de to religioner bør søke felles grunn, basert på de to religioners felles forståelse av kjærlighet til Gud og ens Neste, ”love of God and love of neighbour.” Brevet påstår videre at fremtidig verdensfred avhenger av at slik felles grunn aksepteres fra de kristnes side. De islamske lærde, klerikale og intellektuelle mener da også at slik konsensus ikke kan stille stort bryderi, ettersom jo begge religioner opererer med samme gudsbegrep, samme kjærlighetsbegrep, og samme nabobegrep. Vi må stille oss følgende enkle spørsmål: medfører disse påstander riktighet?

Dette brevet mottok mange responser fra den kristne verden. Den respons som skulle vise seg å få høyest publisitet var den skrevet av fire akademikere fra Yale University, titulert Loving God and Neighbour Together. (Ref.: http://www.yale.edu/faith/abou-commonword.htm) Det var denne respons som høstet 300 prominente kristne signatarer. Dette dokument aksepterer de fundamentale premisser i Common Word, og omtaler det som ’historisk’ og som at det identifiserer en viss ’vesensmessig felles grunn mellom kristendom og islam.’ De skriver:

“We receive the open letter as a Muslim hand of conviviality and cooperation extended to Christians worldwide. In this response we extend our own Christian hand in return, so that together with all other human beings we may live in peace and justice as we seek to love God and our neighbours.”

Videre skriver de:

“What is common between us lies not in something marginal nor in something merely important to each. It lies, rather, in something absolutely central to both: love of God and love of neighbour.”

Men medfører det riktighet at Qur’ans Allah er den samme som de kristnes Gud, Gud av Abraham, Isac og Jacob?

Sura 109 sier:

(O Muhammad to these Mushrikûn and Kâfirûn): “O Al-Kâfirûn (disbelievers in Allah, in His Oneness, in His Angels, in His Books, in His Messengers, in the Day of Resurrection, and in Al-Qadar, etc.)! I worship not that which you worship, Nor will you worship that which I worship. And I shall not worship that which you are worshipping. Nor will you worship that which I worship. To you be your religion, and to me my religion (Islâmic Monotheism).”

Har de kristne og muslimske en felles Gud? Det ser ikke slik ut. Det ser ut til at ikke én eneste sura kan understøtte den kjærlighet til Gud og Neste som Bibelen omtaler.

Men Common Word er ikke noe nytt. I syvende århundre utsendte Muhammed et tilsvarende brev til Byzantium. Etter Muhammeds første brev, har det kommet mange slike Da’wa gjennom historien. Da’wa er en invitasjon til islam. Brev som gjerne kommer rett i forkant av muslimsk invasjon hvor man gjør krav på politisk styre gjennom guddommelig rett. Først invitasjon, så invasjon. Det som nok er nytt med Common Word er at så vel sunnier som shi’itter står samlet om det.

Common Word er en invitasjon. Spørsmålet er bare hva det er en invitasjon til. Brevet er formet som nærmest en kopi av Muhammeds brev, og baseres også på samme Qur’aniske mandat: sura 3:64. Den sier:

Say: “O people of the Scripture (Jews and Christians): Come to a word that is just between us and you, that we worship none but Allah, and that we associate no partners with Him, and that none of us shall take others as lords besides Allah. Then, if they turn away, say: ’Bear witness that we are Muslims’.”

Heller ikke kjærlighetsbegrepet er det samme innenfor kristendom og islam. For muslimer er kjærlighet en bestemt emosjonell tilknytting mellom to personer. Allah sier derfor aldri ’kjærlighet’ i denne betydning. Allah har ikke kjærlighet for sine trosundersåtter; Allah bare godkjenner eller ikke. Kristne opererer med en type kjærlighet, agape, som er ubetinget; Gud skapte mennesket i eget bilde, og søker kjærlighet med sine mennesker. John 3:16, “For God so loved the world that he gave his one and only Son, that whoever believes in him shall not perish but have eternal life.”

Sura 3:64 inneholder den fellesord-proposisjon som opprinnelig ble gitt av Muhammed til en delegasjon fra Najran; en invitasjon til å finne felles interesse, men som hurtig eskalerte til at Muhammed krevde at de aksepterte ham som den finale profet og budbringer av Allah: da’wa. Sura 3:64 er nøkkelen til alle slike dialoger og debatter mellom islam og kristendom. Den startet med Najran, videre gjennom erobringen av det byzantinske imperium to år etter Muhammeds død, gjennom alle påfølgende erobringer gjennom historien, og opp til Wiens porter i 1683. Da’wa ble også gitt av Bin Laden, for eksempel, om enn i en uttrykt fiendtlig holdning. Eller som her i den siste da’wa. Som tidligere i historien dreier det seg egentlig mer om et ultimatum: ”aksepter islam, eller gjennomgå konsekvensene.” Når det tales om å akseptere islam, er det selvsagt ikke som sidestilt religion, sidestilt alle andre religioner. Det er, som alltid, tale om å akseptere islam som reneste, sanneste, og høyeste form for tro og liv: gud er som Allah er beskrevet i Qur’an, og Muhammed er hans sanneste, siste, og endegyldige budbringer. Det er altså ikke et hvilket som helst krav. Man søker å kapitalisere og monopolisere totaliteten av den religiøse tro; all annen tro er mer eller mindre falske avskygninger av en perfekt Allah og en perfekt Muhammed.

Mesteparten av sura 3:64 er gjengitt i Common Word, så alle som er interessert kan selv se. Men enkelte deler eller nøkkelbegreper er endret eller omtolket slik at; her skal man bare selv lese tafsirs (islamske kommentarer) opp mot den ordlyd gjengitt i Common Word. Man har tilslørt den egentlige mening ved å fordreie fortolkningen av enkelte nøkkeltermer- og uttrykk: man har anvendt doktrinen taqiyyah (legitim forstillelse/villedelse).

For eksempel: de utelater bestemte fraser, men siterer denne: ”we associate no partners with Him [God].” Sitatet forklares som var det blott en tydeliggjøring den monoteistiske Guds ’enhet.’ Men innenfor islamsk tolkning er det ikke tvil om at Kristus fortolkes nettopp som en ’partner.’ Og derfor ikke av Gud. Og videre at å akseptere partnere eller andre Herrer ville være blasfemi mot Guds enhet. De signatarer som underskrev brevet forfattet på Yale University hadde ikke lest tafsirs. Dét Common Word som her ble gitt, var altså i realiteten et forslag om å fornekte Kristus’ herredømme, hans guddommelighet og frelse, å fornekte Kristus som av Gud. Men forslaget var fordekt, tilslørt; det var klassisk taqiyyah, en doktrinær øvelse.

At det er slik, kan man lese ut av mange andre suraer, som 61:6, som sier at de kristne har vært ulydige mot Kristus:

And (remember) when Jesus, son of Mary, said: “O Children of Israel! I am the Messenger of Allah unto you confirming the Torah [which came] before me, and giving glad tidings of a Messenger to come after me, whose name shall be Ahmed (i.e., Mohammad)…”

Og i sura 7:157 hvor kristne anklages for å være ulydige mot egne skrifter:

Those who follow the Messenger, the Prophet who can neither read nor write (i.e. Muhammad) whom they find written with them in the Torah and the Gospel…

I sura 33:40 sies det at ettersom de kristne skrifter og til og med Kristus selv skal ha varslet om Muhammeds kommen, som ”the messenger and the seal of Prophets,” så har kristendommen som helhet ’hørt’ og derefter ’avvist’ Muhammed: man beskyldes i den sura for å ha fjernet skriftreferanser til Muhammed fra så vel Torah som Gospel. Legalt sett er derfor alle kristne å betrakte som apostater, og derfor strafferettslig ansvarlig i henhold til islamsk jurisdiksjon, sura 3:12.

Med Najran, var invasjonsplanen allerede lagt; betakket de seg fra invitasjonen til å akseptere Allah som den ene og sanne Gud, etc., skulle de invaderes. Man påsto at Qur’aniske påbud om slikt hadde blitt gitt, og jeg siterer følgelig fra sura 9:29, 5:51, og 9:5, respektivt slik:

Fight against those who (1) believe not in Allah, (2) nor in the Last Day, (3) nor forbid that which has been forbidden by Allah and His Messenger (4) and those who acknowledge not the religion of truth (i.e. Islam) among the people of the Scripture (Jews and Christians), until they pay the Jizyah (a tax on unbelievers, specifically designed to humiliate them) with willing submission, and feel themselves subdued.

Ye who believe! Take not the Jews and the Christians for friends. They are friends one to another. He among you who taketh them for friends is (one) of them.

Then when the Sacred Months have passed, then kill the Mushrikun wherever you find them, and capture them and besiege them, and prepare for them each and every ambush. But if they repent and perform salat, and give Zakat, then leave their way free. Verily, Allah is Oft-Forgiving, Most Merciful.

(Ordforklaring: ’mushrikun’ betyr polyteister, inkludert jøder, kristne, hedenske, og andre ikke-muslimer.)

Når Muhammed hadde underkuet kristne og jødiske områder, ble det alltid sendt et Common Word til andre tilgrensende kristne styrer hvor de ble invitert til ’fred.’ Det ble gitt et ordspill: aslim taslam. Men essensielt betyr det ’underkast deg og vær trygg, eller møt sverdet.’ Man skal her forstå at innenfor islam har man ikke samme forståelse av ’fred’ som kristne eller andre. ’Fred’ er først når alle har latt seg underkaste Allah og Muhammed. I denne anledning kan det være instruktivt å lese Muhammeds brev til Heraclius av Byzantium:

In the name of Allah the compassionate and merciful, From Muhammad, messenger of Allah, to Mighty Heraclius of Byzantinium: peace on those who followed the guidance. Hereafter, I invite you with the invitation of Islam: aslim taslam; surrender and be safe. If you embrace Islam Allah will double your portion, but if you refuse on you will be [committing] the sin of being Ariuseen (cultic). Sura 3:64 Say (O Muhammad): “O people of the Scripture (Jews and Christians): Come to common terms, between us and you, that we worship none but Allah, and that we associate no partners with Him, and that none of us shall take others as lords besides Allah. Then, if they turn away, say: ‘Bear witness that we are Muslims.’”

Det er derfor ikke merkelig når Common Word igjen sier at fremtidens fred og verdensfred avhenger av de kristnes respons på dette Common Word. Ved å trekke ut de mer kompromissløse vendinger, gir man inntrykk av at disse to religioner må komme til et slags fellesskap. Men den islamske forståelse av ’fred’ forutsetter at kristne må la seg underkaste og konvertere til islam, eller i det minste akseptere Muhammeds finalitet (som profetens segl).

Når Qur’an ikke selv inneholder referanser til begreper om ’kjærlighet til sin neste,’ så trekkes det på Hadith. Og man kommer til konklusjoner som er basert på feil grunnlag. Man kobler hva Muhammeds Hadith sier om ’kjærlighet til nabo’ med Bibelens passasjer omkring kjærlighet, Guds enhet, og kjærlighet for ens neste. Samtidig vet vi at forholdet mellom kristne og muslimer er regulert, fra muslimenes side, gjennom Al Wala Wa al Baraa: doktrinen om troskap og avvisning. Samtidig vet vi også at kristendommens monoteistiske begrep er vesensmessig annerledes enn islams. Og vi vet at forpliktelsen til jihad uansett ikke gir praktiserende muslimer særlig mange innrømmelser for dialog om disse ting: målet med jihad er uansett alltid å bringe islams hegemoni til topps.

Al Wala betyr troskap, loyalitet, nærhet, likhet, enhet, tilhørighet med muslimer, åpent så vel som mer skjult. Sura 49:10 sier:

The believers are nothing else than brothers (in Islamic religion). So make reconciliation between your brothers, and fear Allah, that you may receive mercy.

Og sura 8:72 sier:

Verily, those who believed, and emigrated and strove hard and fought with their property and their lives in the Cause of Allah as well as those who gave (them) asylum and help, – these are allies to one another.

Baraa’ betyr å avvise og gi avkall på, å avsky, sensurere, beklage, kritisere, fordømme alle ikke-muslimske sedvaner og praksiser.

Nær sagt alle muslimske lærde konstaterer at muslimer ikke har noe valg når det kommer til å utvise slik Baraa’ overfor ikke-muslimer; det dreier seg om nødvendig fiendskap med hva som kalles kuffar (ikke-troende), og dette er integrert part av muslimers troskap mot Allah. Det er på linje med det å be (salat), faste (sawm), almisser (zakat), etc. Sheikh Dr Nasser Bin Yaha Al Hannini gjør det klart at “this is not Wahabism, nor it is some kind of radical doctrine of a radical cult but it is the religion of Allah the Lord of the words.” (Ref.: http://www.islamway.com/?iw_s=Scholar&iw_a=articles&scholar_id=841)

Muslimske lærde har således dedusert prinsippene for Al Wala Wa al Baraa’ fra Qur’an og Sunnah, og de lyder som følger:

a)   Holding the kuffar (non-believers) in enmity, to prohibit loving them, displaying hostility and being disloyal to them is outlined very clearly in the Qur’an (sura 8:73).

b)   To pledge loyalty to non-Muslims, to love them or to assist them in any way that would make non-Muslims victorious is to commit a serious crime which might even lead a Muslim out of Islam completely (sura 5:51).

c)   That the basis of the hostility and the enmity towards the kuffar (non-believer) must be visible and not secret so that they would see it and feel it, for that would strengthen the Muslim community and weaken the kuffar (sura 60:4).

d)   That the rejection of and enmity towards the non-Muslims is of paramount importance due to their rejection of Islam, which is the most heinous of sins (suras 4:48, 3:19a, 3:85).

e)   Enmity must be done and seen to be done, and that enmity is to last forever (sura 60:4).

f)   A Muslim must never trust a non-Muslim, no matter how faithful he or she may be (suras 3:28, 4:139, 5:57, 9:28, 98:6).

g)   Imitating a non-Muslim in any way (i.e. in their outfits, manner of speech etc.,) is a sign of affection towards them, for Muhammad has been reported to say “whoever imitates or identifies with a community he is one of them.”

Det er utstedt mange fatwaer angående hvordan muslimer skal forholde seg til ikke-muslimer. Islamic Council of Research and Fatwa (ICRF) har gitt mange slike fatwaer, følg denne link: http://www.islam-qa.com/index.php?ln=eng

Saken er at mange av disse fatwaer er obligatoriske for alle muslimer; de er utgått fra regulær ortodoks islam. For eksempel, såkalte ’moderate’ muslimer har fortsatt til gode å produsere én eneste effektiv fatwa som kontrer de her nevnt, til like med flere på ICRF.

Men hva slags fremtidig fred og verdensfred impliseres all den stund slike fatwaer strømmer ut, ikke motsies, og all den tid Al Wala Wa al Baraa’ gjelder som uomtvistelig?

Jihad er en plikt. Som Al-Halali & Khan oversetter Qur’an her:

Jihad (holy fighting in Allah’s Cause) is ordained for you (Muslims) though you dislike it, and it may be that you dislike a thing which is good for you and that you like a thing which is bad for you. Allah knows but you do not know. (sura 2:216)

Islam skal spres, først gjennom invitasjon, dernest ved makt. Er det så i slikt ly vi skal tolke Common Word? Sura 8:39 sier, hvis invitasjonen avslås, at:

And fight them until there is not more Fitnah (disbelief and polytheism: i.e. worshipping others worshipping others besides Allah) and the religion (worship) will all be for Allah Alone [in the whole of the world]. But if they cease (worshipping others besides Allah), then certainly, Allah is All-Seer of what they do.

Allah tillater ikke det islamske Ummah (fellesskap) å søke fred med kuffar, unntatt under to betingelser, gitt av Shari’ah: 1) hvor kuffar er så drenert for egen kraft at kuffar selv ber om fred, og dermed underkastelse; 2) hvor, hvis de selv ikke er sterke nok, de kan gå med i midlertidig pakt for å unngå et større onde. Slik som Muhammed gjorde det i Khandaq, hvor han fikk Ghatafan-stammen til å inngå i allianse mot betaling, hvormed tidligere allierte til Ghatafan, Quraish ble betydelig svekket. Hvis de to nevnte betingelser ikke er tilstede er det å regne som kufr: apostasi. Og jihad pågår til Oppstandelsens Dag.

Hva så med freden? Sura 47:35 sier utvetydig: “so be not weak and ask not for peace while you are having the upper hand.” Hvilken konkret tilknytning har dette til Common Word? De lærde som eksplisitt  nevnes der, er Al-Qurtubi, Al-Tabari, Ibn Kathir, Shawkani, og Wahidi er alle unisone i deres eksposisjon av sura 47:35. For eksempel sier Al-Qurtubi:

“Do not be weary: weaken not towards your enemies seeking peace: cessation of violence and making peace, do not stop the war between you and your enemies if you are numerous and well armed for Allah has said ‘seek not for peace when you are uppermost to your enemies’.” (Ref.: Al-Jami’li Akham al Qur’an, vol 8: s. 87.)

Og Ibn Kathir sier i hans egen gjengivelse av verset følgende:

“So be not slack so as to cry for peace for you are the uppermost and Allah is with you. This means no cessation of violence, you are not to make peace between you and the kuffar (non-believers) while you are numerous both in arms and in numbers because of this He said you are uppermost or superior to your enemies even though they might have power in comparison to the Muslims.” (Ref.: Tafsir al-Qur’an al-Azim, vol 4: s. 197.)

Kjærlighet overfor ikke-muslimer eksisterer ikke i den muslimske litteratur: hverken i Qur’an eller Hadith. Så hva baserer Common Word seg på? Hvorfor tilbyr de verdensfred på bakgrunn av delt felles grunn som påstås å være de to religioners to kjærlighetsbud? Islamske og kristne oppfatninger om kjærlighet, fred, Gud, og Neste, er inkommensurable. Det er saken. Eller?

Bibelen sier:

See that no one pays back evil for evil to anyone, but always pursue what is good for one another and for all. (1 Thessalonians 5:15)

Og:

Rejoice with those who rejoice, weep with those who weep. Live in harmony with one another; do not be haughty but associate with the lowly. Do not be conceited. Do not repay anyone evil for evil; consider what is good before all people. (Romans 12:15-17)

Sammenliknet med:

The recompense for an evil is an evil like thereof. (sura 42:40)

Og vi kunne fortsette med å gi slike talende sammenlikninger. 

***


Stadig må man spørre seg hva som var hensikten med Common Word. Var brevet ikke et klassisk eksempel på taqiyyah? Og: hva kan vi vente som utkomme av brevet, sett i lys av den lille eksplikasjonen overfor?

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4794 kommentarer

En kilde én Gud

Publisert over 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Stadig må man spørre seg hva som var hensikten med Common

Jeg håper bare inderlig, at verdens folk snart vil erkjenne at alle verdens religioner har sprunget ut fra samme kilde.

Som bahai med bakgrunn i en kristen kultur og forståelse, har jeg stadig forstått mer og mer av denne sannhet. - Jeg kunne sånn sett ikke vært bahai om jeg ikke anerkjente Muhammeds åpenbaring fra koranen. Og i flere av mine egne skrifter finner jeg henvisninger til koranen som bekrefter skjønnheten i denne åpenbaring. -

Samtidig har jeg også fått en mye større forståelse for Jesu budskap, og min kristne tro. Ikke minst ved å følge med i teologiske samtaler her på VD. :)

I denne linken vil du få mine utsagn bedre forklart. Litt ned på siden finner du punkt 7: "Religionene har én felles kilde."

Du vil også finne, at alle profeter /gudsmanifestasjoner ALLTID har akseptert de sanne profeter som har vært før dem, slik Isa (Jesus) har en særstilling innenfor islam. Dette kan jmfr. med Pred 1kap. Det vil aldri komme noen "ny lære".

Mangel på forståelse av denne sannhet kan lede folket til mange stridigheter og konflikter som vi snart bør kunne legge bak oss i menneskehetens sivilisasjon og utvikling.

med vennlig hilsen mette

PS Gjennom bahai, er jeg vitne til nettopp hvordan den herskende religiøse og politiske makt, søker å utrydde å hindre framveksten av ny forståelse, som truer deres stilling og makt. (jmfr. Iran)

Svar
Kommentar #2

Haakon Hellenes

4 innlegg  265 kommentarer

Religioner og felles kilde?

Publisert over 5 år siden

Har religionene en felles kilde?

Det har de naturligvis, og denne felles kilden er menneskets iboende trang til å forstå meningen med livet, og ikke minst meningen med døden: at vi har et sterkt behov for å tro at døden ikke er den endelige slutten, men begynnelse på noe som vil vare evig.

Religionenes felles utgangspunkt er frykten for at døden er endelig og uforanderlig, frykten for at vi har levd våre liv til ingen nytte, og redselen for at alt vi gjør og ikke gjør på denne jord ikke har noen varig verdi.

Livsanskuelsen om et evig liv etter døden er således forståelig, men ytterst problematisk, fordi den handler om noe som ikke kan bevises på et fornuftsmessig grunnlag, men heller ikke avvises på det samme grunnlaget; den handler om håp og tro og slett ikke fornuft, og om å foreta det alogiske sprang, som Kirkegård i sin tid snakket om, om å bevege seg fra fornuftsbasert erkjennelse og inn i trossfæren.

For meg kan gjerne enhver ble salig i sin tro. Men jeg kan ikke akseptere at en bestemt gudstro skal oppheves til å representere noe allmengyldig, noe som gjelder oss alle.

Det eneste allmengyldige ligger i prinsippet om likeverdighet, og en slik likeverdighet forutsetter en sekulær samfunnsform med fullstendig likhet i religions- og livssynsfrihet for alle mennesker.

Det er bare i et slikt samfunn at religionsutøvelsen kan fungere for oss alle, uavhengig av vi tror på og ikke tro på, uavhengig av om vi er kristne, muslimer buddister, ateister, agnostikere eller bekjenner oss til andre former for tro og livssyn.

Problemet er å få religiøse personer til å erkjenne og godta en slik sameksistensbetingelse, og det gjelder særlig mennesker som bekjenner seg til de abrahamske religionene, som hver især påberoper seg å være den eneste sanne.

Derfor er de abrahamske religionene grunnleggende sett intolerante, hvis de tolkes på bokstavelig og fundamentalistisk måte.

Pr. i dag i de europeiske samfunnene er nok islam verst i så måte.

Svar
Kommentar #3

Svein Ole Hansen

93 innlegg  1536 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Haakon Hellenes. Gå til den siterte teksten.

Har religionene en felles kilde?

Det har de naturligvis, og denne felles kilden er menneskets iboende trang til å forstå meningen med livet, og ikke minst meningen med døden: at vi har et sterkt behov for å tro at døden ikke er den endelige slutten, men begynnelse på noe som vil vare evig.

Et sterkt behov for å forstå meningen med livet, og ikke minst meningen med døden er ikke en kilde i seg selv, men tilhører absolutt vår iboende lengsel etter å oppsøke Én kilde - etter det som er nedlagt i alle mennesker fra skapelsen av. Skulle det være slik som du hevder, Hellenes, så kan vel ikke svarene hver enkelt av oss kommer frem til på våre lønnkammer være motstridene og likevel objektiv riktige. Det kan eksempelvis ikke være allmenngyldig riktig å hevde om livet at det både ikke har noen mening og at livet har en mening.

Dette kan sammenlignes med at en lengsel etter kunnskap ikke er kunnskapens kilde i seg selv, men om denne lengselen får oss til å bevege oss dit kunnskap kan tilegnes, så oppfylles lengselen etter kunnskap og kunnskapen bringer oss opp på et litt høyere kunnskapsnivå. Er det ikke slik, men heller at kunnskapskilden er synlig i kraft av hver enkelt lengsel etter kunnskap, ja da kan man jo bare legge ned alle utdanningsinstitusjonene. For da er kunnskapen i seg selv å finne i hver enkelts lengsel (etter kunnskap).

Dersom den samme kilden for åpenbarinsreligionene tilkjennegir at meningen med livet kommer fra menneskene selv, ja, så eksisterer åpenbaringsreligionene faktisk i strid med dette. For meningene med disse er at troende søker meningen med livet (og døden) fra Én kilde som bringer menneskelig innsikt til stadig høyere nivå – ikke motsatt at Kilden for guddommelige åpenbaringer er underlagt menneskelig forstand, noe som ikke ville gitt denne progresjonen.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Svar
Kommentar #4

Haakon Hellenes

4 innlegg  265 kommentarer

Meningen med livet.

Publisert over 5 år siden

Jeg er ikke enig i at religionene allment sett bidrar til en dypere forståelse av meningen med livet og døden.

Meningen med livet ligger i livet selv og de muligheter livet gir. Og det faktum at vi ikke kjenner sannheten, er en formidabel drivkraft for stadig å oppnå erkjennelse, stadig å erhverve ny innsikt, og, ikke minst, at det er livet her og nå vi må ta stilling til, for oss selv og i forhold til alle rundt oss, både i de nære og fjerne samband.

Når en livs- og verdensanskuelse er løsrevet fra betrakninger om det hinsidige, fra hva som skulle kvalifisere til det ene eller annet (for eksempel himmel og helvete), er fokus på hva som er egnet til å skape en himmel eller helvete på jord, og det er et perspektiv som jeg har meget mer sans for.

Derfor mener jeg at det humanistiske prosjektet som baserer seg på fornuftsbaserte vurderinger om menneske og samfunn i denne verden er en meget mer fruktbar innfallsvinkel enn å tro på religioner, især når mange av religionene består av en serie av svært tvilsomme dogmer.

Meningen med livet er å arbeide for at denne verden skal bli et bedre sted å være - for alle. Og ikke at det finnes noe som synes svært så lokkende i det hinsidige. For eksempel 72 jomfruer.

Svar
Kommentar #5

Svein Ole Hansen

93 innlegg  1536 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Haakon Hellenes. Gå til den siterte teksten.

Meningen med livet er å arbeide for at denne verden skal bli et bedre sted å være - for alle.

Dersom Jesus, eksempelvis, bare hadde gitt ei setning som lå 10 000 år frem i tid for noe menneskene å bli opplyst innholdet av, ville det knapt eksistert ett eneste troende menneske etter hans tid. Derfor er all guddommelig åpenbaring gitt i henhold til menneskenes mulighet til å vokse og leve på kunnskapen som blir åpenbart. I seg selv vitner dette om en progresjon i guddommelig åpenbaring for menneskenes del – ikke av hensyn til Gud.

”Faren” som oppstår når en guddommelig åpenbaringssol er på nedadgående i menneskenes hjerter, er at de selv lager seg dogmer med meningsinnhold som ikke er opplyst dem av Gud. Dette er tydelig i forkant av ethvert komme av en ny guddommelig åpenbarer og sannelig i tiden lenge etter en oppadgående åpenbaringssols synlighet - før slikt dør hen. De fleste er kjent med Jesu komme i sin tid. Det er nok å vise til mottakelsen som ble han til del den gang, for deg å skjønne hva jeg sikter til.
Når det gjelder dette med livet etter døden så er også forventningen om det en logisk konsekvens av det som åpenbares om livet før døden. Jeg kan gi et eksempel. Når Jesus er gjengitt på å ha hevdet:

”Og frykt ikke for dem som slår legemet ihjel, men ikke kan slå sjelen ihjel; men frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvede!” (Matt. 10:28).

Siden sjelens "stofflighet" ikke medfører at den følger med når det fysiske legemet dør, ja, så er det egentlig ingen jordiske forhold sjelen er underlagt og som kan medføre dens død. Følgelig kan sjelen ikke være underlagt vår fysiske eksistens. Da er den heller ikke underlagt vår fysiske død. Altså må en konkludere med at noe ved oss - nevnt som sjelen – eksisterer selv etter vår fysiske død.

Et annet forhold å være klar over er at det i guddommelige åpenbaringer blir benyttet et billedspråk (noe jeg for så vidt selv ikke har avstått fra her) der fysisk død også blir benyttet for å få frem et næringsinnhold i budskapet som styrker sjelen, men som egentlig ikke referer til fysisk død mer enn det. Ett eksempel finner du avslutningsvis i verset jeg har tatt med. Innholdet angår en advarsel om ikke å vende seg bort fra Kilden som gir liv da dette medfører en svekkelse av sjelen som er å sammenligne med død og helvete i forhold til sitt potensial, men altså ikke at sjelen som sådan dør – slik som med det fysiske legemet vårt. Men billedlig er det å sammenligne.

Jeg kan meget vel slutte meg til avslutningen på kommentaren din. Dersom religion ikke tjener hensikten å bringe menneskelig eksistens opp på et høyere og fredligere nivå, men bare å tjene til krig, ufred teologisk strid, mistenkeliggjøring, bekymringer og redsler ville det sannelig være mest tjenlig for menneskene å være uten religion.

Jeg kan bare svare for meg selv. Å vie oppmerksomhet til 72 jomfruer rundt meg er faktisk ikke noe som har streifet meg spesielt i tunge stunder (for å si det sånn), men som bilde på oppnådd og fortjent lykke (kanskje også for den som er like fjernt fra én jomfru) er jomfruelighet i stort antall ganske sikkert noe å hige etter.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Svar
Kommentar #6

Magnus Husøy

19 innlegg  4126 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Stadig må man spørre seg hva som var hensikten med Common

Dette var et veldig interessant innlegg Robin. Jeg kjenner igjen en del av det i og med at jeg har lest litt om det fra før av, men du har lagt det fram på en oversiktelig måte. Jeg merker meg også at du som ikke-kristen virker å gjengi den kristne læra (det som er nevnt her) på en balansert og rett måte. Kontrastene du trekker fram bør ikke være ukjente for folk, selv om de nok er nettopp det. Når dette er sagt tviler jeg på at mange alminnelige muslimer følger disse prinsippene fra Koranen veldig trofast. Men så lenge mange av de lærde og den muslimske verdens ledere gjør det, så er det en alvorlig trussel mot verdensfreden.

Svar
Kommentar #7

Bjørn Erik Fjerdingen

98 innlegg  5619 kommentarer

Jesus - Guds enebårne sønn, sann Gud av sann Gud

Publisert over 5 år siden

Har alle religioner samme kilde?  Da er vel jødenes Gud den eldste religion i verden med troen på en Gud.  

Jahve opptrer i Det gamle testamente (eller jødisk Tanakh) helt fra skapelsen av, og det dannes et ganske sammensatt bilde av hans personlige vesen i disse skriftene. Jahve opphøyes høyt over menneskene, fordi han er hellig og ren i absolutt forstand, men likevel gjør han seg tilnærmelig ved at mennesket blir oppfordret til å søke ham i bønn.

GT er den eldste skriftlige nedtegnelsen om menneskers erfaringer med en nådig Gud.

Hva har kristendommen som ingen andre har.  Troen på Jesus som Guds enebårne sønn, den Salvede, som kom for å sone menneskets synder for de som tror på Han. 

For slik å vise sin nåde - barmhjertighet - godhet og kjærlighet i praksis.

Jesus døde for vår skyld og stod opp fra de døde tredje dag.  Det viser oss at det er et liv etter døden for de som tror. 

Har noen annen religion, Jesus Kristus, som en kilde?  I tilfelle hvorfor ikke om alle religioner har samme kilde?

 

Svar
Kommentar #8

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Tro

Publisert over 5 år siden

Men vi kunne også, fra et hermeneutisk punkt, analysere hele denne teksten. 

Som filosof, som Derridaner, vil jeg kunne dekonstruere enhver tekst. Og det er ikke fordi tekstene er svake eller noe; det er fordi tekster er tekster. Alle religiøse må forstå dette.

Alle tekster er dekonstruerbare. 

A Common Word er ingen untagelse. 

Men jeg tror på Jesus. Jeg tror på Sokrates. Jeg tror på Nietzsche. Og jeg tror på så mange andre. 

Svar
Kommentar #9

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Teologi

Publisert over 5 år siden

Jeg ønsker at dere leser brevet. Som er fra islam til kristendommen. Det kan leses her. Så les hva jeg eksempelvis har bragt frem her over. Som jeg ser det, dreier det seg, igjen, om taqiyyah. Vi har sett dette gjennom hele vår historie.

Det er rart at jeg som ateist føler behov for å bringe dette på bane. Når det er sagt, så har jeg alltid vært forbannet på de kristne. Eier de ingen skam? Skal de la det her komme, skal de la det her komme? Hvor er teologien?!

Hvorfor skal jeg, som ateist, ta denne kampen?

Svar
Kommentar #10

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Kristendommen er dekonstruerbar. Derfor er den noe.

Islam er en logisk feil, så den har aldri vært noe.

Hva sa Benedictus?

Svar
Kommentar #11

Are Karlsen

9 innlegg  3683 kommentarer

Benedict sa

Publisert over 5 år siden
Benedict sa at den sekulære verden må velge, den kan ikke holde seg nøytral til religion. Religioner representerer verdier med konsekvenser for samfunnet. Islams forhold til bruk av vold for å fremme religionen, tvinger den sekulære verden til å ta stilling.
Svar
Kommentar #12

Solveig A. Wahl

20 innlegg  2667 kommentarer

Publisert over 5 år siden

@Haug
Nå forstår jeg i alle fall dine tankerekker og din alt overstigende mistro. Der jeg ser håp ser du løgn og løgn og løgn, uansett hva andre måtte si. Du leter! Har det streifet deg at denne altoverskyggende mistro rammer deg selv? At du mister en hver troverdighet.

Du forteller her at i motsetning til muslimene opererer kristne ’med en type kjærlighet, agape, som er ubetinget; Gud skapte mennesket i eget bilde, og søker kjærlighet med sine mennesker. John 3:16, “For God so loved the world that he gave his one and only Son, that whoever believes in him shall not perish but have eternal life.”’
Aha, det er riktig på papiret, ja. Det står så. Men du verden så mye bud, forbud, formaninger og trusler som hefter ved denne ”kjærligheten”. Den er slettes ikke ubetinget.

’Men jeg tror på Jesus’, sier du i innlegg #8. ????? Kan jeg spørre deg: Er DU kristen? Eller er dette utsagn et ledd i propaganda i overfor kristne mennesker her på VD – for å overføre din mistro til dem i fht alt en hver muslim sier ? Helliger målet midlene?

Svar
Kommentar #13

Oddbjørn Johannessen

146 innlegg  12078 kommentarer

Dekonstruksjon

Publisert over 5 år siden

Haug definerer seg, om jeg har forstått ham rett, som dekonstruksjonist.  Dermed er han opptatt å finne selvmotsigelsene, "bruddene" i de tekstene han leser.  Et eventuelt budskap er noe som bare tilsynelatende finnes på tekstenes overflate.  Dukker man under overflaten, dukker alle spenningene og motsetningene opp.

Det er imidlertid vanskelig å være konsekvent dekonstruksjonist, og det er da heller ikke Haug.  Han inntar den posisjonen når han finner det tjenlig, ut fra den agendaen han til enhver tid har.  I noen tråder er alle religiøse tekster undersøkelsesobjekt, mens i denne tråden (og noen andre) er det i særlig grad tekster som kan knyttes til islam.  Det kan jo ellers legges til at om man driver dekonstruksjonen ut i det ekstreme, bryter muligheten for kommunikasjon sammen - siden tekster (først og fremst skriftlige, men også muntlige) aldri er til å stole på.  De underliggende selvmotsigelsene opphever eller underminerer det potensielle meningsinnholdet.

Nå er jeg ikke sikker på om Haug egentlig er dekonstruksjonist.  Hans måte å lese tekster på minner mer om den ideologikritiske metoden, som marxistene drev til det kjedsommelige på 70-tallet - ut fra forestillingen om at alle tekster (skjult eller åpenlyst) formidlet en eller annen ideologisk posisjon som måtte "avsløres".

Svar
Kommentar #14

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4794 kommentarer

***

Publisert over 5 år siden

Dette ble litt tamt av deg Haug ;-)  Bare det å tro at dette taqiyyah-begrepet kan brukes helt etter ditt eget forgodtbefinende, viser etter min mening stor uforstand.

Når du i tillegg kommer opp med begrep som "dekonstruksjon" og annet for å vanskeliggjøre en samtale med en gammel dame som meg ( :)),   tyder det på litt hersketrang?

Skal du bruke taqiyya-begrepet riktig, kan du for eksempel tenke på Jesus der han hang på korset. - Hadde han der og da frasagt seg alt han hadde lært og bøyd seg under styresmaktene, så hadde han brukt taqiyyah etter sin hensikt. Det er ikke en tvang til å ofre livet for sin tro - men ønsker en å gå i Jesu fotspor så gjør en det.

Denne vår "vestlige kultur" har en utrolig evne til å plassere "det onde" utenfor oss selv. Det er det største problemet! 

Religion skal lære oss å bli kjent med det som bor i oss på både godt og vondt, slik at vi evner å bruke det i "det godes" tjeneste. Slik sett er det kanskje kortest vei mellom de troende selv, om de tilhører jødisk, kristen eller muslimsk lære?

Jeg skrev nettopp en kommentar som belyser min forståelse her.   Slik blir det lettere å forstå, at den største og viktigste jiihaden utøver den troende overfor seg selv. -

med vennlig hilsen mette

Svar
Kommentar #15

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Det er imidlertid vanskelig å være konsekvent dekonstruksjonist

Jeg vil nok mene du misforstår hva dekonstruksjon er. La meg si det slik, i en superfart: dekonstruksjon er "stenknusing." Tekster har en tendens til å hardne, forstenes, med det resultat at vår tenkning også låses fast. Dekonstruksjon er et verktøy for knuse forsteningen, for dermed å kunne åpne opp for en mer åpen og genuin tenkning. Det er intet selvmotsigende i dette.

Utfordringen er om dette brevet ikke praktiserer taqiyyah. Vi vet det har vært gjort tidligere. Spørsmålet er om vi ikke også her ser det samme. Man skal være seg klar over at alle signatarene besitter tung definisjonsmakt. Det er jo derfor brevet er så interessant.

Jeg vil gjerne gå lenger inn i brevet, men så vil jeg gjerne ha med meg noen. Det er for øvrig påfallende at ikke muslimer ønsker denne debatten over dette brevet. Hva er de redd for?

Jeg valgte nettopp dette brevet fordi det representerer moderne islam. På den måten er det ikke noe jeg personlig bringer til torgs; det er ikke mine meninger som står i sentrum, men disse ledende muslimers.

Svar
Kommentar #16

Shoaib Sultan

53 innlegg  563 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Har de kristne og muslimske en felles Gud? Det ser ikke slik ut. Det ser ut til at ikke én eneste sura kan understøtte den kjærlighet til Gud og Neste som Bibelen omtaler.

Så en tekst (som du tolker) viser at det kristne og muslimske teologer sier ikke stemmer. Utrolig. Dekonstruksjonen synes å ha gått deg til hode mine gode mann. 

Kjærlighet til Gud og til som Nabo (neste) er faktisk ganske sentral i muslimske tekster. 

Svar
Kommentar #17

Shoaib Sultan

53 innlegg  563 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

For eksempel: de utelater bestemte fraser, men siterer denne: ”we associate no partners with Him [God].” Sitatet forklares som var det blott en tydeliggjøring den monoteistiske Guds ’enhet.’ Men innenfor islamsk tolkning er det ikke tvil om at Kristus fortolkes nettopp som en ’partner.’ Og derfor ikke av Gud. Og videre at å akseptere partnere eller andre Herrer ville være blasfemi mot Guds enhet. De signatarer som underskrev brevet forfattet på Yale University hadde ikke lest tafsirs. Dét Common Word som her ble gitt, var altså i realiteten et forslag om å fornekte Kristus’ herredømme, hans guddommelighet og frelse, å fornekte Kristus som av Gud. Men forslaget var fordekt, tilslørt; det var klassisk taqiyyah, en doktrinær øvelse.

Dessverre hadde ikke Yale forskerne dine talenter. Dette er altså en merkelig øvelse. Du "vet" hva du vil finne, så leter du etter det minste flik av noe som kan bekrefte det. Du griper virkelig etter halmstrå, og konstruerer en hytte ut av den.

Svar
Kommentar #18

Bjørn Erik Fjerdingen

98 innlegg  5619 kommentarer

Hva menes med nestekjærlighet i muslimsk tro

Publisert over 5 år siden
Shoaib Sultan. Gå til den siterte teksten.

Kjærlighet til Gud og til som Nabo (neste) er faktisk ganske sentral i muslimske tekster.

Din neste - regnes det med at jødene bla. annet er din neste?

Om ikke jødene regnes som din neste - regnes kristne som din neste?

Jeg spør fordi det kommer en rekke forskjellige nyheter og meldinger om det motsatte.  F.eks. dette sitatet fra en nyhetsartikkel i avisen Vårt Land:

"Den fremste muslimske lederen i det palestinske området, Mufti Muhammed Hussein, benyttet et jublileum til å fremstille det som et religiøst mål å drepe jødenene."

Hvor er nestekjærligheten i dette.  Det samme om meldinger om dødstraff for muslimer som konverterer til kristendommen.

 

Svar
Kommentar #19

Shoaib Sultan

53 innlegg  563 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

I sura 33:40 sies det at ettersom de kristne skrifter og til og med Kristus selv skal ha varslet om Muhammeds kommen, som ”the messenger and the seal of Prophets,” så har kristendommen som helhet ’hørt’ og derefter ’avvist’ Muhammed: man beskyldes i den sura for å ha fjernet skriftreferanser til Muhammed fra så vel Torah som Gospel. Legalt sett er derfor alle kristne å betrakte som apostater, og derfor strafferettslig ansvarlig i henhold til islamsk jurisdiksjon, sura 3:12.

3:12 handler da event. om Guds straff mot kuffar, mens du ser ut til å tro det er noe muslimer skal gjøre. Dine antagelser om hva dette er og hvordan det skal forstås er på sitt beste mangelfullt. 

Svar
Kommentar #20

Shoaib Sultan

53 innlegg  563 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Stadig må man spørre seg hva som var hensikten med Common

Det du gjør er egentlig å sette opp to punkter på et ark, for så å lage en infløkt tegning som begynner og slutter på de samme punktene. Men du vil ikke tegne linjen fra det ene punktet til det andre, du insisterer på at din tegning er den eneste måten å se relasjonen mellom de to punktene på. 

Du snakker mye om dekonstruksjon av tekster. Har du prøvd med din egen tekst? 

Svar
Kommentar #21

Shoaib Sultan

53 innlegg  563 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Magnus Husøy. Gå til den siterte teksten.

prinsippene fra Koranen

Problemet Magnus, er at det ikke er særlig til koranske prinsipper.

Svar
Kommentar #22

Shoaib Sultan

53 innlegg  563 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Din neste - regnes det med at jødene bla. annet er din neste?

Om ikke jødene regnes som din neste - regnes kristne som din neste?

Jeg spør fordi det kommer en rekke forskjellige nyheter og meldinger om det motsatte.

VIl du vite hva mufti Muhamme Hussein mener må du nesten spørre ham. 

Svar
Kommentar #23

Shoaib Sultan

53 innlegg  563 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

(Ordforklaring: ’mushrikun’ betyr polyteister, inkludert jøder, kristne, hedenske, og andre ikke-muslimer.)

Interessant link i så måte: http://www.islamhelpline.net/node/534

Svar
Kommentar #24

Magnus Husøy

19 innlegg  4126 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Shoaib Sultan. Gå til den siterte teksten.

Problemet Magnus, er at det ikke er særlig til koranske prinsipper.

Nei, kan hende ikke. Du kjenner nok detaljene der bedre enn jeg gjør - og antakelig også bedre enn Haug. Men eksempelet som Haug viser til, om hvordan islams profet gikk ut mot lederene i landene rundt (f.eks. Bysants) viser jo at dette har vært praktisert. Og når sågar islams profet gjør det så skulle man jo tro at også at noen av dagens muslimer (her de ekstreme) vil ønske å gjøre det. Eller?

Svar
Kommentar #25

Bjørn Erik Fjerdingen

98 innlegg  5619 kommentarer

Du svarte ikke på spørsmålet mitt

Publisert over 5 år siden
Shoaib Sultan. Gå til den siterte teksten.

VIl du vite hva mufti Muhamme Hussein mener må du nesten spørre ham

Hva menes med nestekjærlighet i muslimsk tro Publisert 14 timer siden Shoaib Sultan – gå til den siterte teksten.

Kjærlighet til Gud og til som Nabo (neste) er faktisk ganske sentral i muslimske tekster.

Mitt spørsmål fulgte:

"Din neste - regnes det med at jødene bla. annet er din neste?

Om ikke jødene regnes som din neste - regnes kristne som din neste?

Jeg spør fordi det kommer en rekke forskjellige nyheter og meldinger om det motsatte.  F.eks. dette sitatet fra en nyhetsartikkel i avisen Vårt Land:

"Den fremste muslimske lederen i det palestinske området, Mufti Muhammed Hussein, benyttet et jublileum til å fremstille det som et religiøst mål å drepe jødenene."

Hvor er nestekjærligheten i dette.  Det samme om meldinger om dødstraff for muslimer som konverterer til kristendommen"

 

Det var du som viste til nestekjærligheten i muslimsk tro.  Da kan du vel enkelt svare på spørsmålet mitt istedenfor å "svaret" som ikke sier noen ting.  Hvorfor tie om enkle spørsmål om noe du selv har tatt opp? 

Svar
Kommentar #26

Bjørn Erik Fjerdingen

98 innlegg  5619 kommentarer

Muslimsk nestekjærlighet, hvem gjelder det for?

Publisert over 5 år siden

Limer inn et innlegg av Robin Haug fra en annen tråd her på VD:

"Forskjellen er også stor når det kommer til nestekjærligheten; for de kristne er imperativet at den skal være universell, og slik er det selvsagt ikke innenfor islam, hvor nestekjærligheten er mer gradert og relativ"

Det er stor forskjell på kristen og muslimsk tro bare en ser på nestekjærligheten.  Synes det virker lettvint å skrive om nestekjærligheten i islam uten å opplyse at det er stor forskjell på den islamske og den kristne.

Er sannheten om muslimsk nestekjærlighet mot jøder og kristne så vanskelig å svare på?

 

 

Svar
Kommentar #27

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Shoaib Sultan. Gå til den siterte teksten.

Så en tekst (som du tolker)

Ja, en tekst som jeg tolker. Og en tekst som du tolker. 

Men jeg tror muslimer, mer enn andre, har dårlig forståelse av hvordan en tekst fungerer.

Der er jødene så utrolig mye mer utviklede. De har aleph. Hvis du forstår hva jeg mener?

Svar
Kommentar #28

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Shoaib Sultan. Gå til den siterte teksten.

Du snakker mye om dekonstruksjon av tekster. Har du prøvd med din egen tekst?

Alltid! :)))

Det er ikke helt tilfeldig jeg har en blog som heter virographematics. Det handler, alt, ganske enkelt, om autoimmunitære prosesser. Så jeg er ganske klar på dekonstruksjon av egne tekster. Det gjelder alle tekster.

Også Qur'anen. Jeg skulle elske å kunne demonstrere en seismisk dekonstruksjon av hele og fulle Qur'an. Hvis jeg får tid en vakker dag, skal jeg. Men jeg har jo begynt med CommonWord. Som jeg har sagt til Aakre, jeg kan sollisitere (eventuelt "filleriste") enhver muslimsk tekst.

Men, dog, det er et godt norsk poeng at når man dekonstruerer så glemmer man seg selv. 

Svar
Kommentar #29

Morten Christiansen

17 innlegg  10265 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Så må muslimske menn spørre seg hvorfor det er de som har balkongpikene. Hardt spørsmål kanskje. Men det må jo spørres.

Må muslimske menn spørre seg dette? Hva må du spørre deg selv om da Robin, du hører sikkert til en gruppe du også.

Kan muslimske menn nøye seg med å være imot den tvang enkelte bedriver, eller må de spørre seg selv hvorfor noen kvinner hopper fra balkonger etter å ha blitt utsatt for handlinger fra helt andre personer enn dem selv?

Jeg ville reagert på om det ble forventet at jeg skulle spørre meg selv om hvorfor Kinesere drepte religiøse bare fordi noen ateister i Kina synes det var en god ide, for det strider så mot hva jeg står for at jeg ikke identifiserer meg med totalitære mennesker uansett om vi kan tro på det samme.

Svar
Kommentar #30

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  686 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Shoaib Sultan. Gå til den siterte teksten.

Kjærlighet til Gud og til som Nabo (neste) er faktisk ganske sentral i muslimske tekster.

Ja, men korleis definerer ein omgrepet 'nabo' eller 'neste'?

Svar

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 5 timer siden / 53 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 15 timer siden / 235 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 19 timer siden / 507 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 19 timer siden / 103 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 22 timer siden / 209 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 147 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 5 timer siden / 53 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 15 timer siden / 235 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 19 timer siden / 507 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 19 timer siden / 103 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 22 timer siden / 209 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 147 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
11 minutter siden / 2649 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
16 minutter siden / 2649 visninger
Haakon Omejer Sørlie kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 1 time siden / 234 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 2 timer siden / 2649 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2649 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Boken er alltid bedre
rundt 3 timer siden / 235 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 4 timer siden / 2649 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 4 timer siden / 2649 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 4 timer siden / 231 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 6 timer siden / 234 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 6 timer siden / 2649 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 6 timer siden / 231 visninger
Les flere